Fakta om programmet

Studiepoeng:
120
Studiets varighet:
4 år
Organisering:
Deltid 50%
Studiested:
Molde
Undervisningsspråk:
Norsk
Studienivå:
Mastergrad iht §3, 2 år

Studieplan for Master i helse- og sosialfag - Kliniske hjelperelasjoner overfor sårbare grupper (2018–2022)

Informasjon om studiet

MAHS del II er en påbygningsdel, enten til èn av høgskolens valgfrie studieretninger/ videreutdanninger innen helse- og sosialfag eller tilsvarende utdanninger på 60 studiepoeng fra andre studiesteder. 

MAHS del II legger opp til en videre fordypning i forståelsen av den kliniske hjelperelasjonen. Dette gjøres gjennom å belyse ulike dimensjoner i relasjonen samt belyse ulike modeller for å forstå sykdom og avvik, klienten som sentral aktør i eget liv, omsorgsrelasjonen og den terapeutiske relasjonen. I tillegg har en et eget hovedemne i vitenskapsteori, forskningsetikk og metode. Dette vil være en videreføring og fordypning av tilsvarende emner fra de valgfrie studieretningene/ videreutdanningene. 

MAHS del II er rettet mot kliniske hjelperelasjoner i helse- og sosialsektoren innenfor somatisk- og psykisk helse, samt sosialfaglig arbeid. Sentralt i studiet står utforskningen av det direkte arbeidet med pasienter/brukere, grupper av pasienter/brukere, pårørende og sosiale nettverk. 

MAHS II er forankret i følgende forsknings- og kompetanseområder (forskningsgrupper): 

  • Psykisk helsearbeid

  • Aldring og demens

  • Funksjonshemming og rehabilitering

  • Omsorg, pleie og behandling av alvorlig syke og døende

  • Samhandling med sårbare grupper utifra et fenomenologisk perspektiv

  • Tverrprofesjonelt samarbeid 

Masteroppgavene skal normalt forankres i disse kompetanseområdene. På denne måten vil studenten få mulighet til å delta i et forskningsmiljø og skaffe seg en oversikt over forskningsvirksomhet som ligger tett opp til det en selv planlegger å gjennomføre

Hva lærer du?

Studiets læringsutbytte

Kandidaten skal etter fullført utdanning:

Kunnskaper 

  • ha avansert kunnskap innenfor områdene den kliniske hjelperelasjon og relasjons-kompetanse

  • ha spesialisert innsikt i eget fagområde definert ved en av de valgfrie emnene (1a ¿ 1d). og kan anvende kunnskapen på nye og utvidede områder

  • ha inngående kunnskap innenfor vitenskapsteori som grunnlag for den kliniske hjelperelasjonen

  • hainngående kunnskap om vitenskapsteori, forskningsmetode og forskningsetikk

Ferdigheter 

  • kunne analysere problemstillinger som omhandler relasjonen mellom hjelpearbeider og pasient/klient/bruker ut fra fagets historisk tradisjon, egenart og plass i samfunnet

  • kunne analysere og forholde seg kritisk til informasjonskilder og anvende disse til å formulere faglige resonnement innenfor temaområdet; kliniske hjelperelasjoner

  • kunne analysere eksisterende teori og metoder innenfor fagområder som omhandler hjelperelasjoner i helse- og sosialtjenesten

  • kunne arbeide selvstendig med problemløsning innenfor det aktuelle temaet.

  • kunne gjennomføre et selvstendig, avgrenset forskningsprosjekt under veiledning med temaknyttet til den kliniske hjelperelasjonen og eget fagfordypende felt

Generell kompetanse: 

  • kunne gjennomføre avanserte arbeidsoppgaver og prosjekter innenfor temaet den kliniske hjelperelasjon

  • kunne analysere fag- yrkes- og forskningsetiske problemstillinger knyttet til relasjonen hjelper -pasient/klient/bruker

  • kunne beherske temaområdets uttrykksformer og kommunisere dette både med fagspesialister og allmenheten

  • kunne anvende sine kunnskaper og ferdigheter på nye områder og delta i debatter som berører temaets målgruppe og slik bidra til nytenkning og innovasjon

Opptak

Opptakskrav Heltid

Gjennomført enten Avansert klinisk sykepleie eller Psykososialt arbeid med barn og unge. Karakterkrav: Karakteren C i gjennomsnitt og C på fordypningsoppgaven.

Opptakskrav Deltid:

Gjennomført én av høgskolens valgfrie studieretninger/videreutdanninger (Avansert klinisk sykepleie, Habilitering og miljøarbeid, Psykisk helsearbeid, Psykososialt arbeid med barn og unge ) eller annen relevant videreutdanning innen helse- og sosialfag. Karakterkrav: Karakteren C i gjennomsnitt og C på fordypningsoppgaven.

Opptakskrav mht kombinasjonsløpet Psykisk helsearbeid og MAHS del II: Opptakskravene til VIPH samt karaktersnitt C eller bedre fra helse- og sosialfaglig bachelor.

 

Oppbygging og gjennomføring

Programmets innhold

Master i helse- og sosialfag, «kliniske hjelperelasjoner overfor sårbare grupper», er på 120 stp. Studiet er rettet mot kliniske hjelperelasjoner innenfor somatisk og psykisk helse, samt sosialfaglig arbeid. Sentralt i studiet står utforskning av det direkte arbeidet med pasienter og brukere, pårørende og sosiale nettverk. Studieleder for masterprogrammet er førsteamanuensis Karl Yngvar Dale.

Den første delen av programmet omfatter fire valgfrie studieretninger som er organisert som videreutdanninger som tas på deltid over fire semester. Alle videreutdanningene har fokus på utfordringer relatert til helse og lidelse, funksjonstap og hvordan opprette og vedlikeholde en relasjon som oppleves som virksom for pasienten/ brukeren.
De fire valgfrie studieretninger er som følger:

Den andre delen av studiet (MAHS2) består av emner som direkte leder frem til masteroppgaven.
MAHS2 kan fra høsten 2018 tas enten
a) over 2 semester, med avslutning våren 2019 (heltid),
b) over 4 semester med avslutning våren 2020 (deltid) eller
c) i kombinasjon med en av videreutdanningene (VIPH, VBU, VHM, AKS) over 4 - 6 semester (avslutning enten vår 2020, høst 2020 eller vår 2021, avhengig av hvor fort man ferdigstiller masteroppgaven).

Innhold og oppbygging av studiet

MHS700 Vitenskapsteori, forskningsetikk og metode; fordypningsdel (7,5 stp). Dette vil være en videreføring og fordypning av tilsvarende emner i videreutdanningene. Her fokuseres ulike posisjoner innenfor vitenskapsteori, ulike forskningsdesign og metodetilnærminger, forskningsetikk og vitenskapelig publisering.

MHS702 Perspektiver på kliniske hjelperelasjoner (15 stp). Her fokuseres ulike dimensjoner i relasjonen samt ulike modeller for å forstå sykdom og avvik, pasienten/ klienten/brukeren som sentral aktør i eget liv, omsorgsrelasjoner og den terapeutiske relasjonen.

MHS703 Presentasjon av egen forskning og deltagelse i seminarer (7,5 stp). Studentene vil ved tre anledninger presentere sine prosjekter i plenum. Ved to anledninger vil dette skje som i en tradisjonell forelesning og ved èn anledning vil presentasjonen skje innen rammen av en ¿mini-disputas¿ hvor studentene skal fungere som hverandres opponenter.

MHS704 Masterppgaven (30 stp). Studentene sluttfører den andre delen av mastergradsstudiet gjennom å skrive masteroppgaven som skal være et individuelt og selvstendig arbeid.

Organisering og læringsformer

Forelesninger, gruppearbeid, seminarer, refleksjonsgrupper, selvstudium og individuelle skriftligearbeider. Arbeidsomfang for studiet skal være mellom 3000 og 3600 arbeidstimer. 

Tildeling av veileder

Det vil sikres at studentene så tidlig som mulig blir koblet opp mot veileder og kommer i gang med en prosjektbeskrivelse. Studentene bes innen èn uke etter første samlingsuke om å sende inn en beskrivelse av de ønsker å gjøre som masterprosjekt, eventuelt hvilken tilknytning de ønsker å ha (dvs. til èn av forskningsgruppene). Deretter blir det foretatt en fordeling av veiledere og studentene får umiddelbart tilbakemelding om dette. 

Veiledning

Studenten har ansvaret for å avtale veiledning, skrive referat/ ta notater fra veiledningen og holde sin veileder løpende orientert (per e-post, telefon eller brev) om sin studieprogresjon. Studenten og veileder har sammen ansvaret for å holde veiledningen innenfor rammen av de oppsatte veiledningstimene: 

  • Temaskisse (kun for deltidsstudenter) og Refleksjonsnotat innen vitenskapsteori ogmetode: Inntil 8 timer veiledning

  • Prosjektplan: Inntil 8 timer veiledning

  • Masteroppgaven: Inntil 20 timer veiledning

Krav til studieprogresjon

MAHS2 kan fra høsten 2018 tas enten
a) over 2 semester, med avslutning våren 2019 (heltid),
b) over 4 semester med avslutning våren 2020 (deltid) eller
c) i kombinasjon med en av videreutdanningene (VIPH, VBU, VHM, AKS) over 4 - 6 semester (avslutning enten vår 2020, høst 2020 eller vår 2021, avhengig av hvor fort man ferdigstiller masteroppgaven).

 

Alle samlingene er obligatoriske, men det kan godkjennes inntil 10% fravær. Det er deltagelsesplikt på plenumspresentasjonene. 

Forskningsprosjektet som ligger til grunn for masteroppgaven bygges opp trinn for trinn via tre skriftlige innleveringer, dvs. Temaskisse (ikke for Heltid), Refleksjonsnotat i vitenskapsteori og metode og Prosjektplan. I tillegg har studentene tre obligatoriske fremlegg i plenum (MHS703), dels for å presentere status i prosjektene og dels for å få en drøftelse av design, metode, teorigrunnlag og resultater. 

Prosjekter som omfatter helsefaglig forskning ifølge Helseforskningsloven skal meldes og søkes godkjent via Regional Etisk Komitè (REK). Prosjekter som ikke faller inn under denne definisjonen,men der det skal håndteres personopplysninger, skal meldes til Norsk Samfunnsvitenskapelige Datatjeneste (NSD). Sistnevnte prosjekter skal også meldes og søkes godkjent i høgskolens interne forskningsetiske utvalg. 

Prosjektplan (MHS702) må være godkjent innen ovennevnte melderutiner kan igangsettes.

Vurdering

I løpet av studiet blir studentene vurdert ved hjelp av skoleeksamen, ulike typer hjemmeeksamen, plenumsfremlegg og den avsluttende masteroppgaven med muntlig høring.

Jobbmuligheter

Mastergraden i helse- og sosialfag er forankret i følgende forsknings- og kompetanseområder:

  • Psykisk helsearbeid

  • Aldring og omsorg for eldre

  • Funksjonshemming og rehabilitering

  • Fenomenologisk tilnærming til sårbare grupper

  • Tverrprofesjonelt samarbeid

Omsorg til pasienter med somatisk sykdom oglidelse

Videre studier

Utdanningen kvalifiserer for opptak til PhD studier innenfor helse- og sosialfag.

Sist hentet fra Felles Studentsystem (FS) 9. des. 2019 00:33:03