Fakta om programmet

Studiepoeng:
180
Studiets varighet:
4 år
Organisering:
Deltid 75%
Studiested:
Kristiansund
Undervisningsspråk:
Norsk
Studienivå:
Bachelor studium

Studieplan for Bachelor i vernepleie, deltid (2018–2022)

Informasjon om studiet

Bachelor i vernepleie er en helse- og sosialfaglig profesjonsutdanning. Studiet bygger på Rammeplan g forskrift for vernepleierutdanningen, fastsatt av Utdannings- og forskningsdepartementet 1. desember 2005. Med hjemmel i lov av 1. april 2005 nr. 15 om universiteter og høyskoler § 3-2 (2). Rammeplanen omfatter en del som er felles for flere helse- og sosialfagutdanninger og en del som er spesifikk for vernepleierutdanningen. Rammeplanens felles innholdsdel utgjør 30 studiepoeng.  

Studiet er i rammeplanens spesielle del fordelt på fire hovedemner, med følgende mål: 

  1. Samfunnsvitenskapelige og juridiske emner

  2. Psykologiske og pedagogiske emner

  3. Helsefaglige emner

  4. Miljøarbeid og habiliterings- og rehabiliteringsarbeid 

I rammeplanens spesifikke del for vernepleierutdanningen, som utgjør 150 studiepoeng, beskrives formålet med vernepleierutdanningen slik: 

"Formålet med vernepleierutdanninga er å utdanne brukerorienterte og reflekterte yrkesutøvere som er kvalifiserte for å utføre miljøarbeid, habiliterings- og rehabiliteringsarbeid sammen med mennesker med fysiske, psykiske og/eller sosiale funksjonsvansker som ønsker og har bruk for slike tjenester. (Kap. 3.1: s. 4)."

Hva lærer du?

Studiets læringsutbytte

En kandidat med fullført kvalifikasjon skal ha følgende totale læringsutbytte: 

Kunnskap

  •  bred kunnskap om sentrale emner, teorier, problemstillinger, prosesser, hjelpemidler og metoder innenfor vernepleierens fagområder: Samfunnsvitenskapelige og juridiske emner, psykologiske og pedagogiske emner, helsefaglige emner, miljøarbeid og habiliterings- og rehabiliteringsarbeid

  • oppdatert sin kunnskap innenfor vernepleierens fagområder

  • kunnskap om vernepleierens rolle og yrkesidentitet, historie og praksisfellesskap

  • kunnskap om vernepleierens tosidige rolle som sosial- og helsearbeider

  • kunnskap om vernepleierens spesielle samfunnsansvar overfor mennesker med utviklingshemning og annen funksjonshemning, fysiske, psykiske og sosiale funksjonsvansker

  • kjenskap til forsknings- og utviklingsarbeid innenfor vernepleierens fagområder 

Ferdigheter 

  • anvende kommunikasjons- og relasjonskompetanse til å etablere kontakt og samhandling på brukerens premisser

  • behersker vernepleierens arbeidsmodell i samarbeidet om systematisk og brukernær kartlegging, målvalg, tiltak og evaluering

  • kan utøve profesjonelt miljøarbeid i nært samarbeid med brukeren

  • kan legge til rette for utvikling og læring, aktivitet, deltakelse og selvbestemmelse, også for brukere som har vansker med å uttrykke og formidle egne behov/ønsker

  • kan anvende tverrfaglig kunnskap og relevante resultater fra forsknings- og utviklingsarbeid på praktiske og teoretiske problemstillinger og treffe begrunnede valg

  • kan utføre forsvarlig medikamenthåndtering, opplæring og grunnleggende pleie og omsorg

  • kan reflektere over egen faglige utøvelse, alene og sammen med bruker og samarbeidspartnere, og justere praksis etter evaluering og veiledning

  • kan finne, vurdere og henvise til informasjon og fagstoff, og framstille dette slik at det belyser en problemstilling 

Generell kompetanse 

  • viser innsikt ved selvstendig, systematisk og kritisk refleksjon over teoretiske, faglige og yrkesetiske problemstillinger

  • viser innsikt i faglige, etiske og juridiske dilemmaer knyttet til vernepleierens ansvar for å gripe inn ved helse- eller sikkerhetsrisiko

  • kan planlegge, initiere og gjennomføre helse- og sosialfaglig arbeid og prosjekter som går over tid, i samarbeid med brukere, pårørende og andre profesjoner på en selvstendig og etisk forsvarlig måte

  • kan formidle sentral helse- og sosialfaglig teori, problemstillinger og løsninger både skriftlig,muntlig og i yrkesutøvelse

  • kan bidra til utvikling av kunnskapsbasert og etisk forsvarlig praksis gjennom formidling, erfaringsutveksling, og samarbeid med brukere, pårørende og andre profesjoner

  • viser evne til nytenkning og innovasjon i vernepleiefaglig arbeid og tverrprofesjonelt samarbeid

Opptak

Generell studiekompetanse (GSK)
Dersom du ikke har GSK og fyller 25 år eller mer i søknadsåret kan søke på bakgrunn av
realkompetanse.

Oppbygging og gjennomføring

Programmets innhold

En vernepleier hjelper mennesker med fysiske, psykiske og sosiale funksjonsvansker til å få ivaretatt sine rettigheter og muligheter for selvstendighet og god livskvalitet.

Formålet med studiet er å utdanne brukerorienterte og reflekterte vernepleiere som er kvalifiserte for å utføre miljøarbeid, habiliterings- og rehabiliteringsarbeid sammen med mennesker med fysiske, psykiske og/eller sosiale funksjonsvansker som ønsker og har bruk for slike tjenester.

Vernepleieryrket gir deg muligheter til å bidra til at mennesker med funksjonsvansker kan oppnå større grad av selvstendighet og livskvalitet. Gjennom målrettet stimulering og opplæring, ønsker v å utvikle den enkeltes selvbestemmelse, deltakelse og mestring av dagliglivet. Vernepleierens oppgave kan også være å forebygge funksjonsvansker. Samarbeidsferdigheter er viktig både i utdanning og i yrkesutøvelse.

Innhold og oppbygging av studiet

  • Samfunnsvitenskaplige og juridiske emner 42 studiepoeng

  • Psykologiske og pedagogiske emner 24 studiepoeng

  • Helsefaglige emner 45 studiepoeng

  • Miljøarbeid og habiliterings- og rehabiliteringsarbeid 69 studiepoeng

Organisering og læringsformer

Arbeidsformene varierer mellom forelesninger, arbeid med mappekrav (skriftlige oppgaver, individuelt og i gruppe), selvstudier, basisgruppevirksomhet, prosjektarbeid, individuelle arbeidskrav, ferdighetstrening/øvelser, utviklingssamtaler, praksisstudier osv. Gjennom hele året vil studenten kunne utvikle sine arbeider gjennom bl.a. tilbakemelding og veiledning fra lærere og medstudenter. Deler av undervisningen er nettstøttet, i form av videoforelesninger på nett, lærerveiledning og diskusjonsfora via læringsplattformen Fronter, osv. Gruppevirksomhet tillegges stor vekt, og det kreves at studentene arbeider i grupper, herunder i faste basisgrupper. Formålet er både økt læring og utvikling av samarbeidsevner.

Fra høsten 2017 er all undervisning og basisgruppearbeid oppmøtepliktig, med krav om 80 % nærvær. Unntaksvis kan undervisning ha krav om 100 % nærvær. Studentene skal selv daglig registrere sitt nærvær ved alle former for undervisning ¿ i egen undervisningslogg i Fronter/Canvas (U-logg).

Studentene skal også registrere egen deltakelse i timeplanfestet gruppearbeid - fra høsten 17 både mappekrav og andre obligatoriske gruppeoppgaver (G-logg). Se ellers Vedlegg 2 til Fagplanen. Manglende oppfølging fra studentens side kan medføre at studenten ikke får gå opp til eksamen, gå ut i praksis, eller få utskrevet vitnemålFra høsten 2017 er all undervisning og basisgruppearbeid oppmøtepliktig, med krav om 80 % nærvær. Unntaksvis kan undervisning ha krav om 100 % nærvær. Studentene skal selv daglig registrere sitt nærvær ved alle former for undervisning - i egen undervisningslogg i Fronter/Canvas (U-logg). Studentene skal også registrere egen deltakelse i timeplanfestet gruppearbeid fra høsten 17 både mappekrav og andre obligatoriske gruppeoppgaver (G-logg). Se ellers Vedlegg 2 til Fagplanen. Manglende oppfølging fra studentens side kan medføre at studenten ikke får gå opp til eksamen, gå ut i praksis, eller få utskrevet vitnemål

Praksis

Praksisstudier utgjør 54 studiepoeng (34 uker) av studiet og er fordelt på 5 praksisperioder (Deltid har fire praksisperioder, der Praksis 1 er utelatt).

Praksis må være bestått for å kunne fortsette studiene. I tillegg til praksis er det praksisrelaterte aktiviteter og ferdighetstrening på høgskolen. Vernepleierutdanningen benytter praksisplasser i hele Møre og Romsdal. Studenter må derfor påregne at praksis kan bli lagt utenfor Moldeområdet når vi ikke klarer å skaffe nok praksisplasser i nærområdet. Ved deltidsutdanningen legges det opp til praksis i studentens nærområde. Det er utarbeidet egne regler for delvis dekning av reise- og eventuelle ekstra boutgifter.

Krav til studieprogresjon

Årseksamen må være bestått for å kunne gå videre til neste studieår og neste praksisperiode. Praksisstudiene må være bestått for å kunne fortsette studiet og gå opp til eksamen. Test i medikamentregning må være bestått for å kunne gå ut i 2. års praksis. Kunnskapstest i anatomi, fysiologi og biokjemi må være bestått for å kunne fortsette i 2. studieår. Praksistest i pleiefunksoner må være bestått for å kunne gå ut i praksis i sykehjem/hjemmesykepleie. Kunnskapstest i psykologi, pedagogikk og miljøarbeid må være bestått for å kunne fortsette i 3. studieår.

Nasjonale reguleringer

Studiet bygger på Rammeplan og forskrift for vernepleierutdanningen, fastsatt av Utdannings- og forskningsdepartementet 1. desember 2005. Med hjemmel i lov av 1. april 2005 nr. 15 om universiteter og høyskoler § 3-2 (2).

Vurdering

Bachelorutdanningen i vernepleie bygger i hovedsak på mappevurdering som eksamens- og vurderingsordning. Gjennom studieåret gjennomfører studenten ulike skriftlige arbeidskrav, kalt mappekrav. Underveis i prosessen mottar studenten vurdering og veiledning fra medstudenter og/eller lærere. Mappekravene bygger på emnene i fagplanen/emneplanene. Mappekravene utgjør også hoveddelen av skriftlig eksamen, og er i tillegg grunnlaget for muntlig høring.

Krav til studiepoengprogresjon:

Årseksamen må være bestått for å kunne gå videre til neste studieår og neste praksisperiode. Praksisstudiene må være bestått for å kunne fortsette studiet og gå opp til eksamen. Test i medikamentregning må være bestått for å kunne gå ut i 2. års praksis. Kunnskapstest i anatomi, fysiologi og biokjemi må være bestått for å kunne fortsette i 2. studieår. Praksistest i pleiefunksoner må være bestått for å kunne gå ut i praksis i sykehjem/hjemmesykepleie. Kunnskapstest i psykologi, pedagogikk og miljøarbeid må være bestått for å kunne fortsette i 3. studieår.

Jobbmuligheter

Det er stort behov for vernepleiere, og jobbmulighetene er mange og varierte. Aktuelle arbeidssteder for vernepleiere er bl.a. i omsorg for funksjonshemmede, eldreomsorg, psykisk helsearbeid, rusomsorg, barnevern og i hjemmebaserte tjenester. Vernepleiere jobber også i barnehage og skolesektoren. Les mer om studiet og jobbmuligheter på www.vernepleier.no

Videre studier

Aktuelle videreutdanninger for vernepleiere er bl.a. habilitering/rehabilitering, målretta miljøarbeid, normalisering og sosial integrasjon, veiledning, rusomsorg, aldring og eldreomsorg, sexologi, psykisk helsearbeid, psyko-sosialt arbeid for barn og unge og administrasjon og ledelse. Ved Høgskolen i Molde er det opprettet en videreutdanning innen miljøarbeid og tverrprofesjonelt samarbeid som er spesielt godt tilpasset vernepleiernes kompetanseområder . Høgskolen tilbyr også videreutdanning i psykisk helsearbeid og psykososialt arbeid med barn og unge. med Videreutdanningene ved Høgskolen i Molde utgjør 1. del av mastergradsstudier i kliniske hjelperelasjoner. Bachelorgrad i Vernepleie gir slik også et solid grunnlag for å søke opptak på mastergradsstudier.

Studiemodell

Obligatorisk fag

Studiepoeng: 180

Vår 2019

Høst 2019

Vår 2020

Høst 2020

Vår 2021

Høst 2021

Vår 2022

Sist hentet fra Felles Studentsystem (FS) 15. juli 2019 21:33:28