Dag Magne Berge

• Berge, Dag Magne & Torsteinsen, Harald (2021). Corporatization in local government : promoting cultural differentiation and hybridity? Public Administration. ISSN 0033-3298. 100(2), s. 273–290. doi: 10.1111/padm.12737. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  Corporatization implies disintegration of public authority, leading to not only structural but also cultural differentiation of government, transforming it into a fragmented and hybrid governance system consisting of an authority and multiple autonomous or semi-autonomous operators. This article addresses corporatization at the local government level in Norway, exploring if and how this change in formal structure triggers the emergence of separate cultures in the operator entities. Described as an institutionalization process, new norms, cognitions and identities seem to develop in these entities, creating a sense of ‘us’ (the municipal company) and ‘them’ (the municipality), thus strengthening the regulative separateness through normative and cultural-cognitive elements. Findings from our multiple-case study indicate that this process may be relatively fast and strong, transforming local government into a system comprising various hybrid types, especially segregated and assimilated types. The stronger the structural differentiation is, the stronger cultural differentiation seems to be.

• Berge, Dag Magne & Torsteinsen, Harald (2021). Governance challenges of different institutional logics and modes of organising : a Norwegian case study of municipal water supply. Local Government Studies. ISSN 0300-3930. 49(3), s. 471–491. doi: 10.1080/03003930.2021.1942853. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  This article explores how agencification, in terms of increasing arm's length governance, may influence governance control with municipal service-provision if the principal and the agent develop different institutional logics. The basic expectation is that structural separation between principal and agent will challenge the principal’s control of the agent, and that this challenge will be accentuated if the structural change also leads to cultural separation, conceptualised as different institutional logics. Our findings lead to the conclusion that the relationship between formal structure and institutional logics is reciprocal; structural separation creates a separation in culture and identity, thereby accentuating the perceived distance between principal and agent, which stimulates their sense of belonging to different types of organisations. Still, development of appropriate control mechanisms is in its infancy. Formally, output control exists, but receives scarce political attention. Informal control may also work depending on adherence to a common community logic. Keywords: local government, governance control, institutional logics, water supply, corporatisation, agencification

• Amdam, Rolv Petter Storvik; Bjarnar, Ove & Berge, Dag Magne (2020). Resilience and related variety : the role of family firms in an ocean-related Norwegian region. Business History. ISSN 0007-6791. doi: 10.1080/00076791.2020.1822329. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  Recent research in economic geography has introduced two notions that historical studies should explore: regional resilience and related variety. Regional resilience refers to a region’s ability to recover from external shocks. Related variety refers to the existence of related industrial sectors in a region, and the relatedness promotes economic development due to spill-overs between sectors. From an evolutionary perspective, external shocks result in new development paths in regions with related variety. This is a dynamic process well suited to historical studies. This article argues that historical studies can contribute to this literature by studying how related sectors interact in resilient regions. We propose that family firms may act as a micro-coordination mechanism by moving financial and human resources from one sector to another related sector as a response to shock. The paper develops this argument by studying how six major regional business families within ocean industries reacted to external shocks over time. Keywords: regional resilience, economic geography, family firms, regional history, related variety

• Halse, Lise Lillebrygfjeld; Bjarnar, Ove & Berge, Dag Magne (2020). Digitalisering og regional kunnskapsutvikling. I Halvorsen, Lars Julius; Stokken, Roar; Rogne, Wenke Mork & Erdal, Ivar John (Red.), Digital samhandling : Fjordantologien 2020. Universitetsforlaget. ISSN 9788215037394. s. 123–142. doi: 10.18261/9788215037394-2020-07. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  De siste årene har vi sett en økende interesse for de økonomiske og organisatoriske implikasjonene av digitalisering. Med utgangspunkt i klyngeteori og teori om kunnskap identifiserer vi manglende forskning om hvordan digitalisering vil påvirke kunnskapsutvikling i klynger. Empiri fra den maritime klyngen i Møre og Romsdal indikerer at til tross for økt globalisering og digitalisering synes taus og kontekstuell kunnskap fremdeles å spille en viktig rolle. Nøkkelord: kunnskap, digitalisering, klynger, nettverk

• Berge, Dag Magne & Jørgensen, Else (2016). Helsefremming over kaffekoppen : om innovasjon, institusjonelle logikker og mellomrom : en casestudie. I Kvangarsnes, Marit; Håvold, Jon Ivar & Helgesen, Øyvind (Red.), Innovasjon og entreprenørskap : Fjordantologien 2015. Universitetsforlaget. ISSN 9788215027685. s. 210–232. doi: 10.18261/9788215027623-2016-11. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  Artikkelen tar for seg et nytt helsefremmende tiltak innen eldreomsorgen i en norsk kommune. Tiltaket er et samarbeid mellom en høgskole, en kommunal enhet og frivillige. Vi forklarer hvorfor det nye tiltaket ikke er blitt institusjonalisert som en innovasjon. Den logikken som legitimerer tiltaket, har stått for svakt i forhold til andre institusjonelle logikker til at noen parter har villet ta på seg ansvaret for tiltaket på mer varig basis.

• Berge, Dag Magne (2015). Innovasjon - et begrep i drift. I Willumsen, Elisabeth & Ødegård, Atle (Red.), Sosial innovasjon : fra politikk til tjenesteutvikling. Fagbokforlaget. ISSN 9788245015874. s. 117–133. Fulltekst i vitenarkiv
• Berge, Dag Magne (2012). Økonomistyring i resultatkommunen. I Torsteinsen, Harald (Red.), Resultatkommunen : reformer og resultater. Universitetsforlaget. ISSN 9788215018201. s. 186–199. Fulltekst i vitenarkiv
• Berge, Dag Magne; Bråthen, Svein; Hauge, Olav; Ohr, Frode & Sunde, Øyvind (2005). Experience with quality contracts in public transport in Norway. I Hensher, David A. (Red.), Competition and ownership in land passenger transport : selected refereed papers from the 8th International Conference (Thredbo 8). Elsevier. ISSN 9780080445809. s. 195–211. Fulltekst i vitenarkiv
• Berge, Dag Magne & Gammelsæter, Hallgeir (2004). Innovasjonspolitikkens uutholdelige tålmodighet. I Arbo, Peter & Gammelsæter, Hallgeir (Red.), Innovasjonspolitikkens scenografi : nye perspektiver på næringsutvikling. Tapir Akademisk Forlag. ISSN 9788251919357. s. 167–184. Fulltekst i vitenarkiv
• Berge, Dag Magne (2004). I sporene til innovasjoner i tre bransjer på Nord-Vestlandet. I Gammelsæter, Hallgeir; Bukve, Oddbjørn & Løseth, Arnljot (Red.), Nord-Vestlandet - liv laga?. Sunnmørsposten Forlag. ISSN 9788291450117. s. 107–125. Fulltekst i vitenarkiv
• Berge, Dag Magne (2004). I sporene til innovasjoner i tre bransjer på Nord-Vestlandet, Nord-Vestlandet - liv laga? / Red: Hallgeir Gammelsæter, Oddbjørn Bukve og Arnljot Løseth. Sunnmørsposten forlag. s. 107–125. Fulltekst i vitenarkiv
• Berge, Dag Magne & Gammelsæter, Hallgeir (2002). Høgskolene i innovasjonspolitikken. I Gammelsæter, Hallgeir (Red.), Høgskoler til besvær : når statlige reformer møter lokale institusjoner og ambisjoner. Fagbokforlaget. ISSN 9788276748284. s. 136–159. Fulltekst i vitenarkiv
• Aarseth, Turid; Berge, Dag Magne; Kjersem, Eli & Husby, Solveig (2002). Erfaringer fra kartleggings- og opplæringsarbeidet, Sluttrapport fra det nasjonale prosjektet "Kartlegging av behov og organisering av tilbud om grunnskoleopplæring for voksne" : Grunnskoleprosjektet. Statens utdanningskontor i Møre og Romsdal. s. 14–26. Fulltekst i vitenarkiv
• Aarseth, Turid; Berge, Dag Magne; Kjersem, Eli & Husby, Solveig (2002). Deltakernes erfaringer fra opplæringen, Sluttrapport fra det nasjonale prosjektet "Kartlegging av behov og organisering av tilbud om grunnskoleopplæring for voksne" : Grunnskoleprosjektet. Statens utdanningskontor i Møre og Romsdal. s. 27–38. Fulltekst i vitenarkiv
• Berge, Dag Magne (2000). Samfunn, entreprenørskap og kunnskapsspredning i norsk fiskeoppdrett på 1970-tallet. I Gammelsæter, Hallgeir (Red.), Innovasjonspolitikk, kunnskapsflyt og regional utvikling. Tapir. ISSN 9788251915922. s. 159–177. Fulltekst i vitenarkiv

Se alle arbeider i NVA

• Hogset, Heidi; Berge, Dag Magne & Dale, Karl Yngvar (2018). Det regionale i det internasjonale : fjordantologien 2018. Universitetsforlaget. ISBN 9788215031217. 401 s. Fulltekst i vitenarkiv
• Bjarnar, Ove; Berge, Dag Magne & Melle, Oddbjørn (2006). Havfiskeflåten i Møre og Romsdal og Trøndelag : 1960-2006 : Fra fri fisker til regulert spesialist. Tapir Akademisk Forlag. ISBN 9788251921718. 511 s. Fulltekst i vitenarkiv

Se alle arbeider i NVA

• Torsteinsen, Harald & Berge, Dag Magne (2020). Corporatization in local government – Innovation benefits and governance challenges. Fulltekst i vitenarkiv
• Berge, Dag Magne (2020). Liberalisme. Fulltekst i vitenarkiv
• Halse, Lise Lillebrygfjeld; Bjarnar, Ove & Berge, Dag Magne (2019). Digitization and knowledge in regional development. Fulltekst i vitenarkiv
• Berge, Dag Magne & Torsteinsen, Harald (2019). Corporatization in local government – Innovation through structural and cultural differentiation? Fulltekst i vitenarkiv
• Halse, Lise Lillebrygfjeld; Bjarnar, Ove & Berge, Dag Magne (2019). Digitalisering og kunnskapsutvikling. Fulltekst i vitenarkiv
• Berge, Dag Magne & Torsteinsen, Harald (2018). Governance challenges of different institutional logics and modes of organizing: A Norwegian case study of municipal water supply. Fulltekst i vitenarkiv
• Amdam, Rolv Petter Storvik; Bjarnar, Ove & Berge, Dag Magne (2018). Resilience and related variety: The role of family firms in an ocean-related Norwegian region. Fulltekst i vitenarkiv
• Hogset, Heidi; Berge, Dag Magne & Dale, Karl Yngvar (2018). I spenningsfeltet mellom det regionale og det internasjonale. I Hogset, Heidi; Berge, Dag Magne & Dale, Karl Yngvar (Red.), Det regionale i det internasjonale : fjordantologien 2018. Universitetsforlaget. ISSN 9788215031217. s. 15–28. doi: 10.18261/9788215031224-2018-01. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  «Globalisering» er definert som ein prosess som fører til auka integrering på tvers av landegrensar. Artiklane i denne antologien tematiserar korleis denne prosessen påverkar lokale og regionale tilhøve i Norge. Prosessen kan karakteriserast med omgrepet «glokalisering», som femnar at globalisering er ein prosess som skjer i interaksjon mellom globale og lokale prosessar. Bidraga representerar eit breitt fagleg mangfald. Nøkkelord: internasjonalisering, glokalisering, kommunikasjon, integrering, outsourcing

• Berge, Dag Magne (2018). Innovasjon: fag, mote og politikk. Fulltekst i vitenarkiv
• Berge, Dag Magne; Gammelsæter, Hallgeir & Rønhovde, Lars (2016). Eliten, folket og den norske modellen. Romsdals Budstikke.. ISSN 0806-5160. 174(246), s. 46–46. Fulltekst i vitenarkiv
• Berge, Dag Magne (2016). Knyttneve og håndtrykk. Om konflikt og kompromiss i arbeidslivet. Fulltekst i vitenarkiv
• Berge, Dag Magne & Bjarnar, Ove (2015). The political economy of knowledge flows and innovation in Norwegian salmon farming, 1970 – 2000. Fulltekst i vitenarkiv
• Berge, Dag Magne & Jørgensen, Else (2015). Helsefremming over kaffekoppen. Om innovasjon, institusjonelle logikker og mellomrom. En casesstudie. Fulltekst i vitenarkiv
• Berge, Dag Magne; Jørgensen, Else; Sættem, Ragnhild & Hegdal, Tone (2014). Mellomrommets muligheter? : bydelscafé Vest : café og kultur. Fulltekst i vitenarkiv
• Berge, Dag Magne & Torsteinsen, Harald (2014). Innovasjon som politikk og politikk som innovasjon. Fulltekst i vitenarkiv
• Berge, Dag Magne (2014). Utdanningsbehov : kloke hender og kvikke hoder. I ., . (Red.), Nye samarbeidsformer i maritim industri. Handelshøyskolen BI. s. 6–7. Fulltekst i vitenarkiv
• Berge, Dag Magne; Rønhovde, Lars Magne; Aarseth, Turid & Gjerde, Ingunn (2009). Den fragmenterte kommunen. 167(22.09.2009), s. 31–31. Fulltekst i vitenarkiv
• Berge, Dag Magne & Bjarnar, Ove (2008). Technological change and transformation of clusters : the Møre and Romsdal maritime cluster in Mid-West Norway, 1960s - 2008. Fulltekst i vitenarkiv
• Berge, Dag Magne & Bjarnar, Ove (2008). Long term structural and international transformation pressures on knowledge flow and knowledge creation in old regional clusters - the Møre and Romsdal maritime cluster in Mid-West Norway, 1960s-2008. I Hardy, Sally; Larsen, Lisa Bibby & Freeland, Frankie (Red.), Regions : the Dilemmas of Integration and Competition? - Abstract Book. Regional Studies Association. ISSN 9781897721339. s. 1–16. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  Various academic disciplines have noticed that economic activity tends to be concentrated in particular locations. Across different territorial innovation models it is proposed that the major advantage of geographical and social proximity is increased dissemination of knowledge. Clusters accumulate formal and tacit knowledge which no single business can fully contain within its organisation. Accordingly, highly specialised knowledge is accessed through networking within clusters. Recent studies question whether or not structural changes, internationalisation and globalisation processes are reducing the importance of local contextual and tacit knowledge and its transfer within old regional clusters as knowledge accumulation becomes more formalised or even independent of space. On the other hand, in order to become competitive businesses may increasingly be depending on localised interactive learning processes within clusters. Modernization processes may thus promote rather than reduce the importance of location in the organisation of economic life. However, such studies have focused less on the possibility that technological innovations - directly or indirectly - may alter, disrupt or even have a deteriorating effect on the hitherto institutional prerequisites for regional innovative excellence. This is the main theme of the paper, as we will demonstrate how technological innovations over time may undermine the institutional conditions that earlier on formed a basis for the very same innovations, thus diminishing the space for new innovations and regional development. The paper discusses changing patterns of knowledge flow in the regional maritime cluster in Møre and Romsdal in Mid-West Norway from the 1920s and to the present in light of national and international regulations, structural changes and internationalisation processes. The cluster is seen as the most complete and comprehensive maritime cluster in Norway as well as globally leading. A basic organisational form, namely small shipping companies within deep sea fishing, where the active skipper was owner or partner and controlled strategic decisions, has been particularly important in promoting an extensive flow of knowledge within the maritime cluster. These companies have intersected experience based specialised knowledge with more formal and technological knowledge as the skipper-owners have interacted closely with shipyards, mechanical industry and producers of electronic equipment and hydraulic devices. This flow of knowledge placed the regional cluster in the international forefront. The region was in the forefront in the many technological revolutions in fishing in the 1960s, as in the adaptation of thrusters to fishing boats, power-bloc, electronic fish-finding technology and auto line systems. Since the 1970s, moreover, a substantial flow of knowledge and innovations to new blooming industries was facilitated, as many of the skipper-owners pioneered businesses within offshore supply services, fish farming and marine industry. The technological revolutions seem to have affected these institutional settings through two distinct historical phases. Firstly, the new technology fostered a specialisation among shipowners and fishing vessels. Secondly, the new technology was so effective that without public regulation the fishing industry was capable of emptying the sea. ... (Forkortet).

• Berge, Dag Magne; Bråthen, Svein; Hauge, Olav; Ohr, Frode & Sunde, Øyvind (2003). Experiences with quality contracts in public transport in Norway. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  In this paper, we will discuss the use of quality contracts in public transport as an alternative way of regulating local monopolies within public transport. The paper consists of two parts. The first part contains a theoretical discussion of quality contracts compared to competitive tendering, where the quality contract concept will be presented. The second part presents a case study on experiences with quality contracts between Hordaland County authority and the public transport companies in the county council district. The contracts contained a model to regulate the companies by incentives used to co-ordinate the firms' business strategies with the county’s aim for economic efficient use of subsidies. These contracts were examined to verify if one could expect those goals to be achieved. In brief, this study led to the following conclusions to be discussed in the paper: 1. Shortage of or weak reporting on different parameters reduced the ability to measure whether the intentions will be fulfilled according to the contracts or not. Reports have not yet come up with adequate or anticipated data needed for the county administration to regulate public transport. 2. The contracts limit the companies’ responsibility for setting the fare level. The operators have focused on production and service development instead of using the price mechanism to improve the allocation efficiency. 3. The supply of public transport services is weak in some parts of the county. A strong and more responsibleorganisation to co-ordinate such services, are not present. Lack of co-ordination between the companies and different policy decision levels with respect to land and road planning became obvious. Such co-ordination is in some important cases crucial for fulfilling the quality contract agreements. 4. Criteria for contract renegotiations need to be closer defined, and means for achieving that, are proposed. 5. The involved parties perceive quality contracts as an improvement to former agreements in the sense that the operators have enhanced their market orientation. 6. The incentive regime, one of the most important relations in the agreements, is not yet fully implemented. The potential for improvements will be elaborated.

• Berge, Dag Magne & Bjarnar, Ove (2003). Between "learning by learning" and "learned incapacity to learn" : the political structure of knowledge flows in norwegian and scottish fishfarming. Fulltekst i vitenarkiv
• Berge, Dag Magne; Bråthen, Svein & Ohr, Frode (2002). Betydelig forbedringspotensiale for kvalitetsavtalene i Hordaland. Samferdsel. ISSN 0332-8988. 41(9), s. 24–25. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  Samferdselspolitikere og fagfolk i Hordaland mener kvalitetsavtalene som er innført for kollektivtransportene i fylket har hatt en positiv innvirkning på rutetilbudet. Det viser en foreløpig evaluering gjennomført av Møreforsking. Evalueringen konkluderer med at kvalitetsavtaler kan være et godt alternativ til anbud, men at det innenfor de eksisterende avtalene i Hordaland finnes et betydelig forbedringspotensiale knyttet til rapportering, incentiver og klarhet

• Berge, Dag Magne (2013). Innovasjon og politikk : om innovasjon i offentlig sektor. Høgskolen i Molde - Vitenskapelig høgskole i logistikk. ISSN 9788279621669. Fulltekst i vitenarkiv
• Thesen, Gunnar; Aaserød, Martin Ivar; Berge, Dag Magne; Bayer, Stian Brosvik & Leknes, Einar (2013). Ett Hav : muligheter og utfordringer for sameksistens mellom petroleums- og sjømatnæringen. NORCE Research AS. ISSN 9788249008186. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  «Ett hav» er et forum hvor toppledere fra norsk sjømatnæring og petroleumsnæring skal møtes for dialog. Forumet administreres av et sekretariat med representanter fra Norges Fiskarlag og Norsk olje & gass. Ett hav engasjerte IRIS sommeren 2012 for å utarbeide en rapport som både inneholdt en faktaorientert beskrivelse av sjømatnæringen og petroleumsnæringen og en gjennomgang av hvilke utfordringer og synergier sameksistens mellom de to næringer på ett felles hav har gitt. Rapporten skulle også trekke opp framtidsperspektiver både for næringene og sameksistensen.

• Berge, Dag Magne (2013). Utdanningsbehov, rekruttering og globalisering : resultater fra en spørreskjemaundersøkelse blant bedrifter i den maritime klyngen i Møre og Romsdal. Møreforsking. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  Rapporten er en analyse av spørreskjemadata vedrørende utdanningsbehov i den maritime klyngen i lys av pågående globaliserings‐ og internasjonaliseringstendenser. Analysen har som premiss at dette i stor grad vil avhenge av bedriftenes strategier i forhold til disse tendensene – ikke minst når det gjelder hvilke virksomhet en velger å beholde regionalt og hvilke en velger å legge ut. Undersøkelsen viser at den maritime klyngen tilkjennegir store behov for bacheloringeniører, fagskolekandidater og fagarbeidere. En utdanningsstrategi som forutsetter en avindustrialisering og som har et hovedfokus på universitets‐ og høgskoleutdanning til fortrengsel av yrkesopplæring synes ikke å være i tråd med de maritime bedriftenes strategier. Det synes å være et sterkt fokus på regional utdanning og rekruttering blant bedriftene. De bedriftene som med våre mål er mest internasjonale, er ikke mindre opptatt av dette enn andre – snarere tvert om. På bakgrunn av materialet synes det som om bedrifter legger vekt på å holde en sterk hjemmebase innen de områder en internasjonaliserer eller flagger ut. Rapporten viser også bedrifter i klyngen vektlegger erfaringsbasert kunnskap og realkompetanse. Det er også påfallende at bedriftene gjennomgående legger liten vekt samarbeid mellom norske og utenlandske utdanningsinstitusjoner og at de i relativt liten grad betoner behovet for å styrke internasjonalt innhold i utdanningen, språk og kulturforståelse.

• Berge, Dag Magne; Gjerde, Ingunn; Rønhovde, Lars Magne & Aarseth, Turid (2008). Når nasjonale oppgaver løses regionalt : om Kystverkets desentraliserte organisasjonsform. Møreforsking. ISSN 9788278301272. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  Samtidig med at Kystdirektoratet ble flyttet fra Oslo til Ålesund i 2002, ble betydelig arbeidsoppgaver overført fra direktoratet til de enkelte distriktsenhetene i Kystverket. Hvert distrikt (region) i Kystverket fikk med dette sine nasjonale oppgaver. Denne desentraliseringen av nasjonale direktoratsoppgaver til såkalte regionale kompetansesentra er hovedtema i rapporten. Omorganiseringen førte uten tvil til en vitalisering av regionkontorene. Rapportens fokus er imidlertid rettet mot de ikke ubetydelige samordnings- og styringsutfordringer som er knyttet til denne form for spesialisering og desentralisering i et statlig organ.

• Rønhovde, Lars Magne; Berge, Dag Magne; Gjerde, Ingunn & Aarseth, Turid (2007). Målrettet, men mindre meningsfullt? : evaluering av ny politisk struktur i Molde kommune. Møreforsking. ISSN 9788278301098. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  Rapporten er en evaluering av den politiske organiseringen i Molde kommune. Siktemålet med den nye organisasjonsformen var at politikernes roller og oppgaver skulle endres slik at de i større grad skulle ha fokus på helheten og de store linjene. Dessuten ønsket en å oppnå større grad av kostnadseffektivitet og budsjettdisiplin. Alt dette skulle så føre til en bedre og mer helhetlig politikk der også økonomistyringen ble bedre og enklere. Undersøkelsen viser at en har fått politikere som i mindre grad er sektorpolitikere og som i større prøver å styre med grunnlag i økonomiske rammer. Politikken har også blitt mer ideologisk. Enkelte politikere, spesielt fra opposisjonen, mener ombudsrollen har blitt vanskeligere å ivareta. Dagens arenaer for informasjon og kommunikasjon synes gjennomgående å ha svekket informasjonstilgangen. Det virker også som om noen politikere blir langt bedre informert enn andre. På denne måten kan vi snakke om et A-lag og et B-lag blant politikerne. Dette henger sammen med hvilken posisjon de har i kommunepolitikken. Ut fra de data rapporten bygger på kan vi verken si at økonomistyringen eller kostnadseffektivitet er blitt bedre i årene etter reformen. I forhold til kostnadseffektivitet er dataene noe usikre.

• Rønhovde, Lars Magne; Berge, Dag Magne; Gjerde, Ingunn & Aarseth, Turid (2006). Og bedre har det blitt : en evaluering av Eide kommune fire år etter omorganiseringa. Møreforsking Molde AS. ISSN 9788278300916. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  Fra årsskiftet 2001 gjennomførte Eide kommune en omorganisering med innføring av såkalt flat struktur. Sektoradministrasjonene ble fjernet og de sektorbaserte hovedutvalgene ble erstattet av prosjektorienterte politiske komiteer. Denne rapporten er en evaluering av hvordan den nye organiseringen av kommunen fungerer 4 ? 5 år etter at den ble innført. I 2003 gjennomførte vi en evaluering av omorganiseringsprosessen og erfaringene med den nye organisasjonen to år etter at den var gjennomført. Denne rapporten er derfor først og fremst et forsøk på å evaluere kommunens forsøk på å løse en del problematiske trekk ved den nye organisasjonsformen. Konklusjonen er at økonomistyringen fortsatt er bra. Det har også skjedd forbedringer av politikernes medvirkning i de kommunale prosesser, men fokuset både for politikere og administrasjon er i stor grad ensidig rettet mot effektiv og god tjenesteproduksjon. Dette fører blant annet til at de i en viss grad mister fokus på samfunnsutviklinga i brei forstand. De administrative prosessene fungerer bedre, men det er fremdeles utfordringer knyttet til balansering av ulike rolleforventninger til lederne. Det er ulike meninger om i hvor stor grad brukere med sammensatte behov blir ivaretatt på en god måte, men det er innført rutiner som skal hindre at den sterke oppdelingen i resultatenheter skaper problemer for denne gruppen.

• Bakken, Hege; Berge, Dag Magne & Eikrem, Kristine (2005). Sosialpedagogisk team ved Sellanrå skole : evaluering av et forsøksprosjekt. Møreforsking Molde. ISSN 9788278300831. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  Dette er en evaluering av et forsøksprosjekt med sosialpedagogisk team ved Sellanrå skole i Molde. Hovedmålet for prosjektet er å gi et bedre tilbud til elever som representerer store sosiale utfordringer for skolen. Rapporten viser at det sosialpedagogiske teamet har styrket skolens evne til å løse slike utfordringer. Spesielt de gruppebaserte tiltakene, organisert utenfor ordinære klassesituasjoner, har fungert positivt for målgruppen. Tiltakene har gitt disse elevene mestringsfølelse og høyere sosial status. Det sosialpedagogiske teamet har bidratt til at skole og elever fungerer bedre sammen. Prosjektet har i så måte tilført skolen ny og nyttig kompetanse. Rapporten drøfter også de utfordringer som har vært knyttet til innføring av en ny profesjon (vernepleiere) i skolen, til forankring av prosjektet blant lærerne og til samarbeidet mellom skole og utenforliggende barnevernsinstitusjon.

• Berge, Dag Magne; Bræin, Lasse & Romuld, Kyrre (2004). Innovasjonspilot i Møre og Romsdal : en evaluering av Innovasjon Møre [Korrigert utg.]. Møreforsking Molde. ISSN 9788278300671. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  Innovasjon Møre var et pilotprosjekt for de maritime og marine næringer i Møre og Romsdal for å øke samarbeidet mellom bedrifter, FoU-institusjoner og offentlige myndigheter. Hensikten var gjennom dette å øke innovasjonsevnen og dermed bidra med flere og bedre innovasjoner. Evalueringen viser at Innovasjon Møre har bidratt med å styrke samarbeid. Innovasjon Møre har først og fremst hatt betydning i kraft av at de har vært avgjørende for finansiering av prosjektene. Innovasjon Møre har også vært mer aktiv i initiativfase og gjennomføringsfase av prosjektene enn det som har vært vanlig i det offentlige virkemiddelapparatet. Innovasjon Møre var lite kjent. Dette kan ha satt begrensninger på deltakelse og prosjektportefølje. Tiltaket brukte mye ressurser på å sikre finansiering av de enkelte prosjektene. En utfordring framover er å sikre at virkemiddelapparatet greier å nyttiggjøre seg Innovasjon Møres erfaringer, nå som prosjektet er lagt ned.

• Berge, Dag Magne & Husby, Solveig (2004). Sivile vernepliktige i arbeid mot vold og mobbing : en evaluering av VOKT : sluttrapport. Møreforsking Molde. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  Denne rapporten er en evaluering av VOKT (Volds- og konfliktforebyggende tiltak blant ungdom). Det er et tiltak i regi av Siviltjenesteadministrasjonen - Hustad og et tilbud til sivile vernepliktige om å tjenestgjøre blant ungdom. Evalueringen konkluderer med at VOKT gjennomgående har hatt en positiv effekt og fungert i henhold til målsettingen for tiltaket. VOKT fungerer forebyggende i forhold til konflikter, vold og mobbing i ungdomsmiljø. Tiltaket synes også å fungere personlig utviklende for mange vernepliktige. Rapporten tar også opp noen potensialer til forbedring som VOKT kan ha. Denne rapporten er en oppfølging av en delrapport om samme tema som Møreforsking Molde leverte i mai 2003.

• Berge, Dag Magne; Romuld, Kyrre & Aarseth, Turid (2004). Faglig utvikling og samarbeid i det forebyggende helsearbeidet for barn og ungdom : en evaluering av Ressurshelsestasjon for 12 kommuner i Romsdal og Nordmøre. Møreforsking Molde. ISSN 9788278300619. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  Prosjektet "Ressurshelsestasjon" hadde som mål å være et ressurssenter for fagutvikling for ansatte i helsestasjon, skolehelsetjeneste og helsestasjon for ungdom. Prosjektet ble gjennomført i perioden 2000-2003 og omfattet 12 kommuner i Møre og Romsdal. Møreforsking Molde har gjort en evaluering der sentrale virkemidler som nettsted og veiledningsgrupper vurderes positivt og anbefales videreført. Disse tiltakene anbefales organisert som en del av Fylkeslegen sitt ansvarsområde. Evalueringen viser at prosjektet i begrenset grad har styrket samarbeidet mellom 1. og 2. linjetjenesten. Det kan ikke dokumenteres at det forebyggende helsearbeid for barn og unge er blitt opprioritert i deltakerkommunene som følge av RHS.

• Berge, Dag Magne & Husby, Solveig (2003). VOKT mot vold og mobbing : evaluering - delrapport. Møreforsking Molde AS. Fulltekst i vitenarkiv
• Aarseth, Turid; Berge, Dag Magne; Gjerde, Ingunn; Husby, Solveig & Rønhovde, Lars Magne (2003). Flat struktur i en liten kommune : evaluering av ny organisasjonsstruktur i Eide kommune. Møreforsking Molde. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  Denne rapporten er en evaluering av den organisasjonsreformen Eide kommune innførte 1. januar 2001. Kommunen gikk da over til såkalt flat struktur ved at de tok bort sektoradministrasjonene og organiserte virksomheten i resultatenheter. Hovedutvalgene ble også tatt bort og erstattet av prosjektorienterte komiteer. Kommunen har oppnådd en god del av det som var målsettingen med reformen. De har fått bedre økonomistyring og mye tyder på at kostnadseffektiviteten også har blitt bedre. Problemene med reformen er i stor grad knyttet til etablering av gode arenaer for informasjonsutveksling og reformulering av politikerrollen.

• Berge, Dag Magne & Ohr, Frode (2003). Akers treningsteam for ungdom : en evaluering. Møreforsking Molde AS. Fulltekst i vitenarkiv
• Berge, Dag Magne & Kjersem, Eli (2003). Innovasjon Møre : en resultatundersøkelse. Møreforsking Molde AS. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  Innovasjon Møre er et pilotprosjekt for de maritime næringene i Møre og Romsdal. Hovedmål er å få til flere og bedre innovasjoner gjennom å styrke bedriftenes innovasjonsevne og å utvikle det regionale innovasjonssystemet. Denne resultatundersøkelsen tyder på at Innovasjon Møre har fungert positivt i forhold til målsetningen for tiltaket. Innovasjon Møre har stimulert til nettverksdanning og nettverksutvikling. Bedriftene, som i vesentlig grad tar økonomisk risiko i prosjektene, mener gjennomgående at nytten av prosjektene overstiger kostnadene ved dem. Innovasjon Møre bør vurdere om ikke tiltaket bør gjøre seg selv bedre kjent.

• Berge, Dag Magne; Bråthen, Svein; Ohr, Frode & Rye, Mette (2003). Statlig politikk og "Nord-Vestlandet" : notat til Effektutvalget. Møreforsking Molde. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  Vi har i denne rapporten i vesentlig grad tatt utgangspunktet i næringsstrukturen på "Nord-Vestlandet". "Nord-Vestlandet" har, sammenlignet med andre regioner, en høy industrisysselsetting. En betydelig del av denne industrien er eksportrettet. Tar vi også med fiskerinæringen, er regionen av de mest eksportintensive regioner (tradisjonelle varer) i landet. På bakgrunn av de eksportintensive næringenes behov, er all statlig politikk som påvirker næringslivets konkurranseevne avgjørende. Spesielt aktuelt i det siste har vært den makropolitikk som påvirker valutakursene. Det gjelder, delvis i sammenheng med dette, rentepolitikk, finanspolitikk og lønnspolitikk. Dessuten er sektorpolitikk rettet mot sentrale bransjer i regionen, som maritime næringer (som verftsstøtte) og marine næringer avgjørende. Den differensierte arbeidsgiveravgiften har stor betydning for næringslivet og for arbeidslivet for øvrig i regionen. Næringsstrukturen peker også henimot spesielle behov innenfor samferdselspolitikken og arbeidsmarkedspolitikken. "Nord-Vestlandet" er en fjord-region, med de spesielle samferdselspolitiske utfordringer dette gir (ferjer, tunneler, rassikring etc.) Vi har også påpekt at en politikk som stimulerer til veiforbedringer i det sekundære veinettet (kommunale, fylkeskommunale og sekundære riksveier) er viktig, siden en stor del av næringslivet ligger ved dette veinettet. De konjunkturutsatte næringene disponerer for store svingninger i arbeidsmarkedet. Dette angir et behov for en arbeidsmarkedspolitikk som er rettet mot omstilling, opplæring og rekrutteringsbistand. Næringsstrukturen virker også til et spesielt dilemma innenfor arbeidsmarkedspolitikken i regionen: Skal en satse på å beholde kompetanse i bransjer som er i fallende konjunkturer for å dra nytte av denne ved en mulig framtidig oppgang - eller skal en lose arbeidskraften inn i andre næringer? Dette peker igjen henimot et behov for samordning mellom arbeidsmarkedspolitikk og næringspolitikk. Kommunesektoren utgjør en større andel av den sysselsettingen på "Nord-Vestlandet" enn landsgjennomsnittet, staten en vesentlig mindre andel. For både fylkeskommunen og primærkommunene i Møre og Romsdal utgjør statlige tilskudd en større andel av inntektene enn for landet ellers. Samtidig har primærkommunene i Møre og Romsdal en klart svakere balansert økonomi enn landsgjennomsnittet. Den statlige økonomiske politikken overfor kommunesektoren vil derfor være avgjørende både for sysselsetting og velferd i regionen framover. Det er fra fiskeriinteresser i regionen i flere år hevdet at fiskeripolitikken favoriserer Nord-Norge framfor Sør-Norge. Det pekes spesielt på konsesjons- og deltakerreguleringene, for eksempel i tilknytning til enhetskvoteordningen. Det er også pekt på at Møre og Romsdal har fått svært få nye konsesjoner for oppdrett av laks og ørret ved den siste tildelingen. I lys av de omsetnings- og prisproblemer som en nå ser i norske fiskerier, med problemer på kjøper- og industrileddet, kan det vises til at tilsvarende problemer da hovedavtalen for fiskeriene enda var en virksom kraft i norsk fiskeripolitikk, ville blitt forsøkt løst gjennom statlig politikk. Fiskeoppdrettet er i stigende grad gjenstand for målkonflikter knyttet til andre politikkområder enn det en tradisjonelt forbinder med oppdrettspolitikk. Dette kan medvirke til at egnede lokaliteter kan bli en begrensende faktor for utvikling av næringen framover.

• Jakobsen, Stig-Erik; Berge, Dag Magne & Aarset, Bernt (2003). Regionale og distriktspolitiske effekter av statlig havbrukspolitikk. Samfunns- og næringslivsforskning (SNF). Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  Dette notatet er skrevet på oppdrag av Kommunal- og regionaldepartementets Effektutvalg som ble nedsatt av Regjeringen høsten 2001. Utvalget jobber med kartlegging av effekter av statlig innsats på ulike områder. Notatet tar opp ulike sider ved statlig havbrukspolitikk, og retter i særlig grad fokus mot aktuelle distriktspolitiske og regionale effekter av denne politikken. Vi avdekker blant annet den regionale fordelingen av aktiviteten innenfor oppdrett av laks og ørret og innenfor nye oppdrettsarter, og hvilke endringer har det vært i denne fordelingen de siste tiårene. Videre drøfter vi hvordan reguleringspolitikken innenfor oppdrett av laks og ørret har påvirket eierstrukturen og den geografiske fordelingen av aktiviteten. Vi ser også på andre sider av statlig politikk overfor oppdrett av laks og ørret, blant annet tiltak for å begrense produksjonen og den statlige FoU-innsatsen. Deretter drøfter vi hvordan den offentlige reguleringspolitikken og statens FoU-innsats har påvirket utviklingen av nye oppdrettsarter.

• Berge, Dag Magne (2002). Marked og statlig regulering i norsk fiskeoppdrett etter 1986. Universitetet i Bergen. Fulltekst i vitenarkiv
• Berge, Dag Magne (2002). Dansen rundt gullfisken : næringspolitikk og statlig regulering i norsk fiskeoppdrett 1970-1997. Universitetet i Bergen. Fulltekst i vitenarkiv
• Husby, Solveig & Berge, Dag Magne (2002). Evaluering av "Standard behandlingsprogram"/pasientforløp : pilotprosjekt i Helseregion Midt-Norge. Møreforsking Molde. Fulltekst i vitenarkiv
• Berge, Dag Magne; Bråthen, Svein & Ohr, Frode (2002). Kollektivtrafikken i Hordaland : evaluering av kvalitetskontrakter. Møreforsking Molde. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  Kvalitetsavtalen mellom Hordaland fylkesskommune og ruteselskapene er en styringsmodell som i utgangspunktet skal gi selskapene incentiver til å kunne forene sine bedriftsøkonomiske mål med de samfunnsøkonomiske målene som fylkeskommunen har som tilskuddsmyndighet. I samsvar med mandatet for oppdraget har vi i denne rapporten gått gjennom dagens avtaleverk med tanke på hvordan dette bidrar til å nå disse målene, og har videre gjennomført intervjuer med 16 personer fra ruteselskapene, politikere og administrasjon om deres erfaringer og synspunkter på virkninger av avtaleverket. Kort oppsummert viser denne gjennomgangen at: * Mangelfull og svak rapportering på ulike målparametre svekker mulighetene til å kunne måle om intensjonene i avtalen blir oppfylt (jfr. avtalens pkt. 1.5 og pkt 3.10 samt rapportens kap. 5 og 6). Rapporteringen har ikke gitt adekvate og ønskelige styringsdata for fylkeskommunen. * Avtaleverket begrenser intensjonen om større takstansvar for selskapene (jfr. avtalens pkt. 3.2-3.6 og rapportens kap. 5). Dette fører til at selskapene i sin markedstilpasning også har rettet fokus mer mot produksjon og ruteutvikling enn mot pris (jfr. kap. 6). Tilretteleggingen for kollektivtrafikken (jfr. avtalens pkt. 5) i området synes å være svak. Det mangler en mer slagkraftig og ansvarlig organisasjon for samordning av kollektivtransport, areal- og vegplanlegging mellom aktuelle forvaltningsetater og ruteselskapene (jfr. kap. 6). * Partenes rett til å be om reforhandling av avtalen (jfr. avtalens pkt. 7) bør defineres nærmere (jfr. kap. 5). Vi foreslår her at spesifikke innslagspunkter blir innarbeidet i avtalen for når reforhandlinger kan kreves. Det bør også presiseres i avtalen om en eventuell reforhandling skal gjelde for hele avtalen eller om den skal gjelde bare for de kostnader/inntekter som utløser kravet om reforhandling. * Kvalitetsavtalene oppleves av informantene som en forbedring i forhold til tidligere avtaleregime (jfr. kap. 6). Avtaleverket har virket etter hensikten når det gjelder markedsfokusering og kundeorientering. * Et av de viktigste forholdene i avtaleverket, incentivordningen, er ikke, med mindre unntak i 2001, gjort operativt (jfr. avtalens pkt. 3 og pkt. 4 samt rapportens kap. 6). Årsaken er manglende økning i tilskuddene. Etter vårt syn ville det ikke være noe i veien for at bonus/malus-ordningen og resultatavhengige tilskudd kunne vært innført uavhengig om det var vekst i rammene eller ikke.

• Bræin, Lasse; Hervik, Arild & Berge, Dag Magne (2002). Effekter av KUNNE 2 : et prosjekt under TYIN-programmet. Møreforsking Molde. Fulltekst i vitenarkiv
• Berge, Dag Magne; Bræin, Lasse & Gammelsæter, Hallgeir (2002). Kriterier og indikatorer for Arena og regionale innovasjonspiloter. Møreforsking Molde. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  Denne arbeidsrapporten presenterer forslag til kriterier og indikatorer for selektering, monitoring og evaluering av prosjekt i Arena, som er et "klyngepolitisk" tiltak i regi av SND og Norges forskningsråd. Rapporten gjør dette med referanse til noen sentrale teoretiske retninger innen samfunnsfaglig innovasjonsforskning. På bakgrunn av dette slår rapporten til lyd for åpne kriterier og indikatorer.

• Berg, Jogeir; Michaelsen, Ragnhild Astad; Stavik, Gerd Unni & Berge, Dag Magne (2002). Mot dialog og deltakelse : foreldreerfaringer med ungdomsposten ved Psykiatrisk storavdeling, Sjukehuset i Molde. Møreforsking Molde. ISSN 9788278300466. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  Rapporten tar opp og systematiserer foreldres erfaringer med Avdeling for yngre ved Psykiatrisk storavdeling, Molde sykehus. Den tar opp erfaringer gjort både før, under og etter innleggelse. Disse erfaringene tyder på at sykehuset har et forbedringspotensiale når det gjelder informasjon, dialog og samarbeid med pårørende. Funnene i rapporten vil bli brukt i et pågående videreutviklingsarbeid ved posten.

• Gammelsæter, Hallgeir; Berge, Dag Magne; Husby, Solveig & Bjarnar, Ove (2000). Bedriftsutvikling eller stimulering av innovasjonsmiljø? : midtveis-evaluering av SMB-kompetanse. Møreforsking Molde. ISSN 9788278300374. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  SMB-kompetanse (SMB-K) er et prosjekt med nærings-, regional- og utdanningspolitiske begrunnelser, innenfor Forskningsrådets BRO-program (Program for brobygging mellom næringsliv og forskning). Prosjektet skal bidra til å utvikle langsiktige relasjoner mellom små og mellomstore bedrifter og FoU-miljøer, i praksis høgskolene i regionene. Tiltakets virkemiddel er å knytte kandidater med høyere utdanning til ettårige utviklingsprosjekter i bedriftene, som tilbys en kompetansepakke med bl.a. veiledning fra høgskoleansatte. Prosjektperioden er 1997-2001, og denne midtveisevalueringen er hovedsakelig basert på en studie av tre av regionene i SMB-K. Evalueringen har en institusjonell tilnærming, der deltakerne forstås som innvevd i ulike institusjonelle felt, der det er utviklet relativt permanente oppfatninger, handlingsmønstre og normer som er knyttet til viktige strukturer ved de ulike feltene og til de rollene som aktørene innenfor feltene tradisjonelt utøver. Om SMB-K skal være et effektivt tiltak, kreves det både innsikt i og evne til å handle i forhold til de normene og handlingsmønstrene som hersker i relasjonen mellom høgskoler og SMB. Det tar tid å endre tunge institusjonelle strukturer. Evalueringen peker på en del problemer ved SMB-K, men også på at tiltaket har satt i gang positive prosesser og at det har utviklingspotensiale. Evalueringen viser også at det er åpenhet for tiltaket i høgskolene, at bedriftsledere ønsker samarbeid med høgskolene, og at utviklingsprosjektene framskynder innovasjonsprosesser i bedriftene.

• Berge, Dag Magne & Husby, Solveig (1999). Evaluering av "Statleg kompetanseutvikling" : et prøveprosjekt for kompetanseheving og hospitering i statsforvaltningen i Møre og Romsdal. Møreforsking Molde. Fulltekst i vitenarkiv
• Berge, Dag Magne; Gammelsæter, Hallgeir; Gjerde, Ingunn; Husby, Solveig & Ødegård, Anne-Karin (1998). Omstilling i fylkesmannsembetene : en kartlegging av behov, forutsetninger og tiltak for omstilling. Møreforsking Molde. Fulltekst i vitenarkiv
• Berge, Dag Magne; Brekk, Åge; Gjerde, Ingunn & Ødegård, Anne Karin (1998). Mellom statlig styring og kommunalt selvstyre : en analyse av fylkesmannen som samordner av statlig og kommunal politikk og en evaluering av administrasjonsenheten ved fylkesmannsembetene. Møreforsking Molde. ISSN 9788278300268. Fulltekst i vitenarkiv
• Berge, Dag Magne & Bjarnar, Ove (1998). Norsk fiskeoppdretts regionale industrialisering : strukturendringer, ledelse og kompetanse i norsk havbruk på 1990-tallet. Møreforsking Molde. ISSN 9788278300282. Fulltekst i vitenarkiv
• Berge, Dag Magne (1994). Veiledning og kontroll : motsetning eller synergi : en analyse av fylkesmannens dobbeltfunksjon innenfor fagområdene kommunalrett og kommunaløkonomi. Møreforsking Molde. Fulltekst i vitenarkiv
• Berge, Dag Magne (1994). Perspektiver på statlig sysselsetting i Møre og Romsdal. Møreforsking Molde. Fulltekst i vitenarkiv
• Berge, Dag Magne; Gammelsæter, Hallgeir & Kjersem, Eli (1994). Boligbyggelag i kommunal boligforvaltning i Møre og Romsdal. Møreforsking Molde. Fulltekst i vitenarkiv
• Berge, Dag Magne; Brekk, Åge; Gjerde, Ingunn & Sjo, Eli (1994). Fylkesmannens veilederrolle overfor kommunene vedrørende kommunaløkonomi og kommunalrett : en survey-undersøkelse : tabeller. Møreforsking Molde. Fulltekst i vitenarkiv
• Hervik, Arild; Johansen, Reidar & Berge, Dag Magne (1993). DUs betydning for bedriftene. Møreforsking Molde. ISSN 9788276920178. Fulltekst i vitenarkiv
• Berge, Dag Magne; Gammelsæter, Hallgeir & Guvåg, Bjørn (1992). Fusjonen mellom NTNF og Bransjeforskningsfondet : to år etter. Møreforsking Molde. ISSN 9788276920017. Fulltekst i vitenarkiv
• Hervik, Arild; Berge, Dag Magne & Wicksteed, Bill (1992). Evaluering av NTNF-programmet "Nyskaping i næringslivet". Møreforsking Molde. ISSN 9788276920079. Fulltekst i vitenarkiv

Se alle arbeider i NVA