Teknologi? Og mye mer

Frem til 1. januar 2003 var oppfinnelser gjort av lærere og vitenskapelig personale ved universitet eller høyskole opphavspersonens egen "eiendom". Da dette unntaket i lovgivingen ble fjernet, fikk vi ansvar for å fremme innovasjon og kommersiell utnyttelse av disse idéene i samarbeid med opphavspersonene. Det er oppgaven til et Technology Transfer Office (TTO). 

Etablering av «Technology Transfer Office» (TTO) ved Høgskolen i Molde.

På styremøtet i Høgskolen i Molde ble det den 25.10 fattet følgende vedtak:

Styret ba om at det etableres en TTO-funksjon (Technology Transfer Office) ved Høgskolen i Molde som en del av rektors ansvarsområde.

TTO-funksjonen henter kapasitet fra høgskolens administrasjon og EUV til nødvendig hjelp innenfor opphavs- og kontraktsrett, økonomi og kommunikasjon. Direktøren bes løpende vurdere om dette utløser behov for ekstra ressurser.

Etableringen og forvaltningen av TTO-funksjonen for øvrig finansieres av rektors strategiske midler.

Det har vært en forholdsvis kort og smidig prosess som ledet frem til dette vedtaket her på Høgskolen. Årsaken er nok hovedsakelig at det har vært en desto lengre (og for enkelte mer omstendelig og lærerik prosess andre steder tidligere. Jeg har vært i kontakt med Inven2, ARD og NTNU TTO og har hatt glede av erfaringsutveksling med dem.

Det kan være nyttig med en kort, uformell og anekdotisk gjenfortelling av bakgrunn og mål for dette vedtaket.

Bakgrunn

Frem til 1.januar 2003 var oppfinnelser gjort av lærere og vitenskapelig personale ved universitet eller høyskole unntatt hovedregelen om at arbeidsgiver under visse betingelser kan kreve rett til utnyttelse av en oppfinnelse overført til seg. Da ble det såkalt «lærerunntaket» tatt ut.

Dvs at ansatte også hos oss som ellers i arbeidslivet i Norge nå plikter å gi beskjed om at de har gjort en oppfinnelse som kan ha kommersielt potensial. Vi som arbeidsgiver får da en frist på fire måneder til å gi skriftlig melding til arbeidstakeren om vi vil overta oppfinnelsen eller kreve en rett til den.

I forbindelse med endringen (selv om jeg må innrømme at jeg er usikker på kausaliteten her – vi har jo generelt beveget oss i retning av større oppmerksomhet om hva vi skal «leve av etter oljen» og dermed innovasjons- og entreprenørskapsvirksomhet generelt) ble institusjonene pålagt en ny primæroppgave[1], nemlig kommersialisering av forskningsresultater (§ 1-3 e) bidra til innovasjon og verdiskapning basert på resultater fra forskning og faglig og kunstnerisk utviklingsarbeid.).

Fortrinnsretten til kommersialisering av idéer kan opphavsperson «oppheve» ved å publisere (innen ett år).  Formålet med denne regelen er at opphavspersonen selv skal ha anledning til å velge tilgjengeliggjøring av kunnskapen fremfor kommersiell utnyttelse. Hvis oppfinnelsen blir publisert, kan verken arbeidstaker eller arbeidsgiver ta ut patent; kunnskapen skal da fritt kunne utnyttes av alle.

Arbeidstakeroppfinnelsesloven gir samtidig rett for opphavsperson til kompensasjon for overtagelsen av opphavsretten som arbeidsgiver har fortrinn til.  Den vanligste måten for institusjonene å løse kombinasjonen av disse forpliktelsene på, har vært gjennom såkalte TTO-er (Technology Transfer Offices).

Kommersialisering av forskningsbaserte resultater er krevende, og ikke minst er behovet stort for å dekke kostnader til verifisering og markedsavklaring. Forskningsrådets FORNY2020-program skal bruke ca. 220 millioner kroner på slike prosjekter i 2018, og midlene kan søkes av nyetablerte bedrifter direkte eller representanter for offentlig finansierte forskningsmiljøer, dvs TTO-er[2].

Det er ikke et formelt krav at en TTO skal være et aksjeselskap, men i praksis er det nok blitt slik for de fleste, i og med at

  • FORNY2020-programmet har som ambisjon at vi skal ha «Profesjonelle, effektive og spesialiserte kommersialiseringsaktører (TTOer) tilknyttet offentlig finansierte forskningsinstitusjoner i Norge[3]» og
  • Man har ønsket å stå friere til å investere i oppstartsbedriftene, antageligvis ut fra et ønske om å gjøre TTO-ene økonomisk selvstendige gjennom tilførsel av overskudd fra den finansielle aktiviteten.

De fleste TTO-ene har nok likevel gjort den erfaring at det er krevende og uforutsigbart å være en finansiell investor i oppstartsselskaper. Dermed er mye av virksomheten delfinansiert av at de selv har tatt betalt for rådgivning gitt til selskapene i porteføljen. Det er neppe den beste løsningen. Det har vel også bidratt til at signalene fra Forskningsrådet nå tydeligere enn før er at FORNY-midlene skal finansiere utvikling av gründerselskapene – ikke TTO-ene.

Vår TTO

Mitt forslag til styrevedtak 25 oktober var at vi formelt etablerer en TTO-funksjon ved Høgskolen i Molde som en del av rektoratets ansvarsområde. Rektor må kunne delegere myndighet til eventuelle vise- eller prorektorer hvis det blir aktuelt.

I og med at dette er en intern TTO-funksjon, må den kunne hente kapasitet fra høgskolens administrasjon og EUV til nødvendig hjelp innenfor opphavs- og kontraktsrett, økonomi og kommunikasjon. Direktøren må selvfølgelig løpende vurdere om dette utløser behov for ekstra ressurser til dette, og innarbeide det i høgskolens budsjetter, om den muligheten finnes.

Dersom aktivitetsnivået på et senere tidspunkt tilsier at det bør etableres en egen organisasjonsenhet for kommersialiseringsvirksomheten, kan det tas opp til fornyet vurdering.

Etableringen og forvaltning av TTO-funksjonen krever en ekstra innsats i form av utarbeiding av egne websider, workshops/seminarer internt og reiser for å møte hos Forskningsrådet og andre samarbeidspartnere. Dette vil for 2018 og 2019 finansieres vha rektors strategiske midler.

Det finnes ti TTO-er som Forskningsrådet samarbeider med. Nå er jobben for oss å bli den 11 i Norge.

Hva nå?

Det er jo selve cruxet. Vi ønsker å bruke TTO-en til noe nyttig for høgskolens ansatte (og studenter, selv om rettighetssituasjonen er helt ulik for masterstudenter og delvis for PhD-studenter avhengig av hvordan de er finansiert). TTO-en ved HiMolde vil også kunne bli et viktig instrument for lokal og regional verdiskapning, i de situasjonene der vår kommersialiseringsvirksomhet fører til at det etableres nye bedrifter. NCE iKuben har etablering av TTO som del av sin strategi, og som medlem i denne klyngen bidrar vi nå til å oppfylle den. Hvis vi lykkes i å etablere nye bedrifter, vil de kunne dra nytte av Protomore som inkubator. Dvs at vi skal bidra til den totale dynamikken på Campus.

Men. Det aller viktigste er at vi får vite om idéene og det må begynne hos de faglig ansatte som mistenker/håper/tror at de har en idé som kan ha kommersielt potensiale, enten gjennom patentering, prototyping og videreutvikling, tjenesteinnovasjon e.l. TTO-en som nå etableres ved Høgskolen i Molde vil forhåpentligvis bidra til at slike idéer kommer ut av skuffen og blir forsøkt realisert, som en likestilt del av primæroppdraget for høgskolen og til nytte for både oppfinneren og samfunnet rundt oss.

Det er nå en del av mine oppgaver som rektor å synliggjøre denne aktiviteten. Da hadde det vært nyttig med et navn på TTO-en som klinger litt godt. Forslag blir mottatt med takk.

 

 

 

 

[1] Ot.prp. nr. 79 (2003-2004)

[2] https://www.forskningsradet.no/prognett-FORNY2020/Aktorer/1253964138084

[3] https://www.forskningsradet.no/no/Utlysning/FORNY2020/1049265096545/p1173268235938?visAktive=false

Emneord: Technology Transfer Office, TTO, innovasjon, entreprenørskap, patentering, publisering
Publisert 13. nov. 2018 12:23 - Sist endret 13. nov. 2018 13:12
Legg til kommentar

Logg inn for å kommentere

Ikke UiO- eller Feide-bruker?
Opprett en WebID-bruker for å kommentere