Anne Madeleine Botslangen

• Botslangen, Anne Madeleine (2023). Tilrettelagt friluftsliv : et økofilosofisk perspektiv. I Glemmestad, Hanne Solfrid; Isaksen, Marit Selfors & Kråkenes, Ole Henrik (Red.), Grønt sosialt arbeid : grønn omstilling i helse- og sosialfaglig praksis. Fagbokforlaget. ISSN 9788245047738. s. 263–276. Fulltekst i vitenarkiv
• Sølverød, Liv & Botslangen, Anne Madeleine (2023). Besøksgård som arena for grønt sosialt arbeid. I Glemmestad, Hanne Solfrid; Isaksen, Marit Selfors & Kråkenes, Ole Henrik (Red.), Grønt sosialt arbeid : grønn omstilling i helse- og sosialfaglig praksis. Fagbokforlaget. ISSN 9788245047738. s. 315–328. Fulltekst i vitenarkiv

Se alle arbeider i NVA

• Hogstad, Ingrid Johnsen; Botslangen, Anne Madeleine & Hungnes, Tonje (2026). Alternative learning arrangements (ALA) and possibilities for participation for students with school absenteeism. Fulltekst i vitenarkiv
• Letnes, Marit; Semundseth, Merete Reirå; Langtinn, Kristin; Sæbjørnsen, Siv Elin Nord & Botslangen, Anne Madeleine (2026). Fra prat til handling: Kursing i seksuelt grenseoverskridende atferd bør være obligatorisk. [Journal]. vernepleier.no. doi: https:/vernepleier.no/2026/09/fra-prat-til-handling-kursing-i-seksuelt-grenseoverskridende-atferd-bor-vaere-obligatorisk/. Fulltekst i vitenarkiv
• Netland, Grethe Karen; Sudmann, Tobba; Botslangen, Anne Madeleine & Glemmestad, Hanne Solfrid (2025). Challenges to Solidarity as a Core Value in Social Work in the Time of the Climate Crisis. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  Ledet symposium under IFSW2025

• Glemmestad, Hanne Solfrid; Sudmann, Tobba; Netland, Grethe Karen & Botslangen, Anne Madeleine (2025). Symposium - Challenges to Solidarity as a Core Value in Social Work in the Time of the Climate Crisis. doi: https:/ifsw2025.no/this-is-the-page-title/program/. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  The professional ethics of social workers in Norway are directly influenced by the ongoing climate, environmental, and nature crises. We are challenged to broaden our understanding of the core value of solidarity because of the effects on people when various aspects of community life are impacted by the climate crisis. In this symposium, we aim to explore different facets of social work's understanding of solidarity that are tested in the context of the climate crisis. Do we need to rethink our interpretation of solidarity? What implications might this rethinking have for our social professional practice? Tentative schedule for the symposium: 1. Solidarity with humans, animals, and nature; Why and how can we expand our understanding of solidarity to also include animals and the nature around us? Tobba T. Sudmann, Professor at HVL 2. Cohesion with nature; In what way can eco-philosophy as a basic thought influence the knowledge base and practices of social work? How can closeness to nature in social professional practice promote solidarity in new ways within professional work? Anne Botslangen, Associate Professor at Molde University College 3. Solidarity as an ethical demand in social professional practice; What does solidarity mean in a "new" world where the climate, the environment, and the nature around us are at stake? How can one interpret the new text that has been included in the ethical foundation document? Grethe Netland, Associate Professor at UiO 4. Solidarity as a core value in social work; A backward and forward-looking story of how solidarity has shaped the content and direction of the profession, and what can be social work's contribution to alleviate or remedy social problems that arise in the wake of the climate crisis. Hanne Glemmestad, Social worker and Head of Department INN 5. Dialogue and input from the audience

• Maudal, Kjersti Grosvold; Bjørgum, Maja; Larsen, Tone; Sudmann, Tobba; Hansen, Hege Almeland & Botslangen, Anne Madeleine [Vis alle 7 forfattere av denne artikkelen] (2025). Implementation of sustainable and green social work in social work education. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  The world is facing unparalleled levels of social and environmental crises. These crises are intertwined and have profound effects on people and their communities. The UN has highlighted the essential role of social work in preventing and combating such crises and driving transformative change (IFSW 2024). To fulfil this role sustainable and green social work must be included in social work education. Network for Green Social work in Norway invites to an explorative workshop on education in sustainable and green social work. We start off by giving the participants short inputs on how to integrate sustainable and green social work into the curricula through examples. Next, we engage all participants in exploratory dialogue.

• Botslangen, Anne Madeleine; Havnen, Kjetil; Eide, Lasse & Waagbø, Arild Johan (2025). Enda flere studenter får praksisstudier på seilskuta «Christian Radich». [Journal]. Panorama : nettavis for Høgskolen i Molde. doi: https:/panorama.himolde.no/2025/09/10/enda-flere-studenter-far-praksisstudier-pa-seilskuta-christian-radich/. Fulltekst i vitenarkiv
• Botslangen, Anne Madeleine (2024). DNT tilrettelagt Romsdal, Retiro. Fulltekst i vitenarkiv
• Botslangen, Anne Madeleine (2024). DNT tilrettelagt Romsdal, Holmarka besøksgård. Fulltekst i vitenarkiv
• Botslangen, Anne Madeleine (2024). DNT tilrettelagt Romsdal, Skaret. Fulltekst i vitenarkiv
• Botslangen, Anne Madeleine (2024). Studentbedrift Fylkesmesterskap. Fulltekst i vitenarkiv
• Botslangen, Anne Madeleine (2024). DNT tilrettelagt Romsdal, Inntaksdammen Moldemarka. Fulltekst i vitenarkiv
• Botslangen, Anne Madeleine (2024). Studentbedrift NM. Fulltekst i vitenarkiv
• Botslangen, Anne Madeleine (2024). Vernepleiepraksis på seilskute. Fulltekst i vitenarkiv
• Botslangen, Anne Madeleine & Willumsen, Anna Elisabeth (2024). Samarbeid om innovasjon i utdanning - hvordan legge til rette for læringsarenaer? Fulltekst i vitenarkiv
• Botslangen, Anne Madeleine (2024). Innslag med vernepleierstudent Espen Klungnes på NRK. [TV]. NRK. Fulltekst i vitenarkiv
• Botslangen, Anne Madeleine (2023). DNT tilrettelagt Hollingsholm gård. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  Sammen med studenter og lærere som er deltakere i Norec-prosjekt

• Botslangen, Anne Madeleine (2023). Samtaler med personer med funksjonsvariasjon om fritid på NFU sin årskonferanse. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  Dette var et 5 timer langt opplegg for personer med utviklingshemming, først med forelesning om fritid (Ingrid Aasgård), så gruppearbeid, og deretter presentasjon i for hele konferansen.

• Botslangen, Anne Madeleine (2023). Juleverksted Krona. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  Sammen med vernepleierstudenter

• Heiene, Marit; Botslangen, Anne Madeleine & Sølverød, Liv (2023). Her får "Hans Olav" og de andre dyra spesialtrening. [Journal]. Romsdals Budstikke. Fulltekst i vitenarkiv
• Glemmestad, Hanne & Botslangen, Anne Madeleine (2023). Sosialarbeiderpodden. Grønt sosialt arbeid. [Radio]. Sosialarbeiderpodden. Fulltekst i vitenarkiv
• Botslangen, Anne Madeleine (2023). Besøksgård med dyr og natur for livskvalitet. Fulltekst i vitenarkiv
• Botslangen, Anne Madeleine (2023). Tilrettelagt friluftsliv - videopresentasjon. [TV]. FOs landskonferanse. Fulltekst i vitenarkiv
• Botslangen, Anne Madeleine (2023). Paraidrettskveld Molde Folkehøgskole. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  Sammen med studenter og lærere som er deltakere i Norec-prosjekt

• Botslangen, Anne Madeleine (2023). Friluftskveld Holmarka Besøksgård. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  Sammen med deltakere i Norec-prosjektet

• Botslangen, Anne Madeleine (2023). DNT tilrettelagt Eriklia besøksgård. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  Sammen med deltakere i Norec-prosjekt

• Botslangen, Anne Madeleine (2022). Ingen grenser i byrommet? - tilrettelegging for mennesker med funksjonsvariasjon. Fulltekst i vitenarkiv
• Botslangen, Anne Madeleine (2019). Tilrettelagt friluftsliv. Sammen med Susanne Notø Rødal. Fulltekst i vitenarkiv
• Botslangen, Anne Madeleine & Frantzen, Ingrid Botslangen (2019). Dialogkafe Tilrettelagt friluftsliv. Sammen med Henrik Solberg og Iver V. Korsvik. Fulltekst i vitenarkiv
• Botslangen, Anne Madeleine (2019). Friluftsliv som sosial møteplass. Fulltekst i vitenarkiv
• Botslangen, Anne Madeleine; Hauge, Sandra; Myksvoll, Sigrid Kvåle; Aasen, Unni Margrethe Uren & Aalvik, Hilde Olsen (2019). Turliv på timeplanen. [Journal]. Bergens Tidende. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  Hedda og Alva er med turlaget på tur en gang i måneden. Nå starter Bergen og Hordaland turlag et samarbeid med vernepleierstudiet på Høgskolen.

• Botslangen, Anne Madeleine (2018). Friluftsliv tilrettelagt for utviklingshemmede, Skaret. Fulltekst i vitenarkiv
• Botslangen, Anne Madeleine (2018). Erfaringer med Friluftsliv tilrettelagt for utviklingshemmede. Fulltekst i vitenarkiv
• Botslangen, Anne Madeleine (2018). Friluftsliv tilrettelagt for utviklingshemmede, Hollingsholm gård. Fulltekst i vitenarkiv
• Botslangen, Anne Madeleine (2018). Friluftsliv tilrettelagt for utviklingshemmede, Skaret. Fulltekst i vitenarkiv
• Botslangen, Anne Madeleine & Birkeland, Erik (2018). Sikkerhetssjekk i app : slik gjør de turen tryggere med ny teknologi. [Journal]. Romsdals budstikke. Fulltekst i vitenarkiv
• Botslangen, Anne Madeleine (2018). Helping children to discover and make the most of their abilities. Fulltekst i vitenarkiv
• Botslangen, Anne Madeleine (2018). Helping children with special needs to discover and make the most out of their abilities. Fulltekst i vitenarkiv
• Botslangen, Anne Madeleine (2018). Historiske endringer og utviklingstrekk. Fulltekst i vitenarkiv
• Botslangen, Anne Madeleine (2017). App for å dokumentere sikkerhetsvurderinger før padling. [TV]. NRK Møre og Romsdal. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  Utvikling av applikasjon for smarttelefoner for å dokumentere sikkerhetsvurderinger før aktivitet.

• Botslangen, Anne Madeleine (2017). Friluftsliv tilrettelagt for utviklingshemmede, Holmarka besøksgård Besøksgård og Romsdalsmuseet. Fulltekst i vitenarkiv
• Botslangen, Anne Madeleine (2017). Friluftsliv tilrettelagt for utviklingshemmede, tur og aktivteter ved Øverlandsvannet. Fulltekst i vitenarkiv
• Botslangen, Anne Madeleine (2017). Friluftsliv tilrettelagt for utviklingshemmede, samarbeid med Møre og Romsdal Idrettskrets om Paraidrettskveld. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  Paraidrettskveld

• Botslangen, Anne Madeleine (2017). Friluftsliv tilrettelagt for utviklingshemmede, Hundetjønna. Fulltekst i vitenarkiv
• Botslangen, Anne Madeleine (2017). Friluftsliv tilrettelagt for utviklingshemmede (FTU, Hollingsholm gård. [Internet]. Panorama. Fulltekst i vitenarkiv
• Botslangen, Anne Madeleine (2017). Friluftsliv tilrettelagt for utviklingshemmede, Hollingsholmen gård. [TV]. NRK Møre og Romsdal. Fulltekst i vitenarkiv
• Botslangen, Anne Madeleine (2017). Friluftsliv tilrettelagt for utviklingshemmede, Sommerfest Romsdalsmuseet. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  Friluftsliv tilrettelagt for utviklingshemmede, sommerfest på Romsdalsmuseet. Ansatte og studenter (17) ved Høgskolen i Molde bidro som frivillige.

• Olsen, Kai & Botslangen, Anne Madeleine (2017). App for å styrke sikkerheten. Fulltekst i vitenarkiv
• Botslangen, Anne Madeleine (2017). Friluftsliv tilrettelagt for utviklingshemmede (FTU): Stall Eriklia, Julearrangemnet. Fulltekst i vitenarkiv
• Botslangen, Anne Madeleine (2016). Grenseløs idrettsdag, Kristiansund. [Internet]. Vernepleierportalen. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  Møre og Romsdal Idrettskrets var arrangør. Vernepleierstudenter deltok med tilrettelegging av aktiviteter.

• Botslangen, Anne Madeleine (2016). Friluftsliv tilrettelagt for utviklingshemmede. Vernepleieren som samfunnsaktør. Fulltekst i vitenarkiv
• Botslangen, Anne Madeleine (2016). Historiske endringer i psykiatriens pasientbegrep. www.historieblogg.no. Fulltekst i vitenarkiv
• Botslangen, Anne Madeleine (2016). Friluftsliv tilrettelagt for utviklingshemmede. (Poster). Fulltekst i vitenarkiv
• Botslangen, Anne Madeleine (2016). Den Psykiatriske pasient. En begrepshistorisk studie (poster). Fulltekst i vitenarkiv
• Botslangen, Anne Madeleine (2016). På spor etter rett ord. [Journal]. Tidsskrift for Norsk psykologforening (Psykologtidsskriftet). Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  Forskningsintervjuet: På spor etter rett ord. Pasient eller borger? Diskusjoner om begrepene belyser maktforhold, mener Anne Botslangen.

• Botslangen, Anne Madeleine & Jones, Ann (2015). Fra gal til klient. [Radio]. NRK P2 - Språkteigen. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  De første ordene som ble brukt om mennesker med psykiske lidelser, var gal, rasende og avsindig. På 1800-tallet byttet man dem ut med 'sinnssyk'. Siden har det dukket opp mange ulike måter å omtale psykisk syke på. I dag er ordbruken blitt mer generell, for eksempel 'bruker' og 'klient'. Anne Botslangen, som har skrevet doktoravhandling om språkbruk i psykiatrien. Frokost er egentlig et sammensatt ord. 'Fro' betyr tidlig, og 'kost' betyr mat. 'Stakkar' og 'fjøs' er andre eksempler på sammensatte ord der opphavet har blitt uklart for oss, sier pensjonert språkprofessor Arne Torp. I over hundre år snakket vi om de "sinnssyke". I dag er de "brukere" og "klienter". Anne Botslangen har skrevet doktoravhandling om språkbruk i psykiatrien. Hvorfor sier vi "hold snavla"? Sylfest Lomheim svarer på dette og andre lytterspørsmål. Programleder er Ann Jones.

• Botslangen, Anne Madeleine; Stormyr, Olav & Brock-Utne, John G. (2013). Opdøl asyl. I Strømskag, Kjell Erik; Eldøen, Guttorm; Johnsen, Trond Are & Langnes, Mads (Red.), Sjukehusbyen Molde : 1713-2013. Romsdalsmuseet. ISSN 9788290251876. s. 106–157. Fulltekst i vitenarkiv
• Botslangen, Anne Madeleine (2011). Den psykiatriske pasient - en begrepshistorisk studie. Fulltekst i vitenarkiv
• Botslangen, Anne Madeleine & Willumsen, Anna Elisabeth (2025). Samskaping om sosial innovasjon i høyere utdanning - hvordan legge til rette for læringsarenaer? Høgskolen i Molde - Vitenskapelig høgskole i logistikk. ISSN 9788279623878. Fulltekst i vitenarkiv
• Botslangen, Anne Madeleine & Groven, Gøril (2019). Friluftsliv som sosial møteplass : analyse av intervju med ledsagere på Friluftsliv tilrettelagt for utviklingshemmede (FTU), Molderegionen. Høgskolen i Molde - Vitenskapelig høgskole i logistikk. ISSN 9788279622772. Fulltekst i vitenarkiv
• Botslangen, Anne Madeleine (2019). Friluftsliv tilrettelagt for utviklingshemmede (FTU), Molderegionen : rapport om oppstart og drift (2016-2019). Høgskolen i Molde - Vitenskapelig høgskole i logistikk. ISSN 9788279622796. Fulltekst i vitenarkiv
• Botslangen, Anne Madeleine (2018). Brosjyre/turprogram Friluftsliv tilrettelagt for utviklingshemmede (FTU) [Brosjyre]. [Ukjent]. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  Brosjyre/turprogram FTU 2018

• Botslangen, Anne Madeleine & Erichsen, Vibeke (2015). Den psykiatriske pasient: En begrepshistorisk studie. Universitetet i Bergen. ISSN 9788230825631. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  The psychiatric patient – a conceptual and historical study Throughout history, a variety of ways have been used to describe the psychiatric hospital patient and I want to examine the relationship between the new and the old concepts. This study is about how have these patients been conceptualized historically and politically. The hospital chosen for the empirical study is Opdøl Asylum - a 100-year old psychiatric hospital which was established in 1913 and quickly gained over 100 patients. Since that time some major changes in several areas have taken place. To mention just a few of them: 1) The hospital had some 470 beds in the 1970s - today there are about 20 patients. 2) The word “insane” – once in common use - is today virtually never used. 3) It appears that topics such as what constitutes treatment and patients’ rights have acquired a new significance. The theoretical perspective is the German historical semantics. Reinhard Koselleck (1923-2006) was one of the founders and editors of the Geschichtliche Grundbegriffe. The lexical work was written in the period 1967-1992. That was at path-breaking encyclopedia. Koselleck argues that certain concepts can be regarded as basic. By this, he means that concepts become political and ideological issues. The book Futures Past. On the Semantics of Historical Time (Koselleck 2004) is about constructing conceptual pairs. The attention is on the role language plays in reflecting and constructing concepts in society. It would appear that today’s concept of the psychiatric hospital patient is a basic concept according to Koselleck’s sense of the phrase. It is also part of a conceptual pair in contrast to the somatic patient. Conceptual history and social history complements each other but can hardly be reduced to one another in either direction (Junge 2011:18). Michael Foucault defines psychiatry as a policy area in which different ideologies prevail (2009). Ideologies are capable of reflecting ideas, attitudes, values, aims or solutions and may be expressed as language. Based on an assumption that linguistic change may therefore indicate ideological change, I subscribe to Kosellecks historical approach to verbal concepts: If a verbal concept can have more than one meaning and apply to different situations then it follows that it can also 1) express different perceptions of reality, 2) lead to different problem understanding and 3) indicate different treatments. This study examines the terminology which has traditionally been used to describe psychiatric hospital patients and looks at how our concepts about this group have changed fundamentally. It is not a history of the concepts themselves, but of shifting descriptions and different historical phases. My purpose is to examine movement in our conceptualization of psychiatric patients and to place these in historical context – and to look at changes in linguistic practice and consider what implications these have had to justify for example treatment. Foucault questioned how and why it could be that very different things in the world were collated, characterized, analyzed and treated under the same heading of ‘mental illness’ (Veyne 2010:171). My intention in this study is to analyze terminologies working together. The various terminologies describing the psychiatric hospital patient are like the many threads of a cloth. When we place a ‘net’ over these we call it discourse. Discourse helps establish analytical distinctions. My goal is to identify discourses which shape our ideas about the patient in different ways and my strategy for identifying discourses is to look at both everyday routines and language. Reading of texts can help identify discourses. In these texts we can find traces which indicate who is speaking, what is being spoken about and what action has been taken. I have read various texts, such as hospital annual reports and budget comments, patient’s case notes, and letters from patients, doctors and others, in addition to official documents such as legal statutes and government white papers. I have also used fictional literature. The hospital has a museum with historical objects and pictures. There are also recordings of interview with people who worked in the hospital for about 50 years. Asylum can in itself be seen as a form of treatment. The institute of asylum was first established after the Insanity Act of 1849. The law demanded, among other things, that the asylum director must be a doctor. There was to be a strict departmental structure taking into account factors such as gender and patient behavior. In addition, practice relating to staff rules, doctor’s rounds, and the recording of case notes and protocols was established. How have psychiatric hospital patients been conceptualized and talked about in connection with various forms of treatment? What kind of discourse might lie behind these conceptions? How have specific interpretations of what constitutes the psychiatric patient become commonplace and how have they been expressed in language. Insane’ is woven into the tapestry of terminology which surrounds the psychiatric patient. The word appears to occupy a central place both as a medical and a legal term. It is used in Norway’s first Insanity Act in 1849. It seems that for more than 120 years the word ‘insane’ was extremely important, and yet it has gradually ceased to be used. (The national daily) Aftenposten claims that the word has been absorbed into everyday language and, as such, is no longer used in psychiatry (03.02.2011). What does this really indicate? What was ‘insane’ supposed to tell us and what alterations of meaning has it undergone? Have other expressions replaced ‘insane’? To what degree is this about changing our concept of the phenomenon as a problem, and what political and ideological processes are involved? It is here that Foucault’s discourse theories come in: Veyne argues that discourses can be seen as “glasses” (“spectacles”) through which people understand phenomena and which have themselves shaped thoughts, actions and language (2010:28). In what ways do discourses represent different usage of language thereby contributing to different questions being asked? Starting with the concept of ’the psychiatric patient’ I have explored related concepts and their metamorphosis over time. The expression ‘insane’ was of central importance for more than 100 years when it was replaced by ‘the psychiatric patient’ and in still more recent years by ‘customer’, ‘user’ and ‘citizen’. These linguistic changes reflects historical and social processes like human rights, struggle for freedom, to be accepted as citizens, equality and self-determination. These conceptual transformations relating to the psychiatric patient has been conductive in turning concepts like necessary and active in to contested concepts. Necessary and active can in the context of the psychiatric patient be seen like historical concepts. In a historical perspective what was necessary or active has not been questioned. These to small words has been used in psychiatry as something self- evidently right. That can be seen like the light of power. The concept of the psychiatric patient has been a good case in studying conceptual changes, and how psychiatric power and conceptualization is working together. Like many other social and political concepts, it can be traced back to the revolutionary and enlightenment transformations in the period around 1800. The concept of the psychiatric patient has been part of accelerated conceptual changes related to modernization. Today the concept is part of conceptual struggles. One of them is how to name “the mental patient”. Naming “the mental patient” is part of a structural asymmetry. It labels persons, patients of a particular kind. Historically the structural asymmetry has been transformed in to the new concepts.

• Botslangen, Anne Madeleine (2000). Kunnskapsdimensjonen i vernepleie : en studie av profesjoners forming gjennom utdanningssystemet. Høgskolen i Molde. ISSN 9788279620129. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  Det har vært et overordnet siktemål med denne oppgaven å søke en dypere forståelse for velferdsstatens utvikling og endring. Jeg har vært opptatt av sammenhenger mellom kunnskapsutvikling og samfunnsforhold. Det er lagt vekt på den kunnskap profesjoner utvikler og gjøre bruk av, og kunnskapens betydning for profesjonalisering. Dette har jeg søkt å belyse ved å se på forholdet mellom profesjoner i helse- og sosialsektoren. Jeg har lagt til grunn et historisk perspektiv der profesjoner antas å preges av ulike erfaringer og organisasjonsformer, nedfelt i form av verdier og normer, og kultur og maktforhold. Disse representerer viktige forskjeller i de enkelte yrker sin kunnskapsbasis og identitet. Jeg har spesifikt vært opptatt av motsetninger som kan føres tilbake til kunnskapsgrunnlaget. Mitt inntak har i hovedsak vært utdanningssektoren ut fra at det i stor grad er der rekruttene til velferdsstatens yrker får sin formelle kunnskap. Blant velferdsstatens mange profesjoner har jeg valgt å studere vernepleierne. Dette er en ung og forholdsvis ny utdanning og yrkesgruppe. Den ble etablert i en fase av velferdsstatens utvikling preget av sentralisering, spesialisering og differensiering. Med Abbotts begrepsapparat kan man karakterisere vernepleie som konstruert for en ledig jurisdiksjon (1988). Senere er utdanningen og yrket rekonstruert i faser av velferdsstatens utvikling preget av desentralisering, av spesialisering og differensiering. Vernepleie ble valgt fordi yrket og utdanningen ble etablert under bestemte forutsetninger, og siden rekonstruert under endrede samfunnsforhold. I slike prosesser har motsetninger som kan føres tilbake til kunnskapsgrunnlaget kommet til uttrykk. Slike motsetninger kom til å representere dilemma i vernepleie som også ser ut til å være sentrale dilemma i velferdsstatens utvikling. Hovedfokus har vært vernepleiere og defineringen av deres kunnskapsgrunnlag. Noen slike kunnskapsprosesser har relevans for å analysere noen motsetninger, konflikter og dilemma knyttet til yrket. En forutsetning har vært at kunnskap er sosialt konstruert, og at det ikke er gitt hvilke yrker den knyttes til. På denne måten gis kunnskap betydning for profesjonalisering og definering av nye yrkesroller. Et trekk ved vernepleie var mangel på egen kunnskap. Et annet trekk var at yrket rettet seg mot arbeid i en del av velferdsstaten som må kunne sies å ha vært preget av mangel på både kunnskap og utdannet personale. Vernepleiere har i hovedsak hatt sitt arbeid i omsorgen for mennesker med psykisk utviklingshemming. Denne omsorgen belyser kanskje spesielt godt grunnleggende dilemma i velferdsstaten mellom hjelp og disiplin. Foucault er en av få teoretikere som har forholdt seg prinsipielt til denne typen problematikk, og noen av hans begrep og perspektiv har kommet til å påvirke min måte å tenke på. De senere årene har man imidlertid sett en dreining i retning av at vernepleiere arbeider i andre sektorer og med andre brukergrupper. Dette utviklingstrekket, sammen med den kritikk som har vært reist mot deler av vernepleiernes kunnskapsgrunnlag, har gjort det interessant å gå nærmere inn på vernepleiernes kunnskapstradisjoner. Med sikte på å utdype forståelsen for kunnskapsdimensjonen har det vært fruktbart å trekke inn noen vitenskapsteoretiske motsetninger med hensyn til kunnskapens karakter. Et av mine funn er at slike kunnskapsteoretiske kontroverser avleires i yrkeskunnskapen til vernepleiere og bidrar til å skape spenninger. Vernepleiere var på leting etter sitt særegne kunnskapsgrunnlag. Atferdsanalyse, basert på behavioristiske tradisjoner, kom til å gi retning for vitenskapeliggjøring av vernepleie. Denne type tenkning gjorde det mulig å oppnå resultat i det som framsto som den resultatløse omsorg, noe som nok bidro til å skape tillit til vernepleie. (Sammendraget er forkortet.)

Se alle arbeider i NVA