Steinar Krogdahl forteller om
NFR-prosjektet SWAT, Semantics-preserving Weaving - Advancing the Technology.
Utgangspunktet for SWAT-prosjektet er en del nyere forslag til modulariserings- mekanismer for programmering og modellering som er framsatt i litteraturen. Noen viktige slike er «aspektorientert programmering» (AOP) og «traits», som sammen med generiske mekanismer (nettopp innført i en enkel form i Java) og virtuelle klasser gir nye muligheter til å skrive større gjenbrukbare programbiter. Vi har også selv arbeidet med en slik mekanisme, kalt GePEC. Hver av disse mekanismene har i stor grad vært utarbeidet og videreutviklet i egne miljøer, og et viktig mål for SWAT-prosjektet er å se disse mekanismene i sammenheng, og å utarbeide mer helhetlige forslag til hvordan mekanismene kan kombineres eller hvordan de tilsvarende behov kan tilfredstilles med alternative mekanismer. En viktig idé ved SWAT-prosjketet er at man skal se på disse problemstillingene både i forbindelse med programmeringsspråk og modelleringsspråk, for derved å få et videre perspektiv som kan forhåpentligvis kan inspirere til bedre løsninger. Prosjektet er finansiert av NFR, startet høsten 2005, har tre stipendiater og går over ca. fire år.
Chunming Rong forteller om Indentity-Based Cryptography
Steinar H. Andresen forteller om
Trådløse Trondheim - bynett og utviklingslaboratorium
Trådløse Trondheim ble offisielt åpnet den 26. september. Det gir dekning utendørs og i halvoffentlige lokaler (som kjøpesentre) i Trondheim Sentrum. Mange tjenesteytere (ISPer) kan tilby sine tjenester over samme fysiske infrastruktur. Forløpig har brukere tilhørende NTNU, Trondheim kommune og Sør - Trøndelag fylkeskommune (inklusive elever i videregående skole) tilgang. Dette gir 40 til 50 000 potensielle brukere. Det arbeides med å kunne gi alle byens innbyggere og tilreisende tilgang. Parallelt med trådløse Trondheim bygges det opp en omfattende laboratoriestruktur.
Dette gir i en "city-wide" infrastruktur velegnet til måling og eksperimentering med nye applikasjoner og systemer for mobilkommunikasjon, fysiske transportsystemer, miljøtiltak, etc. En rekke forsknings og utviklingsprosjekter er allerede i gang med å planlegge utnyttelse av denne unike forskningsinfrastrukturen. NTNU har tatt initiativ til dette, men laboratoriet blir en nasjonal og potensielt internasjonal forskningsressurs som kan utnyttes av flere. Presentasjonen vil gi en oversikt over status og planer.