Hopp til hovedinnhold Hopp til søkeboks Hopp over båndkommandoer Logg på

Om HiM​​o​l​de​ / Aktuelt / For ansa​tte / For studentene / Biblioteket / Kontakt oss ​ ​​​​​​​​​​​​​​​​​​​​​​​​​​​​​​​​​​​​​​​​​​​​​​​​​​​​​​​​​​​​​​​​​​​​​​​​​​​​​​​​​​​​​​​​​​​​​​​​​​​​​​​​​​​​​​​​​​​​​​

AAANormalvisningKontrastvisning Nettstedkart
Norske sider
Engelske sider

Sykepleierutdanningen ved Høgskolen i Molde hevder seg godt

Av: Straumsheim Jens Petter | Publisert: 21.04.2015 13:36:38
Professor Solfrid Vatne

​Professor Solfrid Vatne ved Avdeling for helse- og sosialfag. Foto: Ola Nøst.

​Regjeringen mener at dagens universitets- og høgskolestruktur er til hinder for høy kvalitet i utdanning og forskning. Kunnskapsministeren har spesielt pekt på at små høgskoler har utfordringer når det gjelder rekruttering av kvalifiserte lærekrefter og gode studenter. Analysen av Høgskolen i Molde er at «De har et godt logistikkmiljø, men de har andre fagtilbud som vi ser trenger et løft» (Romsdals Budstikke 25.mars).

Av: Solfrid Vatne, professor ved Avdeling for helse- og sosialfag

Jeg har fartstid ved sykepleierutdanningen ved Høgskolen i Molde helt tilbake til 1965 og vil belyse statsrådens utfordring i et historisk perspektiv.

Sykepleierutdanninga i Molde ble etablert i 1958, med 22 elever. Halvparten av undervisninga var praksis, og studentene hadde praksisundervisning både i Molde, Ålesund og Kristiansund. Veksten i sykehussektoren økte behovet for sykepleiere, og da det nye Sentralsykehuset i Ålesund ble bygd, ble det opprettet egen sykepleierutdanning i Ålesund i 1974. Dette førte til en dobling av antallet elever. Vi har også styrket Kristiansund som undervisningssted ved egen øvelsesavdeling og undervisning. I dag tar disse utdanningene opp omlag 240 studenter hvert år, men sliter med å få nok gode søkere som gjennomfører på normert tid.
Likevel, offentlige meldinger peker på et stort behov for sykepleiere i framtiden, særlig i kommunene som i dag har fått hovedansvaret for omsorgen til mennesker med alvorlige kroniske sykdommer. Medieoppslag viser at sykepleiestillinger i dag blir erstattet av helsefagarbeidere og ufaglærte, og med uheldige konsekvenser som feilvurdering av alvorlig syke.

Sykepleieutdanninga gir viktig kompetanse både i antall og kvalitet til sykehusene og kommunehelsetjenesten i regionen. På tross av svakheter ved rekruttering og gjennomføring, utdanner vi i Molde og Ålesund om lag 170 sykepleiere hvert år. De fleste studentene rekrutteres og blir i regionen etter endt utdanning. Studenter ved de store høgskolene i Trondheim, Bergen og Oslo rekrutterer fra hele landet, men få av disse flytter tilbake til sin opprinnelige region. Regionale utdanninger blir dermed svært viktig for å dekke regionens behov for sykepleiere.
Sykepleierhøgskolen i Molde fikk høgskolestatus i 1986, og i 1994 ble den slått sammen med Distriktshøgskolen i Molde. På dette tidspunktet hadde kun to ansatte kompetanse som høgskolelektor. I 2014 er det ved Avdeling for helse- og sosialfag 21 høgskolelektorer, 6 førstelektorer, 8 førsteamanuenser og 4 professorer. Avdelingen har også ca.15 ansatte i bistillinger med førstekompetanse, hvorav flesteparten er internasjonale forskere. Det har altså skjedd en enorm kompetanseheving, og høgskolen i Molde har lite å skamme seg over sammenlignet med andre tilsvarende fagmiljø i landet. I denne perioden har vi utviklet tverrfaglig mastergrad i helse- og sosialfag og doktorgradsutdanning i helse- og sosialfag i samarbeid med Høgskolen i Volda.
På tross av det formidable kompetanseløftet, er ikke søkertallet til sykepleierutdanninga tilfredsstillende. Vi har likevel en studiepoengproduksjonen per student for 2013 som ligger godt over gjennomsnittet og over store høgskoler og universiteter. «Studiebarometeret for 2014», som er studentenes evaluering av studieprogrammene viser at våre helse- og sosialfagsutdanninger skårer over gjennomsnittet når det gjelder studentenes tilfredshet med læringsmiljøet. Vi vet også at sykepleiere utdannet fra Molde har et godt renommé i Norge.

I stortingsmeldingen om struktur (Meld. St 18, 2014-2015) sammenliknes andelen førstestillinger ved høgskoler som tilbyr helse- og sosialfaglige utdanninger. Høgskolen i Molde ligger godt over minstekravet, og har den samme andel som Høgskolen i Sør-Trøndelag. Når det gjelder publisering ligger vi på samme nivå som bl.a. Universitetet i Tromsø og Høgskolen i Bergen, som er store institusjoner med høy kompetanse.

I 2011 evaluerte et internasjonalt ekspertpanel norsk forskningen innen biologi, medisin og helsefag i Norge. Her ble forskningen ved Høgskolen i Molde vurdert som god, og nyttig for samfunnet. Helsefag i Molde gjorde det minst like godt i denne evalueringen som tilsvarende fagmiljø ved universitetene.

Min refleksjon er at Høgskolen i Molde kommer godt ut når det gjelder kompetanse og forskning, sammenliknet med tilsvarende institusjoner, og vi fyller en viktig oppgave med å utdanne sykepleiere til regionen. For meg er det derfor underlig at sykepleierutdanninga ved Høgskolen i Molde beskrives som svak og mindre attraktiv enn andre, og at en fusjon skulle øke studiets attraktivitet. En bør lete etter andre forklaringer på at sykepleiestudiet ikke er attraktivt nok for ungdom. Siden sykepleierne er en av de helsepersonellgruppene det vil bli størst etterspørsel etter i årene som kommer, blir det viktig å gjøre en slik analyse og utvikle tiltak som kan bedre yrkets omdømme.

Sist oppdatert: 21.04.2015 13:45:58
Dele innhold