Helene Hoemsnes

• Jensen, Vilde Sund; Ødegård, Atle; Hoemsnes, Helene & Larsen, Bjørn Kjetil (2026). Enhancing interprofessional collaboration in social welfare services for youth with complex needs: A scoping review. The British Journal of Social Work. ISSN 0045-3102. doi: 10.1093/bjsw/bcag011. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  Abstract Interprofessional collaboration (IPC) is widely promoted to improve support for youth with complex and multiple needs, yet fragmented and poorly coordinated services persist. This scoping review seeks to explore how IPC has been conceptualised in social welfare services, describe factors that shape collaborative processes, and identify areas where further research is needed. Informed by complexity theory, IPC is conceptualised as a dynamic, adaptive process arising from non-linear interactions among professionals, youths, and families. A comprehensive search of five databases yielded 785 records; twenty-four studies met the inclusion criteria. Data were charted and thematically analysed, generating five themes: (1) General Characteristics, (2) The Construct of Interprofessional Collaboration, (3) Barriers and Drivers of Interprofessional Collaboration, (4) User Participation, and (5) Outcome. Findings indicate that the literature foregrounds drivers and barriers primarily from professional perspectives while offering limited clarity on IPC’s core definitions and intended outcomes. IPC is frequently treated as a ‘black box’, marked by heterogeneous terminology and uneven empirical grounding. Future research should move beyond descriptive accounts and develop approaches that foreground youth perspectives while capturing the evolving, relational dynamics of IPC.

• Myklebust, Kjellaug Klock & Hoemsnes, Helene (2026). Practitioners' Perspectives on Engaging Adolescents in Collaborative Documentation in Municipal Child and Family Support Services. Child & Family Social Work. ISSN 1356-7500. doi: 10.1111/cfs.70149. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  Adolescents' right to access their client records is closely tied to their right to participate. Few studies have examined collaborative documentation between practitioners and adolescents, but research suggests they are interested in reading what is recorded about them. This study explores how practitioners in a Norwegian municipal child and family support service experience collaboration with adolescents in writing case notes. Six qualitative in‐depth interviews were conducted and analysed through systematic text condensation using the theoretical frame of Laura Lundy's (2007) model for conceptualizing participation under Article 12 of the UN Convention on the Rights of the Child. The findings revealed two main themes: case notes as a tool for increasing adolescent involvement and the challenge of involving adolescents in the process of documentation. Case notes were found to support adolescents' participation, both through collaborative documentation and as a tool for practitioner reflection in preparing for future encounters. However, most notes were written solely by practitioners, reflecting challenges with collaborative approaches during sessions, uncertainty about parental access, decisions on what content to include and time constraints. The findings highlight the need for practitioner training in collaborative documentation and further research on adolescents' perspectives on involvement in creating case notes.

• Myklebust, Kjellaug Klock; Hoemsnes, Helene; Kvello, Øyvind & Vatnar, Solveig Karin Bø (2024). Collaboration with clients to create journal notes : a mixed methods evaluation of a pilot intervention study in a municipality mental health services team. Counselling and Psychotherapy Research. ISSN 1473-3145. 25(1). doi: 10.1002/capr.12829. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  Introduction: The purpose of this study was to evaluate an intervention designed to encourage therapists in a municipality mental health services team to collaborate with their clients when writing journal notes. The team was part of a low-threshold mental health service for children, adolescents and their parents. The therapists offered individual therapeutic sessions with children, adolescents and parents, as well as family sessions. The therapists documented their encounters in the clients' electronic health records. Methods: The study used a convergent mixed methods design. First, the quality and quantity of documented therapist–client interactions were measured before and after the intervention using the Scale for the Evaluation of Staff-Patient Interactions in Progress Notes (SESPI). Cross-tabulation and logistic regression analyses were used to examine potential differences in the recording of therapists' approaches before and after intervention. Second, we explored the therapists' experiences of participating in this project by conducting individual in-depth interviews. Qualitative interviews were analysed by systematic text condensation. Finally, the quantitative results from assessing the journal notes were contextualised with the qualitative results from the interviews. Results: The number of journal notes describing therapist approach and client response increased by 25% points after the intervention. In the interviews, the therapists acknowledged the intervention's relevance to their practice. However, they invited only a limited number of clients to co-create journal notes. The clients welcomed the invitation. Conclusion: Collaborative documentation challenges established journal documentation practices and may strengthen the client's voice. This study provides suggestions for strengthening the intervention in the future full-scale studies.

• Teigum, Kathrin Skjåk; Stokken, Roar & Hoemsnes, Helene (2024). Lærerens opplevelse av anerkjennende handlinger i egen arbeidshverdag. Psykologi i kommunen (PIK). ISSN 1892-3364. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  Lærere opplever en krevende arbeidshverdag. Dette merkes av lærerne, men også elevene og samfunnet mer generelt merker konsekvensene. Med utgangspunkt i teorier om motivasjon og anerkjennelse undersøkes derfor hvordan lærere kan støtte hverandre i en krevende arbeidshverdag. Undersøkelsen tar utgangspunkt i åtte individuelle semi-strukturerte intervju med lærere i barneskolen. Intervjuene tok utgangspunkt i en krevende situasjon lærerne hadde opplevd i jobben. Intervjuene ble transkribert, kodet og kondensert. Analysen er gjort med basis i stegvis deduktiv induksjon. Anerkjennelsens tre sfærer har vært viktige i analysen. ‘Gode ord’, det å ha tid til hverandre, og det å være tilgjengelige for hverandre er viktig for anerkjennelse så lenge det oppleves som ekte og reelt. Det samme er det å dele ansvar og oppgaver, gjerne i et velfungerende team. Ledelsens handlinger er svært viktige, som leder, som kollega og som medmenneske. Anerkjennelse mellom lærere er viktig og trenger oppmerksomhet. Om lærerne anerkjenner hverandre, så styrker de hverandre. Det har elevene, lærerne, skolen og samfunnet nytte av. Det å skape en kultur som legger til rette for anerkjennelse kan være krevende, men lærernes erfaringer fra klasserommet kan være til nyttig.

• Stokken, Roar & Hoemsnes, Helene (2023). Kvalitet og arbeidslivsrelevans i velferdsutdanningane – to sider av det same. I Giskeødegård, Marte Fanneløb; Strand, Øivind; Lunde, Arnhild; Solberg, Mads & Bakke, Snorre (Red.), Nyskaping : Fjordantologien 2023. Universitetsforlaget. ISSN 9788215069371. s. 82–97. doi: 10.18261/9788215069371-23-05. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  Stortingsmelding 16 (2020–2021), Utdanning for omstilling, har gitt omgrepet «arbeidslivsrelevans» auka merksemd. I dette essayet vert omgrepet og stortingsmeldinga sett i lys av velferdsutdanningane, og då særleg sosialt arbeid. Søkjelyset vert retta mot den felles interessa og det felles ansvaret som høgare utdanning og yrkesfeltet har for kvalitet i tenestene. Samarbeidet mellom utdanning og yrkesfelt vert sett som ein allianse som søkjer å utvikle ein betre velferdsstat og eit betre samfunn.

• Stokken, Roar; Hoemsnes, Helene; Høydal, Steinar & Strand, Håvard (2023). Animasjonar som pedagogisk verkemiddel. I Giskeødegård, Marte Fanneløb; Strand, Øivind; Lunde, Arnhild; Solberg, Mads & Bakke, Snorre (Red.), Nyskaping : Fjordantologien 2023. Universitetsforlaget. ISSN 9788215069371. s. 213–231. doi: 10.18261/9788215069371-23-12. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  I denne teksten ser vi nærare på eit arbeidsplassbasert kompetanseutviklingstiltak om vald i nære relasjonar. Tiltaket er utvikla på grunnlag av kommunale handlingsplanar mot vald i Romsdals-regionen. Det vart laga fire korte animasjonsfilmar som illustrerer mogleg vald i nære relasjonar. Dei vert nytta som «diskusjonstriggarar». Særtrekka ved animasjon vert presenterte og sett i lys av SECI-modellen. Vi avsluttar med å drøfte kva ein kan lære av dette prosjektet på eit meir generelt plan.

• Hoemsnes, Helene; Høydal, Steinar; Strand, Håvard & Stokken, Roar (2023). Prosjektstyring for nyskaping : gjennomføring av innovasjonsprosjekt der studentar er viktige bidragsytarar. I Giskeødegård, Marte Fanneløb; Strand, Øivind; Lunde, Arnhild; Solberg, Mads & Bakke, Snorre (Red.), Nyskaping : Fjordantologien 2023. Universitetsforlaget. ISSN 9788215069371. s. 118–137. doi: 10.18261/9788215069371-23-07. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  Artikkelen undersøker korleis ein kan lukkast med tverrfaglege innovasjonsprosjekt i universitets- og høgskulesektoren der studentar er viktige bidragsytarar. Den bygger på eit prosjekt som utvikla korte animasjonsfilmar som startpunkt for faglege diskusjonar. Med basis i erfaringane frå dette prosjektet og prosjektstyringsmetoden PRINCE2 diskuterer vi strategiar for å lukkast med innovasjonsprosjekt som er avhengige av mange ulike ressursar innan universitets- og høgskulesektoren.

• Hoemsnes, Helene & Stokken, Roar (2019). Historiefortelling som brobygger mellom praksis og høyere utdanning. I Helgesen, Øyvind; Glavee-Geo, Richard; Mustafa, Ghulam; Nesset, Erik & Rice, Paula Maria (Red.), Modeller : Fjordantologien 2019. Universitetsforlaget. ISSN 9788215034393. s. 419–436. doi: 10.18261/9788215034393-2019-20. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  Artikkelen undersøker historiefortelling som del av en videreutdanningsmodell. Historienes funksjon som brobygger mellom praksis og teori blir studert på basis av narrativers egenskaper. Analysen er gjort ved hjelp av Nonakas SECI-modell. Vi finner at narrativene skaper en felles kilde til kunnskap, som både er individuell og kollektiv. Tilrettelegging for historiefortelling og refleksjon gir studentene mulighet for læring både i studiet og i arbeidshverdagen. Nøkkelord: videreutdanning, tverrprofesjonelt samarbeid, SECI-modellen, narrativer, taus kunnskap

Se alle arbeider i NVA

• Hoemsnes, Helene (2023). Tilrettelegging for studentaktiv læring, målet er studenter med arbeidsrelevante ferdigheter, men er de motiverte for egeninnsatsen? Fulltekst i vitenarkiv
• Hoemsnes, Helene (2023). Woke og akademia på kollisjonskurs? Plenumssesjon. Satt i panel på fire personer som ble moderert av Tine Øverseth Blomfeldt. Fulltekst i vitenarkiv
• Hoemsnes, Helene (2022). Studentar som ressursar i bidragsprosjekt. Fulltekst i vitenarkiv
• Hoemsnes, Helene & Hauge, Kari Johanne Westad (2022). Et pedagogisk opplegg gir studenter bedre forståelse av sykepleierrollen. Sykepleien. ISSN 0039-7628. 110. doi: 10.4220/Sykepleiens.2022.88135. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  Studentene tilegnet seg kunnskap om emnet «Sykepleierens pedagogiske og veiledende funksjon» gjennom aktive læringsopplegg både individuelt og i fellesskap.

• Hoemsnes, Helene (2019). Speilvendt klasserom. Fulltekst i vitenarkiv
• Hoemsnes, Helene (2019). Presentasjon av foreløpig funn fra arbeid med Tverrfaglig helsestasjon i Kristiansund. Fulltekst i vitenarkiv
• Hoemsnes, Helene (2019). Historiefortelling som brobygger mellom praksis og høyere utdanning – tanker om arbeidet og resultatene av forskningen. Fulltekst i vitenarkiv
• Hoemsnes, Helene (2019). Samarbeid med Høgskolen i Volda om "Videotriggere". Fulltekst i vitenarkiv
• Hoemsnes, Helene (2019). Studentaktive læringsformer. Fulltekst i vitenarkiv
• Hoemsnes, Helene (2019). Pedagogisk perspektiv på framtidens campus. Fulltekst i vitenarkiv
• Hoemsnes, Helene (2019). Case: ’Good practices’ – tiltak som har skapt god læring og hva som kreves. Fulltekst i vitenarkiv
• Hoemsnes, Helene (2019). Studentaktivt undervisningsrom med kafeoppsett. Fulltekst i vitenarkiv
• Hoemsnes, Helene & Stokken, Roar (2018). Historiefortelling på tvers av profesjoner. Fulltekst i vitenarkiv
• Stokken, Roar; Hoemsnes, Helene & Grytten, Mette (2018). Barneblikksatsningen : samskaping for helse. s. 31–31. Fulltekst i vitenarkiv
• Andestad, Tore & Hoemsnes, Helene (2018). God oppvekst er god samfunnsøkonomi. s. 36–37. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  Gjennom å søke kunnskap og reflektere alene, og i samarbeid med andre, kan vi utfordre våre «sannheter» om forhold som påvirker barn og unge

• Andestad, Tore & Hoemsnes, Helene (2018). God oppvekst er god samfunnsøkonomi. s. 9–9. Fulltekst i vitenarkiv
• Hoemsnes, Helene & Andestad, Tore (2018). God oppvekst er god samfunnsøkonomi. s. 18–18. Fulltekst i vitenarkiv
• Rønning, Solrun Brenk; Hoemsnes, Helene; Solheim, Inger Helen; Orøy, Aud Jorun & Dale, Karl Yngvar (2018). Kan økt kompetanse imøtekomme behov i regionen? s. 12–12. Fulltekst i vitenarkiv
• Rønning, Solrun Brenk; Hoemsnes, Helene; Solheim, Inger Helen; Orøy, Aud Jorun & Dale, Karl Yngvar (2018). Kan økt kompetanse imøtekomme behov i regionen? s. 22–22. Fulltekst i vitenarkiv
• Rønning, Solrun Brenk; Hoemsnes, Helene; Solheim, Inger Helen; Orøy, Aud Jorun & Dale, Karl Yngvar (2018). Kan økt kompetanse imøtekomme behov i regionen? : nasjonale føringer for kompetanse innen helse- sosial og velferdstjenester er tydelige. s. 40–40. Fulltekst i vitenarkiv
• Stokken, Roar & Hoemsnes, Helene (2018). Kommunal tenesteinnovasjon utanfrå og ovanfrå - Helse Møre og Romsdal sitt arbeid med å styrke oppfølgingstilbodet til gravide og småbarnsfamiliar som har utfordringar knytt til psykisk helse eller rusmiddelbruk i kommunane. Fulltekst i vitenarkiv
• Hoemsnes, Helene (2017). Samtale etter kinoforestiling Om kropp og sjel. Fulltekst i vitenarkiv
• Hoemsnes, Helene & Andestad, Tore (2016). Ta det du får - eller får du det du trenger? s. 20–21. Fulltekst i vitenarkiv
• Hoemsnes, Helene & Andestad, Tore (2016). Ta det du får - eller få det du trenger? s. 8–9. Fulltekst i vitenarkiv
• Hoemsnes, Helene (2016). Bruk av video i undervisning. Fulltekst i vitenarkiv
• Hoemsnes, Helene & Andestad, Tore (2016). Ta det du får,- eller få det du trenger? s. 38–38. Fulltekst i vitenarkiv
• Ødegård, Atle; Hoemsnes, Helene; Myklebust, Kjellaug Klock & Willumsen, Elisabeth (2013). Interprofessional education (IPE) in two (of four) post-graduate programs. Fulltekst i vitenarkiv
• Hoemsnes, Helene (2011). Tverrfaglig videreutdanning i psykososialt arbeid med barn og unge. Fulltekst i vitenarkiv
• Hoemsnes, Helene (2020). Tverrfaglig videreutdanning i psykososialt arbeid med barn og unge ved Høgskolen i Molde : fokus på pedagogisk utviklingsarbeid. Høgskolen i Molde - Vitenskapelig høgskole i logistikk. ISSN 9788279622932. Fulltekst i vitenarkiv
• Hoemsnes, Helene (2020). Balansekunst å lede tverrprofesjonelle team? : fagessay. Høgskolen i Molde - Vitenskapelig høgskole i logistikk. ISSN 9788279622895. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  Tverrprofesjonelle team synes som myndighetenes svar på komplekse utfordringer i helse og omsorgs sektoren. Lederen som har klare føringer fra forvaltningen både faglig og økonomisk, samtidig som det er klare nasjonale føringer på at pasientene skal få medvirke i sin behandling. Kan forvaltningens krav overstyre faglighet, autonomi og skjønn? I dette essayet blir noen historiske linjer belyst kort, systemteoretisk kunnskap blir brukt for å tydeliggjøre konteksten lederen av et team må manøvrere i for å kunne ivareta både pasientens behov og teamets behov. Kan leder skape balanse mellom styring og teammedlemmenes autonomi? Systemisk tenking kan legges til grunn for å forstå sammenhenger og mønster i konteksten teamet opptrer i. Lederens oppgave kan da være å holde kommunikasjonen åpen slik at teamet og organisasjonen kan diskutere og reflektere over handlingsrommet de til enhver tid har. Målet er at pasientene skal få koordinerte tjenester.

• Hoemsnes, Helene (2020). Veiledning og underveisvurdering av skriftlig studentarbeid. Høgskolen i Molde - Vitenskapelig høgskole i logistikk. ISSN 9788279622871. Fulltekst i vitenarkiv
• Stokken, Roar; Dahl, Silje Louise; Andenes, Ellen Madssen & Hoemsnes, Helene (2019). Forskerblikk på Tverrfaglig helsestasjon i Kristiansund. Høgskulen i Volda. ISSN 9788276613407. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  Rapporten er utarbeidet på oppdrag fra Kristiansund kommune, Enhet barn, familie og helse. Høgskulen i Volda har gjennomført evaluering av prosjektet «Barn av barnevernsforeldre» i samsvar med avtale inngått 29.05.2018. Deler av arbeidet ble gjennomført i samarbeid med Høgskolen i Molde. Planlegging av arbeidet ble gjort i nært samarbeid med representanter fra Kristiansund kommune. Roar Stokken og Silje Louise Dahl har hatt den faglige ledelsen for prosjektet. Roar Stokken har vært prosjektleder og rapporten er kvalitetssikret av Finn Ove Båtevik. Prosjektet ble delt inn i fem deler. Denne rapporten er resultatet av det femte delprosjektet som består av sammenstilling av resultatene. De fire foregående delprosjektene omhandler: 1) Hva de profesjonelle opplever som styrker og svakheter ved Tverrfaglig helsestasjon. Dette delprosjektet ble gjennomført av Roar Stokken og Helene Hoemsnes. Ellen Andenes deltok i datainnsamlingsfasen. 2) Hva en gruppe brukere opplever som styrker og svakheter ved Tverrfaglig helsestasjon. Dette delprosjektet ble gjennomført av Silje Louise Dahl og Ellen Andenes. 3) Hvilke områder brukere og profesjonelle har felles opplevelser av og hvor forståelsene spriker. Dette delprosjektet ble gjennomført av alle forfatterne av rapporten. 4) Hvordan metodebok og rutiner kan videreutvikles for å gi et enda bedre tilbud til brukere av Tverrfaglig helsestasjon. Dette delprosjektet ble gjennomført av Ellen Andenes.

• Hoemsnes, Helene (2019). Fagansvarlig for en videreutdanning og forsker knyttet til studentenes læring – en mulig kombinasjon? Høgskolen i Molde - Vitenskapelig høgskole i logistikk. ISSN 9788279622819. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  I dette essayet tar jeg opp betydningen av min forforståelse for et tema som jeg vil forske på. Temaet er knyttet til at studenter i en tverrfaglig videreutdanning deler praksisfortellinger i utdanningen. De deler og lytter til hverandres historier, min forståelse som fagansvarlig for utdanningen er at delingen er vesentlig for tverrprofesjonell læring. Problemstillingen som jeg søker å belyse er; Hvordan kan jeg som forsker, med nærhet til informantene, arbeide med min forforståelse slik at forskningen holder seg innenfor forskningsetiske rammer? Parallelle roller som fagansvarlig og forsker er sentralt sammen med forforståelse som ikke må dominere forskningsprosessen. Jeg søker å belyse temaet ved hjelp at å se på positivisme og positivisme kritikk som vitenskapsteoretiske posisjoner. Videre ser jeg på følgende etiske posisjoner, dydsetikk, relasjonsetikk og pliktetikk. Problemstillingen er gjennomgående i essayet.

• Bachmann, Kari Elisabeth; Hoemsnes, Helene; Skrove, Guri Kaurstad & Bremnes, Helge (2018). Inkludering i arbeidslivet av personer med Asperger syndrom. Møreforsking. ISSN 9788278302989. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  Kun 2‐15 prosent av personer med Asperger Syndrom (AS) er i arbeid. Svært mange havner tidlig på uføretrygd, etter mislykkede forsøk på å få seg jobb. Det er derfor behov for arbeidsrettede tiltak og tilpasning for personer med AS. Spesialistbedriften er en nyopprettet bedrift med visjon om å skape varige arbeidsplasser for personer med AS. Støtten fra NAV skiller seg ikke fra støtten som hvilken som helst annen bedrift får dersom de tar inn noen på praksisplass. Forskjellen mellom Spesialistbedriften og andre bedrifter er at personer med AS utgjør det store flertallet av de ansatte. Vi har fulgt Spesialistbedriften og gjort dybdeintervju med ledelse, mentorer og ansatte med AS i Spesialistbedriften og ansatte i NAV og Spesialisthelsetjenesten. Hovedmål har vært å identifisere suksesskriterier for arbeidslivsdeltakelse for personer med AS. Prosjekteier er Spesialistbedriften AS, med finansiering fra Norges forskningsråd, program HELSEVEL og Regionale Forskningsfond Midt.

• Grønvik, Cecilie K Utheim; Hoemsnes, Helene; Bach, Terje; Svenning, Geir Arne & Eines, Trude Fløystad (2018). Etablering av praksis initiert utdanning : årsstudiet i velferdsteknologi på bachelornivå. Høgskolen i Molde - Vitenskapelig høgskole i logistikk. ISSN 9788279622406. Fulltekst i vitenarkiv
• Groven, Gøril; Hoemsnes, Helene; Skrove, Guri Kaurstad & Bachmann, Kari Elisabeth (2016). Inkludering av personer med Asperger syndrom i arbeidslivet : VRI-prosjekt med Spesialistbedriften. Møreforsking. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  Asperger syndrom (AS) er en diagnose innen autismespekteret som ble vanlig i bruk først utover 1990-tallet. AS er en såkalt «gjennomgripende utviklingsforstyrrelse» som kjennetegnes av kvalitative avvik innen tre dimensjoner: Gjensidig sosial interaksjon, kommunikasjon og språk, samt repetitiv atferd, interesser eller tema. Den tidlige forskningens fokus var differensial­diagnostiske spørsmål, årsaksforhold og nevropsykologiske funn. Det finnes ingen medisinsk «kur» mot Asperger syndrom, men omfattende og systematiske opplæringstiltak kan bedre tilstanden (Kilde: Tellevik, Steindal og Ytterland: «Barn og unge med Asperger syndrom i skolen – tilpasset og inkluderende opplæring og utvikling av lokal og regional veilednings­kompetanse» i Austismeforeningens artikkelsamling om Asperger syndrom). Studier som foreligger viser at det er svært få personer med en Aspergerdiagnose, mellom 2 og 15 prosent, som er i arbeid til tross for at de selv ønsker å være i arbeid. Personer med AS skårer lavere på livskvalitet enn resten av befolkningen, og de som står utenfor arbeidslivet er de som skårer lavest. NAVs egen oversikt viser at av de personene med Aspergerdiagnose som er i kontakt med NAV, vil kun 10% komme over i arbeid og 90% havner på uføretrygd. Kostandene knyttet til uføretrygd er store både på individuelt og samfunnsøkonomisk nivå, noe som igjen legitimerer et forskningsbasert arbeide for å finne de gode metodene for å inkludere flere personer med AS i arbeidslivet. Målgruppens utfordringer knyttet til sosiale og kommunikative egenskaper gjør arbeidsmiljø til en utfordring som kan være vanskelig å løse. Det er behov for individualisert tilrettelegging og oppfølging for å skape varige ansettelsesforhold for personer med AS. Det som foreligger av forskning på feltet beskriver mange ulike tilnærminger og metoder, uten at det er noen særlig konsensus for hva som ser ut til å fungere godt. Det ser imidlertid ut til at tett og langvarig oppfølging er nødvendig for å lykkes, noe som blir for krevende for det offentlige virkemiddel­apparatet. Gjennom planlegging av et langvarig forskningsprosjekt har man i dette forprosjektet lagt premissene og innhentet samarbeidspartnere for å drive forskningsdrevet utvikling av Spesialistbedriftens metoder for systematisk arbeid med målgruppen. Forprosjektet er finansiert av VRI Møre og Romsdal og egeninnsats fra samarbeidende parter, først og fremst Spesialistbedriften.

• Ødegård, Atle; Sæbjørnsen, Siv Elin Nord; Hegdal, Tone; Bergum, Inger Elisabeth; Brask, Ole David & Inderhaug, Hans [Vis alle 13 forfattere av denne artikkelen] (2015). Tverrprofesjonell samarbeidslæring (TPS) ved Høgskolen i Molde. Høgskolen i Molde - Vitenskapelig høgskole i logistikk. ISSN 9788279622055. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  Tverrprofesjonell samarbeidslæring (tps) er nødvendig for å sikre god kvalitet på helseog sosialtjenestene. Ved Høgskolen i Molde arbeides det aktivt for å anvende tps som virkemiddel på tvers av profesjonsutdanningene og langs utdanningsnivåene.

• Skrove, Guri Kaurstad; Hoemsnes, Helene; Ulvund, Ingeborg & Bachmann, Kari Elisabeth (2014). Deltakelse i organiserte fritidsaktiviteter blant barn og unge i Kristiansund : levekårsprosjektet i Kristiansund. Møreforsking. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  Prosjektet ble initiert av Levekårsprosjektet i Kristiansund kommune. Hensikten med prosjektet var å tegne et bilde av hvordan barns og unges fritid i Kristiansund arter seg, både blant barn med innvandrerforeldre og barn og unge med norske foreldre. Prosjektet har også sett på innvandrerforeldres syn på barn og unges deltakelse i organiserte fritidsaktiviteter og hvordan dette stemmer overens med barn og unges syn på slik deltakelse. Prosjektet skulle utvikle et kunnskapsgrunnlag om deltakelse i organiserte fritidsaktiviteter blant barn og unge med innvandrerforeldre, som i etterkant videreføres i et nytt prosjekt som skal bidra til å styrke og utvikle samhandling om rekruttering, inkludering og deltakelse av denne gruppen barn og unge i frivillige lag og organisasjoner. Vi fant at barn og unge av innvandrere deltar i noe mindre grad i organiserte fritidsaktiviteter enn barn og unge med en eller to norske foreldre. De mest markante forskjellene i deltakelse mellom gruppene finner vi i andel barn og unge som aldri har deltatt, denne er langt større blant barn og unge av innvandrere, og i andel jenter som deltar, den er lavere blant barn og unge av innvandrere enn i de andre to gruppene. Fotball er den klart mest populære fritidsaktiviteten blant barn og unge i Kristiansund, etterfulgt av dans. Det er småforskjeller mellom gruppene i forhold til hvilke aktiviteter de deltar på. I intervju med foreldrene kom det fram at økonomi, informasjon og transport/avstand til aktivitetene er de mest avgjørende faktorene for barnas deltakelse. Disse resultatene skal nå brukes videre i utviklingen av en partnerskapsavtale mellom frivillig, privat og offentlig sektor for tilrettelegging og rekruttering av utsatte barn og unge. Prosjektet er finansiert av Kristiansund kommune og forprosjektmidler fra VRI Møre og Romsdal (Møre og Romsdal Fylkeskommune og Norges Forskningsråd).

• Skrove, Guri Kaurstad; Oterhals, Geir; Hoemsnes, Helene; Ulvund, Ingeborg & Bachmann, Kari Elisabeth (2014). Deltakelse i organiserte fritidstilbud blant barn og unge med innvandrerforeldre. Møreforsking. ISSN 9788278302095. Fulltekst i vitenarkiv

Se alle arbeider i NVA