Trude Fløystad Eines

• Eines, Trude Fløystad; Løfaldli, Bjarte Bye & Ødegård, Atle (2020). Helseinnovasjonssenteret – et kommunesamarbeid om forskning, tjenesteutvikling og innovasjon, I: Elisabeth Willumsen & Atle Ødegård (red.),  Samskaping : sosial innovasjon for helse og velferd.  Universitetsforlaget.  ISBN 9788215034089.  Kapittel 7.  s 131 - 146
• Engelseth, Per; White, Brian Emery; Mundal, Ingunn Pernille; Eines, Trude Fløystad & Kritchanchai, Duangpun (2020). Systems modelling to support the complex nature of healthcare services. Health and Technology.  ISSN 2190-7188.  11(1), s 193- 209 . doi: 10.1007/s12553-020-00504-8 Fulltekst i vitenarkiv. Vis sammendrag

  Healthcare is a service commonly associated with lacking performance in relation to output and the economy of production. Contingency theory and complex systems thinking are approaches here combined to study the logistics of healthcare service fows. Contingency theory directs attention to networked interdependencies while complex systems thinking concerns process emergence and fexible resource use in supporting logistics. This hybrid form of analysis gives conceptual direction to information technology development and use to support the logistics of healthcare services. Three small examples of healthcare service as logistics processes in their as-is state are provided and analysed based on the developed analytical framework. These illustrate in detail what exemplifes complexity in this industry. Given the inherently complex nature of many types of healthcare services, this discussion concerns how to conceptually model information systems in healthcare services as a complex system. This chosen complexity-sensitive approach of service logistics constitutes a basis for information technology enabled healthcare service development sensitive to this type of service provision directing focus to the emergent features of healthcare service needs. It is also a basis for further investigation into this topic of information technology use to support the inherent logistical complexity of healthcare services.

• Måløy, Elfrid; Grønvik, Cecilie K Utheim; Eines, Trude Fløystad & Vatne, Solfrid (2020). Studenters erfaringer med videreutdanning i tjenestedesign for ansatte i helse- og omsorgstjenesten. Nordisk sygeplejeforskning.  ISSN 1892-2678.  10(4), s 292- 304 . doi: 10.18261/issn.1892-2686-2020-04-07 Vis sammendrag

  Helse- og omsorgstjenesten i Norge står overfor nye utfordringer med en økning i andelen eldre med komplekse sykdommer. Helse- og omsorgstjenestene har kontinuerlig fokus på kvalitet, men er blitt kritisert for å ikke ivareta brukermedvirkning på en tilfredsstillende måte. Tjenestedesign er en metodikk som kan bidra til å øke brukermedvirkning. Med det som utgangspunkt, ble det etablert en videreutdanning i tjenestedesign for å øke helsepersonells kompetanse. Hensikten med studien var å belyse studenters erfaringer med videreutdanning i tjenestedesign for ansatte i helse- og omsorgstjenesten. Studien har et beskrivende design med en kvalitativ tilnærming og bruk av fokusgruppeintervju. Data ble analysert med utgangspunkt i Malteruds metode for systematisk tekstkondensering. Funnene viser at studentene ønsket en metodikk som kan bidra til økt brukermedvirkning i helse- og omsorgstjenesten. Studentene erfarte at studentaktive læringsformer bidro til motivasjon og engasjement i læringsprosessen. De erfarte at brukermedvirkning og tverrprofesjonelt samarbeid bidro til mer brukertilpassede løsninger. Studentene ga uttrykk for at verktøyene de lærte, var til god hjelp for å identifisere brukere og pasienters reelle behov. Tjenestedesign kan derfor være en egnet metodikk for å øke brukermedvirkning, noe som kan bidra til forbedret kvalitet i helse- og omsorgstjenesten. Nøkkelord: brukermedvirkning, fokusgruppeintervju, læringsutbytte, studentaktive læringsformer, tverrprofesjonelt samarbeid

• Skaret, Claudine; Lykkeslet, Else & Eines, Trude Fløystad (2020). Fagkunnskap på godt og vondt - helsepersonell som pårørende til egne alvorlig syke barn på sykehus, en kvalitativ studie. Nordisk tidsskrift for helseforskning.  ISSN 1504-3614.  16(1), s 1- 15 . doi: 10.7557/14.4669 Vis sammendrag

  The hospitalization of children is a stressful event for parents, and it may be even worse for parents who are healthcare professionals. Scant attention has been given to this issue in the literature and by researchers. This study aim to describe how a small group of health professionals experience the hospitalization of their child, in critically ill cases. The data are based on a qualitative design, using depth interviews with three nurses and a doctor. The interviews were analyzed using a thematic content approach. The findings show how the informants experience role conflicts, and social and psychological difficulties as relatives. This article highlights the importance of how health care professionals interact and support health professionals as relatives for their own children hospitalized.

• Eines, Trude Fløystad; Angelo, Elin & Vatne, Solfrid (2019). Discourse analysis of health providers’ experiences using service design. Nursing Open.  ISSN 2054-1058.  6(1), s 84- 92 . doi: 10.1002/nop2.191 Fulltekst i vitenarkiv. Vis sammendrag

  Background: Municipal healthcare organizations are facing increasing challenges to developing more cost‐effective organizations and services, particularly in nursing homes. The background for this article is an attempt in this concern; implementing service design in a nursing home. Aim: The aim of the study is to explore nurses and nurse assistants' experiences using service design in a nursing home. Design: A qualitative design was applied. Method: Data were collected through focus group interviews with 17 nurses and nurse assistants in 2015. Thematic discourse analysis was conducted to analyse their discussed experiences. Results: The employees had positive attitudes towards incorporating a service design approach that focused on the patients' needs, which thus encouraged creative solutions and promoted employee involvement. The study shows that involving service designers and employees in the entire process, from planning to implementation of new and innovative solutions, requires closer collaboration between the service designers, managers, and employees to achieve the final goal. We consider that the results of this study will be of relevance to the future development of health care and nursing in nursing homes.

• Eines, Trude Fløystad; Måløy, Elfrid & Ødegård, Atle (2018). Investigating the utility of medication reviews amongst elderly home care patients in Norway : an interprofessional perspective. Journal of Interprofessional Education & Practice.  ISSN 2405-4526.  13(December), s 83- 89 . doi: 10.1016/j.xjep.2018.09.001 Vis sammendrag

  Background: Age-related changes in pharmacokinetics and pharmacodynamics, together with comorbidity and polypharmacy, require increased attention to handling medications of elderly patients receiving home care services. Because more care is taking place in the home, more health services will be needed within community health instead of at hospitals, especially for elderly patients. Increased transitions between hospitals and home may increase risks of medication errors due to a lack of accurate monitoring and interprofessional miscommunication. Interprofessional medication reviews (IMRs) are proposed to improve prescription practices. Purpose: This study aimed to a) describe aspects of collaboration during IMR processes and b) explore how IMRs may contribute to strengthening service delivery for elderly home care patients. Method: Two focus group interviews with general physicians (GPs) and nurses working in interprofessional teams running medication reviews amongst 15 elderly home care patients were conducted. Data were subjected to thematic analyses to generate findings. Results: Two main themes emerged: i) patient safety and ii) working effectively together. Both nurses and GPs highlighted IMRs as necessary to increase patient safety and the quality of home care health services. They particularly emphasised the need for closer interprofessional communication and collaboration to exchange complementary competence and skills. Conclusions: IMRs may be an effective approach to maintaining safety for increasing numbers of elderly patients cared for in their homes. For professionals to develop high-functioning teams when patients’ medications are rapidly changing, it is crucial to use effective communication channels. Keywords: medication review, interprofessional, collaboration, focus group interviews, patient safety

• Eines, Trude Fløystad & Vatne, Solfrid (2018). Nurses and nurse assistants’ experiences with using a design thinking approach to innovation in a nursing home. Journal of Nursing Management.  ISSN 0966-0429.  26(4), s 425- 431 . doi: 10.1111/jonm.12559 Vis sammendrag

  Aim: The aim of this study was to evaluate nurses’ and nurse assistants’ experiences with a design thinking approach to innovation used in a nursing home in Norway. Background: A design thinking approach to innovation that focuses on users’ needs can be employed to address many of the challenges facing health care providers in a field facing a growing ageing population, complex diseases and financial shortfalls. Evaluation: This study is based on a thematic analysis of four focus group interviews with nurses and nurse assistants (n = 23). Key issues: In the initial phase of developing the new service model, which included defining staff roles and responsibilities, participating nurses and nurse assistants felt engaged and motivated by the designers' inclusive and creative methods. However, during the new model's testing phase, they were critical of management's lack of involvement in the model`s implementation and therefore became less motivated about the project. Conclusion: The findings of the study highlight the importance of the designers cooperating with management and staff for the duration of the innovation process. Implications for nursing management Challenging innovation processes require strong managers who engage with designers, patients, staff and volunteers throughout all phases of an innovation process using a design thinking approach.

• Eines, Trude Fløystad & Dale, Karl Yngvar (2015). Challenges in the standardization of nursing education in Europe: A literature study focusing on the implementation of qualification frameworks. Nordic journal of nursing research.  ISSN 2057-1585.  35(4), s 235- 240 . doi: 10.1177/0107408315592768 Vis sammendrag

  Two European qualification frameworks for higher education have been developed over the past decades. One of the goals of these are to promote common descriptions of learning outcomes at various levels within higher education. This article describes a) how national qualification frameworks have been perceived within bachelor nursing education, and b) the correspondence between learning outcomes and assessment methods. Evidently, a key factor for success is that the governing entities create a climate for good cooperation within and between the education institutions. However, our findings suggest that the communication between the experts and the educational institutions, who worked with the development and implementation of the national qualifications frameworks, has been far from good enough. Furthermore, there is a need to develop valid criteria for nursing competence, which in turn, could be integrated into the QFs and the NQFs. In this manner, on might secure that nursing education will uphold and meet the highest standards in all educational systems across Europe. Keywords: assessment methods, higher education, learning outcomes, nursing students, qualification frameworks

• Julnes, Signe Gunn; Grønvik, Cecilie K Utheim; Eines, Trude Fløystad & Ødegård, Atle (2015). Praksisveilederes opplevelse av et nytt veilednings- og vurderingsverktøy for sykepleierstudenter i praksis : en evalueringsstudie. Nordisk tidsskrift for helseforskning.  ISSN 1504-3614.  11(1), s 122- 136 . doi: 10.7557/14.3484 Vis sammendrag

  Denne studien har belyst praksisveiledernes evaluering av progresjonsstigen basert på deres opplevelser med progresjonsstigen. Mye tyder på at praksisveilederne opplever progresjonsstigen som et nyttig veilednings- og vurderingsverktøy som viser fagdidaktisk retning i veiledning og vurdering av studentene i deres praksisstudier.

• Eines, Trude Fløystad & Thylén, Ingela (2012). Metodologiske og praktiske utfordringer ved bruk av fokusgrupper som forskningsmetode - med fokus på pårørende som informanter. Nordisk tidsskrift for helseforskning.  ISSN 1504-3614.  8(1), s 94- 107 . doi: 10.7557/14.2334 Vis sammendrag

  Hensikten med denne artikkelen er å belyse de metodologiske og praktiske utfordringene forskere vil kunne møte i prosessen når fokusgruppeintervju skal planlegges, gjennomføres og analyseres. Artikkelen omhandler egne erfaringer med pårørende som informanter, hvor metoden har mange fordeler. Likevel vil forskeren møte noen utfordringer når fokusgruppeintervju velges som forskningsmetode. Det er derfor viktig å fokusere på kompleksiteten i forskningsprosessen for å få et kvalitativt godt datamateriale. Ulike metodiske aspekt som troverdighet, pålitelighet, samstemmighet og overførbarhet vil bli diskutert i tillegg til diskusjon omkring interaksjonen i gruppene og mellom forskeren og deltakerne i fokusgruppene.

• Eines, Trude Fløystad & Lykkeslet, Else (2008). Hvilke forhold kan bidra til opplevelse av tillit i relasjon mellom helsepersonell og pårørende?. Nordisk tidsskrift for helseforskning.  ISSN 1504-3614.  4(1), s 65- 77 Vis sammendrag

  Bakgrunnen for studien, er de relasjonelle utfordringene helsepersonell står ovenfor når de skal samarbeide med nære pårørende til langtidspasienter ved somatiske sykehjem. hensikten er å søke svar på hvilke forhold som kan bidra til utvikling av tillitsfulle relasjoner. Vi intervjuet 11 pårørende til pasienter ved en somatisk langtidsavdeling. Resultatet viser at helsepersonellets evne til å være tilgjengelige for pårørende, er viktig for etablering av tillitsfulle relasjoner. For å utvikle tillitsfulle relasjoner, må det i tillegg skapes arenaer for lengre og dypere samtaler. Det må også fokuseres på innholdet og formen på dialogen når det settes av tid til pårørendesamtaler. I tillegg viser vår studie at de pårørende er opptatt av pleiernes faglige kompetanse som en viktig faktor for etablering av tillitsfulle relasjoner.

Se alle arbeider i Cristin

• Kvendbø, Marit Moe; Grønvik, Cecilie K Utheim & Eines, Trude Fløystad (2021). Digitale møter gjør det lettere å lede i kommunehelsetjenesten. Sykepleien.  ISSN 0802-9768.  s 1- 13 Vis sammendrag

  Digitale plattformer bidro til at ledere i helse- og omsorgstjenesten opplevde å arbeide bedre, enklere og mer eektivt under koronapandemien. Lederne erfarte at digitale plattformer er nyttige til å dele informasjon og gir mulighet for mer tverrfaglig samarbeid. Erfaringene har redusert skepsisen til digitale verktøy. Det gir håp om at motstanden mot å implementere ny teknologi reduseres i fremtiden.

• Nyseter, Camilla; Røv, Ingeborg & Eines, Trude Fløystad (2021). Etterlatte etter selvmord har behov for profesjonell hjelp. Sykepleien.  ISSN 0802-9768.  109 Vis sammendrag

  Det er utfordrende for etterlatte etter selvmord å ta kontakt med hjelpeapparatet. Det er derfor nødvendig med et støtteapparat som ivaretar deres behov på en best mulig måte.

• Eines, Trude Fløystad; Glærum, Marianne & Grønvik, Cecilie K Utheim (2020). Hvilke vurderinger må sykepleiere gjøre før velferdsteknologi tas i bruk?. Sykepleien.  ISSN 0802-9768.  s 1- 12 . doi: 10.4220/Sykepleiens.2020.81889
• Bergset, Susan; Nygård, Vibecke Vågøy; Sandbakk, Mari Mørkeset & Eines, Trude Fløystad (2019). Studentutviklet lydsensor ga bedre kommunikasjon mellom pasient og pleiere. Sykepleien.  ISSN 0802-9768.  107 . doi: 10.4220/Sykepleiens.2019.76718 Vis sammendrag

  I denne artikkelen beskriver vi hvordan videreutdanningsstudenter i velferdsteknologi benyttet metoden tjenestedesign som tilnærming i et forbedringsarbeid på et sykehjem. FAGUTVIKLING Studentutviklet lydsensor ga bedre kommunikasjon mellom pasient og pleiere Brukermedvirkning Kommunikasjon Omstilling Tjenestedesign Samhandling Hovedbudskap Vernepleier Hjemmetjenesten, Molde kommune Geriatrisk sykepleier Glomstua omsorgssenter, Molde kommune Tjenestedesigner Safepath Førsteamanuensis Høgskolen i Molde Forfattere Susan Bergset Vibecke Vågøy Nygård Mari Mørkeset Sandbakk Trude Fløystad Eines Studentene viser hvordan god involvering av pasienter kan skape endring og gi bedre løsninger i helse- og omsorgstjenestene. Den endelige løsningen vokste frem først når pasienter ble involvert i alle ledd i forbedringsprosessen. Nøkkelord: brukermedvirkning, kommunikasjon, omstilling, tjenestedesign, samhandling

• Brattøy, Siw Christine Sørvik; Rosvoll, Åshild & Eines, Trude Fløystad (2019). Hyppig bruk av sosiale medier kan gi ungdom psykiske utfordringer. Tidsskriftet sykepleien.  ISSN 0806-7511.  107 . doi: 10.4220/Sykepleiens.2019.79774 Vis sammendrag

  Den teknologiske utviklingen de siste årene har bidratt til at ungdom er flittige brukere av sosiale og digitale verktøy. Befolkningsundersøkelser viser i tillegg en økning i psykiske lidelser og atferdsforstyrrelser blant ungdom. Det er derfor viktig at helsesykepleiere og skolehelsetjenesten jobber med gode forebyggende tiltak rettet mot ungdom, og at ungdommen selv får bidra til å utforme tiltakene.

• Eines, Trude Fløystad (2019). Mestring av livsstilsendring gjennom deltagelse i frisklivssatsingen i Smøla kommune?. Arbeidsnotat (Høgskolen i Molde - Vitenskapelig høgskole i logistikk). 2019:5. Fulltekst i vitenarkiv.
• Eines, Trude Fløystad; Grønvik, Cecilie K Utheim; Rødal, Jorunn Hoås & Sandsmark, Maria (2019). Har Smøla kommune noe å lære bort?. Sunnmørsposten.  ISSN 1503-9056.  s 16- 17
• Eines, Trude Fløystad; Grønvik, Cecilie K Utheim; Rødal, Jorunn Hoås & Sandsmark, Maria (2019). Innovative helsetjenester – har Smøla noe å lære bort?. Tidens Krav.
• Eines, Trude Fløystad; Grønvik, Cecilie K Utheim; Rødal, Jorunn Hoås & Sandsmark, Maria (2019). Innovative helsetjenester – har Smøla kommune noe å lære bort?. Tidens Krav.
• Eines, Trude Fløystad; Grønvik, Cecilie K Utheim; Rødal, Jorunn Hoås & Sandsmark, Maria (2019). Innovative helsetjenester - har vi noe å lære bort?. Romsdals Budstikke..  ISSN 0806-5160.  s 40
• Eines, Trude Fløystad; Grønvik, Cecilie K Utheim; Rødal, Jorunn Hoås & Sandsmark, Maria (2019). Virtuell Avdeling i Smøla kommune : smartere og bedre samhandling for hjemmeboende multisyke eldre?. Rapport (Møreforsking Molde). 1904. Vis sammendrag

  Denne rapporten dokumenterer arbeidet med MobPro-prosjektet «Virtuell avdeling i kommunehelsetjenesten: Smartere og bedre samhandling for multisyke eldre?». Prosjektets formål har vært å studere Virtuell Avdeling som rammeverk for pasientsentrert og tverrprofesjonell samhandling rundt multisyke eldre i Smøla kommune. Deltagerne i VA-teamet formidler at tverrprofesjonelle diskusjoner om pasienters helhetlige tilstand har bidratt til økt kvalitet på tjenestetilbudet pasienten mottar. Måten de ulike profesjonene samarbeider i VA-temaet, bidrar derfor til smartere og bedre løsninger både for pasientene, pårørende og de ansatte i hjemmetjenesten i Smøla kommune. Felles fokus på hva som er pasientens beste, har bidratt til økt samarbeid mellom de ulike helseprofesjonene. Dette har før til økt satsning på forebyggende og behandlende tiltak for å redusere alvorlige forverrelser av kroniske sykdomstilstander. Samlet sett kan disse tiltakene bidra til at eldre kan bo lengre hjemme. I tillegg kan tidligere oppdagelser av akutt forverring av helsetilstand eller infeksjoner, bidra til raskere behandling. Dette sparer både pasienter og samfunnet for kostbare innleggelser og reinnleggelser i sykehus. Gjennom betydelig mer effektiv tidsbruk, forebyggende tiltak og redusert sykefravær, kan kommunen spare utgifter både på kort og lang sikt, som for eksempel gjennom å redusere behovet for nye sykehjemsplasser og sykehussenger. Nøkkelord: ressursutnyttelse, kommunehelsetjenesten, livskvalitet

• Eines, Trude Fløystad; Grønvik, Cecilie K Utheim & Sæbjørnsen, Siv Elin Nord (2019). Social reintegration of ex-prisoners in England. Vis sammendrag

  Background Ex-prisoners often face challenges related to a successful reintegration back into the community. Different criminal justice agencies support ex-prisoners, in a period when they have a high risk of recidivism. The aim of this paper is to examine newly released ex-prisoners experiences. Design/methodology/approachThis qualitative study is based on semi- structured interviews with six newly released ex-prisoners in England. We used a thematic content approach to analyse the data. Findings The ex-prisoners seemed to meet a range of barriers in the society, which could neg atively affect their way of coping with the situation. The findings indicate the ex-prisoners need of economic assistance, housing and social support provided by different parts of the criminal justice system in England. Conclusions Structural factors, such as housing and economic support reduce their need to commit new crimes. The desistance from offending is an active, continual process which requires ex-prisoners to have the motivation not to re-offend. Initiatives, such as mentoring and continuing support, help ex-prisoners to overcome crises that emerge. Keywords: ex-prisoners, ex-offenders, experiences, qualitative design, England, social support

• Eines, Trude Fløystad; Rødal, Jorunn Hoås; Sandsmark, Maria & Grønvik, Cecilie K Utheim (2019). Tverrfaglig samarbeid ivaretar hjemmeboende multisyke pasienter bedre. Sykepleien.  ISSN 0802-9768.  107, s 1- 8 . doi: 10.4220/Sykepleiens.2019.79244 Vis sammendrag

  Systematisk tverrprofesjonelt samarbeid om hvordan risikopasienter følges opp og vurderes, synes å være en smart måte å organisere hjemmebaserte tjenester på. I Smøla kommune kaller de dette en virtuell avdeling. Virtuell avdeling er ingen fysisk avdeling, men et rammeverk hvor all relevant informasjon om pasienten underlegges en tverrprofesjonell vurdering i tett samarbeid med pasient og pårørende.

• Eines, Trude Fløystad & Ødegård, Atle (2019). Helseinnovasjonssenteret – i sentrum for behovsdrevet innovasjon og samhandling i helsetjenestene.
• Hauvik, Stine & Eines, Trude Fløystad (2019). Slik kan ny teknologi gi økt trygghet i hjemmet. Tidsskriftet sykepleien.  ISSN 0806-7511.  107 . doi: 10.4220/Sykepleiens.2019.76626 Vis sammendrag

  I denne artikkelen presenterer vi refleksjoner rundt implementering av velferdstekniske installasjoner og løsninger. Bruk av velferdsteknologi krever at helsepersonell samarbeider med brukerne, og tar deres behov på alvor.

• Hegdal, Tone; Skaret, Claudine & Eines, Trude Fløystad (2019). Utprøving av ny praksismodell ved bachelorutdanningen i sykepleie ved Høgskolen i Molde : evalueringsrapport. Arbeidsnotat (Høgskolen i Molde - Vitenskapelig høgskole i logistikk). 2019:8.
• Eines, Trude Fløystad; Hessen, Nancy; Høgstad, Maja; Johansen, Bente Garder & Sandbakk, Mari Mørkeset (2018). Hjemmetesting kan erstatte noen svangerskapskontroller for friske gravide. Sykepleien.  ISSN 0802-9768. . doi: 10.4220/Sykepleiens.2018.74003 Vis sammendrag

  I denne artikkelen beskriver vi et studentcase som viser hvordan tjenestedesign som tenkning og metodikk kan være nyttig i forbedringsprosesser knyttet til svangerskapsomsorgen i Norge. Ved å benytte brukerintervjuer og workshops samt testing og justeringer av prototyper av utstyr jobbet vi frem en løsning som kan være bedre enn basisprogrammet som tilbys i dag. Utgangspunktet for prosjektet var at vi har innhentet informasjon om at ikke alle gravide kvinner ønsker å oppsøke lege og jordmor like ofte som dagens rutiner for svangerskapsomsorg anbefaler. Nøkkelord: brukermedvirkning, gruppeintervju, helsekontroll, helsetjeneste, informasjonsteknologi

• Grønvik, Cecilie K Utheim; Hoemsnes, Helene; Bach, Terje; Svenning, Geir Arne & Eines, Trude Fløystad (2018). Etablering av praksis initiert utdanning : årsstudiet i velferdsteknologi på bachelornivå. Arbeidsnotat (Høgskolen i Molde - Vitenskapelig høgskole i logistikk). 2018:4.
• Eines, Trude Fløystad & Måløy, Elfrid (2017). Tverrprofesjonelt samarbeid om legemiddelgjennomgang og samstemming av medisinlister : presentasjon av forskningsrapport med samme navn.
• Måløy, Elfrid; Nygård, Linda Anette Kornstad & Eines, Trude Fløystad (2017). Få bukt med feilmedisinering. Tidsskriftet sykepleien.  ISSN 0806-7511.  105(6), s 42- 43 . doi: 10.4220/Sykepleiens.2017.62296 Vis sammendrag

  Til tross for gode tiltak og systemer for legemiddelhåndtering får mange pasienter fremdeles for mye eller feil medisin.

• Eines, Trude Fløystad & Måløy, Elfrid (2016). Tverrprofesjonelt samarbeid om legemiddelgjennomgang og samstemming av medisinlister : løsningen på økt pasientsikkerhet?. Arbeidsrapport (Møreforsking Molde) / M. 1604. Vis sammendrag

  Bakgrunn: Eldre pasienter som bor hjemme og har vedtak om kommunale helse – og omsorgstjenester, har ofte komplekse helseutfordringer og bruker mange ulike legemidler. Dette bidrar til økt risiko for interaksjoner, bivirkninger og feilmedisinering Hensikt: Hensikten med studien var å belyse leger og sykepleieres erfaringer med tverr¬profesjonelt samarbeid ved legemiddelgjennomgang og samstemming av legemidler til hjemmeboende pasienter Metode: Kvalitativ studie basert på fokusgruppeintervju som datainnsamlingsmetode. Fire leger og tre sykepleiere ble fordelt i to ulike fokusgrupper, før det ble gjennomført en tematisk innholdsanalyse. Resultat: Analyseprosessen resulterte i ni ulike hovedtema: 1) Komplekse utfordringer som løfter et behov for tverrprofesjonell kompetanse, 2) Planlegging og organisering av legemiddelgjennomgangene, 3) Krav om kompetanse utover det å dele ut medisiner, 4) Legemiddelgjennomganger og samstemming av legemidler – samarbeid mellom sykepleiere, leger og farmasøyt, 5) Rutiner, roller og ansvar, 6) Tverrprofesjonell kommunikasjon og informasjonsutveksling, 7) Tøffe prioriteringer for sykepleiere og leger, 8) Kvalitetsforbedring krever forankring og faglig fokus hos lederne og 9) Gevinster ved tverrprofesjonelt teamarbeid Konklusjon: Tverrprofesjonelt samarbeid og pasientinvolvering bidrar til viktig deling av både informasjon og kompetanse ved legemiddelgjennomgang og samstemming av legemidler. For å klare dette, er det viktig å definere de ulike profesjonenes ansvar og roller. Kommunikasjons – og informasjonsflyten flyten innad egen profesjon, på tvers av profesjonene – og på tvers av ulike behandlingsnivå, er også av betydning for å øke legemiddelrelatert pasientsikkerhet. Nøkkelord: Legemiddelgjennomgang, hjemmesykepleie, fokusgruppeintervju, pasientsikkerhet, tverr-profesjonelt samarbeid.

• Eines, Trude Fløystad; Måløy, Elfrid & Helland, Stephanie (2016). Morgendagens sykehjem : fra pilot til implementering?. Senter for omsorgsforskning, rapportserie. 10/2015.
• Lervik, Inger-Lise; Faksvåg, Marie; Rånes, Bente; Frøseth, Hildegunn Flaten; Måløy, Elfrid & Eines, Trude Fløystad (2016). From apathy to action by testing and learning?.
• Måløy, Elfrid; Eines, Trude Fløystad & Vatne, Solfrid (2016). Opplevelse av lav kompetanse og pulverisert ansvar ved legemiddelhåndtering i kommunehelsetjenesten. Arbeidsrapport (Møreforsking Molde) / M. 1603. Vis sammendrag

  Bakgrunn: I kommunehelsetjenesten har pasientenes sykdomsbilde blitt mer sammensatt, og de skrives tidligere ut fra sykehus enn før. Dette medfører større ansvarsutfordringer for sykepleierne, også når det gjelder legemidelhåndtering. Mangelfull kompetanse på dette området og sviktende ansvarsfordeling kan få alvorlige konsekvenser for pasientsikkerheten. Hensikt: Å presentere sykepleiernes og ledernes erfaringer med legemiddelhåndtering i praksis i kommunehelsetjenesten samt forventninger til læringsutbytte ved videreutdanning i legemiddelhåndtering. Metode: Kvalitativ studie basert på fokusgruppeintervju som datainnsamlingsmetode. 10 studenter ved videreutdanning i legemiddelhåndtering og fire av deres ledere, fordelt på tre ulike fokusgrupper, ble intervjuet. Analysen tok utgangspunkt i Malteruds metode for systematisk tekstkondensering. Resultat: Tre hovedtema framkom i analyseprosessen: 1) uklare roller og uklart ansvar fører til ansvarspulverisering, 2) informantene etterlyser bedre system for ansvarsfordeling, og 3) legemiddelhåndtering er et komplekst fagområde med behov for kompetanseheving. Konklusjon: Studien tyder på at uklare roller og uklart ansvar innen legemiddelhåndtering i kommunehelsetjenesten fører til en ansvarspulverisering. For å bedre pasientsikkerheten bør sykepleiernes kompetanse i legemiddelhåndtering styrkes. Et sikrere ansvarssystem bør også utvikles.    Nøkkelord: legemiddelhåndtering, kommunehelsetjenesten, sykepleie, kompetanse, videreutdanning, fokusgruppeintervju

• Måløy, Elfrid; Nygård, Linda Anette Kornstad & Eines, Trude Fløystad (2016). Hva gjør vi med feilmedisinering?. Panorama : nettavis for Høgskolen i Molde.
• Måløy, Elfrid; Nygård, Linda Anette Kornstad & Eines, Trude Fløystad (2016). Hva gjør vi med feilmedisinering?. Tidens Krav.
• Måløy, Elfrid; Nygård, Linda Anette Kornstad & Eines, Trude Fløystad (2016). Hva gjør vi med feilmedisinering?. Romsdals Budstikke..  ISSN 0806-5160.
• Eines, Trude Fløystad & Vevang, Maria Kristina (2015, 04. september). God morgon, Møre og Romsdal : offentlig tjenestedesign. [Radio].  NRK Radio : distriktsprogram - Møre og Romsdal.
• Julnes, Signe Gunn; Grønvik, Cecilie K Utheim & Eines, Trude Fløystad (2015). Implementering av nasjonalt kvalifikasjonsrammeverk for høyere utdanning i et nytt veilednings- og vurderingsdokument i praksis for sykepleierstudenter. Rapport (Møreforsking Molde). 1518. Vis sammendrag

  Nasjonalt kvalifikasjonsrammeverk for høyere utdanning ble implementert i et nytt veilednings- og vurderingsverktøy kalt «progresjonsstigen» i praksisstudiene for sykepleierstudenter i andre studieår ved høgskolen i Molde i 2010. Praksisveiledere i spesialist- og kommunehelsetjenesten evaluerte det nye veilednings- og vurderingsverktøyet ved å delta i fokusgruppeintervju. De tre første trinnene i Kirkpatrick`s evalueringsmodell ble benyttet som mal i evalueringen. Hensikten med evalueringen var å undersøke om praksisveilederne aktivt anvendte det nye veilednings- og vurderingsverktøyet i veiledning og vurdering av studentene. Studiens funn viste at praksis­veilederne opplevde progresjonsstigen som sykepleiefaglig, retningsgivende og nyttig i veiledning og vurdering av studentene for å nå det aktuelle nivå av forventet læringsutbytte.

• Eines, Trude Fløystad & Lervik, Inger-Lise (2014). Våke : et refleksjonshefte om velferdsteknologi, juss og etikk for helsepersonell.
• Eines, Trude Fløystad & Lervik, Inger-Lise (2012). Forskning kan føre til konflikt. Tidsskriftet sykepleien.  ISSN 0806-7511.  100(3), s 68- 68
• Julnes, Signe Gunn; Grønvik, Cecilie K Utheim & Eines, Trude Fløystad (2012). Praksisveiledernes erfaringer med progresjonsstigen som et pedagogiske verktøy i veiledning av sykepleiestudenter.
• Julnes, Signe Gunn; Grønvik, Cecilie K Utheim & Eines, Trude Fløystad (2012). Progresjonsstiger i klinisk praksis – utgjør det en forskjell?.
• Lervik, Inger-Lise & Eines, Trude Fløystad (2011). Brukermedvirkning, til nytte eller besvær?.
• Eines, Trude Fløystad & Lervik, Inger-Lise (2010). Evalueringsstudie : pårørendes erfaringer knyttet til informasjon og medvirkning i forbindelse med tildeling av institusjonsplass i sykehjem.
• Eines, Trude Fløystad & Olsen, Britt Mari (2008). Samarbeid mellom pårørende og helsepersonell.
• Eines, Trude Fløystad; Wirum, Anne & Aass, Hilda-Karin (2006). Pårørende i fokus? : evalueringsstudie av relasjonen mellom pårørende og ansatte i en sykehjemsavdeling : intern arbeidsrapport.

Se alle arbeider i Cristin