Beinta I Jakupsstovu

• Jákupsstovu, Beinta í & Justinussen, Jens Christian Svabo (2021). Grænser for færøsk paradiplomati? I Rahbek-Clemmensen, Jon & Sørensen, Camilla Tenna Nørup (Red.), Sikkerhedspolitik i Arktis og Nordatlanten. DJØF Forlag. ISSN 9788757449488. s. 195–218. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  USA opruster i Arktis og Nordatlanten og indgår nye aftaler med Nuuk og Tórshavn. Russiske ubåde og fly kan true Grønland og Færøerne, som også indgår i Kinas planer om en ”Polar Silkevej”. Klimaforandringerne åbner for nye sejlruter og udvinding af olie, gas og mineraler. Samtidig får grønlandsk og færøsk selvstændighedstrang Rigsfællesskabet til at knage i furerne. Sikkerhedspolitik i Arktis og Nordatlanten er den første bog, der undersøger Rigsfællesskabets og Forsvarets møde med en ny sikkerhedspolitisk virkelighed i Arktis og Nordatlanten. Er en konflikt mellem USA, Rusland og Kina uundgåelig i polarområdet? Er Rigsfællesskabet rustet til at håndtere den stigende stormagtskonkurrence, eller vil indre uenigheder få Færøerne og Grønland til at søge egne veje? Hvad bliver Forsvarets rolle i regionen fremadrettet?

• Jákupsstovu, Beinta í (2019). Three rationales for municipal councils: The case of the Faroe Islands. Fródskaparrit - Annales Societatis Scientiarum Færoensis. ISSN 0367-1704. s. 1–23. doi: 10.18602/fsj.v0i0.115. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  In the Faroe Islands, the national government has met obstacles in its goal to reduce the total number of state municipalities to seven or nine. The municipal amalgamation process has thus far reduced the total number of municipal regions from 48 in 2001 to 29. As a result, many traditional councils remain alongside new constituencies based on larger aggregations of citizens. Though it is a micro nation with only 52,000 inhabitants, the Faroese experience is similar to that of larger countries when it comes to tensions between different conceptions of the municipality’s purpose. Thus, three models to describe these municipal council rationales will be proposed and considered: Is a municipality first and foremost a community with which people identify (the social ties community model), a local arena for finding political solutions within community space (the local space municipality model), or is their main purpose to serve as administrative entities that implement local and national goals (the municipal administration model)? These ideal models structure the analyses of municipal councils in the Faroes from 1992-2016, based on electoral and survey data.

• Jákupsstovu, Beinta í & Berg, Regin (2014). Færøysk sikkerhetspolitikk. I Hovgaard, Gestur; Jákupsstovu, Beinta í & Sølvara, Hans Andrias (Red.), Vestnorden : nye roller i det internationale samfund. Føroya Fródskaparfelag. ISSN 9789991865638. s. 130–155. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  Boken ser på forholdene i de vestnordiske landene i det 21. århundre, og er et resultat av samarbeid i et nordisk nettverk av universitetsfolk fra Grønland, Island, Norge, Danmark, Åland og Færøyene. Den beskriver og analyser dagens situasjon og de utfordringer som landene i denne regionen står overfor. Ulike tema blir drøftet. Noen artikler er om forskyvninger i maktforhold mellom land, mellom sentrum og periferi og mellom kjønnene. Andre artikler peker på endringer i næringslivsmuligheter og om organisering av høgere utdanning.

• Jákupsstovu, Beinta í; Hovgaard, Gestur & Sølvara, Hans Andrias (2014). Indledning : Vestnordisk samfundsforskning - med særligt blik på Færøerne. I Hovgaard, Gestur; Jákupsstovu, Beinta í & Sølvara, Hans Andrias (Red.), Vestnorden : nye roller i det internationale samfund. Føroya Fródskaparfelag. ISSN 9789991865638. s. 7–19. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  Boken ser på forholdene i de vestnordiske landene i det 21. århundre, og er et resultat av samarbeid i et nordisk nettverk av universitetsfolk fra Grønland, Island, Norge, Danmark, Åland og Færøyene. Den beskriver og analyser dagens situasjon og de utfordringer som landene i denne regionen står overfor. Ulike tema blir drøftet. Noen artikler er om forskyvninger i maktforhold mellom land, mellom sentrum og periferi og mellom kjønnene. Andre artikler peker på endringer i næringslivsmuligheter og om organisering av høgere utdanning.

• Bailes, Alyson J. K. & Jákupsstovu, Beinta í (2013). The Faroe Islands and the Arctic: Genesis of a Strategy. Stjornmal og Stjornsysla. ISSN 1670-6803. 9(2), s. 531–548. doi: 10.13177/irpa.a.2013.9.2.14. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  The Faroe Islands, a non-sovereign nation within the Kingdom of Denmark, have become the latest actors in the extended Arctic region to prepare their own strategy on Arctic affairs. A working group report of April 2013 predicts peaceful Arctic development that could bring profit for the Faroes but also new challenges notably in the field of civil security. Its detailed sections contain recommendations on economic opportunities especially linked with increased shipping and fisheries; research and education; the environment; and maritime safety and emergency response. The report is a professional product, reflecting years of Faroese engagement in Arctic research, fisheries, and international cooperation in the Arctic Council and elsewhere. It shows how Arctic considerations are pushing the Faroes towards acquiring more independent capacities, including new legal rights and institutional participation, given their already extensive relevant competences and the differences between their needs and Denmark’s. Further, some features of the Faroes’ response to the challenges facing them mirror the finds of ‘small state’ studies and confirm that non-sovereign entities having reached a certain level of autonomy can (mutatis mutandis) have similar external agendas, and seek similar solutions, to states of comparable size. While the report’s conclusions have already been accepted by the Faroese Parliament, some question-marks remain over Faroese capacity to realize its potentially costly recommendations.

• Jákupsstovu, Beinta í (2013). Kvinneunderskudd blant færøyske politikere – sett i lys av Norris’ traktmodell for rekruttering av politiske representanter. Tidsskrift for samfunnsforskning (TfS). ISSN 0040-716X. 54(3), s. 311–337. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  Færøyene skiller seg ut blant andre nordiske land med få folkevalgte kvinner. Siktemålet med denne artikkelen er å finne noen forklaringer på dette. Utgangspunkt tas i Pippa Norris’ traktmodell for rekruttering av politiske representanter. Først analyseres den politiske kulturen, nærmere bestemt samfunnets holdninger til kvinners politiske deltaking. Tradisjonell forståelse av at den politiske arenaen tilhører menn, har blitt utfordret både av færøyske feminister og internasjonale institusjoner, og kjønnsbalansen er blitt noe bedre. Deretter fokuseres på lagtingsvalgordningen som bidrar til å aktivere ulike skillelinjer. Partilojalitet konkurrerer med ønsker om distrikts- og kvinnerepresentasjon. Partienes rolle er begrenset til å velge listekandidater. Velgerne står fritt i å prioritere mellom kandidatene. Partiene uttrykker ønsker om økt kvinnerepresentasjon, men innsatsen for å få flere kvinner valgt er moderat. I valgkampen ønsker man å unngå intern splid, som en prioritering mellom egne listekandidater kunne ført til. En endring i 2008 fra syv til ett valgdistrikt har ført til skjerpet kamp om distriktsrepresentasjon i Lagtinget, og da kan ønsker om økt kvinnerepresentasjon måtte vike. Avslutningsvis drøftes en variabel som ikke er inkludert i Norris’ modell, nemlig parlamentets størrelse. Terskelen for representasjon av underrepresenterte grupper kan være ekstra høg når parlamentet er fåtallig.

• Jákupsstovu, Beinta í & Kjersem, Eli (2012). Roller i evaluering: samfunnsforsker, teknokrat, aksjonist eller revisor? I Tornes, Kristin (Red.), Evaluering i teori og praksis. Akademisk Forlag. ISSN 9788232100040. s. 303–332. Fulltekst i vitenarkiv
• Jákupsstovu, Beinta í & Berg, Regin (2012). The Faroe Islands’ Security Policy in a Process of Devolution. Stjornmal og Stjornsysla. ISSN 1670-6803. 8(2), s. 413–430. doi: 10.13177/irpa.a.2012.8.2.11. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  Since the late 1990s there has been a remarkable change in the institutional context of safety and security policies for the Faroes. The end of the Cold War led to a reduction in the strategic importance of, and military presence in, the islands. However, today Faroese sea and air space is increasingly exposed to heavy civilian traffic due to expected oil production as well as new sailing routes from the High North.

• Bugge, Edit & Jákupsstovu, Beinta í (2012). Manningin av sjúkrarøktarfrøðingum. I Andreassen, Eyðun; Johannesen, Malan; Johansen, Anfinnur & Sigurðardóttir, Turið (Red.), Malunarmót. Heiðursrit til Maluna Marnersdóttur. Føroya Fródskaparfelag. ISSN 9789991865393. s. 143–167. Fulltekst i vitenarkiv
• Marquardt, Ole; Jákupsstovu, Beinta í & Jörundsdóttir, Sigridur (2012). Vestnordens demografi. I Thór, Jón Th.; Thorleifsen, Daniel; Mortensen, Andras & Marquardt, Ole (Red.), Naboer i Nordatlanten : Færøerne, Island og Grønland : hovedlinjer i Vestnordens historie gennem 1000 år. Føroya Fródskaparfelag. ISSN 9789991865386. s. 115–158. Fulltekst i vitenarkiv
• Jákupsstovu, Beinta í & Styrkársdóttir, Auður (2012). Samanburður millum stöðuna hjá kvinnum í politikki í Føroyum og Íslandi = Samanburður á stöðu kvenna í stjórnmálum í Færeyjum og á Íslandi. I Snædal, Magnús & Sigurðardóttir, Turið (Red.), Frændafundur 7 : fyrirlestrar frá íslensk-færeyskri ráðstefnu í Reykjavík 21. - 22. ágúst 2010. Hugvísindastofnun Háskóla Íslands. ISSN 9789935907325. s. 57–72. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  Women's suffrage was introduced in early 20th century in the small and sparsely populated West Nordic countries of Iceland and the Faroe Islands. The two countries have lagged behind the other Nordic countries in women's representation in parliament. The latest election in each country may have changed the tide. In Iceland women gained 43% of the parliamentary seats in 2009, which placed the country in the top ten on the ranking list of women's share of parliamentary seats, according to the International Parlamentary Union. The Faroe Islands do not figure on this list since they are not a sovereign state, but their rank would have been far below the other Nordic countries, none of which are below the 13th place. Although the Faroese Parliament, Løgting, is still overwhelmingly male dominated, change seems to be in the air. In October 2011 ten women were elected to parliament, an amount that made the Faroese pass a critical mass of 30% with a small margin. Why have fewer women been elected in the Faroes than in Iceland? We base our comparison on Pippa Norris' funnel model of the candidate selection process. We focus especially on differences in the development of political institutions, including women's organizations. Our findings indicate considerable differences in the political cultures in Iceland and the Faroe Islands.

• Ólavsdóttir, Joan; Justinussen, Jens Christian & Jákupsstovu, Beinta í (2011). "The new kid on the block". Faroese foreign affairs - between hierarchy and network. I Baldersheim, Harald; Haug, Are Vegard & Øgård, Morten (Red.), The rise of the networking region. The challenges of regional collaboration in a globalized world. Ashgate. ISSN 9781409425830. s. 95–113. Fulltekst i vitenarkiv
• Jákupsstovu, Beinta í (2011). Rekruttering av færøyske kommunepolitikere. I Ivarsson, Andreas (Red.), Nordisk kommunforskning : en forskningsöversikt med 113 projekt. Göteborgs Universitet - Förvaltningshögskolan. ISSN 9789163398025. s. 26–29. Fulltekst i vitenarkiv
• Jákupsstovu, Beinta í (2011). Kvinnuumboðan í vøkstri - eisini í Føroyum. I Reistrup, Høgni & Skorini, Stefan í (Red.), Valið og valdið : ein tvørskurður av løgtingsvalinum 2011. Sprotin.fo. ISSN 9789991871745. s. 81–93. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  Úrslitið av løgtingsvalinum í 2011 var, at 10 kvinnur og 23 menn sluppu inn um tinggátt. Kvinnuumboðanin er økt úr 9,4 prosentum eftir valið í 2004 til 21,2 prosent eftir valið í 2008 og er nú 30,3 prosent. Hví munnu fleiri kvinnur verða valdar? Man tað vera tað stóra stigið, sum varð tikið í 2008, at broyta vallógina frá sjey valdømum til bert eitt, sum hevur ført til betri kynsjavnvág? Hetta kann óivað hava spælt inn bæði beinleiðis og óbeinleiðis, men neyvan er hetta einasta frágreiðingin.

• Kjersem, Eli & Jákupsstovu, Beinta í (2011). Evaluering av et e-demokratiprosjekt i en norsk kommune. I Ivarsson, Andreas (Red.), Nordisk kommunforskning : en forskningsöversikt med 113 projekt. Göteborgs Universitet - Förvaltningshögskolan. ISSN 9789163398025. s. 305–306. Fulltekst i vitenarkiv
• Jákupsstovu, Beinta í (2008). Val til býráð og bygdaráð, Kommunupolitikkur. Føroya Fródskaparfelag. s. 129–149. Fulltekst i vitenarkiv
• Jákupsstovu, Beinta í (2008). Kommunan - lokalpolitiskur felagsskapur og fyrisitingarlig eind, Kommunupolitikkur. Føroya Fródskaparfelag. s. 25–47. Fulltekst i vitenarkiv
• Jákupsstovu, Beinta í (2008). Kommunusamanleging og politisk umboð. Annales societatis scientiarum Færoensis. Supplementum. ISSN 0365-6772. s. 201–215. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  In the 2004 election the number of Faroese municipal councils was reduced from 48 to 34. The next election will take place in November 2008. By then the number of municipalities is expected to be reduced further, following a law passed in the Parliament (Løgting) February 2007 which sets up a new municipal system concisting of seven regions. Each region may either be constituted as a municipality unit or as a cooperation between diverse independent municipalities. Several municipalities are now discussing full amalgamation. This article about the ongoing structural changes in Faroese municipal politics consists of three parts. First the present amalgamation of Faroese municipalities is discussed in the light of theoretical contributions, focusing on basic values of local government, and possible conflicts between small size democracy and system capacity. The local government system in the Faroes (as in Iceland) has traditionally been constituted by many small municipalities. Larger municipalities are expected to be more able to manage new policy tasks, welfare policy being of main current interrest. However, a reduction to fewer municipalities also means fewer people elected to the municipal councils. The consequences for the local democracy will probably be that far less people will be directly involved in local politics in the future. The number was reduced from 272 in 2000 to 220 in 2004. The proposal of a radical structural reform with only seven municipal councils may reduce the total number of Faroese local politicians to less than 80. The second part of the article deals with the question of how the reduction of municipal councils already seems to effect the recruitment of local politicians. Results from surveys among the nominated candidates for the 2000 and 2004 elections reveal harder competition. Those with experience as elected representatives are often reelected, as this tendency is stronger in 2004 than in 2000, making it harder for new-comers to enter office. The share of candidates and elected with high education is higher in 2004 than in 2000, and the survey from 2004 also shows that the share of wealthy people amongst the elected is considerably higher than the distribution of wealth in the population will indicate. The under-representation of female politicians in the Faroes is already well known, but this survey also reveals barriers for new-comers, the less wealthy and the less educated to enter municipal councils. The third part of the article draws attention to how the present electoral system favours candidates who can afford expensive electoral campaigns - a threat to fair representation in the municipal councils.

• Jákupsstovu, Beinta í (2008). Politisk umboðan, Kommunupolitikkur. Føroya Fródskaparfelag. s. 151–167. Fulltekst i vitenarkiv
• Jákupsstovu, Beinta í (2008). Kommunur - stovnar við fólkaræði, Kommunupolitikkur. Føroya Fródskaparfelag. s. 11–24. Fulltekst i vitenarkiv
• Jákupsstovu, Beinta í (2007). Velferd på Færøyene : ny velferdsmodell i støpeskjeen, Arbejde, helse og velfærd i Vestnorden. Háskólaútgáfan. s. 27–40. Fulltekst i vitenarkiv
• Jákupsstovu, Beinta í (2006). Leik og lærd, vitan og vald. Um siðvenju hjá íslendskum og føroyskum mammum at hava børn á brósti, Frændafundur 5 - Fyrirlestrar frá íslensk-færeyskri ráðstefnu í Reykjavík 19.-20. júní 2004. Háskólaútgáfan. ISSN 9789979546948. s. 213–225. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  Even a natural phenomena as breastfeeding seems to be affected by social constructions. Traditionally breastfeeding customs were very different in the Faroe Islands from Iceland. In the Faroes mothers did not wean their children until they were three - four years or perhaps older. In Iceland the rule was not to breastfeed your child, this was only practiced by those who were too poor to hold a milk cow. Breast milk substitutes led to very high infant mortality in Iceland up to the 20th Century. The article first presents different theories in trying to explain the anomalous Icelandic tradition. Mothers breastfeeding habits changed both in Iceland and the Faroes during the 20th Century. As medical knowledge and public health came to be included in the public power structure, medical statistics became a major tool for state programs on health policy. To lower their infant mortality became a priority for the Icelandic government, and it fell, from 240 per thousand in 1851-1870, to 119 in 1882-1900, and 53 in 1921-30. From then on, Iceland has been a leading nation when it comes to low infant mortality. The Icelandic success may be seen as a result of the interplay between voluntary organizations and public health authorities. Gradually from 1941 to 1956 public authorities took over infant health care services which voluntary women's organizations had established and run since the 1920's. The positive effect of emphasizing breast feeding became a public issue. The traditional high rate of Faroese mothers breast feeding their children seems to have been one major explanation for the amazingly low infant mortality rate when compared to other nations in the 19th and beginning of the 20th Centuries. Also in the Faroes medical statistics became a major tool for state policy. As the statistics repeatedly showed rates of low infant mortality, no alarm bells called for public interventions in the field. Even when the Faroese infant mortality rate increased in the 1930's, neither voluntary organizations nor public health authorities put infant health care on the public agenda. In the postwar period, the breastfeeding tradition changed among Faroese mothers, which may be explained by the scientification of infant nutrition and parenting. The sudden change from one generation to the next when it comes to mothers self-reliance and attitudes to breastfeeding, illuminates the power of the new knowledge bearers. The power of the medical elite as to breast feeding thus may explain both the traditional Icelandic habit and the changes in post war Faroes of not giving the children breast milk, as well as the changes in Iceland towards breast feeding becoming the normal behaviour.

• Jákupsstovu, Beinta í & Jacobsen, Bjørg (2005). Kvinnerollen på Færøyene i endring - en sammenlikning av kvinners politiske medborgerskap i to kommuner, Med periferien i sentrum - en studie av lokal velferd, arbeidsmarkeder og kjønnsrelasjoner i den nordiske periferien. NORCE Research AS. s. 169–200. Fulltekst i vitenarkiv
• Jákupsstovu, Beinta í (2005). Changes in the Faroese welfare system, Women leave, men remain : issues of gender, welfare and labour markets in the Nordic periphery. Joensuu University Press. ISSN 9789516040489. Fulltekst i vitenarkiv
• Jákupsstovu, Beinta í (2005). Et kjønnsperspektiv på færøysk helse- og sosialpolitisk utvikling, Fólkaleikur. Fróðskaparfelagið. s. 132–141. Fulltekst i vitenarkiv
• Jákupsstovu, Beinta Í. (1996). Kvinner ingen adgang? : rekruttering av kvinner til bystyret i Tórshavn 1972-1992. Norsk statsvitenskapelig tidsskrift. ISSN 0801-1745. 12(1), s. 35–56. Fulltekst i vitenarkiv

Se alle arbeider i NVA

• Jákupsstovu, Beinta í (2025). Stjórnmálafrøði – hvat, hví og hvussu. NÁM Publishing. ISBN 9789997227362. 137 s. Fulltekst i vitenarkiv
• Jákupsstovu, Beinta í (2023). Fólkaræði : hvat, hví og hvussu. NÁM Publishing. ISBN 9789997223593. 84 s. Fulltekst i vitenarkiv
• Hovgaard, Gestur; Jákupsstovu, Beinta í & Sølvara, Hans Andrias (2014). Vestnorden : nye roller i det internationale samfund. Føroya Fródskaparfelag. ISBN 9789991865638. 192 s. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  Boken ser på forholdene i de vestnordiske landene i det 21. århundre, og er et resultat av samarbeid i et nordisk nettverk av universitetsfolk fra Grønland, Island, Norge, Danmark, Åland og Færøyene. Den beskriver og analyser dagens situasjon og de utfordringer som landene i denne regionen står overfor. Ulike tema blir drøftet. Noen artikler er om forskyvninger i maktforhold mellom land, mellom sentrum og periferi og mellom kjønnene. Andre artikler peker på endringer i næringslivsmuligheter og om organisering av høgere utdanning.

• Hovgaard,, Gestur; Jákupsstovu, Beinta í & Sølvara, Hans Andrias (2014). Vestnorden. Nye roller i det internationale samfund. Føroya Fródskaparfelag. ISBN 9789991865638. 192 s. Fulltekst i vitenarkiv
• Jákupsstovu, Beinta í (2008). Kommunupolitikkur. Fródskapur - Faroe University Press. ISBN 9789991865218. 201 s. Fulltekst i vitenarkiv
• Jákupsstovu, Beinta í (2006). Kunnskap og makt : færøysk helsepolitikk gjennom 150 år. Føroya Fródskaparfelag. ISBN 9789991865027. 446 s. Fulltekst i vitenarkiv

Se alle arbeider i NVA

• Jákupsstovu, Beinta í (2022). Kommunerne. I Koch, Niels Elers (Red.), Trap Færøerne. 6. udgave. Gads Forlag. ISSN 9788771810479. s. 169–172. Fulltekst i vitenarkiv
• Jákupsstovu, Beinta í (2021). Javnstøða 2021? 144(9), s. 26–27. Fulltekst i vitenarkiv
• Jacobsen, Bjørg & Jákupsstovu, Beinta í (2018). Kvinnulistar sum amboð - ein samanbering av tveimum kommunum. I Jacobsen, Marna (Red.), Kvinnur í kommunupolitikki 1918-2018. Demokratia. ISSN 9789991835884. s. 87–112. Fulltekst i vitenarkiv
• Jákupsstovu, Beinta í (2018). Fólkavald umboðan í kommununum. I Jacobsen, Marna (Red.), Kvinnur í kommunupolitikki 1918-2018. Demokratia. ISSN 9789991835884. s. 115–130. Fulltekst i vitenarkiv
• Jákupsstovu, Beinta í (2018). Kvinnur í føroyskum politikki - ein myndasøga. I Jacobsen, Marna (Red.), Kvinnur í kommunupolitikki 1918-2018. Demokratia. ISSN 9789991835884. s. 51–61. Fulltekst i vitenarkiv
• Jákupsstovu, Beinta í (2016). Vestnordens geopolitiske plass Øst-Vest og i Nordområdene. Fulltekst i vitenarkiv
• Jákupsstovu, Beinta í (2016). Kann niðurlegging av valstøðum hava neiligt árin á fólkaræðið í Føroyum? Sosialurin. Fulltekst i vitenarkiv
• Jákupsstovu, Beinta í (2016). Politisk umboðan 1916-2016. Sosialurin. Fulltekst i vitenarkiv
• Jákupsstovu, Beinta í & Lødøen, Camilla (2014). Molde-foreldre mer fornøyde med helsestasjonen i 2014 enn i 1992. 172(219), s. 23–23. Fulltekst i vitenarkiv
• Jákupsstovu, Beinta í (2013). Security in the High North – the Faroe Islands' role. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  Presentation at Breakout Session A, Organized by the Northern Research Forum (NRF) and the UArctic-NRF Thematic Network on Geopolitics and Security. Historical, Current and Future North Atlantic Security: Microstates, Small States, Middle Powers and Superpowers.

• Jákupsstovu, Beinta í (2013). Færøerne og Det Høye Nord fra afslutningen af Anden Verdenskrig til i dag – med et blik på perspektivet frem mod år 2050. Fulltekst i vitenarkiv
• Molka-Danielsen, Judith Ann; Balandin, Susan & Jákupsstovu, Beinta í (2009). Recognition and e-Democracy for the disabled community. Fulltekst i vitenarkiv
• Kjersem, Eli; Molka-Danielsen, Judith Ann & Jákupsstovu, Beinta í (2008). Kommunedemokrati på nett. s. 30–30. Fulltekst i vitenarkiv
• Jákupsstovu, Beinta í & Ólavsdóttir, Joan (2008). Færøysk hjemmestyre med internasjonale nettverk. Fulltekst i vitenarkiv
• Molka-Danielsen, Judith Ann; Jákupsstovu, Beinta í & Kjersem, Eli (2008). E-Democracy portal : standards for success. Fulltekst i vitenarkiv
• Jákupsstovu, Beinta í & Kjersem, Eli (2007). Kommunesammenslåing og ny tenkning om kommunenes oppgaver på Færøyene. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  Dette paperet omhandler den færøyske kommunesammenslåingsprosessen i lys av ulike verdier som kommuner ivaretar. Det færøyske hjemmestyret har siden 1948 hatt ansvaret for kommunesektoren. Etter den økonomiske krisen tidlig på 1990-tallet har landsstyret arbeidet for å få til en mer effektiv styring av offentlig sektor. Også den raske økningen i velferdssektoren har bidratt til større fokusering på økonomisk effektivitet. I landsstyrets kommuneforvaltning sikter man mot å få en klarere ansvarsfordeling mellom land og kommuner. Dermed mener man at kommunene, som i nabolandene, kan få ansvar for bl.a. velferdsoppgaver. Det store antallet små kommuner vil da være et problem, for de har verken økonomi eller forvaltningskapasitet til slike oppgaver. Men er løsningen for en mikrostat å følge malen for stater med flere millioner innbyggere? De færøyske kommunene vil nok fortsatt være avhengig av samarbeid med landsforvaltningen og/eller andre kommuner. Paperet setter særlig søkelys på hvordan sammenslåingsprosessen kan få utilsiktede konsekvenser for lokaldemokratiske verdier som de tradisjonelle kommunene har ivaretatt. Mye lokalpolitisk mobilisering og engasjement kan gå tapt hvis antall kommuner reduseres fra ca femti til syv, og antallet kommunestyrerepresentanter blir tilsvarende færre.

• Jákupsstovu, Beinta í (2007). Velferd på Færøyene - ny velferdsmodell i støpeskjeen. Fulltekst i vitenarkiv
• Jákupsstovu, Beinta í (2007). Hvat forðar kvinnum í at luttaka í politikki? Fulltekst i vitenarkiv
• Jákupsstovu, Beinta í (2007). Må være mer enn staffasje. Fulltekst i vitenarkiv
• Molka-Danielsen, Judith Ann; Jákupsstovu, Beinta í & Kjersem, Eli (2006). E-democracy in development : a case study of d:mo in Molde. Fulltekst i vitenarkiv
• Jacobsen, Bjørg & Jákupsstovu, Beinta í (2006). Erfaringer fra kvindelisterne i færøsk politik. NIKK magasin. ISSN 1502-1521. s. 15–17. Fulltekst i vitenarkiv
• Kjersem, Eli & Jákupsstovu, Beinta í (2006). Valgkamp i færøyske kommuner. Fulltekst i vitenarkiv
• Kjersem, Eli; Jákupsstovu, Beinta í & Molka-Danielsen, Judith Ann (2006). d:mo Molde : et e-demokratiprosjekt i utvikling. Fulltekst i vitenarkiv
• Kjersem, Eli & Jákupsstovu, Beinta í (2005). Kvinner i færøyske kommunestyrer ; del II. Fulltekst i vitenarkiv
• Jákupsstovu, Beinta í (2005). Lokaldemokrati og kommunestørrelse. Fulltekst i vitenarkiv
• Jákupsstovu, Beinta í & Kjersem, Eli (2004). Rekruttering av færøyske kommunepolitikere. Fulltekst i vitenarkiv
• Jákupsstovu, Beinta í (2004). Vestnordiske velferdsmodeller. Fulltekst i vitenarkiv
• Jákupsstovu, Beinta í (2004). Changes in the Faroese welfare system. Fulltekst i vitenarkiv
• Jákupsstovu, Beinta í (2004). Kvinnerollen på Færøyene i endring. Fulltekst i vitenarkiv
• Jákupsstovu, Beinta í (2004). Fólkaræðið - fólkavald umboð. Fulltekst i vitenarkiv
• Jákupsstovu, Beinta í (2004). Um siðvenju hjá íslendskum og føroyskum mammum at hava børn á brósti. Fulltekst i vitenarkiv
• Jákupsstovu, Beinta í (2003). Et kjønnsperspektiv på færøyisk helse- og sosialpolitisk utvikling : Prøveforelesning. Fulltekst i vitenarkiv
• Jákupsstovu, Beinta í (2003). The traditional Faroese woman's role change. Fulltekst i vitenarkiv
• Jákupsstovu, Beinta í (2001). Barns helse i spenningsfeltet mellom sosialpolitisk engasjement, profesjonsinteresser og nasjonalt selvbilde. Fulltekst i vitenarkiv
• Jákupsstovu, Beinta i (2000). Democratic participation in small communities : who has the power to interpret needs? Fulltekst i vitenarkiv
• Jákupsstovu, Beinta í (2000). Skatt og velferdspolitikk : et eksempel på bruk av historisk komparasjon. Fulltekst i vitenarkiv
• Jákupsstovu, Beinta i (1999). Small size democracy : who has the power to interpret needs? Fulltekst i vitenarkiv
• Jákupsstovu, Beinta Í (1998). Institusjonalisert helseforebyggende arbeid for barn : et spørsmål om nærvær eller fravær av kvinneorganisasjoner? Fulltekst i vitenarkiv
• Jákupsstovu, Beinta Í (1998). Færøysk barnehelsetjeneste : profesjoner, myter og nettverk. Fulltekst i vitenarkiv
• Jakupsstovu, Beinta I. & Aarseth, Turid (1997). Utfordringer for helsestasjonene. Romsdals Budstikke.. ISSN 0806-5160. 155, s. 17–17. Fulltekst i vitenarkiv
• Jacobsen, Elin Súsanna; Jacobsen, Bjørg; Jákupsstovu, Beinta í & Kjersem, Eli (2010). Kjersem Í triðja aldri ráða vit yvir degnum - ein kanning av livikorum hjá fólkapensionistum. Fróðskaparsetur Føroya, Søgu- og samfelagsdeildin. Fulltekst i vitenarkiv
• Jákupsstovu, Beinta í; Kjersem, Eli & Molka-Danielsen, Judith Ann (2008). Kommunedemokrati på nett : en evaluering av e-demokratiprosjektet d:mo Molde. Møreforsking. ISSN 9788278301289. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  D:mo er et e-demokratiprosjekt som skulle fremme lokalpolitisk debatt på internett blant kommunens befolkning. Ikt-firmaet Ergo Group ønsket å prøve ut sitt konsept, og Molde kommune sa ja til å være pilotkommune. D:mo Molde ble tatt i bruk høsten 2004 og etter noen justeringer relansert under navnet Demokratitorget sommeren 2007. Møreforsking Molde ble engasjert for å evaluere prosjektet. Vi har vurdert forsøket med e-demokrati i Molde i lys av målsettinger for prosjektet og relevant demokratiteori, samt undersøkt ikt-verktøyets brukervennlighet. Planen var å evaluere fornøydhet blant brukerne, men en forundersøkelse høsten 2005 viste at brukerne var få, og at det var svært liten kjennskap til d:mo blant Moldes befolkning. Under kommunevalgkampen i 2007 viste en del politikere litt større interesse, men de fikk ingen respons fra innbyggerne, og aktiviteten opphørte helt da valget var over. En problemstilling for oss har derfor vært hvordan vi skulle evaluere et konsept nesten uten brukere. Politikerne var imidlertid godt informert om konseptet gjennom kurs og opplæring, selv om også de hadde liten erfaring som brukere. Vi valgte derfor å gjennomføre en ganske omfattende spørreskjemaundersøkelse blant politikerne. Fokus ble flyttet fra å studere erfaringer med konseptet til også prøve å finne noen forklaringer på hvorfor suksessen uteble, samt hvilke forventninger de folkevalgte i Molde hadde til e-demokratiet. Det er ikke uvanlig at selve teknologien blir framstilt som en vidundermedisin som kan løse all slags problemer. Men utfordringene ligger ofte i at teknologien møter systemer bestående av mennesker og eksisterende rutiner. Selv om vi finner svakheter ved teknologien, ligger de største svakhetene ved d:mo i gjennomføringsprosessen. Det er heller ikke uvanlig at nye løsninger eller nye produkter driver fram problemdefinisjoner. I dette tilfellet ble nytt fokus satt på mulige problemer ved lokaldemokratiet, som synkende valgoppslutning og antakelser om for stor avstand mellom innbyggere og folkevalgte. Ikt-konseptet ble framstilt som løsningen som skulle forbedre demokratiet. D:mo-prosjektet er et forsøk på å omforme demokratiet ved å skape nye kommunikasjonskanaler. Slike demokratiseringstiltak innebærer viktige verdivalg. Teknologien i seg selv kan ses som et politisk nøytralt redskap, men bruken av de teknologiske løsningene vil kunne endre politiske strukturer. Fire ulike demokratimodeller viser variasjoner i vektlegging av sentrale demokrativerdier. Skal innbyggerne trekkes mer inn i politiske prosesser ved å gis direkte innflytelse på dagsorden og beslutningsfatning? Eller bør dette i hovedsak overlates til de folkevalgte? Ideelt sett vil et demokrati vokse fram og endres gjennom mobilisering nedenfra, bl.a. fordi en demokratipolitikk utformet av det offentlige kan resultere i tiltak som først og fremst legitimerer eksisterende politikk og strukturer. I dette prosjektet overlot kommunens styringsgruppe ansvaret for problemdefinisjoner, målformuleringer og gjennomføring til konsepteier (Ergo Group) og en prosjektkoordinator. Intensjonen var at e-demokratiprosjektet skulle være uavhengig av politikere og administrasjon. Vi stiller spørsmål ved ikt-ekspertisens sentrale rolle som demokratifornyer og troen på at de kan være nøytrale aktører i en politisk verden. De ble de sentrale aktørene i dette forsøket på å omforme Moldes lokaldemokrati. ... (Forkortet)

• Jákupsstovu, Beinta í & Kjersem, Eli (2008). Politisk representasjon i et kommunepolitisk system i endring. Høgskolen i Molde. ISSN 9788279620969. Fulltekst i vitenarkiv
• Kjersem, Eli; Jákupsstovu, Beinta í & Molka-Danielsen, Judith Ann (2005). Evaluering av d:mo i Molde kommune : forundersøkelse : kjennskap til og bruk av d:mo pr. august 2005. Høgskolen i Molde. ISSN 9788279620617. Fulltekst i vitenarkiv
• Jákupsstovu, Beinta í & Kjersem, Eli (2005). Rekruttering av færøyske kommunepolitikere. Høgskolen i Molde. ISSN 9788279620594. Fulltekst i vitenarkiv
• Jákupsstovu, Beinta í & Kjersem, Eli (2003). Hva gjør SMS med ungdomstiden? : resultater fra en spørreundersøkelse om mobiltelefonbruk blant romsdalsungdom høsten 2002. Møreforsking Molde. ISSN 9788278300527. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  Undersøkelsen setter søkelys på sosiale sider ved ungdommens bruk av mobiltelefon. Særlig fokus er satt på bruk av tekstmeldinger (sms). Spørreundersøkelsen avdekker interessante trekk ved ungdommens mobiltelefonbruk. Et funn gjelder utbredelsen: Blant 225 elever på allmennfaglig studieretning ved tre videregående skoler i Romsdal var det bare én som ikke hadde mobiltelefon. Denne nye måten å kommunisere på gjør at man raskt kan få tak i informasjon, kan koordinere vennekretsen og skape nye nettverk. Blant mer negative følger er opplevelsen av trakassering gjennom tekstmeldinger. Svarmønsteret tyder på at dette i noen tilfeller kan skyldes uforsiktig bruk av sms. Selv om teknologien gir begrensede muligheter til å formidle annet enn enkle beskjeder, bruker mange av ungdommene sms også når de formidler informasjon og meninger av en mer kompleks karakter. I drøftingen settes søkelyset på muligheten for mer subtile negative følger av den nye teknologien, nemlig dens følger for ungdommens samfunnsengasjement. Også ungdom kan bli offer for "tidsklemma". I tillegg til en krevende skoledag har ungdommene ofte en ekstrajobb for bl.a. å finansiere sin mobiltelefonbruk. Mobiltelefonen kan være et effektivt redskap ved ad hoc organisering av politiske aktiviteter. Men forsøk på å endre mer grunnleggende politiske strukturer og maktforhold i samfunnet krever et forpliktende engasjement over tid.

• Jákupsstovu, Beinta í (2003). Kunnskap og makt i færøysk helsepolitikk 1820-1970. Avhandling (dr. polit.). Universitetet i Bergen. Fulltekst i vitenarkiv
• Eidhammer, Nils; Gjerde, Ingunn; Jákupsstovu, Beinta í & Aarseth, Turid (2000). Barnehagen sett innenfra : en undersøkelse av de ansattes erfaringer med arbeidet i barnehagen. Høgskolen i Molde. ISSN 9788279620167. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  Hovedfunnet i rapporten er at de ansatte i barnehagene i overveiende grad er tilfreds med barnehagen som arbeidsplass. Dette gjelder jevnt over for alle typer barnehager og alle grupper ansatte. Det store flertallet gleder seg til å gå på jobb, og barnehagen er en arbeidsplass med rom for mye humor og glede. De ansatte opplever stor grad av selvstendighet i arbeidssituasjonen, men også at de jobber ut fra et felles grunnsyn. Minst tilfredshet er det med bemanningssituasjonen; særlig gjelder dette de kommunale barnehagene. Vikarordningen synes heller ikke å være god, sett fra de ansattes ståsted. Dette gjelder i omtrent like stor grad for de kommunale og de private heldagsbarnehagene. Nær halvparten av de ansatte opplever også at arbeidet i barnehagen i større eller mindre grad gir dem fysiske plager. Det store flertallet opplever at de ut fra utdanning og praksis er godt kvalifisert for det arbeidet de gjør, og at barnehagen som helhet har høy kompetanse innen relevante områder. Særlig de kommunale barnehagene opplever å ha kompetanse for barn med spesielle behov. Når det gjelder kommunikasjon mellom de ansatte i barnehagen, informasjon, planlegging og møter, synes et betydelig flertall at dette fungerer godt. Kontakten med hjem/foreldre kommer spesielt positivt ut. Informasjonsutvekslingen mellom barnehageeier og ansatte er derimot mer problematisk. Selv om flertallet også her synes at denne fungerer godt, er det et betydelig mindretall som synes at den fungerer mindre godt eller dårlig. Det er i de private barnehagene med driftsavtale at flest respondenter er negative på dette punktet. Det er få som har konkrete planer om å slutte i barnehagen, men likevel oppgir nær halvparten at de ønsker å jobbe i barnehagen bare i en periode framover. Det er blant styrerne og pedagogiske ledere/førskolelærere at andelen som bare ønsker å jobbe i barnehagen i en periode framover er størst. Mange ser her for seg en overgang til skoleverket. Hva skal så til for å få en kvalitetsutvikling i barnehagene? Bedre lønns- og arbeidsvilkår for de ansatte kommer ikke overraskende på topp, men tett fulgt av tiltak for å vektlegge det enkelte barns behov for omsorg. Også tiltak for å øke bemanningen og for å få flere menn inn i barnehagene blir prioritert av mange. Muligheter for etter- og videreutdanning, samt kursvirksomhet for alle deler av personalet etterspørres også. Det er også stor oppslutning om at barnehagene bør få større selvstyre/frihet, særlig i forhold til ansettelse av personale og når det gjelder barnehagens faglige innhold. Halvparten av de ansatte mener også at barnehageeier bør være mer aktiv som arbeidsgiver.

• Jakupsstovu, Beinta I (1998). Om kunnskapsprodusenters makt til å definere behov. Universitetet i Bergen. Fulltekst i vitenarkiv
• Eidhammer, Nils; Aarseth, Turid; Gjerde, Ingunn & Jákupsstovu, Beinta Í (1998). Det gode liv i barnehagen : foreldres erfaringer med barnehagetilbudet i Molde kommune. Høgskolen i Molde. ISSN 9788290347937. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  Hvordan opplever foreldre at barna deres har det i barnehagen, og hvordan har foreldre det med barnehagen? Disse spørsmålene blir belyst ved hjelp av et spørreskjemamateriale som omfatter 686 barn ved 26 barnehager i Molde kommune. I rapporten blir det skilt mellom ulike brukerroller. Representantrollen tar utgangspunkt i foreldrenes tolkning av hvordan barna har det i barnehagen, mens omsorgskjøperrollen viser til foreldrenes egne behov og vurderinger i forhold til barnehagen som tjenestetilbud. Omsorgskjøperrollen inneholder en tillitsdimensjon (informasjon, medvirkning o.l.) og en behovsdimensjon (oppholdstid, pris o.l.). Hovedfunnet i undersøkelsen er at foreldre er svært fornøyde med dagens barnehagetilbud. Moldebarnehagene framstår som aller best på kriterier knyttet til representantrollen (f.eks. m.h.t. sosialt samspill og omsorgs/oppfølging av barna). Svarene avdekker noe større variasjon når det gjelder foreldrenes erfaringer som omsorgskjøpere (f.eks. m.h.t. informasjon og åpningstider). Barnehagene kommer "dårligst" ut på spørsmål knyttet til området "Personalet og barnehagens organisering". Dette er et område som ligger i skjæringspunktet mellom de to brukerrollene. En gruppering av barnehagene etter drifts- og eierform avdekker relativt sett små forskjeller mellom gruppene. Avslutningsvis omhandler rapporten hvordan foreldre ville forholde seg til ordningen med kontantstøtte. Flertallet (60%) av dagens barnehagebrukere oppgir at de ville velge ordninger der de helt eller delvis ville få tilgang til kontantstøtte.

• Jákupsstovu, Beinta í & Aarseth, Turid (1996). Norsk helsestasjonsvirksomhet : nasjonal politikk og lokal policy-utforming av forebyggende arbeid for barn. Møreforsking Molde. ISSN 9788278300114. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  Rapporten omhandler utformingen av helsestasjonsvirksomheten i tre norske kommuner på 90-tallet, og belyser spenningsforholdet mellom nasjonale faglige standarder og kommunal tjenesteutforming i det helseforebyggende arbeidet for småbarn. Fire idealtypiske modeller er utviklet og danner utgangspunkt for analysen: Servicestasjonen, overvåkingsstasjonen, den medisinske kontrollstasjon og samordningsstasjonen. Forskningsdesignet kjennetegnes av på den ene siden historisk sosiologi og på den andre siden en fenomenologisk inspirert strategi, med vekt på åpne intervjuer blant helsestasjonsansatte, samarbeidspartnere og representanter fra det politisk-administrative systemet i kommunene. Funnene kan sammenfattes i 3 punkt: 1. Helsestasjonsvirksomheten lar seg best karakteriseres ved hjelp av overvåkingsmodellen. Analysene viser at ulike tradisjoner brytes mot hverandre i dagens helsestasjonsvirksomhet, men det er helsesøstrene som utgjør tyngdepunktet i virksomheten, og deres identifikasjoner og praksisutøvelse bærer i alle tre kommunene sterkt preg av det vi kan kalle Nightingale-tradisjonen. Helsesøster blir her den offentlige overvåker, og en uforbeholden tillit fra foreldrene blir en betingelse for å oppnå kontakt med alle. 2. Helsesøstrene har kontroll over arbeidet på helsestasjonen. Det er et klart funn i undersøkelsen at 90-åras helsesøstre er selvstendige i sitt arbeid. Helsestasjonslegene karakteriseres som perifere deltidsdeltakere, og de fremstår med beskjedne ambisjoner på egne vegne. I rapporten drøftes ulike sider ved helsesøstrenes, legenes og assistentenes rolleutforming. 3. Helsestasjonen har løse koblinger til omgivelsene. Undersøkelsen avdekker generell velvilje i de lokale omgivelsene, men både kunnskap om og interessen for tjenesten er begrenset i den politisk-administrative ledelsen i kommunene. Relasjonene mellom helsesøstrene og andre yrkesgrupper som arbeider overfor samme målgruppe, varierer noe i form og omfang kommunene i mellom. Noen samordning av innsatsen for barnas oppvekstmiljø kan ikke påvises i noen av de tre kommunene. Det kan synes som om helsesøstrene identifiserer seg mer med helsestasjonen enn med lokalsamfunnet.

• Jákupsstovu, Beinta í (1982). Heimestyreordninga og sosialpolitikk på Færøyane. Universitetet i Bergen. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  Hovedoppgave i administrasjon og organisasjonsvitenskap - Universitetet i Bergen, 1982.

Se alle arbeider i NVA