Stine Hauvik

• Akselberg, Arlén; Schei, Oda Dyrnes & Hauvik, Stine (2026). Nurses’ experiences with assessing pain in patients with dementia in nursing homes: a qualitative study. BMC Nursing. doi: 10.1186/s12912-026-05110-z. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  Abstract Background Approximately 80% of long-term care residents in Norwegian nursing homes have dementia. Patients with dementia represent a vulnerable group that tends to underreport pain, mainly due to difficulty expressing pain. Nurses are responsible for assessing pain in patients with dementia when signs of discomfort are evident through behavioural changes. Knowledge of the diagnosis and the patient is essential for proper detection and assessment. We aimed to explore nurses’ experiences in assessing pain in patients with dementia in nursing homes. Methods Data were collected through eight individual interviews with nurses at two Norwegian nursing homes in May 2024. To analyse the data, a qualitative design using thematic analysis was conducted following Braun and Clarke’s six steps. Results Three main themes were identified through analysis: (1) pain assessment is similar to detective work; (2) pain assessment of patients with dementia requires collaboration; and (3) nurses’ desire to improve the quality of pain assessment for patients with dementia. Conclusion Pain assessment in people with dementia was described by nurses as a complex process requiring the interpretation of behavioural changes, knowledge of the individual patient, and the integration of information from multiple sources. The findings highlight the importance of clinical reasoning, collaboration, and continuity in supporting pain assessment when self-reports are limited.

• Hauvik, Stine (2021). New public management and healthcare in the future – is welfare technology the cure for the care crisis? I Strømmen-Bakhtiar, Abbas & Timochenko, Konstantin Yurievich (Red.), Revisiting new public management and its effects : experiences from a Norwegian context. Waxmann Verlag. ISSN 9783830943389. s. 63–78. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  New public management (NPM) has influenced public government over the past forty years by adopting and implementing guidelines from private companies to increase efficiency and reduce public spending. NPM has reformed and evolved together with digital and technological advances, and thus far, it has proven itself remarkably resistant. As part of a solution to the expected care crisis in Norway, the public healthcare services are implementing various types of welfare technology. While the government, guided by NPM, is seeking greater efficiency and reduced financial spending, the providers of the technological solutions want to sell their products and generate profits from these sales. Critics, however, argue that the traditional ‘warm hands’ and personal care values are being diminished and replaced by the use of cold technology in healthcare services, while patients often have no voice in the type of care they receive. This issue gives rise to the question, “What do the patients prefer?” This scientific essay seeks to compare NPM strategies in healthcare with traditional healthcare methodologies and discuss the moral values, patient rights, technological advances and ways to reduce the power gap between patients and providers.

• Hauvik, Stine & Vatne, Solfrid (2020). Velferdsteknologi – fremtidens helsevesen med eller uten omsorg? Nordisk tidsskrift for helseforskning. ISSN 1504-3614. 16(1), s. 1–14. doi: 10.7557/14.4803. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  In the future, it will be a challenge to maintain today’s quality of care. Welfare technology may be a solution to reduce the expected care crisis. The public healthcare system is influenced by New Public Management ideals as” what can we afford? rather than “what are the patients` need”. Questions concerning patients’ rights and healthcare providers’ moral obligation seem to be less important. In the discussion Martinsen criticizes that caring has become a secondary term where patients` have less power. To increase the patient’s user involvement, Habermas suggests communicative discourse as a solution to the discrepancy between the public healthcare systems focus on earnings, and the patients’ need for care.

• Hauvik, Stine & Haugan, Gørill (2017). Hva betyr turnus for arbeidssituasjon og livskvalitet? Geriatrisk sykepleie. ISSN 1891-1889. s. 6–13. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  Bakgrunn: Tidligere forskning viser at turnusarbeid påvirker sykepleieres livskvalitet. Videre er ansattes opplevelse av sin arbeidssituasjon viktig for trivsel, fungering og dermed for kvaliteten på helsetilbudet som gis. Kvalitet er også avhengig av kompetanse. Generelt arbeider få sykepleiere i norske sykehjem, og man strever med å beholde den sykepleiekompetansen man har i sykehjemmene. Hensikt: Denne studiens fokus er turnusens betydning for sykepleieres generelle livskvalitet, hvor norske sykehjem er kontekst. Metode: Studien står i en fenomenologisk forskningstradisjon; data er samlet inn ved semistrukturerte intervju med 8 av 11 sykepleiere som fylte inklusjonskriteriene. Informantene representerer tre av fire sykehjem i en norsk kommune. Data ble analysert ved bruk av Amadeo Giorgis fenomenologiske analysemetode. Resultat: Resultatene viser at vakter med utstrakt bruk av ufaglærte vikarer, hvor sykepleieren derfor har mye ansvar alene, samt følelsen av å være «dobbeltarbeidende», påvirker sykepleiernes livskvalitet. Videre ga en forutsigbar turnus mindre negativ påvirkning på sykepleierens livskvalitet enn ufrivillig deltid. Konklusjon: Tilretteleggelse av turnus slik at den i mindre grad påvirker sykepleieres livskvalitet negativt kan utgjøre en klok strategi med tanke på fremtidig rekruttering. Mindre bruk av ufaglærte på ubekvemme vakter vil bidra til bedre arbeidslivskvalitet for sykepleiere. Nøkkelord: turnusarbeid, livskvalitet, sykepleiere, sykehjem, kvalitativ

• Hauvik, Stine & Haugan, Gørill (2016). Hvordan påvirker turnusarbeid i sykehjem sykepleieres helse og livskvalitet? Geriatrisk sykepleie. ISSN 1891-1889. 8(2), s. 26–35. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  Bakgrunn: Størstedelen av sykepleierne i sykehjem arbeider i ulike turnusordninger som ofte innebærer uregelmessige vaktordninger samt ubekvem arbeidstid. I årene som kommer blir vi mange gamle; behovet for sykehjemsomsorg og dermed kompetent personell i sykehjem vil være stort. Kvalitet i sykehjemsomsorgen vil bl.a. avhenge av at sykehjemmene greier å rekruttere og beholde sykepleiefaglig kompetanse. Hensikt: Hensikten med denne studien var å frembringe kunnskap om hvordan sykepleiere i sykehjem opplever at turnusarbeidet påvirker deres helse og livskvalitet. Metode: Studien står i en fenomenologisk forskningstradisjon; data er samlet inn ved semistrukturerte intervju med 8 av 11 sykepleiere som fylte inklusjonskriteriene. Informantene representerer tre av fire sykehjem i en norsk kommune. Data ble registrert på lydbånd, ordrett transkribert, og analysert ved bruk av Amadeo Giorgis fenomenologiske analysemetode. Resultat: Mot-klokka-roteringer (f.eks. tidlig-vakt morgenen etter seinvakt) var særlig negativt, og ble oppfattet som hovedårsak til ulike plager som søvnproblemer, utmattelse og dårlig fordøyelse, som alle påvirket deres livskvalitet negativt. Få muligheter for å opprettholde rutiner i døgnets aktiv- og hvile-fase, samt måltids- og toalettrytme bidro til ubalanse i kroppen som påvirket sykepleiernes livskvalitet negativt. Lite hviletid mellom vaktene relatert til mot-klokka rotasjoner, og nattevakter medførte søvnproblemer og gav opplevelse av stadig utmattelse som var negativt for deres livskvalitet. Konklusjon: Studien bidrar med kunnskap om hvordan turnusarbeid i sykehjem kan influere på sykepleieres helse og livskvalitet. Med tanke på å rekruttere og beholde nødvendig sykepleiekompetanse i sykehjem, vil innsats rettet mot å tilrettelegge turnus slik at man unngår mot-klokka rotasjoner, unngår sein-tidlig-vakts kombinasjoner og samtidig ivaretar personalets behov for en «normal» måltidsrytme ha betydning for den enkelte sykepleiers helse og dermed for hans/hennes utholdenhet i arbeidsforholdet. Følgelig vil en slik tilrettelegging av turnus også kunne ha betydning for kvaliteten på sykepleien i sykehjemmene. Nøkkelord: Turnus, sykepleiere i sykehjem, livskvalitet, helse

Se alle arbeider i NVA

• Hauvik, Stine (2024). Velferdsteknologi i kommunehelsetjenesten. I Vasset, Frøydis Perny & Julnes, Signe Gunn (Red.), Avansert klinisk allmennsykepleie i kommune- og spesialisthelsetjenesten. Fagbokforlaget. ISSN 9788245043914. s. 251–264. Fulltekst i vitenarkiv
• Hauvik, Stine & Frelsøy, Morgan (2023). Skeptisk til elektronisk helse-overvåking: – Ingenting kan erstatte varme hender. [Journal]. OPP Pluss. Fulltekst i vitenarkiv
• Hauvik, Stine (2022). Sykepleieren: potet, engel og superhelt. s. 8–8. Fulltekst i vitenarkiv
• Hauvik, Stine (2022). Sykepleieren: potet, engel og superhelt. Fulltekst i vitenarkiv
• Hoem, Maria Gjendem; Hoem, Siv Anita & Hauvik, Stine (2022). Slik kan pasienten få en verdig siste tid i hjemmet : sykepleieren må skape en trygg relasjon med den døende og de pårørende og sørge for god kommunikasjon. https://sykepleien.no/fag. doi: 10.4220/Sykepleiens.2022.89518. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  Hovedbudskap: Sykepleiere erfarer at det er ulike faktorer som bidrar til at pasienten får en verdig siste tid i hjemmet. De ulike faktorene henger tett sammen med hverandre. Relasjon og relasjonsbygging blir sett på som noen av det mest essensielle. Disse faktorene kan skape et viktig grunnlag for blant annet kommunikasjon og samhandling, trygghet, respekt og verdighet. Nøkkelord: brukermedvirkning, hjemmesykepleie, sykepleierutdanning, palliasjon, livskvalitet

• Hauvik, Stine; Eines, Trude Fløystad; Storm, Marianne & Grønvik, Cecilie K Utheim (2021). Digitale helsetjenester gir fare for utenforskap. Fulltekst i vitenarkiv
• Hauvik, Stine; Eines, Trude Fløystad; Storm, Marianne & Grønvik, Cecilie K Utheim (2021). Digitale helsetjenester gir fare for utenforskap. s. 22–23. Fulltekst i vitenarkiv
• Hauvik, Stine & Eines, Trude Fløystad (2019). Slik kan ny teknologi gi økt trygghet i hjemmet. Tidsskriftet sykepleien. ISSN 0806-7511. 107. doi: 10.4220/Sykepleiens.2019.76626. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  I denne artikkelen presenterer vi refleksjoner rundt implementering av velferdstekniske installasjoner og løsninger. Bruk av velferdsteknologi krever at helsepersonell samarbeider med brukerne, og tar deres behov på alvor.

• Hauvik, Stine & Eckhoff, Karina Molvik (2017). Pasienter på sykehjem ønsker aktiv omsorg. Sykepleien. ISSN 0039-7628. doi: 10.4220/Sykepleiens.2017.64620. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  Et årshjul med faste avtaler med frivillige aktører kan gi ansatte mer tid til sosiale aktiviteter tilpasset hver enkelt pasient.

• Hauvik, Stine (2012). Etisk utfordrende å forske på demens. Tidsskriftet sykepleien. ISSN 0806-7511. 100(14), s. 57–59. doi: 10.4220/sykepleiens.2012.0150. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  Artikkelen gjør rede for de forskningsetiske utfordringene man må ta høyde for når man ønsker å gjennomføre forskning som omfatter personer med en demensdiagnose. Man må forsøke fokusere på mulighetene og viktigheten av å gjennomføre forskning på denne gruppen mennesker som er sårbare i forskningssammenheng.

• Hauvik, Stine (2014). Sykepleiere, turnus og livskvalitet - En studie om påvirkning og mestring. Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  Bakgrunn: Turnusarbeid vil ifølge forskning påvirke alle livets dimensjoner, både for sykepleieren, hennes familie og omgangskrets. Tidligere forskning beskriver i hovedsak påvirkningen vi opplever fra turnusarbeid som negativ; både fysisk, psykisk og sosialt. Selv om begrepet livskvalitet regnes for å være svært subjektivt, har forskning vist at de overordnede hovedkategoriene for hva som vektlegges når vi vurderer vår egen livskvalitet, kan regnes for å være universell: familie, helse, fritid og arbeidsliv. Hvordan vi vurderer egen livskvalitet, er dermed sammensatt av fragmenter fra hele vårt hverdagsliv. Dette gjelder også hvordan vi velger å mestre den eventuelle negative påvirkningen turnusarbeid kan ha. Hensikten med denne studien er å fremskaffe kunnskap om hvordan sykepleiere ansatt ved sykehjem opplever at turnusarbeid påvirker deres livskvaliteten, og hvordan de søker å mestre eventuell negativ påvirkning. Metode: Studien er basert på kvalitativ forskningsmetode, med et fenomenologisk forskningsdesign. Datamaterialet består av 8 semi-strukturerte forskningsintervju med sykepleiere ansatt i sykehjem. Intervjuene fokuserte på sykepleiernes erfaringer og opplevelser i forhold til turnusarbeid og livskvalitet, og data ble analysert utført med Giorgis fenomenologiske analysemetode. Funn: Et positivt og balansert liv med et harmonisk familieliv, en innholdsrik fritid, god helse, følelse av mestring, og et godt arbeidsmiljø var faktorer som gav en økt følelse av livskvalitet. Turnus med ubekvemme arbeidstider påvirket informantene i studien direkte på flere måter; deres helse, deres familieliv, hvordan de kunne disponere sin fritid og deres følelse av faglig mestringsevne ble affisert. Påvirkningen turnusarbeid hadde på deres liv og livskvalitet ble i hovedsak opplevd som noe negativt, men flere informanter nevnte også positive faktorer ved det å arbeide i turnus. For å mestre den negative påvirkningen turnus har på deres liv, hadde sykepleierne både bevisst og ubevisst utviklet flere forskjellige mestringsstrategier. En positiv grunnholdning var svært viktig. Arbeidsgiver har også et ansvar for å tilrettelegge for en turnus som ikke skal hemme den ansattes livskvalitet. Individuell tilrettelegging av turnus, bedre helligdagsrotasjon, en turnus med bredere faglig forsvarlighet på hver vakt, samt større grad av sosial støtte fra leder, ble fremhevet som stikkord som kan være med å tilrettelegge for en turnus med mindre negativ påvirkning av ansattes livskvalitet. Konklusjon: Studien viste at turnusarbeid påvirker ulike dimensjoner i sykepleiernes liv som ansees som viktig for deres livskvalitet: familielivet, deres helse, deres fritid og tiden de bruker på jobb. Studien viste også at sykepleierne brukte bevisste og ubevisste mestringsstrategier for selv å redusere eller ta kontroll over de negative påvirkningene turnus hadde på deres livskvalitet. Det var subjektivt hvordan, og i hvilken grad, sykepleierne lot seg påvirke av turnus innenfor hver av livsdimensjonene. På samme måte som det var subjektivt hvordan, og i hvilken grad, de søkte å mestre eller redusere den negative påvirkningen. Sykepleierne fremhevet arbeidsgivers ansvar for å tilrettelegge for en bedre turnus for hver enkelt arbeidstaker.

Se alle arbeider i NVA