Oppbygging og gjennomføring (2020–2023)

Informasjon om studiet

Bachelorutdannig i sykepleie ved Høgskolen i Molde, studiested Molde og Kristiansund vil sikre at den nyutdannede sykepleier kan utøve sykepleie til mennesker i alle aldre i et individ, familie, gruppe og samfunnsperspektiv. Etter endt utdanning skal sykepleieren kunne ivareta pasienters grunnleggende behov, fremme helse, forebygge og behandle sykdom, lindre lidelse og sikre en verdig død. Sykepleieren skal ta ansvar for pasienter med komplekse og sammensatte sykdomsbilder, og skal kunne foreta selvstendige, systematiske kliniske vurderinger, prioriteringer og beslutninger, samt kritisk vurdere effekten av sykepleie og behandling. Utdanningen skal bidra til at sykepleiestudenten utvikler gode ferdigheter i kommunikasjon, veiledning og samhandling, og har høy relasjonskompetanse. Grunnlaget for omsorgsfull og faglig forsvarlig sykepleie er oppdatert kunnskap, skikkethet og respekt for menneskers autonomi og medbestemmelse. Sykepleiestudiet skal danne og utdanne sykepleiere med tydelig sykepleiefaglig identitet og kompetanse som styrkes og videreutvikles i tverrprofesjonelt samarbeid. Utdanningen vektlegger holdninger som danner grunnlag for likeverdige tjenestetilbud for alle grupper i samfunnet. Kompetanse i kvalitets- og forbedringsarbeid skal medvirke til å redusere uønskede hendelser og variasjon.

Perspektiver på utdanningen

Sykepleie er et fag som har utviklet seg fra å være en del av den medisinske profesjonen til en selvstendig profesjon og akademisk disiplin. Kunnskapstilfanget i sykepleie er komplekst og omfattende og forståelsen av sykepleie knyttes til ulike teorier om sykepleie, helse, sykdom og samfunn. Helsefremming, forebygging, pleie, omsorg, behandling, rehabilitering og lindring utgjør en viktig del av sykepleiernes kompetanse. Det tilhører også en sykepleiers funksjonsområde å veilede og undervise pasienter, det krever innsikt i lærings- og mestringsstrategier og til relevante undervisnings og læringsmetoder. En skal som sykepleier også kunne organisere og lede sykepleiertjenesten noe som krever innsikt i helsepolitiske prioriteringer og kunnskap om ledelse, juridiske rammer for yrkesutøvelsen, forskning, fagutvikling og kvalitetssikring.

Sykepleierutdanningen har endret seg i takt med samfunnet, men en har alltid vektlagt det pasientnære arbeidet. Utdanningen har en lang historie hvor det å lindre lidelse og fremme helse har stått sentralt. Sykepleierens oppgave er å stimulere pasienten til bruk av egne ressurser og bidra til at pasienten opplever å mestre situasjonen, med de ressursene han/hun har.

Norsk sykepleierforbund har utarbeidet Yrkesetiske retningslinjer for sykepleiere som bygger på prinsippene i ICN`s (International Council of Nurses) etiske regler, og menneskerettighetene (NSF, 2018). Retningslinjene slår fast at grunnlaget for all sykepleie skal være respekten for det enkelte menneskets liv, integritet og iboende verdighet. Videre sier de at sykepleie skal baseres på barmhjertighet, omsorg og respekt for grunnleggende menneskerettigheter. Kommunikasjons- og relasjonskompetanse er derfor viktig i sykepleieutøvelsen. Ulike vitenskapsteoretiske retninger har preget og preger synet på sykepleie, og det er nødvendig at sykepleiestudenter får forståelse for dette. Derfor har Bachelor i sykepleie innarbeidet Eksamen philosophicum for helsefag (10 stp.) som emne i sykepleiestudiet

Sykepleiere møter store og stadig nye utfordringer i et høyteknologisk samfunn med rask utvikling av nye behandlingsformer og stramme prioriteringer. Sykepleieutdanningen skal ivareta de historiske og tradisjonelle verdiene, og samtidig forberede nye sykepleiere til å møte de utfordringer en sykepleier vil stilles over for i sitt daglig arbeid på sykehuset eller i kommunen.

Innhold og oppbygging av studiet

Studiets kompetanseområder

Bachelor i sykepleie har i samsvar med Forskrift om nasjonale retningslinje for sykepleie følgende kompetanseområder:

  • Helse, sykdom og sykepleie

  • Sykepleieprofesjon, etikk, kommunikasjon og samhandling

  • Vitenskapsteori og forskningsmetode

  • Faglig ledelse, kvalitet og pasientsikkerhet

  • Tjenesteutvikling og innovasjon

  • Teknologi og digital kompetanse

De ulike kompetanseområder gjenspeiles i studiets læringsutbytte, og den faglige sammenheng og progresjon kommer frem av læringsutbyttebeskrivelsene i emnene gjennom de tre studieår.

Sluttkompetanse - bachelorgrad sykepleie

Forskrift om nasjonale retningslinjer for sykepleieutdanningen og Forskrift om felles rammeplan for helse- og sosialutdanningene, legger sentrale føringer på hvilke læringsutbytter som kan forventes og kreves for at sykepleierstudenter skal oppnå offentlig godkjenning etter gjennomført bachelorgrad i sykepleie. For å oppnå sluttkompetanse og bachelorgrad i sykepleie ved høgskolen i Molde må studenten har oppnådd forskriftenes læringsutbytter.

Bachelorutdanningen i sykepleie er på 180 studiepoeng (stp.). 90 stp. er knyttet til teoristudier og 90 stp. til kliniske studier. Studiets organisatoriske oppbygging sikrer sammenheng, progresjon og integrering mellom teori og praksis, på en måte som understøtter læringsutbyttebeskrivelsene. Sykepleierens kompetanse består av integrasjon mellom teoretiske og kliniske studier.

Studieprogrammet i både teori og i kliniske studier, er organisert fra det grunnleggende til det mer kompliserte og sammensatte. Gjennomgående temaer er: etikk, pasientsikkerhet, kommunikasjon, samhandling og ledelse. Organiseringen av studiet sikrer ivaretakelsen av forskriftenes krav i alle tre studieår. Første året skal omfatte grunnleggende sykepleie, anatomi, fysiologi og biokjemi og ledelse av eget arbeid. Andre året skal omfatte sykepleie til mennesker med akutt, kronisk og kritisk sykdom. Tredje året skal omfatte komplekse og sammensatte pasienttilstander og sykdomsbilder, samt ledelse av tverrfaglige grupper og pasienters forløp i behandlingskjeden.

Teoretiske studier

Teoriundervisningen (90 stp.) omfatter sykepleiefaglige, naturvitenskapelige, etiske, vitenskapsteoretiske og samfunnsvitenskapelige tema. Undervisning, veiledning, selvstudier og studentaktive metoder skal hjelpe studenten til å integrere de ulike fagområder for å forstå hvilke utfordringer og problemer pasienter har. Dialog og aktiv deltakelse fra studentene er en forutsetning for optimal læringsutbytte og det teoretiske fundamentet skal danne grunnlag for at studentene skal kunne utføre kvalifisert sykepleie i de kliniske studier.

Kliniske studier

Kliniske studier (90 stp.) er den delen av utdanningen som foregår utenfor utdanningsinstitusjonen og delvis i simuleringsenhet, og som er veiledet av ansatte ved sykepleieutdanningen eller sykepleiere i det kliniske feltet. De kliniske studier er knyttet til alle kompetanseområdene for sykepleieutdanningen og læringsutbyttebeskrivelsene styrer innholdet og omfanget av de kliniske studiene. Gjennom alle 3 studieår vil de kliniske studier ha nærhet til aktuell teori og sykepleieutdanningen har en struktur som skaper nærhet mellom studenten, utdanningsinstitusjonen og det kliniske feltet. Både den enkelte student/studentgruppe og det kliniske feltet sikres kontinuitet og oppfølgingen av lærer fra bachelorutdanningen. Det en forutsetning at studenten deltar aktivt i undervisningen. Ved starten av hver periode i det kliniske feltet har studenten forventningssamtale med lærer og veileder i det kliniske feltet. Hensikten er utveksling av forventninger til læringsprosess og veiledning, og konkretisering av studentens erfaringer fra tidligere. Forberedelsesnotat er et krav til studentene.

Lengere perioder i det kliniske feltet med veiledning fra høgskolen og klinikken, har som formål å gi studentene innsikt og erfaring som er sentral i utøvelse av sykepleieryrket. Det er krav om at veileder i det kliniske feltet skal ha minst bachelorutdannig innen helse- og sosialområdet, fortrinnsvis sykeleier, og bør som hovedregel ha formell veiledningskompetanse.

Strukturen for bachelorutdannig i sykepleie ivaretar kravet fra kunnskapsdepartementet om to perioder i klinikken av minst syv ukers varighet, hvorav én periode skal være i kommunale helse - og omsorgstjenester og én periode i spesialisthelsetjenesten. Studentene vil i løpet av studietiden ha to perioder med døgnkontinuerlig oppfølging av pasienter, og det er lagt til rette for at studenten får erfaring med både poliklinisk-, dag- og døgnbehandling i pasientens behandlingskjede i spesialisthelsetjenesten.

Kliniske studier omfatter følgende arenaer:

  • Generell medisin og medisinske spesialiteter

  • Generell kirurgi og kirurgiske spesialiteter

  • Psykisk helse og psykiatri

  • Eldreomsorg og geriatri

  • Svangerskaps- og barselomsorg

  • Barnesykepleie og pediatrisk sykepleie

  • Hjemmesykepleie

Det kan også legges til rette for kliniske studier ved andre relevante praksisarenaer.

Turnus

Innen store deler av sykepleietjenesten er læresituasjoner aktuelle hele døgnet. Studentene må derfor påregne helge-kvelds- og nattevakter i de kliniske studier.

Det varierer om studenten selv utarbeider vaktturnus eller om den er utarbeidet av høgskolen eller klinikken. Dersom turnus utarbeides av studenten, skal det gjøres i løpet av 1. uke og godkjennes av veileder fra høgskolen. Når vaktturnusen foreligger er den en forpliktende avtale mellom studiested og student. Eventuelle endringer må avtales i god tid for at veileder i det kliniske feltet skal kunne veilede og evaluere studenten.

Antrekk i kliniske studier

Studenten plikter å gjøre seg kjent med gjeldene regler for antrekk ved aktuelt praksissted (HiMolde kvalitetssystem)

Organisering og læringsformer

For at studentene skal oppnå forventet læringsutbytte, er det lagt til rette for et aktivt læringsmiljø og variasjon i læringsaktivitetene. Det forventes en studieinnsats på minimum 40 timer pr. uke.

Det vektlegges at studenten utvikler et selvstendig og livslangt forhold til læring. Som fremtidig sykepleier skal studenten kunne møte utfordringene i et samfunn som kjennetegnes av stadig endring, utvikling og hurtig tilvekst av ny kunnskap.

Læringsaktivitetene og vurderingsformene er forankret i et læringssyn som anser studentens læring- og kunnskapstilegning i sammenheng med den kulturen det tilegnes i, språket som brukes og det sosiale fellesskap læringen skjer innenfor. Læring skjer individuelt, kulturelt og i samhandling med studenter, lærere og i praksisfeltet. Gjennom studiet varierer læringsaktivitetene mellom forelesninger, selvstudium, studentaktive metoder, seminarer, litteraturstudier, diskusjoner, refleksjons- og veiledningsgrupper, individuelle- og gruppeoppgaver, prosjektorganisert undervisning, ferdighetstrening, simulering, kliniske studier og forskningslignede aktiviteter. Dette er nærmere beskrevet i emnebeskrivelsene i det tre studieår.

Praksiskunnskap står sentralt i sykepleie og er kunnskap som studenten utvikler i kliniske studier i møte med pasient og pårørende, gjennom ferdighetstrening, simulering og i refleksjon over fagets teoretiske og etiske grunnlag. Gode møter mellom sykepleier, student og pasient legger til rette for slik læring. Det pågår et kontinuerlig arbeid for å utvikle det kliniske feltet som læringsarena, samt evaluere og kvalitetssikre kliniske studier. Sykepleieutdanningen arbeider for å skape et aktivt studiemiljø, og legge til rette for et tett samarbeid mellom lærer og student.

Studentene deltar i kvalitetsforbedring av studiet. Dette sikres ved at studenten er representert i organ som arbeider med studiekvalitet og gjennom regelmessige evalueringer av sykepleierstudiet.

Obligatorisk tilstedeværelse

Utdanningsinstitusjonen har ansvar for å skape gode og velfungerende læringsarenaer, der studenter kan lære sammen og av hverandre. Kliniske studier med direkte samhandling med pasienter og pårørende, simulering, ferdighetstrening, og forberedelse til og refleksjon over praksis har derfor krav om 100 % obligatorisk tilstedeværelse. Kliniske studier utgjør gjennomsnittlig 30 timer per uke, ved fravær fra kliniske studier og simulering utover 10 % må dette tas igjen. Hver enkelt periode i det kliniske feltet vurderes som en helhet.

Obligatorisk deltagelse vil også gjelde læringsaktiviteter der studentens deltagelse og engasjement sammen med medstudenter i for eksempel gruppearbeid og ulike prosjekter i løpet av studieforløpet. Det vil framgå i emneplan hvilke læringsaktiviteter dette gjelder.

Teoriundervisning og gruppearbeider skal også være gode læringsarenaer og har derfor krav om minimum 70 % tilstedeværelse for å kunne framstille seg for eksamen. Studenter med mer enn 30 % fravær i et emne trekkes fra eksamen. Dette innebærer at studenten har brukt opp ett av tre eksamensforsøk i det aktuelle emnet. Studenten må selv melde seg opp til nytt eksamensforsøk. Det gjøres oppmerksom på at falsk underskrift ved frammøteregistrering, blir betegnet som dokumentasjonsforfalskning. - http://kvalitet.himolde.no/KS_UNL410

Tillitsvalgte studenter kan etter søknad få godkjent fravær ut over 10 % i kliniske studier/simulering der det er frammøteplikt, når fraværet er nødvendig for å skjøtte vervet. Det er en forutsetning at fraværet ikke kommer i konflikt med gjennomføring av midt- og sluttvurdering av studentens kliniske studier.

Nasjonale reguleringer

Helsepersonell-loven

Lov om helsepersonell regulerer virksomheten til sykepleiere, og gjelder også for studenter i kliniske studier, jfr. § 3. Loven vektlegger kravet til forsvarlighet i yrkesutøvelsen og studenter sidestilles med autorisert helsepersonell på dette området.

Sykepleie skal som annet helsepersonell utføre arbeidet med de krav til faglig forsvarlighet og omsorgsfull hjelp som kan forventes ut i fra sykepleierens kvalifikasjoner, arbeidets karakter og situasjonen for øvrig Lov om helsepersonell.

Taushetsplikt

Taushetsplikten for sykepleiere er, på samme måte som for annet helsepersonell, innført for at pasienten skal føle seg trygg for at det som kommer fram i behandlingssituasjonen ikke blir brakt videre til utenforstående og uvedkommende.

Før kliniske studier starter, må alle studenter undertegne taushetsløfte jfr. Lov om helsepersonell (helsepersonell-loven). Lovens kapittel 5, §§ 21 – 29 omfatter taushetsplikt og opplysningsrett.

Studenter i kliniske studier skal overholde helsepersonellenes bestemmelser om taushetsplikt og opplysningsrett, se §§ 21 – 29 (Helsepersonell-loven 1999). Taushetsplikten omfatter opplysninger om folks legems- eller sykdomsforhold eller andre personlige forhold som studenter får vite om i egenskap av å være helsepersonell, og er ikke begrenset av arbeidstid. Det vil si at taushetsplikten fortsatt gjelder når studenten er ferdig med kliniske studier og omfatter også alle sosiale medier.

Studenter inngår i tillegg en avtale med Høgskolen i Molde, et taushetsløfte, om å ikke videreformidle opplysninger de får om medstudenters personlige forhold. Brudd på taushetsløftet kan få konsekvenser for vurderinger av studentenes faglige kompetanse og skikkethet.

Legemiddelhåndtering

Forskrift om legemiddelhåndtering Forskriften gir studentene et individuelt ansvar for å kjenne til innholdet og for å etterleve forskriften ut fra eget kompetansenivå i sykepleiestudiet. Det presiseres at studentene i hovedsak gis oppgaver ut fra hensynet til opplæring, i tråd med Lov om helsepersonell § 5 annet ledd og forskriften § 4 fjerde ledd.

Krav om skikkethet og autorisasjon

Skikkethetsvurdering

I skikkethetsvurderingen inngår en helhetsvurdering av studentens faglige, pedagogiske og personlige forutsetninger for å kunne fungere som sykepleier Forskrift om skikkethetsvurdering i høyere utdanning. De forhold som kan vurderes, er knyttet til studietiden og omfatter både teori- og kliniske studier. Forhold eller hendelser som ligger utenfor studiesituasjonen, kan bare tillegges vekt i den grad de har, eller må antas å kunne ha, innvirkning på hvordan studenten vil utføre oppgavene som yrkesutøver.

Forskriften skiller mellom to former for skikkethetsvurdering. Den løpende skikkethets-vurdering skal foregå gjennom hele studiet, og den særskilte skikkethetsvurderingen som begynner når en innlevert tvilsmelding blir behandlet av institusjonsansvarlig for skikkethetsvurderingen.

Vurderingskriterier

I forskriftenes § 4 er det gitt kriterier for vurderingen av om en student er skikket i de aktuelle utdanningene. Mer informasjon om skikkethetsvurdering finner du på høgskolens hjemmeside: http://kvalitet.himolde.no/KS_UNL129

Tvilsmeldinger

Alle som er i kontakt med studenten kan melde en tvilsmelding. Følgende forhold gjelder for innlevering av tvilsmelding ved Høgskolen i Molde.

  • Tvilsmelding kan som hovedregel ikke være anonym

  • Tvilsmeldinger meldes skriftlig til institusjonsansvarlig

  • Meldinger som åpenbart er ubegrunnede skal ikke behandles

Autorisasjon

Formålet med autorisasjonen er å gi pasientene sikkerhet for at de som yter helsehjelp har den nødvendige kompetansen til de oppgaver som skal utføres Lov om helsepersonell. Det er Statens autorisasjonskontor for helsepersonell som pr. i dag skal behandle de nødvendige søknader om autorisasjon. Etter at den nyutdannede sykepleier har mottatt vitnemål fra Høgskolen i Molde, sendes søknad til Statens autorisasjonskontor. Det kreves et saksbehandlingsgebyr som studenten skal betale selv.

Vurdering

Vurdering av studenten er bygd opp med en progresjon som i økende grad vektlegger studentens selvstendighet og ansvar for egen læring. Studenten har ansvar for aktivt å delta i den undervisning og det læringsmiljø høgskolen tilbyr.

Vurdering av teoretisk kunnskap

Det er lagt vekt på å variere vurderingsformene i samsvar med hvordan studenten kan oppnå forventet læringsutbytte i de aktuelle emnene. Vurderingsformene omfatter ulike arbeidskrav, skriftlige skoleeksamener, hjemmeeksamener (individuelt- og i gruppe), opponent- og respondentskap. Studenten vil gjennom alle tre årene gjennomføre ulike arbeidskrav og eksamener som skal leveres skriftlig.

Vurdering av kliniske studier

Vurdering er en kontinuerlig og obligatorisk del av de kliniske studiene og gjennomføres i ett samarbeid mellom lærerveileder og veileder i klinikken. For hver lengere periode i klinikken skal det foretas avsluttende vurdering i forhold til studentens læringsutbytte. Ved den endelige vurdering skal det være minst to veiledere tilstede, fysisk eller via nettkontakt, en fra høgskolen og en fra det kliniske feltet. Ved tvil skal høgskolens veileder sin vurdering være avgjørende.

NB Det er viktig å merke seg at teoretisk kunnskap blir vurdert i kliniske studier som en integrert del av disse. Vurderingsordningene er nærmere beskrevet i de enkelte emneplaner. Det er ikke anledning til å få godkjent deler av en periode med kliniske studier. Perioden vurderes som en helhet. Får en student karakteren "Ikke bestått" i kliniske studier, må aktuell den periode i kliniske studier tas om igjen før studenten kan gå videre i studiet. I kliniske studier er det bare anledning til å fremstille seg 2 ganger Eksamensforskrift § 8.4.

Varsel om fare for ”Ikke bestått” i kliniske studier

Hvis det oppstår tvil om perioden i de kliniske studier kan godkjennes, skal studenten halvveis eller senest tre uker før avsluttet periode, få skriftlig melding. Meldingen skal gis skriftlig og angi hva studenten ikke mestrer, og hvilke krav som må oppfylles for å bestå perioden. Om studenten i slutten av perioden i de kliniske studier viser handling/atferd som åpenbart ikke gir grunnlag for å bestå, kan studenten likevel få karakter «ikke bestått» selv om forutgående tvilsmelding ikke er gitt.

 

Grunnlag for ”Ikke bestått”:

  • Studentens atferd og handlinger setter pasientens liv og helse i fare

  • Svikt på et eller flere av læringsutbyttene som skal være bestått Klage

  • Kun ved formelle feil, jfr. eksamensforskriften § 12 og § 13.

Organisering og gjennomføring av eksamener

Som eksamenskandidat har studenten ansvar for å kjenne til lover, forskrifter og regler knyttet til eksamen. Eksamener organiseres og gjennomføres innenfor rammene av gjeldende regler for høgskolen i Molde (Eksamensreglementet).

Høgskolen i Molde bruker ulike vurderingsformer. Oversikt over eksamener, arbeidskrav og kliniske studier i hvert studieår finnes i de ulike emneplaner. Hvert studieår må, som hovedregel, være bestått før studenten kan fortsette sine kliniske studier i neste studieår.

Generelle og praktiske opplysninger

Høgskolen i Molde bruker Canvas som læringsverktøy og det finnes mer utfyllende informasjon om generelle og praktiske opplysninger om Bachelorutdannig i sykepleie der.

Studiemodell

Høst 2020

Vår 2021

Høst 2021

Alternative studieløp andre og tredje studieår

Velg alternativ

Vår 2022

Høst 2022

Vår 2023

Fellesemner tredje studieår

Velg alternativ

  • SKH302 Kliniske studier: Fagutøvelse av sykepleie til pasienter i primærhelsetjenesten/hjemmesykepleien med fokus på ledelse 15 stp
  • SYH600 Bacheloroppgave 15 stp
Sist hentet fra Felles Studentsystem (FS) 27. mai 2020 04:25:37