Hege Bakken

• Søderstrøm, Sylvia; Bakken, Hege; Østby, May & Ellingsen, Karl Elling (2022). How Implementation of Cognitive Assistive Technology in Home-Based Services for Young Adults with Intellectual Disabilities Influences Support Staff`s Professional Practice. Journal of Intellectual Disabilities. ISSN 1744-6295. doi: 10.1177/17446295221083137.
• Østby, May; Bakken, Hege; Oterhals, Ole Magnus & Ellingsen, Karl Elling (2021). I Can! : persons with intellectual disabilities’ experiences with assistive technology – a study based on an inclusive research design. Tidsskrift for omsorgsforskning. ISSN 2387-5976. 7(1), p. 1–23. doi: 10.18261/issn.2387-5984-2021-01-02. Show summary

  Accessible abstract: This paper is about a study in which five persons with intellectual disabilities used technology for better living. The technological tools they got were an Ipad, tablet, remote control and a Memoplanner. A Memoplanner is like a diary. The technology was used to know what was going to happen, and for entertainment. The technological tools were also used for communication and to choose what to do. The participants were satisfied with the technology. It made them more independent, and more self-determined. It is important that staff helps with the technology. Abstract: Assistive technology aims to increase the possibilities for independence and participation in daily life. Although there has been an increase in studies on assistive technology for persons with intellectual disabilities, few studies have included persons with little or no speech as informants. Five persons with intellectual disabilities and little or no speech were interviewed about their experiences with such technology, supported by symbols, pictures and familiar persons as interpreters. The study had an inclusive approach, where one person with an intellectual disability participated as a co-researcher throughout the study. Data was analysed using simple content analysis. The results show a high degree of user satisfaction. The technology was used in many of the daily activities. Assistive technology has promoted predictability, self-determination, autonomy and age-appropriate activities. The project has an inclusive design, and the research team consisted of one co-researcher with intellectual disability and two researchers.

• Søderstrøm, Sylvia; Østby, May; Bakken, Hege & Ellingsen, Karl Elling (2019). How using assistive technology for cognitive impairments improves the participation and self-determination of young adults with intellectual developmental disabilities. Journal of Intellectual Disabilities. ISSN 1744-6295. 25(2), p. 168–182. doi: 10.1177/1744629519882582. Full text in Research Archive
• Bakken, Hege; Østby, May; Oterhals, Ole Magnus & Ellingsen, Karl Elling (2019). Inkluderende forskning i prosjektet "Jeg kan". In Østby, May & Haugenes, Marit (Ed.), Inkluderende forskning sammen med personer med utviklingshemming : en metodebok. Universitetsforlaget. ISSN 9788215031293. p. 170–183.
• Hauge, Kari Johanne Westad; Bakken, Hege; Brask, Ole David; Gutteberg, Anne; Malones, Bente Dale & Ulvund, Ingeborg (2019). Are Norwegian mentors failing to fail nursing students? Nurse Education in Practice. ISSN 1471-5953. 36, p. 64–70. doi: 10.1016/j.nepr.2019.03.002. Show summary

  It is highly important that nursing students are well educated and become safe and competent practitioners. This article presents the findings from a quantitative study investigating if Norwegian mentors fail to fail nursing students not achieving the learning outcomes in clinical studies in the bachelor's programme in nursing, in addition to the factors influencing their decisions. A survey was conducted among nurse mentors in hospital- and home-based nursing care in two Norwegian municipalities, and 561 nurses answered the questionnaire. The findings indicate that mentors sometimes fail to fail nursing students in clinical studies. Important factors influencing this decision were that the students did not put the patient's life at risk and that the mentors gave the student the benefit of the doubt. The mentors in our study thought that failing to fail students was not related to personal challenges and burdens. They also felt a lack of support from the educational institution. The findings suggest some future directions for nurse education programmes. The training of mentors, especially in managing failing students, and better support from liaison lecturers from the educational institution are important. It is also suggested that nurse education programmes together with mentors discuss the distinction between unsafe practices and learning outcomes for clinical studies. Keywords: failing to fail, student nurse, mentors, survey

• Hauge, Kari Johanne Westad; Brask, Ole David; Bachmann, Liv; Bakken, Hege; Bergum, Inger Elisabeth & Grønvik, Cecilie K Utheim [Show all 11 contributors for this article] (2019). Are mentors failing to fail nurse students in practice? Klinisk Sygepleje. ISSN 0902-2767. 33(1), p. 23–39. doi: 10.18261/issn.1903-2285-2019-01-03. Show summary

  Background: International research indicates that supervisors are reluctant to fail student nurses in assessments. No studies from Scandinavia investigate the phenomenon of failing to fail. Internationally there is a lack of instruments to measure this phenomenon. Purpose: The purpose of this pilot study was to test the reliability and validity of a newly developed questionnaire about the phenomenon of failing to fail. Method: This pilot study was an explorative cross-sectional study, answered by 336 nurses with experience as mentors. Results: The reliability analysis indicated that the questionnaire has good internal consistency. The content validity indicated that the questionnaire measured whether mentors are failing to fail and reasons for their decision. Conclusion: There is a need for some improvements in the questionnaire. There is also a need for further investigation of the reliability and validity in a larger sample. Keywords: clinical studies, failing to fail, student nurse, supervisor, survey

View all works in Cristin

• Østby, May; Oterhals, Ole Magnus & Bakken, Hege (2022). Personer med utviklingshemming og deres erfaringer med velferdsteknologi.
• Østby, May; Oterhals, Ole Magnus; Werner, Guro Fiskergård & Bakken, Hege (2021). Det handler om å få inn andre holdninger : Ole Magnus Oterhals - 10 år som timelærer ved Høgskolen i Molde. [Internet]. vernepleier.no. Show summary

  September 2011, ble Ole Magnus Oterhals ansatt som timelærer ved Vernepleierutdanninga i Molde. Han startet med undervisning i to tema, etterhvert har han utvidet til også å undervise ved sykepleierutdanninga og videreutdanning i habilitering og miljøarbeid. Ole Magnus Oterhals sine bidrag har vært og er svært viktige, og vi feirer dette med en film. Den består av 5 deler. Først en kort introduksjon ved May Østby, så hoveddelen som er en samtale mellom Oterhals og Østby. Så kommer Guro Fiskergård Werner og Hege Bakken som forteller om hvordan de har samarbeidet med Oterhals. Til slutt en begrunnelse for hvorfor vi må invitere inn de det gjelder i undervisningen.

• Bakken, Hege (2020). Prosjektdeltager-/forskerkurs for personer med utviklingshemming. Et prosjekt hvor personer med utviklingshemming er medforskere.
• Oterhals, Ole Magnus; Korsvik, Iver Valved; Røvik, Kristin; Bakken, Hege & Hagen, Rigmor Sjaastad (2020). Det er ikke verden og oss, det er alle - i ett samfunn. [Newspaper]. Romsdals Budstikke.
• Søderstrøm, Sylvia; Bakken, Hege & Østby, May (2019). Bruk av Memoplanner gir økt deltakelse og selvbestemmelse blant personer med uviklingshemming.
• Bakken, Hege; Østby, May; Oterhals, Ole Magnus & Ellingsen, Karl Elling (2019). Brukernes erfaringer og vurderinger av velferdsteknologi.
• Østby, May; Bakken, Hege & Oterhals, Ole Magnus (2019). Medforskning - Slik jobbet vi sammen i prosjektet "Jeg kan!".
• Bakken, Hege (2018). Erfaringer fra å forske sammen med utviklingshemmede.
• Bakken, Hege; Østby, May; Oterhals, Ole Magnus & Ellingsen, Karl Elling (2018). Bruk av velferdsteknologi i "Jeg kan!-prosjektet". Hva synes brukerne selv om hjelpemidlene sine? Hva bruker de dem til?
• Østby, May; Bakken, Hege & Oterhals, Ole Magnus (2018). Bruk av hjelpemidler/velferdsteknologi i prosjektet "Jeg kan!"Hva synes personer med utviklingshemming om hjelpemidlene sine? Hva bruker de dem til?
• Østby, May; Bakken, Hege; Oterhals, Ole Magnus & Ellingsen, Karl Elling (2018). Bruk av velferdsteknologi i prosjektet «Jeg kan!» Personer med utviklingshemming sine erfaringer.
• Østby, May; Bakken, Hege; Oterhals, Ole Magnus & Ellingsen, Karl Elling (2018). Metodologiske utfordringar ved intervju av personar med psykisk utviklingshemming og begrensa eller manglande talespråk.
• Søderstrøm, Sylvia; Østby, May & Bakken, Hege (2018). Erfaringer med bruk av kognitive hjelpemidler i boligtjenester for utviklingshemmede.
• Østby, May; Oterhals, Ole Magnus & Bakken, Hege (2017). Experiences and challenges when interviewing persons with intellectual disability and limited or no spoken language. .
• Brask, Ole David; Ulvund, Ingeborg; Hauge, Kari Johanne Westad; Grønvik, Cecilie K Utheim; Heggdal, Wenche Mongstad & Inderhaug, Hans [Show all 12 contributors for this article] (2017). Praksisveiledere i sykepleiepraksis: Slippes studenter igjennom,som burde ha strøket?
• Hauge, Kari Johanne Westad; Brask, Ole David; Grønvik, Cecilie K Utheim; Julnes, Signe Gunn; Bachmann, Liv & Bakken, Hege [Show all 12 contributors for this article] (2017). Unngår praksisveiledere å stryke sykepleierstudenter i praksisstudier?
• Bakken, Hege (2013). IPC and reflection in a graduate school context.
• Bakken, Hege; Østby, May & Søderstrøm, Sylvia (2012). Erfaringer med bruk av kognitive hjelpemidler i boligtjenester for personer med utviklingshemming.
• Bakken, Hege & Østby, May (2010). "Data? Jeg synes alt er vanskelig, vil gjerne lære mer, men føler meg hjelpeløs...": Utfordringer i et nettstøttet deltidsstudium i vernepleie.
• Bakken, Hege (2010). I kva grad er vernepleiaren sin kompetanse nyttig i grunnskulen?
• Bakken, Hege (2009). Methodological questions related to a study of interprofessional collaboration in primary school.
• Bakken, Hege (2009). Grunnskulen - ein arbeidsplass for vernepleiarar, barnevernpedagogar og sosionomar?
• Bakken, Hege & Østby, May (2009). "Data? Jeg synes alt er vanskelig, vil gjerne lære mer, men føler meg hjelpeløs..." : Utfordringer i et nettstøttet deltidsstudium i vernepleie (bachelorgrad).
• Ødegård, Atle & Bakken, Hege (2008). IPE in a Norwegian community.
• Bakken, Hege & Østby, May (2008). ICT? - I'm not familiar with IT! : Challenges in a net-supported part-time bachelor degree for social educators.
• Ødegård, Atle & Bakken, Hege (2007). Tverrprofesjonelt samarbeid.
• Bakken, Hege & Eikrem, Kristine (2006). Skolen som arena for vernepleiere?
• Bakken, Hege & Eikrem, Kristine (2005). Skulen som arena for vernepleiarar? : ein evalueringsstudie av eit prosjekt med etablering av sosialpedagogisk team i grunnskulen.
• Ødegård, Atle; Bakken, Hege; Bergum, Inger Elisabeth; Brask, Ole David; Eikrem, Kristine & Longva, Ståle [Show all 9 contributors for this article] (2005). Jakten på vernepleieren.
• Ellingsen, Karl Elling; Bakken, Hege; Dahlen, Wenche Natland; Lungwitz, Dirk; Strand, Øivind & Søderstrøm, Sylvia [Show all 7 contributors for this article] (2019). Velferdsteknologi i velferdstjenester til personer med utviklingshemming. En rapport fra forskningsprosjektet Jeg Kan! Livslange tjenester til personer med utviklingshemming . Ålesund kommune.
• Østby, May; Jørgensen, Inger Marie Ulla; Bakken, Hege; Stranden, Gry Bente; Werner, Guro Fiskergård & Campbell, Cecilie [Show all 7 contributors for this article] (2016). Forskningsbehov innen feltet funksjonshemming og habilitering i Møre og Romsdal : en kartlegging gjennomført av forskningsgruppen Funksjonshemming og habilitering ved Høgskolen i Molde . Høgskolen i Molde - Vitenskapelig høgskole i logistikk. ISSN 978-82-7962-213-0. Show summary

  En kartlegging av forskningsbehov innen feltet funksjonshemming og habilitering i Møre og Romsdal fylke viste en bredde av tema tjenester og organisasjoner så behov for forskning på. Noen tema framsto som mer viktige enn andre; helse inkl. psykisk helse, diagnoser, inkludering og integrering, samt organisering av tjenester og tverrprofesjonalitet. Kartleggingen ble gjennomført ved utsending av et elektronisk spørreskjema, som ble besvart av ansatte i ulike tjenester for personer med funksjonshemming, samt noen brukerrepresentanter. Kvalitative data ble kategorisert og analysert ad hoc. Flere av de tema som framsto som mest sentrale samsvarer med tema i tiden. Undersøkelsen viser at det er behov for mer forskning på en rekke områder innen feltet.

• Bakken, Hege & Østby, May (2015). ”Mulig det finnes en angreknapp?” : mestringstillit og IKT-kompetanse hos den voksne deltids vernepleierstudent. Høgskolen i Molde - Vitenskapelig høgskole i logistikk. ISSN 978-82-7962-199-7. Show summary

  Studien tar for seg en fleksibel, nettstøttet deltidsutdanning i vernepleie ved Høgskolen i Molde. De fleste studentene var over 30 år og hadde liten erfaring med IKT-verktøy. Målet med studien var å få kunnskap om studentenes opplevelse av egne IKT-ferdigheter. Spørreskjemaundersøkelse ved oppstart og ett år etter, viste stor framgang. Samtidig strevde mange med grunnleggende tekstbehandling og funksjoner i Fronter. Studentene hadde lært gjennom hjelp fra andre, og ved å hjelpe medstudenter. Også studenter som rapporterte at de selv strevde, hjalp andre studenter. Det var manglende sammenheng mellom hva de faktisk mestret og egen beskrivelse av mestring. I tillegg til IKT-opplæring må utdanningen tilrettelegge for bevisstgjøring av egen mestring/mestringstillit og på at IKT-ferdigheter tilegnes og forbedres ved å øve.

• Ødegård, Atle; Bakken, Hege; Bergum, Inger Elisabeth; Brask, Ole David; Eikrem, Kristine & Longva, Ståle [Show all 9 contributors for this article] (2005). Studentaktiv undervisning : erfaringer fra Vernepleierutdanningen i Molde. Høgskolen i Molde. ISSN 82-7962-055-9.
• Bakken, Hege; Berge, Dag Magne & Eikrem, Kristine (2005). Sosialpedagogisk team ved Sellanrå skole : evaluering av et forsøksprosjekt. Møreforsking Molde. ISSN 82-7830-083-6. Show summary

  Dette er en evaluering av et forsøksprosjekt med sosialpedagogisk team ved Sellanrå skole i Molde. Hovedmålet for prosjektet er å gi et bedre tilbud til elever som representerer store sosiale utfordringer for skolen. Rapporten viser at det sosialpedagogiske teamet har styrket skolens evne til å løse slike utfordringer. Spesielt de gruppebaserte tiltakene, organisert utenfor ordinære klassesituasjoner, har fungert positivt for målgruppen. Tiltakene har gitt disse elevene mestringsfølelse og høyere sosial status. Det sosialpedagogiske teamet har bidratt til at skole og elever fungerer bedre sammen. Prosjektet har i så måte tilført skolen ny og nyttig kompetanse. Rapporten drøfter også de utfordringer som har vært knyttet til innføring av en ny profesjon (vernepleiere) i skolen, til forankring av prosjektet blant lærerne og til samarbeidet mellom skole og utenforliggende barnevernsinstitusjon.

• Bakken, Hege; Sundal, Hildegunn & Valla, Astrid (2000). "Prosjekt barn". Kommunikasjon med og om barnet - som pasient i sykehus uten egen barneavdeling: en studie av pårørendes opplevelser ved å ha barnet sitt som pasient ved Fylkessykehuset i Molde. Fylkessykehuset i Molde.
• Bakken, Hege; Eidhammer, Nils; Gjerde, Ingunn & Aarseth, Turid (1999). Oppvekstfeltets organisering : en evaluering av utprøving av deler av barne- og ungdomsplanen i Molde kommune. Høgskolen i Molde. ISSN 82-7962-009-5. Show summary

  Evalueringen setter hovedfokus på oppvekstkonsulentens funksjon, samt den nye organiseringen av lokale oppvekstområder med de tilhørende funksjoner: oppvekstleder, samarbeidsråd og tverrfaglige samarbeidsteam. Dette blir belyst med utgangspunkt i teori om samordning der ulike samordningsformer blir rangert etter graden av samordningseffekt. Vi har også satt fokus på hvilke roller aktørene kan tenkes å gå inn i. Her skisserer vi fire idealtypiske rollemodeller: koordinatoren, ombudsmannen, arrangøren og aktivisten. Disse rollemodellene blir sammenholdt med mulige organisasjonsløsninger. Barne- og ungdomsplanen legger opp til at oppvekstkonsulenten skal ivareta en koordinatorrolle. Våre funn tyder på at en slik rolle er vanskelig og ivareta gitt oppvekstkonsulentens organisatoriske plassering i kultursektoren. Forholdene ligger derimot bedre til rette for å utvikle aktivist- og arrangørroller. Også oppvekstlederne synes å ha begrensede muligheter innenfor sine lave stillingsandeler (20%) til å fylle koordinatorroller. Det ser ut som om oppvekstlederne så langt lykkes best i forhold til å realisere aktivistroller. Mulighetene for å framstå som ombud, begrenses særlig i det ene oppvekstområdet av mangel på synlighet og tilgjengelighet i lokalmiljøet. Områdeorganiseringen som Barne- og ungdomsplanen legger opp til, kan belyses langs en territoriell og en funksjonell dimensjon. Med den territorielle dimensjon forstår vi spørsmål om hva som skal utgjøre et oppvekstområde, mens den funksjonelle dimensjon går på ansvars- og oppgavefordelingen innen oppvekstpolitikken. De territorielle og funksjonelle dimensjonene synes å "harmonisere" bedre med hverandre innen oppvekstområdet Hjelset/Kleive enn innenfor Bergmo-området. Det som karakteriserer både samholdet og tverrfaglige samarbeidsteam, er at det har tatt tid å finne en form på arbeidet. De framstår ikke på evalueringstidspunktet som kraftfulle samordningsarenaer. Et hovedfunn når det gjelder teamenes funksjon, er at det ser ut til å være vanskelig for deltakerne å prioritere samarbeidsoppgavene framfor primæroppgavene innen hjelpetjenestene. Målene i Barne- og ungdomsplanen framstår som ambisiøse og det synes å være et misforhold mellom disse ambisjonene og de økonomiske og personellmessige ressursene som er stilt til rådighet. Ressursbegrensningene ligger både i selve prøveprosjektet og i sektorenes prioritering av oppveksttenkning og -tiltak. En videre utbygging av oppvekstområdemodellen reiser spørsmål om vektlegging av lokalt særpreg versus likeverdige kommunale tilbud til barn og unge.

• Bakken, Hege (1997). Samarbeid "på tvers" - om førebyggande tiltak i ein kommune der etat er eit "fy-ord". Institutt for sosiologi og statvitenskap NTNU.

View all works in Cristin