Fakta om programmet

Studiepoeng:
180
Studiets varighet:
4 år
Organisering:
Deltid 75%
Studiested:
Kristiansund
Undervisningsspråk:
Norsk
Studienivå:
Bachelor studium

Studieplan for Bachelor i vernepleie, deltid (2022–2026)

Informasjon om studiet

Merk at studiet starter høstsemesteret 2020.

Bachelorprogrammet i vernepleie er en helse- og sosialfaglig profesjonsutdanning. Studiet bygger forskrift om felles rammeplan for helse- og sosialfagutdanninger, fastsatt av Kunnskapsdepartementet 6.9.17 og forskrift om Nasjonal retningslinje for vernepleierutdanning fastsatt av Kunnskapsdepartementet 1. april 2019. Med hjemmel i lov av 1. april 2005 nr. 15 om universiteter og høyskoler § 3-2 (2).

Studiet er i rammeplanen bestemt å skulle bygge på 12 feles læringsutbytter. Disse er innarbeidet i læringsutbyttene i den nasjonale retningslinjen for vernepleierutdanning. 

Formålet med vernepleierutdanningen er framstilt slik, jfr. § 2 i Nasjonal retningslinje for vernepleierutdanning:

"Vernepleierutdanningen er en kunnskapsbasert og praksisrettet helse- og sosialfaglig profesjonsutdanning som kvalifiserer for utøvelse av helse-, omsorgs- og velferdstjenester i et livsløpsperspektiv. Utdanningen skal også sikre kompetanse og holdninger som danner grunnlag for likeverdige tjenestetilbud for alle grupper i samfunnet, deriblant samers status som urfolk og deres rettigheter til språklige og kulturelt tilrettelagte tjenester.

Kandidaten skal ha kompetanse om funksjonsnedsettelser og samfunnsmessige forhold som skaper funksjonshemming. Kandidaten skal ha særlig kompetanse innen miljøterapeutisk arbeid, habilitering og rehabilitering, helsefremming og helsehjelp. Videre skal kandidaten ha kompetanse om sammensatte behov og utviklingshemming.

Utdanningen gir kompetanse til å samarbeide med brukere, pårørende, andre tjenesteytere og aktører for å fremme selvbestemmelse, deltakelse, mestring, helse og livskvalitet.

Utdanningen skal sørge for at samfunnet får kandidater med nødvendig faglig kompetanse i innsatsen for at personer med nedsatt funksjonsevne har muligheter til personlig utvikling og livsutfoldelse på lik linje med andre.

Kandidaten skal etter endt utdanning ha høy etisk bevissthet, gode kommunikasjons- og samarbeidsferdigheter og skal kunne arbeide målrettet og systematisk for å tilby tjenester kjennetegnet av kritisk og innovativ tekning."

Hva lærer du?

Studiets læringsutbytte

Det er 15 læringsutbytter i fagplanen som er felles for de fleste vernepleierutdanningene i Norge, altså en felles sluttkompetanse for vernepleiere:

Kunnskapsområde 1 Profesjon, etikk og samarbeid

  • 1. K: Har bred kunnskap om kommunikasjon, samhandling og samarbeid

  • 2. F: Kan anvende faglig kunnskap for å kritisk diskutere egen arbeidsprosess og ulike modeller i vernepleiefaglig arbeid

  • 3. GK: Har innsikt i relevante fag- og etiske problemstillinger i vernepleierens yrkesutøvelse og kan identifisere, reflektere over og håndtere disse i tjenesteutøvelsen gjennom faglig skjønn.

Kunnskapsområde 2 Miljøterapeutisk arbeid, habilitering og rehabilitering.

  • 4. K: Har bred kunnskap om miljøterapeutisk arbeid, habilitering og rehabilitering

  • 5. F: Kan anvende relevante metoder i kartleggings- og utredningsarbeid for å identifisere brukeres mål og behov som grunnlag for tiltak

  • 6. GK: Har innsikt i teorier, prosesser og metoder som kreves for å tilby koordinert, sammenhengende og kunnskapsbasert miljøterapeutisk arbeid, habilitering og rehabilitering

Kunnskapsområde 3 Helsefremming og helsehjelp

  • 7. K: Har bred kunnskap om sammenhenger mellom helse, funksjonshemming, funksjonsnedsettelse og sykdom i et individ-, samfunns- og livsløpsperspektiv

  • 8. F: Kan anvende faglig kunnskap som bidrar til god folkehelse gjennom helsefremming og sykdomsforebygging i et livsløpsperspektiv

  • 9. GK: Kan planlegge, gjennomføre, dokumentere og evaluere forsvarlig helsehjelp i samarbeid med brukere og andre profesjoner med utgangspunkt i respekten for den enkeltes verdighet og behov

 Kunnskapsområde 4 Inkludering, deltakelse og rettigheter

  • 10. K: Har bred kunnskap om inkludering, likestilling og ikke-diskriminering

  • 11. F: Kan anvende oppdatert kunnskap om helse- og velferdssystemet, lover, regelverk og veiledere i sin tjenesteutøvelse for å sikre likeverdige og faglig forsvarlige tilbud til tjenestemottakerne

  • 12. GK: Kan formidle faglige synspunkter og erfaringsbasert kunnskap knyttet til funksjonshemmedes rettigheter for å bidra til selvbestemmelse og likeverdig samfunnsdeltakelse for personer med funksjonsnedsettelser

Kunnskapsområde 5 Kritisk tenkning, kunnskapsbasert praksis og innovasjon

  • 13. K: Har kunnskap om forskningsmetode og prinsipper og begreper for vurdering av vitenskapelig kvalitet

  • 14. F: Kan anvende faglig kunnskap, relevante resultater fra forskings- og utviklingsarbeider og vitenskapelige metoder som grunnlag for å belyse praktiske og teoretiske problemstillinger og treffe begrunnede valg (i yrkesutøvelsen)

  • 15. GK: Kan planlegge og gjennomføre nytenkning og tjenesteinnovasjon for å bidra til systematiske og kvalitetsforbedrende arbeidsprosesser i samarbeid med brukere, pårørende, andre tjenesteytere og aktører

Opptak

Generell studiekompetanse (GSK)
Dersom du ikke har GSK og fyller 25 år eller mer i søknadsåret kan søke på bakgrunn av realkompetanse.

Dette studiet har også spesielle opptakskrav (VPDHM):

  • Du må ha minimum til sammen ett års fulltids, relevant* arbeidserfaring

  • og minimum 20 % relevant* arbeidstilknytning i studietiden

Arbeidstilknytning og jobbadresse kan dokumenteres med eget skjema.

Her kan du lese mer om ulike typer dokumentasjon for opptak.

Oppbygging og gjennomføring

Programmets innhold

En vernepleier hjelper mennesker med fysiske, psykiske og sosiale funksjonsvansker til å få ivaretatt sine rettigheter og muligheter for selvstendighet og god livskvalitet.

Formålet med studiet er å utdanne brukerorienterte og reflekterte vernepleiere som er kvalifiserte for å utføre miljøarbeid, habiliterings- og rehabiliteringsarbeid sammen med mennesker med fysiske, psykiske og/eller sosiale funksjonsvansker som ønsker og har bruk for slike tjenester.

Vernepleieryrket gir deg muligheter til å bidra til at mennesker med funksjonsvansker kan oppnå større grad av selvstendighet og livskvalitet. Gjennom målrettet stimulering og opplæring, ønsker v å utvikle den enkeltes selvbestemmelse, deltakelse og mestring av dagliglivet. Vernepleierens oppgave kan også være å forebygge funksjonsvansker. Samarbeidsferdigheter er viktig både i utdanning og i yrkesutøvelse.

Innhold og oppbygging av studiet

LANGSGÅENDE EMNER:
Prosessorientering, Samarbeid og medvirkning, Kommunikasjon og relasjon, Refleksjonskompetanse og Rolleforståelse

1. STUDIEÅR – HOVEDEMNE: SAMHANDLING, HELSE OG VELFERD

Emne 1: Studentrollen og vernepleierrollen
Emne 2: Praksis 1 – Vernepleierens yrkesrolle (1 uke)
Emne 3: Vernepleierens Arbeidsmodell – VerA 1
Emne 4: Samhandling, utvikling og læring
Emne 5: Praksis 2 – Oppvekst og inkludering (7 uker) Emne 6: Helse og omsorg 1
Emne 7: Funksjonshemming, inkludering, deltakelse og samfunn

2. STUDIEÅR – HOVEDEMNE: MILJØ OG RELASJONER

Emne 8: Vernepleierens Arbeidsmodell – VerA 2
Emne 9: Helse og omsorg 2
Emne 10: Praksis 3 – Pleie og miljøarbeid (7 u)
Emne 11: Psykisk helse
Emne 12: Funksjonshemming, aktivitet og deltakelse
Emne 13: Praksis 4 – Mennesker med utviklingshemming (10 u)
Emne 14: Utfordrende atferd

3. STUDIEÅR – HOVEDEMNE: SAMFUNN OG SAMARBEID

Emne 15: Vernepleierens Arbeidsmodell – VerA 3
Emne 16: Helse- og sos.pol. og vernepl. som h. og sos.pol.aktør Emne 17: Ledelse og organisering
Emne 18: Samhandling og tverrprofesjonelt samarbeid
Emne 19: Juss og saksbehandling
Emne 20: Praksis 5 – Fordypningspraksis (10 uker)
Emne 21: Vitenskapsteori, forskningsmet. og Bacheloroppgave

Organisering og læringsformer

Arbeidsformene varierer mellom forelesninger, arbeid med mappekrav (skriftlige oppgaver, individuelt og i gruppe), selvstudier, basisgruppevirksomhet, prosjektarbeid, individuelle arbeidskrav, ferdighetstrening/øvelser, utviklingssamtaler, praksisstudier osv. Gjennom hele året vil studenten kunne utvikle sine arbeider gjennom bl.a. tilbakemelding og veiledning fra lærere og medstudenter. Deler av undervisningen er nettstøttet, i form av videoforelesninger på nett, lærerveiledning og diskusjonsfora via læringsplattformen Fronter, osv. Gruppevirksomhet tillegges stor vekt, og det kreves at studentene arbeider i grupper, herunder i faste basisgrupper. Formålet er både økt læring og utvikling av samarbeidsevner.

Fra høsten 2017 er all undervisning og basisgruppearbeid oppmøtepliktig, med krav om 80 % nærvær. Unntaksvis kan undervisning ha krav om 100 % nærvær. Studentene skal selv daglig registrere sitt nærvær ved alle former for undervisning – i egen undervisningslogg i Fronter/Canvas (U-logg). Studentene skal også registrere egen deltakelse i timeplanfestet gruppearbeid – fra høsten 17 både mappekrav og andre obligatoriske gruppeoppgaver (G-logg). Se ellers Vedlegg 2 til Fagplanen. Manglende oppfølging fra studentens side kan medføre at studenten ikke får gå opp til eksamen, gå ut i praksis, eller få utskrevet vitnemål.

Praksisstudier utgjør 52,5/51 studiepoeng (335/4 uker) av studiet og er fordelt på 5 praksisperioder (Deltid har fire praksisperioder, der Praksis 1 er utelatt).

Praksis

Praksis må være bestått for å kunne fortsette studiene. I tillegg til praksis er det praksisrelaterte aktiviteter og ferdighetstrening på høgskolen. Vernepleierutdanningen benytter praksisplasser i hele Møre og Romsdal. Studenter må derfor påregne at praksis kan bli lagt utenfor Moldeområdet når vi ikke klarer å skaffe nok praksisplasser i nærområdet. Ved deltidsutdanningen legges det opp til praksis i studentens nærområde. Det er utarbeidet egne regler for delvis dekning av reise- og eventuelle ekstra boutgifter.

 

Praksisstudier og ferdighetstrening er en integrert del av studiet og er knyttet til alle hovedemnene i rammeplanen. Det er læringsutbyttebeskrivelsene som skal styre innhold og omfang av praksisstudier, og praksisstudiene skal utformes slik at de sikrer at læringsutbyttet oppnås. Det skal være minimum 30 uker brukerrettet praksis i reelle yrkessituasjoner. Praksisstudiene er hos oss fordelt på 5 ulike praksisperioder på heltid (35 uker), og 4 praksisperioder på deltid (34 uker), se oversikt nedenfor. Ferdighetstrening og simulering på høgskolen kommer i tillegg til dette.

Praksisperiodene skal gi studentene kunnskap og erfaring med ulike sider av vernepleieprofesjonen. Ved å bruke vernepleierens arbeidsmodell, skal studentene gjennom praksisstudiene tilegne seg kunnskap og erfaring i profesjonelt miljøarbeid gjennom kartlegging, analyse, mål, tilrettelegging, tiltak og evaluering – på både individ-, gruppe- og samfunnsnivå.

Her følger en kort beskrivelse av innholdet i praksisperiodene

Praksis 1 – Vernepleierens yrkesrolle, VPLP01 – 1 uke (Emne 2) Kun heltid

Denne praksisperioden er i første semester, og varer en uke. Her skal studentene følge en vernepleier i sin jobb i en uke. Dette er studentenes første møte med vernepleierrollen.

 

Praksis 2 – Oppvekst og inkludering VPLP02 – 7 uker (Emne 5)

Praksis i oppvekst og inkludering skal gjennomføres i første studieår (1. og 2. semester på heiltid, og 2. semester på deltid). Studentene kan ha praksis i barnehage, flyktningetjeneste, skole (grunnskole og videregående), SFO og flere arenaer. Det er i denne praksisperioden fokus på menneskelig mangfold, inkludering, integrering, universell utforming og sosial kompetanse.

 

Praksis 3 – Pleie og miljøarbeid VPL03 – 7 uker (Emne 10)

Praksis i pleie og miljøarbeid, skal gjennomføres i 2. studieår; i 3. semester på heltid og 4. semester på deltid. Studentene kan ha sin praksisstudie i sykehjem, bo- og servicesenter, omsorgssenter, helsehus eller hjemmesykepleie/hjemmetjenesten. Fokus er blant annet pleie og omsorg, somatikk, medikamenthåndtering og miljøarbeid.

 

Praksis 4 – Mennesker med utviklingshemming Vplp04 – 10 uker (Emne 13)

Praksis sammen med mennesker med utviklingshemming gjennomføres i 2. studieår; i 4. semester på heltid og 5. semester på deltid. Denne praksisperioden har spesielt fokus på: Kommunikasjon og samarbeid, målretta miljøarbeid, og anvendelse av vernepleierens arbeidsmodell på individnivå. Studenten skal få kunnskaper og konkrete erfaringer med organisering og gjennomføring av helhetlige omsorgs- og opplæringstiltak for mennesker med utviklingshemming. Perioden skal gi studenten innsikt i sammenhengen mellom ideologi, mål og konkrete metoder, og gi han/henne øving i å anvende miljørelaterte virkemidler og evalueringsordninger i målrettet arbeid i forhold til mennesker med utviklingshemming.

 

Praksis 5 – Fordypningspraksis Vplp05 – 10 uker (Emne 19)

 Fordypningspraksis gjennomføres i 3. studieår. Det er et mål at studentene i denne praksisperioden skal kunne fordype seg i ett spesielt fagområde. Praksisområdet skal ha vernepleiefaglig relevans. Et sentralt målområde og mappekrav i denne perioden er anvendelse av vernepleierens arbeidsmodell på gruppe- eller organisasjonsnivå (VerA3). Studenten skal her utarbeide et forslag til tiltak rettet mot grupper eller rammebetingelser på praksisplassen. Der det er mulig, kan dette arbeidskravet utgjøre et forprosjekt til bacheloroppgaven.

 I denne praksisperioden er det også mulig med utvekslingsopphold.

Krav til studieprogresjon

Årseksamen må være bestått for å kunne gå videre til neste studieår og neste praksisperiode. Praksisstudiene må være bestått for å kunne fortsette studiet og gå opp til eksamen. Test i medikamentregning må være bestått for å kunne gå ut i 2. års praksis. Kunnskapstest i anatomi, fysiologi og biokjemi må være bestått for å kunne fortsette i 2. studieår. Praksistest i pleiefunksoner må være bestått for å kunne gå ut i praksis i sykehjem/hjemmesykepleie. Kunnskapstest i psykologi, pedagogikk og miljøarbeid må være bestått for å kunne fortsette i 3. studieår.

Nasjonale reguleringer

Bachelorprogrammet i vernepleie er en helse- og sosialfaglig profesjonsutdanning. Studiet bygger forskrift om felles rammeplan for helse- og sosialfagutdanninger, fastsatt av Kunnskapsdepartementet 6.9.17 og forskrift om Nasjonal retningslinje for vernepleierutdanning fastsatt av Kunnskapsdepartementet 1. april 2019. Med hjemmel i lov av 1. april 2005 nr. 15 om universiteter og høyskoler § 3-2 (2).

Fagplanen for bachelor i vernepleie ved Høgskolen i Molde er en konkretisering av rammeplanen og den Nasjonale retningslinjen for vernepleierutdanning. Heltids- og deltidsutdanningen bygger på samme rammeplan og fagplan.

Vurdering

Bachelorutdanningen i vernepleie bygger i hovedsak på mappevurdering som eksamens- og vurderingsordning. Gjennom studieåret gjennomfører studenten ulike skriftlige arbeidskrav, kalt mappekrav. Underveis i prosessen mottar studenten vurdering og veiledning fra medstudenter og/eller lærere. Mappekravene bygger på emnene i fagplanen/emneplanene. Mappekravene utgjør også hoveddelen av skriftlig eksamen, og er i tillegg grunnlaget for muntlig høring.

Ulike skoleeksamener/tester inngår som del av vurderingsformene ved vernepleierutdanningen

  • Eksamen/test i medikamentregning

  • Eksamen/kunnskapstest i anatomi, fysiologi, biokjemi og mikrobiologi.

  • Eksamen/kunnskapstest i psykologi, pedagogikk og miljøarbeid.

  • Praksistest i øvingsavdelingen (test i ulike pleieprosedyrer, etikk og kommunikasjon). Deltid vernepleie har en annen ordning for test av ferdigheter i pleieprosedyrer.

Alle disse eksamenene/testene må være bestått for å gå videre i studiet. De har som formål å stimulere studenten til faglig og personlig utvikling samt kvalitetssikre at studenten har tilegnet seg den kompetansen som kreves for forsvarlig praksis og yrkesutøvelse.Studentene vurderes kontinuerlig gjennom vurdering av praksisstudiene, ulike arbeidskrav og oppgaver, tester, krav til studiedeltaking og mappevurdering. For oversikt over eksamener og tester, se Fagplan.

Vernepleierutdanningen bruker mappevurdering som lærings- og eksamensform. Arbeidet med mappe skal bidra til å utvikle teoretiske kunnskaper, yrkesspesifikke ferdigheter og personlig kompetanse. Studentene får mappearbeidskrav som må leveres til gitte frister i løpet av studieåret, enten individuelt eller i basisgruppe. Underveis i studieåret blir det gitt veiledning (ikke karakter) på mappekravene, og studentene kan jobbe videre med mappekravene fram til avsluttende vurdering. Mot slutten av hvert studieår blir noen av mappekravene valgt ut til avsluttende vurdering (studenten velger ut noen mappekrav og utdanningen velger ut noen mappekrav). I tillegg møter studenten i 2 av 3 studieår til en muntlig (1. studieår) eller skriftlig presentasjon/høring (2. studieår), med utgangspunkt i mappekrav og pensum forøvrig. Det blir da til slutt satt en samlet karakter på mappe og presentasjon/høring, der presentasjonen fungerer justerende på mappevurderingen.

Jobbmuligheter

Det er stort behov for vernepleiere, og jobbmulighetene er mange og varierte. Aktuelle arbeidssteder for vernepleiere er bl.a. i omsorg for funksjonshemmede, eldreomsorg, psykisk helsearbeid, rusomsorg, barnevern og i hjemmebaserte tjenester. Vernepleiere jobber også i barnehage og skolesektoren. Les mer om studiet og jobbmuligheter på www.vernepleier.no

Videre studier

Aktuelle videreutdanninger for vernepleiere er bl.a. habilitering/rehabilitering, målretta miljøarbeid, normalisering og sosial integrasjon, veiledning, rusomsorg, aldring og eldreomsorg, sexologi, psykisk helsearbeid, psyko-sosialt arbeid for barn og unge og administrasjon og ledelse. Ved Høgskolen i Molde er det opprettet en videreutdanning innen habilitering og miljørarbeid som er spesielt godt tilpasset vernepleiernes kompetanseområder . Høgskolen tilbyr også videreutdanning i psykisk helsearbeid og psykososialt arbeid med barn og unge. Videreutdanningene ved Høgskolen i Molde utgjør 1. del av mastergradsstudier i kliniske hjelperelasjoner. Bachelorgrad i Vernepleie gir slik også et solid grunnlag for å søke opptak på mastergradsstudier.

Studiemodell

Vår 2023

Høst 2023

Vår 2024

Høst 2024

Vår 2025

Obligatoriske emner

Høst 2025

Obligatoriske emner

  • VDP400 Del 1 av 2 Fordypningspraksis
  • VPD400 Del 2 av 3 Velferd, organisering, ledelse og samarbeid
  • VPD600 Del 1 av 2 Bacheloroppgave

Vår 2026

Obligatoriske emner

  • VDP400 Del 2 av 2 Fordypningspraksis 15 stp
  • VPD400 Del 3 av 3 Velferd, organisering, ledelse og samarbeid 30 stp
  • VPD600 Del 2 av 2 Bacheloroppgave 15 stp
Sist hentet fra Felles Studentsystem (FS) 28. mars 2024 04:40:56