Karoline Louise Hoff

• Bråthen, Svein & Hoff, Karoline Louise (2020). Economic impact assessment of regulatory changes : a case study of a proposed new ICAO standard for contaminated runways. Sustainability.  ISSN 2071-1050.  12(15), s 1- 27 . doi: 10.3390/su12155897 Vis sammendrag

  The literature on economic impact assessments (EIA) of regulatory changes in the transport sector is scarce. This study examines how a change in the regulatory framework for air transport could affect transport costs. The case in question is the International Civil Aviation Organization (ICAO) State letter AN 4/1.2.26-16/19that proposed to set a higher minimum friction on runways operated during slippery conditions. This may affect operations, particularly in the northern hemisphere. Four Norwegian airports that operate under severe winter conditions are used as examples. Sudden cancellations or transfers to another airport give additional costs per passenger, ranging from NOK 750 to NOK 5600 per return flight. If these results are generalized to all affected flights in Norway, the annual estimate is NOK 400–450 million. These numbers may not seem exorbitant. However, the costs are mainly borne by a limited number of airports. Some of them may have to close during winter, with severe consequences for local communities. This study illustrates how effects of a proposed regulatory change may be assessed in order to aid the decision-making process. The impacts on aviation safety are not considered. Data on aircraft accidents in Norway do not indicate significant effects from the proposed regulatory change. Keywords: aviation ; economic impact assessment ; cost benefit analysis ; regulatory changes ; runways.

Se alle arbeider i Cristin

• Hoff, Karoline Louise & Bråthen, Svein (2020). Revidert samfunnsøkonomisk analyse av endret lufthavnstruktur i Lofoten og Vesterålen : fase 1: Stokmarknes og Svolvær lufthavner - REVIDERT. Rapport (Møreforsking Molde). 2002.
• Hoff, Karoline Louise & Bråthen, Svein (2020). Samfunnsøkonomisk analyse av endret lufthavnstruktur i Lofoten og Vesterålen : fase 2: aktuelle alternativer for en større lufthavn i Lofoten. Rapport (Møreforsking Molde). 2001.
• Tveter, Eivind; Rødseth, Kenneth Løvold; Rødal, Jorunn; Hoff, Karoline Louise & Thune-Larsen, Harald (2020). Forslag til nye kriterier for båter i inntektssystemet for fylkeskommunene. Rapport (Møreforsking Molde). 2003.
• Hoff, Karoline Louise & Bråthen, Svein (2019). Utvikling av Hammerfest lufthavn - en samfunnsøkonomisk analyse. Del av grunnlaget for konseptvalgutredning (KVU). Rapport (Møreforsking Molde). 1913.
• Laingen, Maria; Rekdal, Jens Ludvig; Bråthen, Svein & Hoff, Karoline Louise (2019). Senterstruktur og trafikk i Molde. Noen mulige utviklingstrekk belyst ved litteraturstudie og modellberegninger. Notat T1/2019.
• Tveter, Eivind; Hoff, Karoline Louise; Laingen, Maria & Bråthen, Svein (2019). Nye tidsverdier i samfunnsøkonomiske beregninger : alternative vurderinger basert på analyser av to vegprosjekter. Rapport (Møreforsking Molde). 2004.
• Tveter, Eivind; Rekdal, Jens Ludvig; Hoff, Karoline Louise & Zhang, Wei (2019). Takster i kollektivtransporten i Møre og Romsdal : analyse av takstnivå og sonesystem for buss. Rapport (Møreforsking Molde). 1902.
• Bråthen, Svein; Hoff, Karoline Louise; Lyche, Lage & Svendsen, Hilde Johanne (2018). Economic impact assessment of the new ICAO standard for contaminated runways : a case study of four Norwegian airports. Rapport (Møreforsking Molde). 1804. Vis sammendrag

  This is a summary of a case study of four Norwegian airports that are likely to be exposed to the impacts of ICAO State letter AN 4/1.2.26-16/19 regulations of minimum friction on contaminated runways, in terms of reduced regularity. The report assesses the economic effects for passengers and operators, in terms of additional costs. The new ICAO standard is suggested to maintain the existing high level of safety within aviation. This study does not discuss any economic benefits from imposing the new standard.    The study assesses five scenarios: Scenario P1 and P2 assess an increase in airfares of 20 % and 50% respectively and the use of smaller aircraft to maintain regularity on today’s level. Scenario P3 deals with a winter (November–March) closure of the airports and transfer of traffic to nearest airport, whereas scenario P4 and U1 deal with planned or unforeseen transfers of affected flights to the nearest airport, respectively.  The economic costs turn out to be significant, particularly in cases where reduced regularity happens without notice and where there are long travel distances to the nearest alternative airport. Unforeseen cancellations or transfers to the nearest relevant airport give the highest economic costs per passenger, spanning from NOK 750 to NOK 5000 per return flight, depending on the airport and destination in question.  If scenario U1 is generalized to comprise all affected flights (around 500 landings in the regional and around 3,800 landings in the local airport network during an average winter season), we get an estimate of NOK 400-450 million per year for the passenger costs only. This aggregated estimate may be on the higher side due to the fact that we have not been able to isolate the landings where the flight is on time, but with a reduced number of passengers.   

• Bråthen, Svein; Thune-Larsen, Harald; Svendsen, Hilde Johanne; Hoff, Karoline Louise; Tveter, Eivind; Müller, Falko & Aarhaug, Jørgen (2018). Forslag til offentlig kjøp av regionale flyruter i Sør-Norge : for avtaleperioden 1. april 2020 - 31. mars 2024. Rapport (Møreforsking Molde). 1801. Vis sammendrag

  Samferdselsdepartementet har gitt Møreforsking Molde AS (MFM) i samarbeid med Transportøkonomisk institutt (TØI) i oppdrag å utrede offentlig kjøp av regionale ruteflyginger i Sør-Norge fra 1.april 2020 under Forpliktelse til offentlig tjenesteyting (FOT). Dagens situasjon er gjennomgått, trafikkprognoser er utarbeidet og mulighetene for kommersiell drift vurdert. Trafikken har vist en fallende tendens siden 2013, og veksten framover synes ikke å bli sterk. Billettprisene har økt reelt, og kabinfaktoren har falt. Det er utarbeidet forslag til kriterier for når ruter bør gjøres til gjenstand for offentlig kjøp, samt forslag til rutestruktur og transportstandard. Det er lagt vekt på å få fram synspunkter på flytilbudet fra de som reiser i arbeid. Priselastisiteter og virkninger av kommersialisering av FOT-ruter er utredet. Det gis ingen klar konklusjon som støtter kommersialisering av så vidt tynne og lite prisfølsomme markeder med liten utsikt til konkurranse, ut fra et samfunnsøkonomisk perspektiv.

• Hoff, Karoline Louise; Müller, Falko & Bråthen, Svein (2018). Utredning av grunnlaget for PSO i 3 svenske flyruter : avtaleperioden 2019-2023. Rapport (Møreforsking Molde). 1812. Vis sammendrag

  Denne rapporten inneholder en utredning av den samfunnsøkonomiske situasjonen i 3 flyruter som i Flygutredningen 2019-2023 er foreslått som PSO-ruter. Rutene som skal analyseres inkluderer Torsby- Hagfors-Arlanda, Kramfors-Arlanda og Pajala-Luleå. Analysen viser at det samfunnsøkonomiske grunnlaget for å tilby PSO på disse rutene synes svakt, og at begrunnelsen for PSO må hvile tungt på i hvilken grad transportstandardkriteriene er oppfylt. En hovedhensikt med rapporten er at den skal danne grunnlag for at Trafikverket selv skal kunne gjøre tilsvarende analyser for de resterende PSO-rutene. Derfor er den utformet delvis som en veileder til bruk av et Excel-regneark som inngår i leveransen, i form av et vedlegg. Vi gjør oppmerksom på at oppdragstakers ansvar for leveransens regneark opphører ved leveringstidspunktet. Endringer i regnearket etter at leveransen har skjedd, samt følgene av disse endringene, vil være oppdragsgivers fulle og hele ansvar.

• Hoff, Karoline Louise; Rekdal, Jens Ludvig; Zhang, Wei; Svendsen, Hilde Johanne & Bråthen, Svein (2018). Trafikkanalyse for Høgsfjorden : grunnlaget for fortsatt drift av ferjesambandet Lauvvik-Oanes. Rapport (Møreforsking Molde). 1803. Vis sammendrag

  Denne rapporten omhandler markedsgrunnlaget for fortsatt drift av ferjesambandet Lauvvik‐Oanes etter åpningen av Ryfast. Vi har vurdert dette for tidsrommet 2019 (åpningen av Ryfast) og til 2035, den antatte slutten av bompengeperioden for Ryfast. Analysene er basert på to spørreundersøkelser med til sammen rundt 5000 svar, samt transportmodellkjøringer, der kompleks modellering av både Ryfast og bypakkene er gjennomført. Med de bompengesatser som er antydet for Ryfast, så viser våre analyser at det vil være et bedriftsøkonomisk grunnlag for fortsatt ferjedrift på Lauvvik‐Oanes, men halvtimes avganger. Vi har også sett på et opplegg med et differensiert tilbud med halvtimesfrekvenser rundt den ordinære arbeidstidens begynnelse og slutt. I dette scenariet har vi også lagt inn halvtimesfrekvenser om sommeren (15. juni‐1. september). Hvorvidt dette i praksis lar seg gjennomføre, er avhengig av operatørens fleksibilitet når det gjelder mannskap og materiell. Dette har ikke vi hatt grunnlag for å vurdere. En ferjeforbindelse over Høgsfjorden vil i henhold til vår analyse medføre et betydelig inntektsbortfall for Ryfast, beregnet til å kunne ligge i størrelsesorden 120 millioner kroner pr. år med bompenger som i stortingsproposisjonen. Det samme gjelder i kombinasjon med Frafjordtunnelen. En analyse av Frafjordtunnelen uten ferjeforbindelsen over Høgsfjorden viser et inntektsbortfall på rundt 70 mill. kr. for Ryfast dersom Frafjordtunnelen gjøres bompengefri, og rundt 60 mill. kr./år dersom det innføres bompenger på 30 kr for lette og 80 kr. for tyngre kjøretøyer hver veg i Frafjordtunnelen. En kompliserende faktor for en operatør på Lauvvik‐Oanes, er dersom Ryfast vil få anledning til å konkurrere på pris. Dette vil gjøre markedssituasjonen for ferjedriften utfordrende, blant annet med tanke på kapasitetstilpasning. En takstreduksjon i Ryfast til 183 kr. i Solbakktunnelen synes likevel å gi grunnlag for ferjedrift, med noe mindre ferjer. Ferjesambandet vil fremdeles medføre et betydelig inntektstap i Ryfast (beregnet til ca. 100 mill.kr. årlig). En betydelig takstreduksjon til 100 kr gjennom Solbakktunnelen vil ikke gjøre et ferjesamband over Høgsfjorden drivverdig, ifølge våre beregninger. Vi har ikke vurdert konkurranserettslige aspekter knyttet til en eventuell priskonkurranse.

• Svendsen, Hilde Johanne; Lyche, Lage & Hoff, Karoline Louise (2018). Rammevilkår for fylkesvegferjedrifta. Rapport (Møreforsking Molde). 1802. Vis sammendrag

  Gjennom kartlegging og datainnsamling har vi fått tilgang til fylkenes kostnader til ferjedrift, og utgifter til drift/vedlikehold og investering i fylkesvegferjekaier. Når vi sammenstiller overføringene i inntektssystemet med kostnadene fylkene har hatt og forventer å få fremover, så kan det sammenfattes med at overføringene til ferjedrift ser ut til å ha vært tilstrekkelig fra 2010 og frem til i dag Vestlandet sett under ett. Det er mer nyansert i kapittel 4 der vi også ser på virkningene fylkesvis. I perioden fremover, ser vi imidlertid at det er et finansieringsbehov utover det som kan forventes i overføringer fra staten. For ferjekaier så viser våre beregninger at overføringer til drift og vedlikehold har vært betydelig lavere enn de faktiske utgiftene, men her er det vanskeligere å forutsi noe om fremtidige overføringer. Vi har ikke lykkes i å finne ut om det er særskilte overføringer gjennom overføringene til fylkesveger som gjelder fylkesvegferjekaier. Unntaket er midlene til opprusting og fornying av fylkesvegnettet, der dette er hentet fra Statens vegvesens karlegging av vedlikeholdsbehovet på fylkesvegnettet. Dokumentasjonsrapporten viser en gitt andel til «bru og kai», men utover det er det ikke ytterligere detaljspesifiseringer. Rammebetingelser som gjøre fylkene i stand til å forvalte fylkesvegferjedrifta kan skje gjennom 1) Fylkenes innkjøpskompetanser og samarbeid 2) Spesielle vurderinger ved gjennomgang av dagens inntektssystem. Dersom statlige myndigheter ønsker og støtter et grønt skifte, kan støtteordninger per samband vurderes etter gitte kriterier for ferjedrifta 3) En gjennomgang av modellen som beregner overføringer til drift/vedlikehold av fylkesvegferjekaier 4) Spesielle vurderinger ved gjennomgang av dagens inntektssystem. Dersom statlige myndigheter ønsker og støtter et grønt skifte, kan en engangsstøtte til investering i ferjekai vurderes etter gitte kriterier 5) Miljøkrav i nye anbud bør stilles på en slik måte at fylkeskommunene kan hente ut ENOVA-støtte til tiltakene. 6) Fylkeskommunene bør utforme konkurranser, både formuleringer og tidsperspektiv, slik at tilbydere har mulighet til å benytte seg av de støtteordningene som eksisterer

• Aarhaug, Jørgen; Fearnley, Nils; Rødseth, Kenneth Løvold; Svendsen, Hilde Johanne; Hoff, Karoline Louise; Müller, Falko; Norseng, Robert Bjørnøy & Tveter, Eivind (2017). Kostnadsdrivere i kollektivtransporten : dokumentasjonsrapport. TØI-rapport. 1582b/2017. Vis sammendrag

  Det har aldri reist flere med kollektivtransport i Norge enn nå. Veksten i kollektivtransporten har kommet som et resultat av politiske målsettinger som er fulgt opp gjennom bevilgninger og prioriteringer. Samtidig med økt offentlig kjøp av kollektivtransport har kostnadene per produsert enhet kollektivtrafikk økt. Dette skyldes i hovedsak faktorer utenfor fylkeskommunenes kontroll, som lønnsutvikling og utvikling i drivstoffpriser. I framtiden kan kollektivtransport bli både mer miljøvennlig og billigere. Politiske målsetninger om økte kollektivandeler peker likevel i retning av større behov for offentligkjøp av kollektivtransport. Nøkkelord: kollektivtransport, kostnadsdrivere, fylkeskommuner

Se alle arbeider i Cristin