Oppbygging og gjennomføring (2020–2022)

Informasjon om studiet

Studiet i Avansert klinisk sykepleie (AKS) gir sykepleiere en klinisk spesialisering og faglig videreutvikling for å kunne imøtekomme behovet til store brukergrupper med komplekse sykdomstilstander og sammensatte behov. Det være seg pasienter i alle aldre, med både akutte, kortvarige og kroniske eller progredierende sykdomstilstander - som demens, kronisk obstruktiv lungelidelse (KOLS), diabetes, kreft, hjerte- karsykdommer, hjerneslag, amyotrofisk lateralsclerose (ALS), psykiske lidelser samt rus-relaterte helseutfordringer og sykdommer.

Studiets hovedfokus er rettet mot utvikling av fag- og relasjonskompetanse til å imøtekomme behovet til ovennevnte pasientgrupper. Dette innebærer å utvikle større dybde og bredde på teoretisk kunnskap for å utøve avansert klinisk sykepleie, videreutvikle praktiske ferdigheter gjennom 240 timer simulering, ferdighetstrening og kritisk refleksjon, 480 timer kliniske studier, lære systematisk kartlegging og helhetlig vurdering av pasientens helsetilstand, foreta kliniske beslutninger, iverksette sykepleieintervensjoner og lage tiltaksplaner som kan bidra til individuelt tilpassede helsetjenester, samt anvende vitenskapelige tilnærminger i fagutøvelse og fagutvikling med tanke på kvalitetsforbedring av sykepleien.

Studiet er utarbeidet etter modell av «Advanced Practice Nurse» (APN) eller det en også kaller «Nurse practitioner» (NP), og er i tråd med anbefalinger gitt i stortingsmeldingen om Fremtidens primærhelsetjeneste – nærhet og helhet (Meld. St. 26 (2014-2015) for å imøtekomme behovet til store brukergrupper med komplekse sykdomstilstander og sammensatte behov i kommune-helsetjenesten. Studiet er videreutviklet i tråd med evalueringer fra studenter, inspirasjon og samarbeid med andre utdanningsinstitusjoner og Forskrift om nasjonal retningslinje for masterutdanning i avansert klinisk allmennsykepleie, som ble fastsatt av Kunnskapsdepartementet 16.01.2020.

Advanced Practice Nurse (APN) eller Nurse practitioner (NP) ble utviklet i USA på seksti-tallet og videreutviklet i land som Canada, England, Australia, Nederland og Sveits m.fl, for å bedre helsetjenestetilbudet til store brukergrupper i primærhelsetjenesten. APN eller NP defineres som «en autorisert sykepleier, som har tilegnet seg kunnskap på ekspertnivå, ferdigheter i beslutningstaking, samt klinisk kompetanse til en utvidet funksjon som utformes av konteksten og/eller autorisasjonskrav i det aktuelle land» (The International Council of Nurses, 2008).

Organisering og læringsformer

Avansert klinisk sykepleie er bygd opp som et helhetlig studium, med undervisning og kliniske studier i ukesamlinger, og faste refleksjonsgrupper som møtes jevnlig. Studiet er på 75,0 studiepoeng og er inndelt i 7 emner:

AKS 700: Avansert klinisk sykepleie - kunnskapsgrunnlag i et sykepleie- og samfunnsvitenskapelig perspektiv

AKS 701: Sykdomslære

AKS 702: Farmakologi

AKS 703: Systematisk klinisk undersøkelse og helsevurdering

AKS 704* Komplekse sykdomstilstander og sammensatte behov -Helsefremming,forebygging, rehabilitering og pasientforløp + Klinisk praksis

AKS 705: Komplekse sykdomstilstander og sammensatte behov - Akutte, ustabile og uavklarte situasjoner + klinisk praksisAKS 706: Kunnskapsbasert fagutvikling, tjenesteforbedring og innovasjon

Ovennevnte studiepoengene er fordelt etter anbefalinger gitt i Nasjonalt fagråd for sykepleie (november 2018):

  • Modul A: Medisinsk, naturvitenskapelig og samfunnsvitenskapelig grunnlag - 25 stp.

  • Modul B: Vitenskapelige tenkning og metoder - 15 stp. (Master del II)

  • Modul C: Avansert klinisk allmennsykepleie - 50 stp.

  • Modul D: Masteroppgaven - 30 stp. (Master del II) 

I og med at dette ikke er et helhetlig mastergradsstudium, er modul B – vitenskapelig tenkning og metoder og modul D – masteroppgaven, utelatt fra studieprogrammet. En kan søke innpass i Avdeling HS’ masterprogram MaHS II for å ta en mastergrad.

LÆRINGSFORMER

Studiet har varierte undervisningsformer, og anvender både forelesninger, studentaktive metoder og selvstudie, avhengig av læringsutbyttene i det enkelte emne. Det legges opp til en læringsstrategi som vektlegger aktiv bearbeidelse av kunnskap og ferdigheter med tilbakemeldinger underveis i prosessen. Studentene får øve på å gi og motta tilbakemeldinger, og lære seg en analytisk holdning ved å jobbe med case som beskriver situasjoner de enten har møtt i praksis, kan møte i praksis eller ved å reflektere over erfaringer fra simulerte situasjoner.

Eksempel på læringsaktiviteter er forelesninger, seminarer med bruk av case, simulering, refleksjonsgrupper, litteratursøk og kritisk vurdering av vitenskapelige artikler, seminarer med opponent og respondentskap og klinisk praksis.

2.3.1 Forelesninger

Forelesninger er velegnet som undervisningsmetode i enkelte emner, og anvendes både som rene forelesninger og som ressursforelesninger. Rene forelesninger benyttes i hovedsak til å klargjøre avansert teori som eksempelvis er grunnleggende for å forstå ulike sykdomstilstander og synliggjøre sammenhenger i et symptombilde for å kunne gjøre riktige vurderinger, diagnostiseringer og iverksette riktige tiltak. Ressursforelesninger anvendes når en har til hensikt å introdusere studentene for en tematikk de skal jobbe med i grupper eller som enkeltpersoner. Alternativt kan en bruke det som oppsummering av et tema studentene har jobbet med, for å synliggjøre bruk av teori.

2.3.2 Seminarer med bruk av case

Seminarer med bruk av case er en velegnet metode når en skal utvikle en analytisk tilnærming og sikre dybdelæring. Case kan være konstruerte eller hentet fra klinisk praksis, og analyseres ut i fra ulike perspektiver for å sikre dybde og bredde i forhold til en bestemt type problematikk. Symptomkombinasjoner og kompleksitet i casene tilpasses undervisningstemaet, for å sikre integrering av teori. Bruk av Case tenkes brukt i både AKS 701-702 som omhandler sykdomslære og farmakologi. Case tenkes også brukt som introduksjon til enkeltemner i AKS 704 og 705, som omhandler avansert klinisk sykepleie til pasienter med komplekse sykdomstilstander og sammensatte behov, med fokus på henholdsvis helsefremming, forebygging og rehabilitering, samt pasienter i akutte, ustabile og uavklarte situasjoner.

2.3.3 Simulering, ferdighetstrening og kritisk refleksjon

Studiet har til sammen 6 uker med ferdighetstrening, simulering og kritisk refleksjon à 40 t per uke. Dette utgjør 240 timer (9 stp.), er i samsvar med Forskrift om nasjonal retningslinje for masterutdanning i avansert klinisk allmennsykepleie. Timene er fordelt på de ulike teoriukene.

Simulering omfatter ferdighetstrening og fullskalasimulering, og er en teoretisk og praktisk forberedelse til de utfordringer studentene møter i klinisk praksis. Det er krav om at studentene møter forberedt til denne undervisningsformen.

Ferdighetstreningen omhandler både kommunikasjon og samhandling, og utvikling av kliniske ferdigheter. Det legges til rette for at studentene skal oppøve ferdigheter i personsentrert tilnærming i kommunikasjon og samhandling med pasient- og pårørende i ulike situasjoner – eksempelvis opptak av helse-historie, gjennomføre motiverende intervju, forberedende samtaler og formidling av dårlige nyheter, i tillegg til informasjon-, veiledning og opplæring, samt tverrfaglig samarbeid. Ferdighetstreningen omfatter også top-til-tå undersøkelse, og systematisk kartlegging og helhetlig vurdering av pasientens helsetilstand, lage planer for oppfølging, samt øve ferdigheter i forhold til ulike prosedyrer eller bruk av medisinskteknisk utstyr en kan møte i klinisk praksis. Fullskalasimulering brukes for få erfaring med kommunikasjon, teamarbeid og ledelse i situasjoner som forekommer sjeldent – eksempelvis akutte situasjoner.

Ved bruk av rollespill og avanserte pasientsimulatorer kan en trene systematisk håndtering av en situasjon, samt utvikle ferdigheter og kompetanse uten risiko for pasienten. Simulering er slik en hensiktsmessig metode for å oppnå læringsutbytte rettet mot ferdigheter og kritisk refleksjon.

2.3.4 Refleksjonsgrupper

Deltakelse i refleksjonsgruppene er obligatorisk, og gruppene skal fungere som faste enheter gjennom hele studieprogrammet. Studentene skal bringe med seg case fra praksis, der det faglige innholdet er rettet mot oppgitte emner i studieplanen. I refleksjonsgruppene skal studenten bearbeide og anvende lærestoffet, herunder skape sammenheng mellom teori og klinisk praksis. Etter hver refleksjonsgruppe skal det skrives et felles refleksjonsnotat der aktuell teori anvendes. Refleksjonsnotatene må være godkjent før studenten kan gå opp til eksamen. Veiledere deltar på refleksjonsgruppemøtene innenfor de rammer som er skissert i retningslinjene (se retningslinjer i Canvas).

Gjennom refleksjonsgruppene legger en til rette for at studentene kan utvikle ferdigheter i å:

  • Anvende avansert kunnskap for å identifisere, analysere og kritisk vurdere problemstillinger fra praksis

  • Delta i faglige diskusjoner ved å formidle- og reflektere over egne erfaringer, samt få kjennskap til andres

  • Ha bevissthet om eget ståsted og videreutvikle fag- og relasjonskompetanse som kan anvendes i klinisk praksis

  • Utvikle læringsstrategier som kan benyttes i klinisk praksis

  • Anvende relevant forskning, etisk refleksjon og juridiske krav i diskusjoner om klinisk praksis

  • Formidle fag- og forskning til kollegaer og andre yrkesgrupper


Fravær
All undervisning, deltakelse i refleksjonsgrupper, ferdighetstrening og praksis er obligatorisk. Fraværet kan ikke overstige 10 % av simulering, refleksjonsgrupper og praksis, og 20 % i de andre arbeidsformene

Eksamen og vurderingsformer
Det er valgt ulike eksamensformer for å teste ulike former for kunnskap. Vurderingsformen til de ulike eksamenene er angitt i emnebeskrivelsen

Praksis

Studiet har 12 ukers klinisk praksis à 40 timer per uke. Dette utgjør 480 timer (18 stp.), og er i samsvar med Forskrift om nasjonal retningslinje for masterutdanning i avansert klinisk allmennsykepleie.

 Veiledede praksisstudier er en sentral læringsmetode for å utvikle kompetanse, spesielt med tanke på ferdigheter og rolleforståelse. Selv om simulering og ferdighetstrening i høgskolen kan inngå som del av denne kompetanseutviklingen, er praksisstudiene grunnleggende for å lære i autentiske situasjoner med pasienter, pårørende og andre profesjonelle fagpersoner.  

Fokuset i praksisstudiene er rettet mot hva studentene skal lære. Her vil studentene få anledning til å anvende breddekunnskap i kontekst, noe som vil kunne bidra til fordyping, spissing og overføring av kunnskap fra en situasjon til en annen.

Praksissteder kan være hjemmebaserte helse- og omsorgstjenester, sykehjem, helsehus, kommunale akutte døgnenheter (KAD avdelinger), kommunal legevakttjeneste, primærhelsetjenesteteam, oppfølgingsteam, boliger til barn og unge med omfattende helsebehov, eller poliklinikker/ lavterskeltilbud med fokus på psykisk helse og rus, akuttmottak og poliklinikker i sykehus.

Hensikten med klinisk praksis er at studenten skal utvikle avansert klinisk kompetanse i møte med ulike pasientgrupper og deres pårørende.

Praksissteder kan være helsehus, omsorgssenter og sykehjem, kommunale dagtilbud og akuttenheter, hjemmetjeneste, poliklinikker og sykehus. Praksisperiodene er lagt til tredje og fjerde semester.

Arbeidskrav i praksis

Studenten skal føre protokoll over utvikling av egen kompetanse etter fastlagte retningslinjer (se retningslinjer i Canvas). Etter gjennomført klinisk praksis skal studenten ha gjennomført og godkjent følgende oppgaver:

  • Systematisk kartlegging og helhetlig vurdering av pasientens helsetilstand, foreta beslutninger, iverksette intervensjoner og lage planer for oppfølging av pasient og pårørende

  • Pasient- og pårørendeopplæring

  • Undervisning og veiledning av fagpersonale

  • Gjennomgang av medikamentliste

  • Kommunikasjon og samhandling med pasient/pårørende/bruker

  • Lede og koordinere helsetjenester

Fravær
All undervisning, deltakelse i refleksjonsgrupper, ferdighetstrening og praksis er obligatorisk. Fraværet kan ikke overstige 10 % av simulering, refleksjonsgrupper og praksis, og 20 % i de andre arbeidsformene

Krav til studieprogresjon

Refleksjonsnotat og arbeidskrav fra klinisk praksis må være godkjent før studenten kan gå opp til eksamen

Nasjonale reguleringer

Studiet bygger på:

  • Forskrift om nasjonal retingslinje for sykepleierutdanning (15.03.2019).

  • Forskrift om nasjonal retningslinje for masterutdanning i avansert klinisk allmennsykepleie (16.01.2020).

  • Offentlig godkjenning som sykepleier i Norge

Krav om skikkethet og autorisasjon

Søkere som får tilbud om studieplass må legge frem politiattest slik den er beskrevet i Helse- og omsorgstjenesteloven §5-4.

Vurdering

Det er valgt ulike eksamensformer for å teste ulike former for kunnskap. Vurderingsformen til de ulike emsamene er angitt i emnebeskrivelsen.

Sist hentet fra Felles Studentsystem (FS) 29. okt. 2020 04:38:04