Hopp til hovedinnhold Hopp til søkeboks Hopp over båndkommandoer Logg på

Om HiM​​o​l​de​ / Aktuelt / For ansa​tte / For studentene / Biblioteket / Kontakt oss ​ ​​​​​​​​​​​​​​​​​​​​​​​​​​​​​​​​​​​​​​​​​​​​​​​​​​​​​​​​​​​​​​​​​​​​​​​​​​​​​​​​​​​​​​​​​​​​​​​​​​​​​​​​​​​​​​​​​​​​​​

AAANormalvisningKontrastvisning Nettstedkart
Norske sider
Engelske sider

Fotballekspertise på villspor

Av: Straumsheim Jens Petter | Publisert: 21.08.2014 09:12:16
Gammelsater_lr
​Professor Hallgeir Gammelsæter.
​Ekspertene er enige om at norsk fotball ligger nede. Økonomien i klubbene er dårlig. Landslaget feiler. Klubbene, norske spillere og norske trenere feiler i Europa. Tilskuertallene går bare nedover. TV-avtalen har vært en katastrofe. Norsk fotball snakkes ned, ned, ned.

Av: ​Professor Hallgeir Gammelsæter, Høgskolen i Molde – Vitenskapelig høgskole i logistikk

Hva er ekspertenes svar på elendigheten? "Vi må ned i 12 lag så fort som overhodet mulig for å få en tettere og mer dramatisk liga. Det koker ikke lenger på samme måte rundt norsk fotball" sa Kjetil Rekdal til Aftenposten 15.07.

"Jeg sitter ikke på noen fasit på hva som bør gjøres, men at Tippeligaen må ned til 12 lag trenger en ikke å være hjernekirurg for å påstå", skrev tidligere sportsjef i Fredrikstad Fotballklubb og fotballekspert i Nettavisen og TV-kanalen CMore, Niclas Jonsson på sin blogg i Nettavisen 28. juli.

Lars Tjærnås blogget 8. august under tittelen "Kutt serien til 12 lag og innfør sluttspill".

Lederne i norsk fotball ser ut til å være med på kjøret, og fotballpresidenten sier til VG 08.08 at dette er et viktig tema. Men hva er det som er så magisk med en 12-lags liga når:

  • Det var 4,600 per kamp sist det var 12 lag i Tippeligaen (1995). Høyeste gjennomsnitt med 12 lag var 5,500 (1993). I fjor var gjennomsnittstallet fremdeles over 6,800. Da det "kokte" i Tippeligaen, i 2007, var det 14 klubber i Tippeligaen. 
  • hovedforklaringen på tilskuernedgangen er at storbyklubbene har gjort det svakere de siste 6-7 årene. Har disse klubbene blitt dårligere på grunn av at serien er utvidet? Har Rosenborg, som plukket det fleste poengene for Norge i Europa, blitt dårligere fordi ligaen ble utvidet? Neppe.
  • Danmarks modell, som bl.a. Rekdal sier han liker, ikke på noe tidspunkt har skapt det koket
    Rekdal etterlyser. Danmarks har hatt 10 eller 12 lag i ligaen siden 1992, og tilskuertallet per kamp har nesten aldri vært høyere enn det norske. Dansk fotball er ingen publikumssuksess.
  • Island, som gjør det godt med landslaget og som eksporterer vel så mange spillere ut i Europa som Norge, har en 12-lags liga på 325,000 innbyggere. I Norge er det i dag 318,000 innbyggere bak hvert lag i Tippeligaen. Norges befolkning har økt med 800,000 siden 1995. Det er 2,5 ganger Island. La oss begrave befolkningsargumentet.
  • en tredjedel av spillerne er utenlandske. I 1995 var utlendingene få. I dag utgjør de minst fem lag. Vi har dermed ikke flere norske spillere i Tippeligaen enn vi hadde i 1995. Siden det ikke er mulig å hindre klubbene i å hente spillere internasjonalt, vil en reduksjon til 12 lag bety kanskje 25 prosent færre norske spillere i Tippeligaen. Hva vil de bety for norsk spillerutvikling, for klubbenes muligheter til å selge norske spillere og for landslagene? 
  • Det er sannsynlig at budgiverne ved en 12-lags liga vil forlange at alle kampene spilles på ulike tidspunkt for å utnytte pay-per-view konseptet. Alternativt vil avtalen gi mindre penger. I Danmark spilles det i dag en kamp lørdag, fire kamper til ulik tidspunkt på søndag og en kamp mandag. En mulig delforklaring på nedgangen i publikumsoppslutningen i Tippeligaen er at fotballrunden er mer spredt enn før. Den harde kjerne av tilhengere tilpasser seg, men det gjør ikke nødvendigvis de 3000 som har forsvunnet fra arenaene siden 2007.  
  • Det er få kamper med utklassing av motstander i Tippeligaen, og trenerne sier stadig at ligaen er tett. Tyder det på dårlig konkurranse? Det er ikke enkelt for et topplag å møte klubber som kjemper for å holde plassen. Det kan også være god trening å møte lag som tar lite risiko og er defensive i spillestilen. Få norske klubber er gode mot etablert forsvar.

Oppmerksomheten ligaens format får i mediene fortjener ikke spalteplassen. Få av de såkalte ekspertene evner å gå i dybden. Påstander blir ikke kvalitetssikret mot åpenbare fakta. Kanskje nivået på ekspertisen også er et symptom på hvordan det står til i norsk fotball?

Endret ligaformat vil ha marginal om noen betydning for kvaliteten på norsk fotball. Fotballens ledere bør konsentrere seg om mer substansielle forhold. Hva kan Norge bli best på? Hvordan utnytte fordelene ved å være et lite land? Hvordan kan den "store" fotballen samarbeide med Olympiatoppen? Og bør ikke mer av pengene f.eks. fra medieavtalene brukes til å stimulere trenerutdanningen, spillerutviklingen, spillerlogistikken, klubbledelse, innhenting av kunnskap i andre land, osv.?

Sist oppdatert: 31.03.2015 11:20:33
Dele innhold