Kari Bachmann

• Bjerke, Annette Hessen; Hungnes, Tonje; Bachmann, Kari Elisabeth; Hatlevik, Ove Edvard & Ødemark, Ingjerd Legreid (2025). Sources of Mathematics and Science Self-Efficacy in Primary and Secondary Education: A Systematic Literature Review. Educational Research Review. ISSN 1747-938X. 50. doi: 10.1016/j.edurev.2025.100760. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  The positive outcomes associated with elevated levels of efficacy beliefs have sparked interest in examining the sources of such beliefs. Mastery experience, vicarious experience, verbal persuasion and psychological state are all crucial for self-efficacy. In this systematic literature review, we examined the characteristics of the accumulated body of research on the sources of mathematics and science self-efficacy in primary and secondary education. The aim was to understand how the reviewed studies contribute to the discussion of students’ mathematics and science self-efficacy development. We implemented a comprehensive search strategy for academic databases based on our research questions and inclusion/exclusion criteria, aligning with recommendations for systematic reviews. The analysis included 139 studies, and revealed that the research on mathematics and science self-efficacy development can be divided into three categories. The first category comprises 40 studies that assess Bandura’s sources of self-efficacy, while the second includes 30 studies that refer to his sources. By contrast, the 69 studies that comprise the third category do not explicitly measure or discuss Bandura’s sources of self-efficacy. The distribution of this research worldwide is clustered—that is, some countries have engaged in more active research and publication on this topic than others. A reliance on quantitative methodologies is evident, whereby ‘construct confusion’ hinders opportunities for direct comparison among studies. While attempts have been made to rate the sources, they are perceived as interconnected and varying between genders. Hence, we adopted a critical stance and highlighted several shortcomings that must be considered when designing future research. Keywords: Bandura; self-efficacy; sources; social cognitive theory

• Ekornes, Stine; Bakke, Torbjørg & Bachmann, Kari Elisabeth (2025). Teachers’ views on the content and conditions of good relational practice in vocational upper secondary school. A qualitative study. Scandinavian Journal of Educational Research. ISSN 0031-3831. s. 1–14. doi: 10.1080/00313831.2025.2591242. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  Departing from a qualitative study comprising four focus group interviews with 17 teachers in a Norwegian vocational upper secondary school, the present paper explores the content and premises of good relational practice. The data was analysed using reflexive thematic analysis. Our findings reveal that sense of security is seen as the both the fundament and goal for relational practice. Finding a good balance between closeness and distance and flexibility and predictability is perceived as challenging for the teachers, and although they apply a wide range of techniques and approaches in their relational practice, being authentic is regarded as a core value. Moreover, vocational education provides unique relational opportunities through more practical teaching interactions and small class sizes. Finally, common structures and routines in the school organisation have a positive influence on joint efforts but can also hinder professional practice and development if they are not sufficiently adaptive and pragmatic.

• Oterhals, Geir; Bachmann, Kari Elisabeth; Bjerke, Annette Hessen & Pedersen, Arve Vorland (2022). The relative age effect shifts students’ choice of educational track even within a school system promoting equal opportunities. Frontiers in Psychology. 13, s. 1–7. doi: 10.3389/fpsyg.2022.1066264. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  In most education systems, the age of a given cohort of students spans up to 12 months, which creates a within-class age difference, or relative age effect, that tends to disadvantage younger students. Because birth month indeed correlates with academic performance, with poorer outcomes for students born later in the year, the effect can have lifelong consequences for students, whose academic performance justifies their acceptance into different educational tracks. Although past studies have identified the relative age effect in students’ choice of educational track in school systems in which students make such choices at the age of 10–14 years, we examined data from the Norwegian school system, in which education tracks are chosen at the age of 15–16 years. The dataset included the variables birth month, track choice, and gender, of all 28,231 pupils at the upper secondary school level in a school county in Norway. Birth month was compared between vocational and academic track choices and the results revealed a significant relative age effect on educational choices between academic and vocational tracks, such that younger students were significantly more likely to apply for vocational tracks. The effect was significantly stronger for boys compared to girls. This indicates that the choice of educational track may reflect students’ relative age, especially among boys, and hence, not be based on interests alone. Those findings have implications for actors involved in ensuring equity in education systems in Norway and elsewhere. Keywords: relative age effect, vocational track, academic track, gender, upper secondary school, Norway, tracking

• Hungnes, Tonje; Bachmann, Kari Elisabeth & Bjerke, Annette Hessen (2022). Developing self-efficacy through an extra preparatory school year: Lower secondary students’ perspectives on teacher support. Frontiers in Education. 7, s. 1–17. doi: 10.3389/feduc.2022.952854. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  Quantitative and qualitative data have rarely been combined to offer a rich portrait of how self-efficacy develops in a specific context. We responded to this limitation by investigating students’ experiences of an extra school year between lower and upper secondary school. The objective of the extra school year is to reduce school dropout by strengthening students’ professional and social competences before they enter upper secondary education. The purpose of this paper was to explore how the students’ self-efficacy developed during the extra preparatory school year and to evaluate their perspective on the changes in their self-efficacy and sources of development. We applied a mixed methods design using a threefold questionnaire and individual interviews. The data collected for this study were part of a larger research project. Pre- and post-tests using a survey were applied to measure general self-efficacy, Norwegian self-efficacy and mathematics self-efficacy in individuals. A total of 23 qualitative semi-structured interviews with students near the end of their extra preparatory school year complemented the quantitative data. The data were analysed using a combination of Rasch analysis and thematic analysis. Our findings showed that learning and learning processes cannot be seen in isolation from the context, and we concluded that teachers are a central source of students’ self-efficacy. In this study, the teachers, in their capacity as facilitators and source performers, helped the students work with their individual purposes in mind, both within the domain of qualification and socialisation. However, these purposes could not have been achieved without the initiative and responsibility of each student. By building positive and trustful relationships with their students, the teachers managed to activate the students and help them take responsibility for the social and academic aspects of their lives. From the students’ point of view, the teachers seemed to build contexts in which the educational purposes were present, viewable, sensible and reachable – and important for nurturing the students’ self-efficacy. The students reported on their self-acceptance and feeling of belonging, being forward-looking and being able to portray their future selves as a consequence of mastering their academic disciplines. This study offers a methodological contribution in that we combined quantitative and qualitative data to analyse the students’ self-efficacy. The qualitative data allowed for a more comprehensive understanding of the students’ increased self-efficacy than that derived from the quantitative data alone. Keywords: self-efficacy, dropouts, sources of self-efficacy, teacher’s role, mixed methods, thematic analysis, Rasch analysis

• Bachmann, Kari Elisabeth; Hörmann, Bernadette & Sivesind, Kirsten (2021). Bildung: alive and allowed? : a critical study of work plan practices in Norwegian schools. Journal of Curriculum Studies. ISSN 0022-0272. 54(2), s. 179–195. doi: 10.1080/00220272.2021.1936191. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  This article addresses how elementary school teachers approach Bildung when planning and monitoring the in-school- and at-home work of 6- and 9-year-old pupils. By examining a national sample of 204 weekly work plans designed by teachers in Norwegian schools, we investigate whether and how curriculum practices acknowledge principles of Bildung by opening up multiple futures through encouraging pupils to engage in meaning-making processes. To identify how work plans structure pupils’ schoolwork, we adopt a system-theoretical framework that distinguishes between conditional and purposive programme forms. The most interesting finding is that a substantial number of the investigated teachers use a purposive programme form. Through specifying objectives and assessment criteria, the teachers expect that pupils will develop and master a set of competencies. Some teachers apply a conditional form by devising work plans that emphasize subject matter content, but most of the work plans combine the two programme forms. By developing a typology of the various combinations, we find that, in addition to the pure conditional approach, a combined approach that provides objectives alongside broad descriptions of teaching content best reflects the principles of Bildung by promoting creative, dialogic interaction between teachers, pupils and parents. Keywords: work plans, bildung, system theory, lesson planning, curriculum practice

• Bachmann, Kari Elisabeth; Nerland, Sølve Mikal Krekvik; Skrove, Guri Kaurstad; Hungnes, Tonje & Groven, Gøril (2020). Hvordan lage gode samhandlingsforløp for utsatte barn og unge : normaliseringsprosessteori som redskap til å forstå implementeringsprosesser. Tidsskrift for velferdsforskning. ISSN 0809-2052. 23(3), s. 201–208. doi: 10.18261/issn.0809-2052-2020-03-04. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  I denne artikkelen anvender vi normaliseringsprosessteori (NPT) som et kvantitativt analyseredskap i evalueringen av implementeringen av en ny intervensjon. Vi viser på denne måten hvordan NPT kan brukes for å analysere og evaluere implementeringen av et nytt samhandlingsforløp for barn og unge. NPT strukturerer både analyse, presentasjon av funn og konklusjoner. Studiens funn er viktige når intervensjonen skal videreutvikles. Ved å bruke NPT som en ramme kan vi systematisk avdekke både hemmende og fremmende faktorer som vil kunne påvirke i hvilken grad det nye samhandlingsforløpet kan etableres som en del av praksis for alle tjenestene som jobber sammen med å skape et samordnet hjelpetilbud for barn og unge. Nøkkelord: utsatte barn og unge, samhandlingsforløp, psykisk helse, implementeringsteori, normaliseringsprosessteori

• Hungnes, Tonje & Bachmann, Kari Elisabeth (2020). Elevers opplevelse av å delta i en ikke-anonym undersøkelse om læringsmiljø og mobbing : erfaringer med bruk av Spekter-undersøkelsen i videregående skole. Forebygging.no. doi: 10.21340/66ev-hn48. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  Mange norske skoler har tatt i bruk Spekter-undersøkelsen. Spekter er en ikke-anonym digital undersøkelse som anvendes i arbeidet med å forebygge og håndtere mobbing. Frem til nå har verktøyet vært omtalt og diskutert fra de voksnes perspektiv, og det er lite forskning på elevenes erfaringer. Denne artikkelen belyser elevenes perspektiv basert på kvalitative intervju med elever ved tre videregående skoler. Funnene viser at elevene stiller seg positive til verktøyet og betrakter det som et viktig element i lærernes arbeid med læringsmiljøet, til tross for ubehaget ved å rangere andre elever, muligheten for å svare feil og for at informasjonen skal lekke. Vi forklarer elevenes overveiende positive holdninger med at verdien av å ha et trygt læringsmiljø overskygger dette ubehaget. Nøkkelord: sSpekter, læringsmiljø, mobbing, ikke-anonyme undersøkelser

• Sivesind, Kirsten & Bachmann, Kari Elisabeth (2020). Læreplaner: fra dokumenter til dokumentasjon. I Krumsvik, Rune Johan & Säljö, Roger (Red.), Praktisk-pedagogisk utdanning – en antologi (2. utg.). Fagbokforlaget. ISSN 9788245033717. s. 321–345. Fulltekst i vitenarkiv
• Bachmann, Kari Elisabeth; Hungnes, Tonje; Haug, Peder & Groven, Gøril (2020). En casestudie om forebyggende mobbearbeid. Paideia - Tidsskrift for professionel pædagogisk praksis. ISSN 1904-9633. s. 71–84. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  Hva gjør skoler som har lykkes med å etablere en mobbeforebyggende praksis, og bidrar til et trygt og godt læringsmiljø? Innsikt i suksessfaktorer kan inspirere andre skoler i hvordan de organisererer sitt forebyggende mobbearbeid. Gjennom et casestudie belyser denne artikkelen hva som kjennetegner arbeidet til to skoler som har etablert et systematisk og forebyggende arbeid med læringsmiljøet. Dette sees i lys av teori og forskning om mobbing som argumenterer for at et godt læringsmiljø har størst betydning for å forebygge mobbing, og at faktorer på ulike nivå påvirker læringsmiljøet. Artikkelen viser at spesielt fem områder fremstår som viktige: langsiktig satsing på læringsmiljø, gjennomgående vekt på forebygging, informasjonsflyt mellom ansatte, fokus på å bygge tillit mellom lærer og elev og på brukerinvolvering.

• Nerland, Sølve Mikal; Groven, Gøril; Skrove, Guri Kaurstad & Bachmann, Kari Elisabeth (2019). Familiemøte som samhandlingstiltak: Erfaringer fra familier, kommuner og spesialisthelsetjenesten. I Akslen-Hoel, Linn Kristin & Egilsson, Birnir (Red.), International Perspectives on Regional Research and Practice. Orkana Forlag. ISSN 9788281044036. Fulltekst i vitenarkiv
• Groven, Gøril; Bachmann, Kari Elisabeth & Hungnes, Tonje (2019). Barrierer og suksessfaktorer i PPTs systemrettede arbeid med skolens læringsmiljø - En studie av implementeringen av et systemorientert læringsmiljøtiltak. I Akslen-Hoel, Linn Kristin & Egilsson, Birnir (Red.), International Perspectives on Regional Research and Practice. Orkana Forlag. ISSN 9788281044036. Fulltekst i vitenarkiv
• Skrove, Guri Kaurstad; Bachmann, Kari Elisabeth & Aarseth, Turid (2016). Integrated care pathways—A strategy towards better care coordination in municipalities? A qualitative study. International Journal of Care Coordination. ISSN 2053-4345. 19(1-2), s. 20–28. doi: 10.1177/2053434516649777. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  Introduction One of the main strategies in the Coordination Reform in Norway is implementing integrated care pathways. Most studies on integrated care pathways are conducted in hospital settings or across the hospital–primary care continuum. There are few studies on how such pathways are experienced in primary care. We have conducted a formative evaluation in a primary care setting. The research questions are “What assessments and understanding of integrated care pathways exist in primary care?” “To what extent do integrated care pathways appear as a suitable strategy to handle care coordination challenges from a primary care point of view?” Methods A total of 72 qualitative interviews with chief municipal executives and healthcare management from 36 municipalities in one county of Norway were conducted. Results Even though integrated care pathways were promoted as a strategy to accommodate the intentions of the Coordination Reform, the concept is perceived as diffuse and ambiguous among informants in our study. Only one of four municipalities reported use of integrated care pathways. Discussion Our empirical findings show that municipal management is skeptical and negatively minded to disease-specific integrated care pathways. However, they are positive towards patient-centered care pathways which are flexible, adaptable to individual needs and local conditions. We found that there is no golden strategy for handling challenges in care coordination in primary care. On the contrary, what our informants find as “appropriate” strategies vary and change, but the complexity in problem solving could never be reduced to enforce standardized diagnose-specific integrated care pathways.

• Sivesind, Kirsten; Afsar, Azita & Bachmann, Kari Elisabeth (2016). Transnational policy transfer over three curriculum reforms in Finland : The constructions of conditional and purposive programs (1994–2016). European Educational Research Journal. 15(3), s. 345–365. doi: 10.1177/1474904116648175. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  This article examines how three national curricula for basic education in Finland reflect transnational policy perspectives from 1994 to the present. By developing a conceptual apparatus for curriculum analysis, we examine how national curricula in Finland can be interpreted as modifications of transnational policy transfers shaped by international comparisons in today’s society. Transnational policy has been the subject of numerous studies, but ongoing curriculum modifications of policy transfers across reform periods have rarely been examined. Using a systems theory approach, we seek to understand how curriculum revisions are designed as combinations of conditional and purposive orientations. The most important contributions of this paper lie in its use of a mixture of these orientations, and its demonstration of the particular functions that these orientations play in both facilitating and constricting transnational policy transfer as evidenced by our analytical apparatus. Keywords: Curriculum, transnational policy, education reform, policy transfer.

• Aarseth, Turid; Bachmann, Kari Elisabeth; Gjerde, Ingunn & Skrove, Guri Kaurstad (2015). Mot samhandlingskommunen? : om endringer i kommunenes eksterne og interne relasjoner i møte med en nasjonal helsereform. Nordiske organisasjonsstudier. ISSN 1501-8237. 17(3), s. 109–133. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  Kommunene er gitt en sentral rolle i samhandlingsreformen når det gjelder å ivareta ansvar for en større del av helsetjenestene, og ved at de skal inngå i likeverdige partnerskap med helseforetakene. Begrepet ’samhandlingskommunen’ sammenfatter reformens forventninger til kommunene i relasjon til helseforetakene, kommuner imellom og internt i kommunen. På bakgrunn av en analyse av erfaringer på kommunenivå i en tidlig fase av reformen konkluderes det med at atferd og relasjoner hovedsakelig er forankret i to ulike institusjonelle logikker knyttet til henholdsvis heimstad og økonomi. Avslutningsvis identifiseres to ulike utviklingsretninger for samhandlingskommunen. Den ene preges av desentralisert spesialisering, mens den andre går i retning av intern integrasjon og sentralisering. Artikkelen baseres på telefonintervju på ledelsesnivå i 36 kommuner samt 31 kvalitative intervju fra 6 casekommuner. I tillegg benyttes data fra en nasjonal survey blant kommunale helse- og omsorgsledere.

• Bachmann, Kari Elisabeth & Skrove, Guri Kaurstad (2015). Hva med gråsoneelevene? I Haug, Peder (Red.), Elev- og lærarrolla : vilkår for læring. Det Norske Samlaget. ISSN 9788252188462. s. 85–111. Fulltekst i vitenarkiv
• Sivesind, Kirsten & Bachmann, Kari Elisabeth (2013). Læreplaner – fra dokumenter til dokumentasjon. I Krumsvik, Rune Johan & Säljö, Roger (Red.), Praktisk-pedagogisk utdanning - en antologi. Fagbokforlaget. ISSN 9788245012804. s. 303–342. Fulltekst i vitenarkiv
• Bachmann, Kari Elisabeth & Bele, Irene (2012). Rammer og prioriteringer i skolens kvalitetsarbeid. I Haug, Peder (Red.), Kvalitet i opplæringa : arbeid i grunnskulen observert og vurdert. Det Norske Samlaget. ISSN 9788252180541. s. 33–57. Fulltekst i vitenarkiv
• Bachmann, Kari Elisabeth & Sivesind, Kirsten (2012). Kunnskapsløftet som reformprogram: fra betingelser til forventninger. I Englund, Tomas; Forsberg, Eva & Sundberg, Daniel (Red.), Vad räknas som kunskap? Läroplanteoretiska utsikter och inblickar i lärarutbildning och skola. Liber. ISSN 9789147099856. s. 242–260. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  Som det tredje bidraget i avdelningen ger Kirsten Sivesind och Kari Bachmann en analys av hur läroplaner historisk konstruerats och forändrats med den norska läroplansreformen "Kunskapslyftet" som ett samtida exempel. I kapitlet behandlas vilken roll skolors lokala läroplans- och utvecklingsarbete har i skifte från mandat- til kontraktsstyrning.

• Sivesind, Kirsten & Bachmann, Kari Elisabeth (2011). Et felles nasjonalt tilsyn - om forholdet mellom statlig styring og faglig skjønn. I Møller, Jorunn & Ottesen, Eli (Red.), Rektor som leder og sjef - om styring, ledelse og kunnskapsutvikling i skolen. Universitetsforlaget. ISSN 9788215017976. s. 51–73. Fulltekst i vitenarkiv
• Bachmann, Kari Elisabeth; Haug, Peder & Myklebust, Randi (2010). Med rett til å prestere. I Elstad, Eyvind & Sivesind, Kirsten (Red.), PISA sannheten om skolen?. Universitetsforlaget. ISSN 9788215014876. s. 298–317. Fulltekst i vitenarkiv
• Haug, Peder & Bachmann, Kari Elisabeth (2007). Kvalitet og tilpassing. Norsk pedagogisk tidsskrift. ISSN 0029-2052. 91(4), s. 265–276. Fulltekst i vitenarkiv
• Haug, Peder & Bachmann, Kari Elisabeth (2007). Mangfold, individ og fellesskap. I Furseth, Inger; Leer-Salvesen, Paul & Leer-Salvesen, Paul (Red.), Religion in late modernity : essays in honor of Pål Repstad. Tapir Akademisk Forlag. ISSN 9788251922111. s. 63–85. Fulltekst i vitenarkiv
• Haug, Peder & Bachmann, Kari Elisabeth (2007). Kvalitet og tilpassing. Norsk pedagogisk tidsskrift. ISSN 0029-2052. s. 265–276. Fulltekst i vitenarkiv
• Bachmann, Kari Elisabeth (2004). Læreboken i reformtider - et verktøy for endring? I Imsen, Gunn (Red.), Det ustyrlige klasserommet. Om styring, samarbeid og læringsmiljø i grunnskolen. Universitetsforlaget. ISSN 9788215004433. s. 119–143. Fulltekst i vitenarkiv
• Bachmann, Kari Elisabeth & Sivesind, Kirsten (2002). Hva læreplanen kan - og ikke kan. I etternavn], [Mangler fornavn] [Mangler (Red.), En lærende skole. L97 i skolepraksis. J.W. Cappelens Forlag AS. Fulltekst i vitenarkiv
• Bachmann, Kari Elisabeth (2002). Læreplanens betydning for lærernes arbeid. I etternavn], [Mangler fornavn] [Mangler (Red.), En lærende skole. L97 i skolepraksis. J.W. Cappelens Forlag AS. Fulltekst i vitenarkiv
• Bachmann, Kari Elisabeth (2002). En lærende skole - tiltak for kompetanseheving i Trondheim kommune. I etternavn], [Mangler fornavn] [Mangler (Red.), En lærende skole. L97 i skolepraksis. J.W. Cappelens Forlag AS. Fulltekst i vitenarkiv
• Bachmann, Kari Elisabeth (2002). Etterord. I etternavn], [Mangler fornavn] [Mangler (Red.), En lærende skole. L97 i skolepraksis. J.W. Cappelens Forlag AS. Fulltekst i vitenarkiv
• Thygesen, Ragnar; Forlin, Chris; Keller, Clayton E. & Bachmann, Kari Elisabeth (2000). Internationalizing Special Education Through Interactive Desktop Videoconferencing. Journal of International Special Needs Education : JISNE. Three, s. 34–38. Fulltekst i vitenarkiv
• Bachmann, Kari Elisabeth & Hohr, Hansjörg (1999). Den nye læreplanen - en trussel mot livsverdenen? I etternavn], [Mangler fornavn] [Mangler (Red.), Både -og: 90-tallets utdanningsreformer i historisk perspektiv. Cappelen Damm Akademisk. ISSN 9788245607826. s. 137–157. Fulltekst i vitenarkiv

Se alle arbeider i NVA

• Bachmann, Kari Elisabeth; Sivesind, Kirsten; Afsar, Azita & Hopmann, Stefan (2005). Hvordan formidles læreplanen? En komparativ evaluering av læreplanbaserte virkemidler - deres konsistens og læreres praksis. Cappelen Damm Høyskoleforlaget. Fulltekst i vitenarkiv

Se alle arbeider i NVA

• Lund, Beate; Høydalsvik, Torhild Erika Lillemark; Lunde, Merete Ellen; Kleive, Hildegunn Valen; Moltudal, Synnøve & Krogevoll, Aleksander [Vis alle 7 forfattere av denne artikkelen] (2024). Yrkesretting og profesjonsrelevans; Simulering som profesjonsretting i lærerutdanningene. Fulltekst i vitenarkiv
• Straume, Solveig; Bachmann, Kari Elisabeth & Skrove, Guri Kaurstad (2023). Hvordan hindre at økonomi blir en barriere for inkludering av barn og unge i norske idrettsklubber? Fulltekst i vitenarkiv
• Bachmann, Kari Elisabeth; Grøstad, Espen; Oterhals, Geir; Bachmann, Christine Strand & Jakobsen, Siw Ellen (2023). Født seint på året? Da er det klart mer sannsynlig at du blir frisør eller rørlegger. [Journal]. forskning.no. Fulltekst i vitenarkiv
• Oterhals, Geir; Bachmann, Kari Elisabeth; Bjerke, Annette Hessen & Pedersen, Arve Vorland (2023). Født seint på året? Da er det klart mer sannsynlig at du velger yrkesfag. [Journal]. https://forskning.no/. Fulltekst i vitenarkiv
• JAKOBSEN, SIW ELLEN; Bachmann, Kari Elisabeth & Oterhals, Geir (2023). Født sent på året? Da er det klart mer sannsynlig at du velger yrkesfag. [Journal]. Forskning.no. Fulltekst i vitenarkiv
• Bachmann, Kari Elisabeth (2023). Det lønner seg å være født tidlig på året. [Radio]. NRK Ekko, samfunnspoden. Fulltekst i vitenarkiv
• Bachmann, Kari Elisabeth; Oksvold, Ronny & Oterhals, Geir (2023). VALG AV VIDEREGÅENDE SKOLE: Hva slags skole elevene søker henger sammen med fødselsdato. Det viser en fersk norsk studie. [Internet]. TV2.no. Fulltekst i vitenarkiv
• Bachmann, Kari Elisabeth; Oterhals, Geir & Oksvold, Ronny (2023). Hva slags skole elevene søker henger sammen med fødselsdato. [Internet]. TV2. Fulltekst i vitenarkiv
• Hungnes, Tonje; Bjerke, Annette Hessen & Bachmann, Kari Elisabeth (2022). Mestringstro kan hindre frafall i skolen. Fulltekst i vitenarkiv
• Landstad, Bergljot; Bakke, Øyvind; Bendixen, Gunnar; Bergem, Randi; Bachmann, Kari Elisabeth & Ervik, Else Britt (2020). Det satses på helseledelse i Møre og Romsdal. [Internet]. ntnu.no. Fulltekst i vitenarkiv
• Landstad, Bergljot; Bakke, Øyvind; Bendixen, Gunnar; Schønberg, Svanhild Margrethe Arentz; Bergem, Randi & Bachmann, Kari Elisabeth (2020). Satsing på helseleiing i fylket. [Internet]. alesund.kommune.no. Fulltekst i vitenarkiv
• Bachmann, Andreas; Bachmann, Kari Elisabeth; Hagen, Rigmor Sjaastad; Hernes, Gudmund; Bugge, Kjell & Langøy, Gerd Marit [Vis alle 10 forfattere av denne artikkelen] (2019). 50 år med studentliv og røre i Molde. [Journal]. Romsdals Budstikke. Fulltekst i vitenarkiv
• Bachmann, Kari Elisabeth; Gammelsæter, Hallgeir; Skrove, Guri Kaurstad & Straume, Solveig (2018). Negotiating logics : Norwegian football clubs’ involvement in refugees inclusion into Norwegian football. Fulltekst i vitenarkiv
• Bachmann, Kari Elisabeth; Røvik, Kristin & Straume, Solveig (2018). Stang ut for økonomisk inkludering i idretten? s. 38–39. Fulltekst i vitenarkiv
• Straume, Solveig; Bachmann, Kari Elisabeth & Skrove, Guri Kaurstad (2018). Inclusion of refugees in Norwegian football clubs. Fulltekst i vitenarkiv
• Groven, Gøril & Bachmann, Kari Elisabeth (2017). Verdien av mestring. s. 42–42. Fulltekst i vitenarkiv
• Bachmann, Kari Elisabeth; Kaurstad, Guri; Gjerde, Ingunn & Aarseth, Turid (2014). Interaction or self-support? : Norwegian municipalities' adaptation to the Coordination Reform. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  Introduction: The Coordination Reform was introduced in Norway in 2012 with one of the primary objectives to improve care pathways for patients in need for coordinated services. Furthermore, the reform aims to strengthen primary care through distribution of more responsibility from the specialist health care to the municipalities. Future health and care services depend on municipalities to play a larger part in meeting the expected demand for health services and fulfil the goal of health promotion and early intervention while addressing the needs of patients with chronic diseases. Vertical and horizontal coordination and interaction within health care services is expected to be met by integrated care pathways. Traditionally, such care pathways have served as an institutional standard in specialist health care, and it is currently unknown how suitable they are to primary health care services and municipality organisation. How are these new standards of practice challenged by the existing institutional standards in primary health care, and the history and organizations of the municipalities? Aim: The aim of the study was to identify how the expectations of integrated care pathways is introduced and implemented as an institutional standard in municipalities, and how it effects both vertical and horizontal coordination and interaction. Methods: Data were collected by semi structured qualitative interview with chief municipal executive, head of municipal health and social services or head of municipal semi-autonomous performance units in all the 36 municipalities in Møre and Romsdal County, Norway. The municipalities vary in size, from approximately 1000 inhabitants in the smallest to approximately 24000 to 45000 in the three largest municipalities. The data was analysed according to systematic text condensation. Results and discussion: We wanted to explore whether integrated care pathways may be considered an institutional standard in municipalities' adaptation to the Coordination Reform. In Møre and Romsdal 9 out of 36 municipalities had developed or implemented integrated care pathways in 2013. These integrated care pathways were developed in cooperation with other municipalities and/or the regional health authorities, and were mainly disease-based. Many municipalities were sceptical to the disease-based pathways, describing them as to comprehensive, impractical and difficult to use. Furthermore, the results indicate that interaction and coordination becomes more complicated in larger municipalities and municipalities that are organised with semi-autonomous performance units. Municipalities value learning from each other, but self-support have been the main focus in adaptation to the reform so far. However, municipalities acknowledge that coordination and interaction between municipalities is important in planning and constructions of various health services, and is needed to address health challenges in the future. Conclusions: The concept of integrated care pathways was not an institutionalized part of the municipalities at the time of investigation. Interaction and coordination is complicated in large municipalities and semi-autonomous performance unit organizations. Hence, municipalities prioritize self-support a head of interaction so far into the Norwegian Coordination Reform.

• Bachmann, Kari Elisabeth & Kaurstad, Guri (2014). Interaction or self-support? : Norwegian municipalities' adaptation to the Coordination Reform. International Journal of Integrated Care (IJIC). Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  Conference abstract: The Coordination Reform was introduced in Norway in 2012 with one of the primary objectives to improve care pathways for patients in need for coordinated services.

• Kaurstad, Guri & Bachmann, Kari Elisabeth (2014). Need for change : development of integrated care pathways for vulnerable children and adolescents. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  Introduction: Vulnerable children and adolescents may need assistance and follow-up from several services within municipal health, education and social services and at specialist level. Coordinating complex care pathways among several services requires interaction. Unfortunately, todays care pathways for vulnerable children and adolescents are fragmented. There is a need for change to provide quality services to this target group. To fully understand and develop effective managerial strategies necessary to facilitate integrated care pathways we need to map experiences, views on challenges and problem solutions from the services in the practice field. Aim: The aim of the study was to identify the need for change the vertical and horizontal coordination at each phase of the care pathways within health, education and social care services for vulnerable children and adolescents requiring coordinated services. Methods: Sixty-three persons from different health, education and social services at municipal and regional health authority levels were interviewed, individually or in a group, with a semi-structured interview about routines and procedures for collaboration and interaction with other health, education and social services for children and adolescents. Every phase of the integrated care pathway from a concern in primary care to the final phase of treatment was discussed. The analysis was primary made according to systematic text condensation. Results: There is a lack of coordination and interaction between municipal and specialist health, education and social care services for vulnerable children and adolescents that lead to fragmented care pathways. This is mainly caused by insufficient communication and dissemination of information between services, and lack of routines and formal procedures for collaboration and interaction. There is also a need for more evident and formal distribution of responsibility especially at discharge of patients from specialist health care. The informants suggest formal managerial strategies, regular multidisciplinary meetings and competence development for all services as possible initiatives to develop integrated care pathways for vulnerable children and adolescents. Discussion and conclusions: This study understates the need for change in coordination and interaction between services for vulnerable children and adolescents. Furthermore it provides valuable information from the practice field that may help in development of integrated care pathways. With several services at different levels involved every service needs to be taken into consideration in forthcoming development and implementation of new integrated care pathways.

• Sivesind, Kirsten; Bachmann, Kari Elisabeth & Afsar, Azita (2013). Researching curriculum specification and freedom in Norway. I Kuiper, Wilmad & Berkvens, Jan (Red.), Balancing Curriculum Regulation and Freedom across Europe : CIDREE Yearbook 2013. CIDREE: Consortium of Institutions for Development and Research in Education in Europe. ISSN 9789032923365. s. 163–188. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  This chapter examines the way professional freedom is shaping as well as is being shaped across two periods of compulsory school reform in Norway. It is based on data collected through surveys given to professionals in schools involved in curriculum development, textbook production, implementation and teaching. We are above all interested in how goals and expectations towards a national curriculum are expressed by different groups of reform actors, how their conceptions correspond with the way the existing curriculum specifies goals and contents and how their conceptions interplay with reform efforts that increasingly emphasize assessment and outcomes. A range of reform studies indicates that a detailed curriculum restricts professional freedom in schools. Our own studies as well as research findings from similar studies in Norway show that a curriculum that focuses on goals and contents creates room to move for professionals although it does not necessarily enhance self-control. We also see that teachers’ conceptions and preferences are changing along with national reform towards specification of minimum content and assessment criteria, partly contradicting the current curriculum in Norway, which holds the school level accountable for both development processes and outcomes.

• Bachmann, Kari Elisabeth & Sivesind, Kirsten (2010). Administrating Minds, Managing Hopes. The Movement toward Accountability and Individualization in Education. Fulltekst i vitenarkiv
• Bachmann, Kari Elisabeth; Haug, Peder & Myklebust, Randi (2010). With the right to perform. Fulltekst i vitenarkiv
• Bachmann, Kari Elisabeth (2009). Forskning om tilpasset opplæring. Fulltekst i vitenarkiv
• Bachmann, Kari Elisabeth & Sivesind, Kirsten (2009). Læreplanen: en betingelse eller forventning? En sammenliknende studie av skolens respons på nye læreplaner i et styringsperspektiv. Fulltekst i vitenarkiv
• Skedsmo, Guri; Sivesind, Kirsten & Bachmann, Kari Elisabeth (2009). Responsibility and Accountability in Institutional Governance. Fulltekst i vitenarkiv
• Sivesind, Kirsten & Bachmann, Kari Elisabeth (2007). Evaluation and Standardization. The Changing Role of Curriculum and Reform. Fulltekst i vitenarkiv
• Bachmann, Kari Elisabeth & Haug, Peder (2006). Tilpasset opplæring - hva vet vi? Fulltekst i vitenarkiv
• Haug, Peder & Bachmann, Kari Elisabeth (2006). Tilpassa opplæring. Fulltekst i vitenarkiv
• Afsar, Azita; Bachmann, Kari Elisabeth & Sivesind, Kirsten (2006). Fra gammel til ny læreplan - etablerte forventninger og mulige forandringer. Bedre Skole. ISSN 0802-183X. Fulltekst i vitenarkiv
• Bachmann, Kari Elisabeth & Sivesind, Kirsten (2006). Elevvurdering i Kunnskapsløftet - hva og hvorfor? Fulltekst i vitenarkiv
• Afsar, Azita; Bachmann, Kari Elisabeth & Sivesind, Kirsten (2006). Fra gammel til ny læreplan - etablerte forventninger og mulige forandringer. Kommunikasjon. Fulltekst i vitenarkiv
• Sivesind, Kirsten; Afsar, Azita & Bachmann, Kari Elisabeth (2003). Nordiske læreplaner og den ukjente X. Fulltekst i vitenarkiv
• Bachmann, Kari Elisabeth & Hopmann, Stefan (2003). Hvordan formidles læreplanen? Om læreplanens og lærebøkenes betydning for læreres arbeid. Fulltekst i vitenarkiv
• Bachmann, Kari Elisabeth (2003). Lærebøkenes rolle i læreres arbeid. Fulltekst i vitenarkiv
• Hopmann, Stefan; Afsar, Azita; Sivesind, Kirsten & Bachmann, Kari Elisabeth (2002). Hvordan formidles læreplanen? Hvilken rolle spiller lærebøker, kompetansekurs og evaluering for implementeringen? Forventninger og forandringer. Fulltekst i vitenarkiv
• Bachmann, Kari Elisabeth (2002). Hvilken rolle spiller lærebøkene for implementeringen av reform 97? Om materiellets nytte og muligheter for å endre forhold ved undervisningen. Fulltekst i vitenarkiv
• Afsar, Azita; Bachmann, Kari Elisabeth & Sivesind, Kirsten (2002). Education and Evaluation. The potential and actual perception of the Norwegian Curriculum Reform. Fulltekst i vitenarkiv
• Bachmann, Kari Elisabeth; Afsar, Azita; Hopmann, Stefan & Sivesind, Kirsten (2002). hvordan formidles læreplanen? Hvilken rolle spiller lærebøker, kompetansekurs og evaluering for implementeringen? Forventninger og forandringer. Fulltekst i vitenarkiv
• Bachmann, Kari Elisabeth (2002). Hvilken rolle spiller lærebøkene for implementeringen av reform 97? Om materiellets nytte og muligheter for å endre forhold ved undervisningen. Fulltekst i vitenarkiv
• Bachmann, Kari Elisabeth (1999). Store reformer og små forandringer? Norske utdanningsreformer på 90-tallet. Fulltekst i vitenarkiv
• Bachmann, Kari Elisabeth (1999). Utdanningsreformer i skolepraksis. Fulltekst i vitenarkiv
• Parnas, Ragnhild Brønstad; Værlien, Linda Fiskvik; Aarseth, Turid & Bachmann, Kari Elisabeth (2025). Fra potensial til praksis: Kommunale mellomlederes bruk og erfaring med Helseplattformens styringsverktøy. Høgskolen i Molde - Vitenskapelig høgskole i logistikk. Fulltekst i vitenarkiv
• Hansen, Anita Krogh & Bachmann, Kari Elisabeth (2024). Frå enkeltvedtak og spesialundervisning til inkluderande fellesskap i ordinær opplæring. Ei masteroppgåve om lærarar si tilnærming til inkludering i eit pedagogisk systemarbeid. Høgskulen i Volda. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  Temaet i denne masteroppgåva er lærarar si tilnærming til inkludering og tilpassa opplæring, praktisert i eit pedagogisk systemarbeid. Formålet med undersøkinga er å forska på lærarane si forståing for inkludering og deira vurdering av eigen praksis og tverrfagleg samarbeid med PPT, knytt opp mot eit støttesystem på skulane i ein kommune. For å finna frem til lærarane si tilnærming til inkludering har eg gjennomført ei kvantitativ spørjeundersøking. Eg har nytta Haug (2021, s. 53) sin fleirdimensjonale inkluderingsmodell som ramme rundt oppgåva. Problemstillinga i oppgåva er følgjande: Korleis samsvarar tilnærminga til inkludering i ordinær opplæring med intensjonen for støttesystemet? Problemstillinga er delt i to forskingsspørsmål: 1) Kva forståing har lærarane av inkluderande opplæring? 2) Korleis vurderer lærarane eigen praksis med tanke på inkluderande opplæring og tverrfagleg samarbeid med PP-tenesta? Oppgåva tek utgangspunkt i eit pragmatisk vitskapssyn, og nyttar Luhmann sin teori om kommunikasjon og utdanning for å trekka inn eleven sitt perspektiv. Stortingsmelding 6 (2019-2020) la frem eit forslag til at elevane skulle få hjelp i ordinær undervisning i større grad enn tidlegare. PPT skulle arbeida tettare på skulen og elevane, og arbeida med system- og kompetanseutvikling. Forsking viser at samarbeid mellom spesialpedagogar og lærarar, og gjensidig kompetanseutvikling, har positiv effekt på elevane sitt læringsutbytte. Inkludering krev at alle aktørane i og rundt skulen er einige og sluttar opp om oppgåva (Haug, 2021, s. 67). Uklare føringar knytt til korleis skulen skal vekta individuelle tilpassingar og forpliktande faglege mål kan gjera det utfordrande å realisera intensjonane som ligg til grunn for opplæringa i skulen (Bachmann & Haug, 2006, s. 89–90). Hovudfunnet i oppgåva gjenspeiler kompleksiteten i inkluderingsarbeidet. Det ser ut til å vera behov for ein dialog om formålet og praktiseringa av støttesystemet. Frå politikarar, som har vedtatt ordninga, via skuleadministrasjon, skuleleiarar, PPT, lærarar og andre tilsette på skulane. Kulturen for å inkludera mangfaldet i skulen har gode moglegheiter for å vakse vidare.

• Hungnes, Tonje; Groven, Gøril & Bachmann, Kari Elisabeth (2021). Sluttrapport - følgeforskning på Ung11. Møreforsking. ISSN 9788278303511. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  Møreforsking har gjennomført følgeforsking på Ung11 fra høsten 2019 til våren 2021. Ung11 ble etablert av Drammen kommune i 2017, og er et tiltak i arbeidet med å redusere frafall i videregående skole. Tilbudet er et frivillig 11. skoleår for ungdommer som selv opplever at de har behov for mer læring og utvikling før de starter på videregående opplæring. Ung11 kombinerer faglig undervisning med utvikling av deltagernes selvbilde, selvtillit og tro på egen mestring. Denne rapporten oppsummerer funnene fra forskningen som har hatt som mål å dokumentere deltagernes og ansattes erfaringer med Ung11. Rapporten beskriver bakgrunnen til hvorfor deltagerne har valgt Ung11, hvilke erfaringer de har høstet i løpet av skoleåret og hvilke tanker de selv har om Ung11 sin betydning for videre skolegang. Videre belyses de ansattes perspektiv på tilbudet. Analysen bygger på kvalitative intervju med lærere og deltagere fra alle fire kullene som har startet ved Ung11, og analyserer datamaterialet opp mot målene som er formulert for Ung11. Resultatene tyder på at Ung11 lykkes med å nå målene om å styrke deltagernes mestring både faglig og sosialt, samt deres selvbilde og selvtillit. Vi finner at lærerne har utviklet positive relasjoner til deltagerne og at dette bidrar til trygghet, trivsel, motivasjon og læring. Deltagerne rapporterer om både emosjonell og instrumentell støtte. De har opplevd å bli sett og respektert både av lærerne og medelever, samt å få den faglige oppfølging og veiledning de trenger. Basert på teori om mestringsforventning vil relevante mestringserfaringer være med å øke motivasjon og tro på at de kan gjennomføre lignende oppgaver i fremtiden. Ut fra vår empiri og teori om mestringsforventning, er det grunn til å anta at Ung11 har styrket deltagernes muligheter til å lykkes med videregående opplæring.

• Groven, Gøril; Bachmann, Kari Elisabeth & Hungnes, Tonje (2020). Beredskapsteam mot mobbing i Møre og Romsdal. Resultater fra følgeforskningen 2017 - 2018. Møreforsking AS. ISSN 9788278303368. Fulltekst i vitenarkiv
• Bachmann, Kari Elisabeth; Bergem, Bjørn Greger; Buset, Kari Leikanger; Festøy, Anne Randi Fagerlid; Groven, Gøril & Haug, Peder [Vis alle 8 forfattere av denne artikkelen] (2020). Skolens innsatsteam mot mobbing. Sluttrapport for følgeforsking av implementeringen av Skolens innsatsteam mot mobbing i Møre og Romsdal. Møreforsking AS. ISSN 9788278303351. Fulltekst i vitenarkiv
• Bachmann, Kari Elisabeth; Hungnes, Tonje & Groven, Gøril (2020). UNDERVEISRAPPORT - FØLGEFORSKNING PÅ UNG11. Møreforsking. ISSN 9788278303399. Fulltekst i vitenarkiv
• Straume, Solveig; Bachmann, Kari Elisabeth; Skrove, Guri Kaurstad; Nerbøvik, Sunniva & Røvik, Kristin (2019). Forebygging av økonomisk eksklusjon i norsk fotball. Høgskolen i Molde - Vitenskapelig høgskole i logistikk. ISSN 9788279622543. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  I 2016 fikk NFF økonomisk støtte fra UEFA (HatTrick Investment Programme) til et prosjekt som omhandlet inkludering. Første steg var en studie som ser på norske fotballklubbers arbeid med inkludering av henholdsvis flyktninger og barn og unge i lavinntektsfamilier. Denne rapporten omhandler sistnevnte gruppe. Et overordnet mål har vært å se på hvordan norske fotballklubber samarbeider med ulike aktører for å oppnå visjonen om «fotball for alle» i sine lokalmiljø. Spesifikt har en gjennom studiet forsøkt å kartlegge forholdet mellom klubbene, fotballkretsene, idrettskretsene, kommunen og andre offentlige aktører som skoler, flyktningetjeneste og andre i fire utvalgte kretser i Norge. Muligheter og utfordringer i samarbeidet mellom de ulike aktørene har blitt gitt særlig fokus. Undersøkelsen viser at norske fotballklubber ser ut til å forstå, akseptere og er enige i visjonen om «fotball for alle». Resultatene reflekterer at de som er engasjert i klubbene anerkjenner samfunnets forventninger til frivillige organisasjoner og idrettslag som inkluderingsarenaer, og dermed at de gjennom sine verv eller stillinger i fotballen også innehar et samfunnsansvar for inkludering av barn og unge i lavinntektsfamilier. Hovedbarrieren for inkludering av barn og unge i lavinntektsfamilier i norske fotballklubber er naturlig nok økonomi. Klubbene er bevisste på dette, og derfor er det vanligste tiltaket klubbene har overfor denne gruppen, å gi økonomisk støtte i form av reduserte medlems- og treningsavgifter eller til deltagelse på turneringer og turer organisert av klubben. Klubbene oppgir at en hovedutfordring er å identifisere og komme i kontakt med barn og unge i lavinntektsfamilier. Klubbene mistenker at mange barn og unge i lavinntektsfamilier ikke begynner med fotball på grunn av kostnadsnivået, og at det også er en medvirkende årsak til at de slutter med fotball. Noen av barrierene kan løses gjennom økonomiske tilskuddsordninger og støtte til klubbene. De viktigste tiltakene og løsningene krever imidlertid god samhandling mellom klubbene og sentrale aktører. Klubbene har likevel manglende kjennskap til støtteordninger som tilfaller denne målgruppen. Resultatene peker ut kommunens flyktningetjeneste og skolene som de viktigste samarbeidspartene til klubbene, selv om også flere av de andre aktørene er svært viktige. Dette illustrerer at klubbenes arbeid med inkludering av bar og unge fra lavinntektsfamilier går hånd i hånd med inkludering av flyktninger. Idretts- og fotballkrets og fylkeskommune er også viktige tilretteleggere for samhandling om inkludering mellom klubber og andre aktører. Et overordnet og viktig funn er at gode planer og strategier bidrar til å gjøre samarbeidet mer effektivt og målrettet. Undersøkelsen viser derfor behovet for en systemorientert tilnærming til inkluderingsarbeidet. I klubber som har utviklet og implementert et system, blir inkluderingen mindre personavhengig. Et klubbdrevet systematisk inkluderingsarbeid er sterkere, mer holdbart og mindre tilfeldig enn om det er trenerdrevet og personavhengig.

• Straume, Solveig; Bachmann, Kari Elisabeth; Skrove, Guri Kaurstad; Nærbøvik, Sunniva & Røvik, Kristin (2018). Inclusion of refugees in Norwegian football clubs. Høgskolen i Molde - Vitenskapelig høgskole i logistikk. ISSN 9788279622383. Fulltekst i vitenarkiv
• Bachmann, Kari Elisabeth; Hoemsnes, Helene; Skrove, Guri Kaurstad & Bremnes, Helge (2018). Inkludering i arbeidslivet av personer med Asperger syndrom. Møreforsking. ISSN 9788278302989. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  Kun 2‐15 prosent av personer med Asperger Syndrom (AS) er i arbeid. Svært mange havner tidlig på uføretrygd, etter mislykkede forsøk på å få seg jobb. Det er derfor behov for arbeidsrettede tiltak og tilpasning for personer med AS. Spesialistbedriften er en nyopprettet bedrift med visjon om å skape varige arbeidsplasser for personer med AS. Støtten fra NAV skiller seg ikke fra støtten som hvilken som helst annen bedrift får dersom de tar inn noen på praksisplass. Forskjellen mellom Spesialistbedriften og andre bedrifter er at personer med AS utgjør det store flertallet av de ansatte. Vi har fulgt Spesialistbedriften og gjort dybdeintervju med ledelse, mentorer og ansatte med AS i Spesialistbedriften og ansatte i NAV og Spesialisthelsetjenesten. Hovedmål har vært å identifisere suksesskriterier for arbeidslivsdeltakelse for personer med AS. Prosjekteier er Spesialistbedriften AS, med finansiering fra Norges forskningsråd, program HELSEVEL og Regionale Forskningsfond Midt.

• Straume, Solveig; Bachmann, Kari Elisabeth; Skrove, Guri Kaurstad; Nærbøvik, Sunniva & Røvik, Kristin (2018). Inkludering av flyktninger i norske fotballklubber. Høgskolen i Molde - Vitenskapelig høgskole i logistikk. ISSN 9788279622475. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  Norsk fotball er basert på visjonen «Fotball for alle». Norges Fotballforbund (NFF) skal virkeliggjøre denne visjonen gjennom sitt inkluderingsarbeid og legge forholdene til rette for at alle som vil, skal få delta i fotballen. NFF og UEFA skal i samarbeid utvikle mer kunnskap om fotball for flyktninger i Norge (beboere på flyktningmottak og nybosatte). Målet er å bedre kunne bistå kretser og klubber som ønsker å jobbe med flyktninger og integrering. I 2016 fikk NFF økonomisk støtte fra UEFA (HatTrick Investment Programme) til et fireårsprosjekt. Første steg var en studie som ser nærmere på samarbeidet mellom krets/klubb og det offentlige (som kommuner og skoler), men også andre aktører som flyktningmottak og frivillige organisasjoner. Denne rapporten omhandler inkludering av flyktninger i fotballklubben. Undersøkelsen viser at norske fotballklubber ser ut til å forstå, akseptere og er enige i visjonen om «Fotball for alle». Resultatene reflekterer at de som er engasjert i klubbene anerkjenner samfunnets forventninger til frivillige organisasjoner og idrettslag som inkluderingsarenaer, og dermed at de gjennom sine verv eller stillinger i fotballen også innehar et samfunnsansvar for inkludering av flyktninger. Selv om mange av de samme barrierene for inkludering går igjen, er det ingen enkle eller standardiserte løsninger på disse. Hver region og hver klubb er ulik både med hensyn til størrelse, ressurser og til en viss grad også utfordringer. Det er likevel et suksesskriterium å ha et klubbdrevet system for inkludering. I klubber som har utviklet og implementert et system, blir inkluderingen mindre personavhengig. Et klubbdrevet systematisk inkluderingsarbeid er sterkere, mer holdbart og mindre tilfeldig enn om det er trenerdrevet og personavhengig. Utfordringer knyttet til inkludering kan oppsummeres som barrierer innen kommunikasjon- og språk, kultur, manglende fotballerfaring, kjønn, økonomi, transport og praktiske og strukturelle barrierer. Noen av disse kan løses gjennom økonomiske tilskuddsordninger og støtte til klubbene. De viktigste tiltakene og løsningene krever imidlertid god samhandling mellom klubbene og sentrale aktører. Resultatene peker ut kommunens flyktningetjeneste og skolene som de viktigste samarbeidspartene til klubbene, selv om også flere av de andre aktørene er svært viktige. Idretts- og fotballkrets og fylkeskommune er viktige tilretteleggere for samhandling om inkludering mellom klubber og andre aktører. Et overordnet og viktig funn er at gode planer og strategier bidrar til å gjøre samarbeidet mer effektivt og målrettet. Undersøkelsen viser derfor behovet for en systemorientert tilnærming til inkluderingsarbeidet.

• Straume, Solveig; Bachmann, Kari Elisabeth; Skrove, Guri Kaurstad; Nerbøvik, Sunniva & Røvik, Kristin (2018). Prevention of economic exclusion in Norwegian football. Høgskolen i Molde - Vitenskapelig høgskole i logistikk. ISSN 9788279622499. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  In 2016, the NFF received funding from the UEFA HatTrick Investment Programme for a project within the area of social inclusion. The first part of the project was to conduct a study looking at two related topics within this area: the inclusion of refugees in football clubs as well as prevention of economic exclusion in football clubs. This report concerns the latter topic. An overall objective of the study has been to investigate the way Norwegian football clubs are cooperating with various stakeholders to achieve the goal of “Football for all” in their respective local communities. Specifically, the focus of the study is the cooperation between stakeholders such as regional football federations (RFFs), football clubs (FCs), municipalities, public agencies, schools and others, and assess which challenges and possibilities present themselves in the relationship between the abovementioned actors. Data were gathered through semi structured in-depth interviews (N=41) with various stakeholders including representatives from soccer clubs, refugee reception centres and/or public refugee services, regional soccer federations, regional sport confederations, municipality representatives, schools, NFF and voluntary organisations. Based on the findings from the interviews, an online survey was distributed to Norwegian soccer clubs (N=279), requesting data regarding the clubs formal systems, funding of inclusion projects, experiences in working with cooperating partners as well as best practices. One general finding from both the qualitative and quantitative data is the importance of club systems and structures. It is evident that those clubs whom adopt a broad systematic approach to inclusion often achieve more success in including refugees in their FC. A club-driven (system) perspective on inclusion, rather than a coach-driven (individual) perspective, enables inclusion initiatives to be sustainable. The main barrier for inclusion of children in low-income families in Norwegian football clubs is economy. Clubs realise that, and consequently the most recurring thing that clubs in the study do to support children in low-income families, is to reduce the fees for participation or to provide financial support for going to tournaments and trips organised by the club. Clubs also struggle to identify children in low-income families, and are unsure how to reach the target group. The clubs in the study are saying they suspect that children may drop out of football because of economic reasons, but that they do not know if that is the reason. Another challenge for many clubs is a lack of knowledge of funding opportunities for support aimed at children from low-income families. The two most frequent collaborators for the clubs in working with inclusion of children in low-income families, are schools and refugee services in the municipalities. In regard to the latter, it is evident that the FC’s work for inclusion of children in low-income families goes hand in hand with refugee inclusion. It is a general request from the stakeholders that the FCs have clear strategies, in order to make the partnership(s) as efficient as possible, and inclusion through football as apt as possible for the target groups. Again, it is evident that a systematic approach to inclusion in the clubs is a highly recommended strategy.

• Skrove, Guri Kaurstad; Nerland, Sølve Mikal; Groven, Gøril & Bachmann, Kari Elisabeth (2017). Egenorganisert bruk av seks anlegg for fysisk aktivitet i Molde : brukerundersøkelse av ulike anleggstyper for fysisk aktivitet. Møreforsking Molde AS. ISSN 9788278302866. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  Formålet med dette prosjektet har vært å gi et kunnskapsgrunnlag for vurdering av hvordan spillemidlene bedre kan nå særlig prioriterte målgrupper, og bidra til økt fysisk aktivitet gjennom egenorganisert aktivitet. Vi har i prosjektet undersøkt bruk av seks ulike anlegg for fysisk aktivitet i Molde kommune. Det er gjennomført tellinger av antall brukere og en spørreskjemaundersøkelse ved anleggene. Til sammen registrerte vi 965 brukere ved anleggene under datainnsamlingen. Totalt 416 personer fylte ut spørreskjema. Våre funn tyder på at ulike anleggstyper treffer ulike deler av befolkningen, spesielt med tanke på alder. Flest personer brukte friluftsanlegget Øverlandsvatntet. Selv om vi fant at størst andel personer med nedsatt funksjonsevne og personer som opplever dårlig økonomi i undersøkelsen brukte Øverlandsvatnet, er det behov for mer kunnskap om de særlig prioriterte målgruppene for å trekke konklusjoner om hvordan anleggstyper kan bidra til å øke aktivitetsnivået. Barn og unge var sterkest representert ved uteområde ved Kvam skole, skolen som nærmiljøanlegg fremstår som viktig for denne gruppen. Blant unge voksne synes treningsrettede anlegg å være mest populært. Flere og flere driver med egenorganisert fremfor organisert aktivitet og kunnskap om slik aktivitet er viktig for å legge til rette for fysisk aktivitet for alle.

• Skrove, Guri Kaurstad; Groven, Gøril; Nerland, Sølve Mikal & Bachmann, Kari Elisabeth (2016). "I UNG" - et alternativt opplæringstiltak for ungdom som har droppet ut av videregående opplæring : resultater fra følgeforskningen. Møreforsking. ISSN 9788278302743. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  Denne rapporten omhandler forskning på et intervenerende tiltak i Møre og Romsdal fylke, I UNG, som har til hensikt å få ungdom som har sluttet i videregående opplæring tilbake i opplæring eller i arbeid. I datainnsamlingen har vi intervjuet ungdommene i flere omganger. Først gjennomførte vi dybdeintervjuer med 23 ungdommer for å få fram deres egne erfaringer som skoleelev og deres beskrivelser av hva som har skjedd før de til slutt droppet ut av videregående opplæring. Deretter intervjuet vi ungdommene om deres erfaringer med I UNGtiltaket for å få fram hva de syntes fungerte bra og mindre bra. Ett år etter at ungdommene gikk ut av I UNG, gjennomførte vi korte telefonintervju for å skaffe status om nåværende situasjon og videre planer for utdanning eller jobb. Vi har også innhentet kvalitative og kvantitative data blant de som arbeider med ungdommene i I UNG for å beskrive tiltaket og samarbeidet rundt det. Et vesentlig formål med I UNG prosjektet har vært å finne former for samarbeid og organisering som gjør det mulig å anvende metodikk, erfaring og kompetanse hos ulike samarbeidsparter som arbeider med målgruppen og i samarbeid tilpasse tjenesten slik at den leder til ønsket resultat, nemlig å få ungdom tilbake i opplæring eller inn i varig arbeid. I rapporten gis en kvalitativ forståelse av skolegang og frafall sett fra ungdommens eget ståsted, samt beskrivelse av tiltaket I UNG og det tverrsektorielle samarbeidet mellom tiltaksstedene og andre aktører. Hvordan de ulike delene av tiltaket har fungert, er vurdert av både de ansatte og deltakerne selv, ungdommene.

• Groven, Gøril; Hoemsnes, Helene; Skrove, Guri Kaurstad & Bachmann, Kari Elisabeth (2016). Inkludering av personer med Asperger syndrom i arbeidslivet : VRI-prosjekt med Spesialistbedriften. Møreforsking. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  Asperger syndrom (AS) er en diagnose innen autismespekteret som ble vanlig i bruk først utover 1990-tallet. AS er en såkalt «gjennomgripende utviklingsforstyrrelse» som kjennetegnes av kvalitative avvik innen tre dimensjoner: Gjensidig sosial interaksjon, kommunikasjon og språk, samt repetitiv atferd, interesser eller tema. Den tidlige forskningens fokus var differensial­diagnostiske spørsmål, årsaksforhold og nevropsykologiske funn. Det finnes ingen medisinsk «kur» mot Asperger syndrom, men omfattende og systematiske opplæringstiltak kan bedre tilstanden (Kilde: Tellevik, Steindal og Ytterland: «Barn og unge med Asperger syndrom i skolen – tilpasset og inkluderende opplæring og utvikling av lokal og regional veilednings­kompetanse» i Austismeforeningens artikkelsamling om Asperger syndrom). Studier som foreligger viser at det er svært få personer med en Aspergerdiagnose, mellom 2 og 15 prosent, som er i arbeid til tross for at de selv ønsker å være i arbeid. Personer med AS skårer lavere på livskvalitet enn resten av befolkningen, og de som står utenfor arbeidslivet er de som skårer lavest. NAVs egen oversikt viser at av de personene med Aspergerdiagnose som er i kontakt med NAV, vil kun 10% komme over i arbeid og 90% havner på uføretrygd. Kostandene knyttet til uføretrygd er store både på individuelt og samfunnsøkonomisk nivå, noe som igjen legitimerer et forskningsbasert arbeide for å finne de gode metodene for å inkludere flere personer med AS i arbeidslivet. Målgruppens utfordringer knyttet til sosiale og kommunikative egenskaper gjør arbeidsmiljø til en utfordring som kan være vanskelig å løse. Det er behov for individualisert tilrettelegging og oppfølging for å skape varige ansettelsesforhold for personer med AS. Det som foreligger av forskning på feltet beskriver mange ulike tilnærminger og metoder, uten at det er noen særlig konsensus for hva som ser ut til å fungere godt. Det ser imidlertid ut til at tett og langvarig oppfølging er nødvendig for å lykkes, noe som blir for krevende for det offentlige virkemiddel­apparatet. Gjennom planlegging av et langvarig forskningsprosjekt har man i dette forprosjektet lagt premissene og innhentet samarbeidspartnere for å drive forskningsdrevet utvikling av Spesialistbedriftens metoder for systematisk arbeid med målgruppen. Forprosjektet er finansiert av VRI Møre og Romsdal og egeninnsats fra samarbeidende parter, først og fremst Spesialistbedriften.

• Bachmann, Kari Elisabeth; Nordahl, Thomas & Haug, Peder (2016). Kvalitet i opplæringen for elever med utviklingshemming. Høgskulen i Volda. Fulltekst i vitenarkiv
• Skrove, Guri Kaurstad & Bachmann, Kari Elisabeth (2016). Kvalitet i alle ledd : samordning av hjelpetilbud til barn og unge. Møreforsking. ISSN 9788278302620. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  Rapporten gjennomgår funn fra en følgeforskning av prosjektet Kvalitet i alle ledd. Prosjektperioden går fra 2012 til 2016. Forskningsgruppen Helse og utdanning ved Møreforsking Molde har gjennomført følgeforskningen på oppdrag fra Helse Møre og Romsdal HF. Forskningen ble gjennomført i 3 faser. Det startet med en før‐undersøkelse av endringsbehovet blant tjenestene for barn og unge. I neste fase fulgte en utviklingen av samhandlingsforløp for tjenestene for utsatte barn og unge. Til slutt ble den første tidlige implementeringsfasen fulgt, gjennom en analyse av endringer og utfall av Kvalitet i alle ledd etter prosjektperioden. Etter denne innledende implementeringsfasen var det en positiv holdning til selve samhandlingsforløpet og respondentene i undersøkelsen mente at det har potensiale til å føre til bedre måter å arbeide på. Det kritiske punktet i prosessen fremover er den kontekstuelle tilretteleggingen for den videre implementering av forløpet. Den første fase var finansiert av VRI Møre og Romsdal, resten av Helse Møre og Romsdal HF.

• Bergem, Randi; Bachmann, Kari Elisabeth; Halvorsen, Lars Julius; Skrove, Guri Kaurstad & Yttredal, Else Ragni (2015). Kommunereformen og lokalt folkehelsearbeid. Analyse av kommunereformens betydning for lokalt folkehelsearbeid. Møreforsking. ISSN 9788276923490. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  På oppdrag for Helsedirektoratet har Møreforsking gjort en analyse av kommunereformens betydning for lokalt folkehelsearbeid. Analysen viser at kommunens rolle som tjenesteyter og myndighetsutøver trolig vil bli styrket når det gjelder betydningen for lokalt folkehelsearbeid. Større kommuner med større fagmiljøer kan bidra til å styrke enkelttjenester, men spesialisering og mer avstand mellom enheter og tjenester kan tenkes å svekke forutsetningene for tverretatlig samarbeid, som er en viktig tilnærming i folkehelsearbeidet. Vilkårene for samfunnsutvikling, og særlig for demokratiske prosesser rettet mot lokalt folkehelsearbeid, vil kunne bli dårligere som følge av kommunereformen. Fylkeskommunen og Helsedirektoratet vil fremdeles være viktige understøttere for lokalt folkehelsearbeid. Men kommunereformen kan bidra til at det kan legges mindre vekt på råd og veiledning knyttet til konkrete temaer som fysisk aktivitet, rus, ernæring/kosthold, tobakk, psykisk helse osv. Det er fortsatt behov for støtte som tar sikte på å stimulere tverretatlig og tverrsektorielt samarbeid, herunder virkemidler som kan fremme innbyggernes deltakelse og dialogen mellom kommunen og innbyggerne. Kommunene vil trolig også ha behov for veiledning knyttet til å kunne dokumentere og formidle betydningen av folkehelsearbeid på andre måter enn ved å vise til gjennomføring av konkrete folkehelsetiltak.

• Bachmann, Kari Elisabeth; Bergem, Bjørn Greger & Hervik, Arild (2015). Grunnskoleopplæring til barn og unge som bor i asylmottak og omsorgssentre : en undersøkelse av tilskuddsordningen til grunnskoleopplæring til barn og unge som bor i asylmottak og omsorgssentre. Møreforsking. ISSN 9788278302439. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  Rapporten presenterer resultater fra en spørreskjemaundersøkelse blant kommuner med asylmottak og omsorgssentre, og som derfor tilbyr grunnskoleopplæring for barn og unge asylsøkere. Undersøkelsen ble gjennomført ved hjelp av Questback i perioden 4. juni til 18. august 2014. Spørreskjemaet ble distribuert til skolefagansvarlige i 103 kommuner med statlige asylmottak eller omsorgssentre. Etter avslutning av spørreundersøkelsen kunne det legges til grunn svar fra 51 kommuner. De aller fleste kommunene i undersøkelsen ivaretar elevenes rett til særskilt norskopplæring. Det er imidlertid mange kommuner som ikke tilbyr sine elever fra asylmottak og omsorgssentre morsmålsopplæring og/eller tospråklig fagopplæring opplæring. Selv om en del av de kommunene som ikke tilbyr morsmålsopplæring eller tospråklig fagopplæring tilbyr annen tilrettelagt opplæring som alternativ, er det fortsatt kommuner som verken tilbyr tospråklig fagopplæring, morsmålsopplæring eller tilrettelagt opplæring som erstatning for slik opplæring. I de kommunene hvor morsmålsopplæring tilbys, er ofte gjennomsnittlig lærertimer per elev lavt. Dette gjelder også delvis for tospråklig fagopplæring. Morsmåls- og tospråklig opplæring gis med andre ord ikke bare av mindretallet av kommuner, men det gis også i begrenset grad i de kommunene hvor det faktisk gis slik opplæring. Selv om de aller fleste kommunene har faste rutiner for når asylsøkerelevens norskkunnskaper og faglige ferdigheter skal kartlegges, så tyder resultatene på at kommunene har problemer med å kartlegge elevenes morsmålsferdigheter. Enkelte har også problemer med å få kartlagt elevenes faglige ferdigheter før eller ved oppstart. Manglende tilgjengelig kompetanse, både på flerkulturell pedagogikk/flerkulturelle emner o.l., og ikke minst på særskilt språkopplæring, må ses i sammenheng med og kan være noe av årsaken til at så mange kommuner ikke tilbyr morsmålsopplæring og tospråklig fagopplæring, og heller ikke kartlegger elevenes morsmålsferdigheter eller faglige ferdigheter før eller ved skolestart. Det er særlig de små kommunene som sliter med å tilby elevene særskilt språk­opplæring, og som samtidig i størst utbredelse mangler kompetanse på disse områdene og heller ikke kartlegger elevenes ferdigheter i morsmål og fag. Kommunene står nokså fritt i hvordan de vil organisere opplæringen, noe som også gjenspeiler seg i resultatene fra undersøkelsen. En relativt betydelig andel av elevene, nær 40 prosent av de 792 asylsøkerelevene som omfattes i utvalget, deltar kun i ordinær opplæring i vanlig klasse/ basis­gruppe uten at de har tospråklig lærer eller assistent til stedet. Selv om integrasjon og hospitering i ordinære opplæringstilbud beskrives som et viktig tiltak for elevenes språklige utvikling og sosiale inkludering, kan det samtidig reises problemstillinger knyttet til muligheten for å ivareta disse elevenes individuelle tilretteleggingsbehov, spesielt knyttet til språkforståelse. Kompetanseutfordringer til tross, resultatene viser at kommunene i liten grad samarbeider om opplæringen til asylsøkerelever. En problemstilling og utforske, er om det kan ligge et potensiale til å styrke kvaliteten på asylsøkeropplæringen blant annet gjennom økt samarbeid mellom kommunene. Selv om resultatene kan danne grunnlag for problemstillinger knyttet til kvaliteten på opplæringstilbudet til barn og unge asylsøkere, gir resultatene imidlertid ikke grunnlag for å si noe sikkert om kvaliteten på opplæringen, og hvordan skolene arbeider for og hvorvidt de makter å realisere målsettingen om integrering og inkludering kombinert med ivaretakelsen av elevenes individuelle behov knyttet både til språk, fag, og det sosiale. Til det trengs mer forskning som går nærmere inn på kommunenes og skolenes system, rutiner, kompetansebehov, planer, undervisningsprosesser og resultater.

• Skrove, Guri Kaurstad; Groven, Gøril & Bachmann, Kari Elisabeth (2015). Sammen om rehabilitering i nærmiljøet : sluttevaluering av "Livsnær livshjelp" - et samhandlingsprosjekt om rehabiliteringsbrukere i Aure. Møreforsking. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  Denne rapporten presenterer resultater fra sluttevalueringen av Livsnær livshjelp. Formålet har vært å undersøke hvorvidt Livsnær livshjelp har påvirket samhandlingen om rehabiliteringstilbudet mellom og innad i tjenestene i Aure kommune og Aure rehabiliteringssenter, samt hvordan det har påvirket rehabiliteringstilbudet som gis i kommunen. Det er gjennomført en spørreundersøkelse blant ansatte i kommunen og ved rehabiliteringssenteret som arbeider med rehabilitering i Aure. Prosjektgruppen i Livsnær livshjelp ble også intervjuet. Resultatene er sett i sammenheng med resultater fra en kartlegging Møreforsking Molde gjennomførte før prosjektet. Prosjektet har ført til bedre samhandling mellom aktørene innen rehabilitering, blant annet ved å sette tverrfaglige møter i system og innføre felles kartlegginger av rehabiliteringsbrukere i hjemmetjenesten. Den største endringen prosjektet har ført til er endrede holdninger til samarbeid og rehabilitering, samt kunnskapsoverføring mellom aktørene. Det er imidlertid fremdeles forbedringspotensial innen samhandling om rehabiliteringstilbudet i kommunen. Den forskningsbaserte evalueringen er finansiert av midlene i prosjektet Livsnær livshjelp via Helse Møre og Romsdal HF og Aure kommune.

• Skrove, Guri Kaurstad; Bachmann, Kari Elisabeth; Bremnes, Helge & Groven, Gøril (2015). KS FoU-prosjekt nr. 134033 : trygg oppvekst - helhetlig organisering av tjenester for barn og unge. Møreforsking. ISSN 9788278302125. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  Formålet med dette prosjektet har vært å undersøke hva som er typisk for kommuner som gir gode og effektive tjenester til utsatte barn og unge. Utsatte barn og unge har behov for tjenester fra flere instanser som gjerne er underlagt ulike lov‐ og avtaleverk, noe som stiller krav til samordning av tjenestetilbudet. Det er undersøkt hvordan kommunene arbeider med utsatte barn og unge, og hva de vektlegger for å sikre kontinuitet og god og effektiv tjenesteytelse for brukerne gjennom tverretatlig og tverrfaglig samhandling og samarbeid. Det er gjennomført en nasjonal spørreskjemaundersøkelse om kommunenes tjenester til utsatte barn og unge, regresjonsanalyser av KOSTRA‐tall og data fra spørreskjemaundersøkelsen, samt casestudie i sju kommuner.

• Bachmann, Kari Elisabeth; Skrove, Guri Kaurstad & Groven, Gøril (2015). Evaluering av "Den gode skoleeier" : kommuners arbeid med skoleeierrollen og erfaringer med skoleeierprogrammet. Møreforsking. ISSN 9788278302354. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  KS sin eierstrategi for 2013-2016 vektlegger at nasjonale utdanningsmyndigheter og kommunesektoren selv må jobbe for bedre gjennomføring og økt kvalitet i hele grunnopplæringen. I den forbindelse er det iverksatt et utviklingsprogram for skoleeiere. Målsettingen med programmet var å bidra til en positiv endring i kommunalt skoleeierskap, som igjen skal ha ringvirkninger for videreutviklingen av skolene i kommunene. For å komme dit skulle representanter for folkevalgte og administrativt tilsatte øke sin kunnskap og ferdigheter i dialogbasert styring av skolen, og innsikt i hvordan styringsdialogen mellom politisk nivå, administrativt nivå og skolenivå kan utvikles. I denne rapporten presenteres resultater fra evalueringen av skoleeierprogrammet i Møre og Romsdal, som pågikk i perioden 2013-2014. Resultatene bygger på undersøkelser blant fem kommuner. På grunnlag av intervju med politikere, kommuneadministrasjon og rektorer i disse kommunene, har hensikten vært å løfte fram erfaringer fra deltakelsen i programmet. Dette gjelder både erfaringer når det gjelder skoleeierrollen generelt, samt betydningen av deltakelsen i skoleeierprogrammet for utviklingen av skoleeierrollen.

• Groven, Gøril; Skrove, Guri Kaurstad & Bachmann, Kari Elisabeth (2015). Fremtidens eldreomsorg : kunnskapsgrunnlag tilknyttet bygging av nytt omsorgssenter i Aukra kommune. Møreforsking. ISSN 9788278302323. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  Bakgrunn for prosjektet var vedtaket i Aukra kommune om å bygge et nytt omsorgssenter i sentrum av Gossen, og kommunens ønske om en litteraturgjennomgang på temaet eldreomsorg, demens og frivillighet. Formålet med litteraturgjennomgangen var å gi kommunen et bredt kunnskapsgrunnlag for beslutninger om både omsorgsbygg og fremtidig innhold i og organisering av omsorgstjenestene for eldre personer i kommunen. Kunnskapsgrunnlaget ble framskaffet ved å gå gjennom relevante publikasjoner, både vitenskapelige artikler og rapporter, samt politiske styringssignaler for feltet. Litteraturgjennomgangen ble gjennomført i perioden april til juli 2015. Denne rapporten presenterer resultatene av en litteraturgjennomgang på temaet eldreomsorg, demens og frivillighet. Bakgrunnen er en bestilling fra Aukra kommune om hva som kan være gode «konsepter» for fremtidens eldreomsorg, og hvilke implikasjoner det har for bygging av et nytt omsorgssenter. Formålet med litteraturgjennomgangen er å gi kommunen et bredt kunnskapsgrunnlag for beslutninger om både omsorgsbygg og fremtidig innhold i og organisering av omsorgstjenestene for eldre personer i kommunen. I rapportens kapittel 1, «Innledning», redegjøres det kort for Aukra kommunes ønsker for det nye omsorgssenteret og hvordan vi har framskaffet dette kunnskapsgrunnlaget. I søk etter relevant kunnskap har vi gått bredt ut, og det har vært et mål å samle og tilgjengeliggjøre informasjonskilder for kommunen. I delen om metode vises det til særlig relevante publikasjoner. Rapportens andre kapittel heter «Bakgrunn: Kort om utviklingstrekk og trender i eldreomsorgen», og her går vi gjennom de overordnede trender og utviklingstrekkene i norsk eldreomsorg. Demografiske utviklingstrekk, endringer i tjenestetilbud og organisering, nye brukergrupper blir gjort rede for. Tjenesteutøverne blir møtt med stadig mer komplekse oppgaver og kompetansekrav, og ansatte og deres ledere i kommunal omsorgssektor har behov for kompetansestyrkende tiltak. Omlegging til en personsentrert omsorgsfilosofi er til det beste for brukerne, men innebærer også en gjennomgående endringsprosess for de som arbeider i tjenestene. I denne delen belyses også de pårørendes omsorgsarbeid og innsatsen fra frivillig sektor, før et samlet utfordringsbilde tegnes opp. I rapportens tredje kapittel, «Hva virker? Gode løsninger for fremtidens eldreomsorg», ser vi nærmere på hvilke modeller litteraturgjennomgangen har vist som de gode løsningene innen eldreomsorg. Her vises det til eksempler fra praksis og funn fra forskningen. Først beskrives noen velkjente og «patenterte modeller» for sykehjemsdrift: Amerikanske The Eden Alternative og Eden‐filosofien på norsk, norske Livsgledesykehjem, nederlandske Humanitas’ Apartments for Life og sist men ikke minst den nederlandske demenslandsbyen De Hogeweyk. Deretter presenterer vi eksempler på de gode løsningene etter følgende dimensjoner: 1) Plassering: Samlokalisering, 2) Kultur og aktivitet: Omsorgsfilosofi og verdigrunnlag, 3) Det fysiske miljøet: Bygninger og omgivelser, 4) Samspill: Med nærmiljø, frivillige og pårørende og 5) Organisering og koordinering i tjenestene. Avslutningsvis gis en punktvis oppsummering av rapportens hovedfunn i kapittel 4.

• Skrove, Guri Kaurstad; Oterhals, Geir; Groven, Gøril & Bachmann, Kari Elisabeth (2015). "Sulten og tørst, men Stikk UT! først" : en brukerundersøkelse av turkassetrimmen Stikk UT! Møreforsking. ISSN 9788278302187. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  Formålet med dette prosjektet var å innhente kunnskap om brukerne i Stikk UT og hvilken betydning Stikk UT har for de som bruker turene. Prosjektet er gjennomført av Møreforsking Molde AS for Friluftsrådet Nordmøre og Romsdal, som består av 15 kommuner i regionen. Resultatene er basert på kvantitative og kvalitative data fra en spørreskjemaundersøkelse besvart av 2432 personer i perioden 1.8.- 1.10. 14 som benytter seg av turkassetrimmen Stikk UT, samt intervju med 11 personer i januar 2015. Våre funn viser at flest får kjennskap til Stikk UT via venner og kjente eller gjennom informasjon som sendes ut i posten. Flest opplever at Stikk UT har betydning for valg av nye turmål, turgleden og for at de kommer seg mer ut på tur. Det er også mange som svarer at Stikk UT har betydning for deres kondisjon, helse og livskvalitet. Av de som har satt seg mål med bruken av Stikk UT turene har flest mål om å gå nye turer, få kjennskap om nye turmål og turområder og få gode tur- og naturopplevelser. For de fleste fremstår helsegevinsten med turaktivitet mer som en positiv bieffekt enn som selve målet med å bruke Stikk UT turene. Hva som kan få flere til å gå mer Stikk UT turer er usikkert, men kvaliteten på turbeskrivelsene, organisering av felles familievennlige lette turer for å gjøre det enklere å prøve ut Stikk UT, samt utsending av informasjonsmateriale om Stikk UT fremstår som spesielt viktig i vårt materiale.

• Reite, Gunhild Nordvik & Bachmann, Kari Elisabeth (2014). Korleis opplever ungdom og unge vaksne som hadde spesialundervisning i ungdomsskulen, at relasjonen til læraren var? Ei kvalitativ, retrospektiv intervjuundersøking. Høgskulen i Volda. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  The topic of this master thesis is the relationship between teacher and students with special education. Extensive research shows that this relationship is crucial to the students’ learning and development, especially for students at risk of school failure. The research question for this study has been: How do former students who had special education in lower secondary school (8th – 10th grade) perceive the relationship they had with the teacher at the time? To find answers to this research question, qualitative, retrospective interviews have been conducted amongst former students, who had special education in lower secondary school. The results in this study are being presented within the framework of a model I have called the triadic model for teacher – student relationships. This is a model which is based on the classic didactic triangle, and presents the teacher – student relationship as a triangle with three equal factors: student, teacher and curriculum. The good relationship is presented as a balanced meeting between these three. In a good relationship the infomants have perceived the teacher as authoritative, strict and just, with a good relationship with the class as a group. The teacher was caring, and adapted the teaching to the students’ needs. The students felt that they were seen, both academically and as human beings, and became motivated and committed. The teacher had to some students a function as a primary attachement figure, and it is consistent that this teacher mediated attachement to school. The good relationship led to academic and personal development for the students, and affected how later schooling was perceived. In a poor relationship the informants have perceived the teacher as authoritarian or neglective. The teacher did not give neither instrumental nor emotional support, and did not adapt the teaching to the students. The students felt neglected or counteracted, became demotivated, they resigned and experienced a negative academic development. Some informants tell about how a good relationship to another teacher later neutralized the experience, and reversed the negative development. The results in this study are consistent with previous research, and underlines especially the connection between the more emotional side of the teacher – student relationship, and the academic activity in schools. The study also points to how a positive relationship to a teacher by some former students has been perceipved as crucial to a positive development both personally and academically later in life.

• Skrove, Guri Kaurstad; Hoemsnes, Helene; Ulvund, Ingeborg & Bachmann, Kari Elisabeth (2014). Deltakelse i organiserte fritidsaktiviteter blant barn og unge i Kristiansund : levekårsprosjektet i Kristiansund. Møreforsking. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  Prosjektet ble initiert av Levekårsprosjektet i Kristiansund kommune. Hensikten med prosjektet var å tegne et bilde av hvordan barns og unges fritid i Kristiansund arter seg, både blant barn med innvandrerforeldre og barn og unge med norske foreldre. Prosjektet har også sett på innvandrerforeldres syn på barn og unges deltakelse i organiserte fritidsaktiviteter og hvordan dette stemmer overens med barn og unges syn på slik deltakelse. Prosjektet skulle utvikle et kunnskapsgrunnlag om deltakelse i organiserte fritidsaktiviteter blant barn og unge med innvandrerforeldre, som i etterkant videreføres i et nytt prosjekt som skal bidra til å styrke og utvikle samhandling om rekruttering, inkludering og deltakelse av denne gruppen barn og unge i frivillige lag og organisasjoner. Vi fant at barn og unge av innvandrere deltar i noe mindre grad i organiserte fritidsaktiviteter enn barn og unge med en eller to norske foreldre. De mest markante forskjellene i deltakelse mellom gruppene finner vi i andel barn og unge som aldri har deltatt, denne er langt større blant barn og unge av innvandrere, og i andel jenter som deltar, den er lavere blant barn og unge av innvandrere enn i de andre to gruppene. Fotball er den klart mest populære fritidsaktiviteten blant barn og unge i Kristiansund, etterfulgt av dans. Det er småforskjeller mellom gruppene i forhold til hvilke aktiviteter de deltar på. I intervju med foreldrene kom det fram at økonomi, informasjon og transport/avstand til aktivitetene er de mest avgjørende faktorene for barnas deltakelse. Disse resultatene skal nå brukes videre i utviklingen av en partnerskapsavtale mellom frivillig, privat og offentlig sektor for tilrettelegging og rekruttering av utsatte barn og unge. Prosjektet er finansiert av Kristiansund kommune og forprosjektmidler fra VRI Møre og Romsdal (Møre og Romsdal Fylkeskommune og Norges Forskningsråd).

• Skrove, Guri Kaurstad; Witsø, Elisabet & Bachmann, Kari Elisabeth (2014). Livsnær livshjelp : rehabilitering i nærmiljøet. Møreforsking. ISSN 9788278301968. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  Innføringen av Samhandlingsreformen innebærer at kommunene skal få en sterkere ansvars‐ og oppgavemessig rolle enn tidligere, blant annet innen rehabiliteringsfeltet. For at kommunene skal kunne imøtekomme dette trenger de styrket kompetanse og økt faglig bredde. Aure kommune har med sin nærhet til spesialisthelsetjenesten ved Aure rehabiliteringssenter en unik mulighet for kompetanseoverføring for å kunne påta seg et større ansvar for rehabiliteringsbrukere i kommunen. Prosjektet Livsnær livshjelp er et samhandlingsprosjekt mellom kommunen og rehabiliteringssenteret, og en del av kommunens initiativ til å utvikle nye, bedre rehabiliteringstilbud gjennom hjemmetjenester med mer forebygging i tjenestene. Hovedmålet med FoU‐prosjektet var å gi en oversikt over nå‐situasjonen for samhandling mellom Aure kommune og rehabiliteringssenter, samt innad hos begge parter på rehabiliteringsfeltet. Forskningsspørsmål som er forsøkt besvar i prosjektet er om partene er likeverdige, om de har tillit til hverandres intensjoner i prosjektet Livsnær livshjelp, hvordan de opplever eget ansvar for rehabilitering etter samhandlingsreformen og deres syn på kompetanse på rehabiliteringsfeltet. Kartleggingen av nå‐situasjonen for samhandling mellom rehabiliteringssenteret og kommunen tyder på at noe samarbeid eksisterer, men ingen formell samhandling. Det er behov for å utvikle rutiner og retningslinjer for samhandlingen, og tilrettelegge for felles møtearenaer for informasjons‐ og kompetanseutveksling. Prosjektet avdekket et behov for kompetanseheving innen både samhandlingsfeltet og rehabilitering, primært i kommunen. Prosjektet er utviklet i samarbeid med prosjektet Livsnær livshjelp, og finansiert av VRI Møre og Romsdal (Møre og Romsdal Fylkeskommune og Norges Forskningsråd), Aure kommune og Helse Møre og Romsdal HF ved Aure rehabiliteringssenter.

• Skrove, Guri Kaurstad; Oterhals, Geir; Hoemsnes, Helene; Ulvund, Ingeborg & Bachmann, Kari Elisabeth (2014). Deltakelse i organiserte fritidstilbud blant barn og unge med innvandrerforeldre. Møreforsking. ISSN 9788278302095. Fulltekst i vitenarkiv
• Kaurstad, Guri; Bachmann, Kari Elisabeth & Oterhals, Geir (2013). Gir deltagelse i frisklivssentralen i Molde et friskere liv? : deltagernes opplevelse av tilbudet, endring i fysiske parametere og helseatferd etter 3 måneder. Møreforsking. ISSN 9788278301883. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  Frisklivssentralen gir tilbud om hjelp til endring og mestring av levevaner, primært innen for områdene fysisk aktivitet, kosthold og røykeslutt. Målgruppen er personer som har eller står i fare for å utvikle sykdom eller lidelser som kan relateres til levevaner. Til tross for at Helsedirektoratet anbefaler alle kommuner å etablere frisklivssentraler finnes det ingen forskningsbasert kunnskap som sier noe om effekten av tilbudet. Det er derfor viktig for Molde kommune å satse på tilbud som har god effekt for målgruppen. Prosjektets hovedmål var å utvikle et system for kontinuerlig effektvurdering og justering av tilbud i frisklivssentralen i Molde gjennom utprøving av skjema for selvrapportert livsstilsendring og livskvalitet, test av fysisk kapasitet samt intervju av deltagerne om deres målsettinger og forventninger. Resultatene viser at samtlige deltagere i frisklivssentralen i Molde er overvektige, og har svært lav fysisk kapasitet. De fleste har vektreduksjon som sin målsetting, og har forventninger om oppfølging, motivasjon og forpliktelser fra frisklivssentralen under perioden. Mange falt fra allerede etter første helsesamtale og flere skylder det på at frisklivssentralen ikke har treningstilbud på ettermiddag eller kveldstid. Deltagerne som fylte ut helseprofilskjemaet etter 3 måneder hadde en signifikant bedring av egenopplevd fysisk og psykisk helse. For å si noe om effekten av tilbudene i frisklivssentralen og kartleggingsverktøyene trengs ett større datamateriale. Vi anbefaler frisklivssentralen å innarbeide rutiner for å fortsette å samle inn dokumentasjon om sine deltagere for senere effektvurderinger. Deltagerne har store forventninger til oppfølgingen de skal få i frisklivssentralen og er stort sett fornøyd. De fleste opplever å være på vei mot målsettingen sin. Prosjektet er utviklet i samarbeid med Molde kommune, og finansiert av Molde kommune og forprosjektmidler fra VRI‐programmet (Virkemidler for regional FoU og innovasjon) Møre og Romsdal.

• Kaurstad, Guri & Bachmann, Kari Elisabeth (2013). Kvalitet i alle ledd : en analyse av endringsbehov i utrednings- og behandlingslinjer for barn og unge med behov for sammensatte og koordinerte tjenester. Møreforsking Molde AS. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  Kvalitet i alle ledd er et samarbeidsprosjekt mellom Helse Møre og Romsdal HF, Avdeling for barn og unge og kommunene Averøy, Fræna, Molde og Smøla. Hovedmålet med prosjektet er å utvikle, implementere og evaluere modeller for samhandling, herunder utrednings- og behandlingslinjer for barn og unge med behov for sammensatte og koordinerte tjenester (KUB) fra både kommune og spesialisthelsetjeneste. Denne arbeidsrapporten presenterer resultater fra forprosjektet til Kvalitet i alle ledd. Målsettingen med forprosjektet var blant annet å identifisere samhandlingsmønstre og samhandlingserfaringer som utgangspunkt for endringsbehov og mulige endringsløsninger, og slik belyse de utfordringer og problemstillinger som danner utgangspunktet for utviklingen av nye KUB for barn og unge. Arbeidsrapporten er basert på kvalitative data fra intervju med til sammen 63 sentrale informanter fra kommunale hjelpeinstanser, skole, barnehage, leger og spesialisthelsetjenesten. I tillegg til intervjuene er en sammenfatning av synspunkter og erfaringer fra foreldre med barn i målgruppen inkludert i materialet. Resultatene av analysen bekrefter behovet for utvikling av modeller for samhandling og prosedyrer for samarbeid, tilsvarende arbeidet med koordinerte utrednings- og behandlingslinjer for utsatte barn og unge. Samtlige av informantene og brukerne ønsker direkte henvisningsrett fra PPT, og de aller fleste fremhever bruk av vurderingssamtaler tidlig i saker. Videre er kommunikasjon og informasjon innad og mellom instansene kanskje den aller største utfordringen, og de kommer selv med mulige løsningsforslag for å bedre samhandlingen gjennom bedre kommunikasjon. Prosjektet er utviklet i samarbeid med prosjektet Kvalitet i alle ledd, og finansiert av Helse Møre og Romsdal HF og forprosjektmidler fra VRI-programmet (Virkemidler for regional FoU og innovasjon) Møre og Romsdal.

• Radlgruber, Ulrikke & Bachmann, Kari Elisabeth (2012). Arbeidsplaner - omfang, aktivitet, samhandling og begrunnelser. Høgskulen i Volda. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  The subject of this study is the use of work plans (schemes of work) in school. A work plan is a document that describes assignment the students are expected to do during a particular period of time. It can be used to solve didactical challenges connected to pedagogic differentiation and self- regulated learning. The use of work plans is not developed as a consequence of departmental directives, but a tool made on a local level. Recent classroom research (Klette et al 2008, Haug 2009) shows that one of the most visible trends is that the amount of individual work is increasing at the expense of the collective teaching, and the use of work plans is a part of this picture. The use of work plans has been criticized because it leads to the ‘classroom’ as a learning arena becoming less important and the teacher adopting a background role. As a result, the student must take more responsibility for their own learning, and this leads to different outcomes for the students (Klette 2007). This study has three main areas of discussion: How widespread is the use work plans in school? Which activities and types of interaction have teacher and student when the work plans are used as a learning tool? What are the teacher’s intentions in their use of work plans? Data in this study are collected from a survey to teachers and quantitative classroom observations at levels 3, 6, and 9, which are based upon the research project, Quality in Education (KIO) at Volda University Collage. Collection of data took place in 2007-2008. The main findings in this present research are that work plans are used at all levels at Primary School level, but the KIO data identifies variations with regards to the design and application of these planning documents. Most work plans in use are common work plans for several subjects. These plans are used to a limited extent in schools at levels 3 through to 6, but increasing by year 9. By year 9 the students follow the work plan for a third of the time of their individual work. Teachers both justify and define the schemes of work principally as a means of informing students and parents about school work and homework in an agreed period of time. It may appear that the teachers have no holistic teaching methodology behind the use of work plans. The teacher’s main educational reasons for using work plans are pedagogic differentiation. At level 9 work plans are used as the main tool when the student is working with differential tasks, whilst year 6 students rarely work with differential tasks when they are using a work plan.

• Halleland, Anniken Schjelderup Røthing & Bachmann, Kari Elisabeth (2009). Integrert for å bli segregert - eller segregert for å bli integrert? Høgskulen i Volda. Fulltekst i vitenarkiv
• Ingebrigtsen, Kristian & Bachmann, Kari Elisabeth (2008). Elevmedvirkning - om deltakelse i egen læringssituasjon. Høgskulen i Volda. Fulltekst i vitenarkiv
• Vatnøy, Anne Oddlaug Gjengedal & Bachmann, Kari Elisabeth (2008). Stille inne, stille ute : ein kvalitativ studie av lærarar si oppleving og igangsetjing av tiltak i høve stille og innagerande elevar. Høgskulen i Volda. Fulltekst i vitenarkiv
• Bergem, Randi; Båtevik, Finn Ove; Bachmann, Kari Elisabeth & Kvangarsnes, Marit (2006). Tidleg oppstart med nye læreplanar : kartlegging av erfaringar med førebuing og iverksetjing. Møreforsking Volda. ISSN 9788276922592. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  Læreplanreforma Kunnskapsløftet skal innførast frå og med skuleåret 2006-2007. Kommunar og grunnskular hadde, etter søknad, høve til å ta i bruk heile eller delar av reforma frå og med skuleåret 2005-2006. På oppdrag for Utdanningsdirektoratet har Møreforsking Volda gjennomført ei kartlegging blant skular som starta med nye læreplanar hausten 2005. Kartlegginga har gått føre seg i perioden desember 2005 til juni 2006 og er tufta på spørjeskjemaundersøkingar blant skuleeigarar, skuleleiarar, lærarar og foreldre, og på intervju med eit utval skuleleiarar og lærarar.

• Bachmann, Kari Elisabeth & Haug, Peder (2006). Forskning om tilpasset opplæring. Høgskulen i Volda. ISSN 9788276612462. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  Rapporten inneholder en gjennomgang og analyse av forskning om tilpasset opplæring. Den er skrevet som et oppdrag fra Utdanningsdirektoratet, og bakgrunnen er at begrepet tilpasset opplæring står meget sentralt i Kunnskapsløftet, reformen i grunnskole og videregående skole som settes i gang 2006. Rapporten tar opp tre hovedtema. Det første er en presentasjon av den mer generelle forskningen om tilpasset opplæring. Den andre delen er en gjennomgang av tilpasset opplæring i relasjon til barn og unge med spesielle behov. Det tredje hovedtemaet er tilpasset opplæring i relasjon til begrepet inkludering. Rapportens hovedkonklusjon er at det er behov for forskning som i større grad enn tilfellet er, studerer hvordan og på hvilket grunnlag lærerne i skolen forstår og praktiserer begrepet tilpasset opplæring.

• Bachmann, Kari Elisabeth (2005). Læreplanens differens: Formidling av læreplanen til skolepraksis. Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet. ISSN 9788247172940. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  Læreplanens betydning og meningsinnhold for skolepraksis vil som vist måtte avgjøres av skolens personale. Skal læreplanen gis betydning i skolepraksis, kreves det derfor først og fremst at den tas i bruk av lærerne, at den utgjør en del av deres arbeidsdag. Selv etter at læreplanen er tatt i bruk i skolen vil den måtte forstås og brukes på dette nivåets egne premisser. De ulike nivåenes kommunikasjon om læreplanens mål forholder seg og henviser til hverandre, men først og fremst er de deler av lukkede systemer, der valg som angår tradisjonens forhold til fremtiden, altså balansering av en kontinuerlig utvikling, henviser til hvert nivås selvstendige tradisjon, enten det er snakk om samfunnets tradisjoner, den programmatiske arv eller den praktiske arv, sett i forhold til hvert nivås selvstendige fremtidsutsikter, enten det er snakk om samfunnets forventninger, programmatiske forventninger eller praktiske forventninger. Det er således lite sannsynlig at balanseringen av de programmatiske forventninger og de programmatiske tradisjoner, i form av læreplanarbeidet, vil overtas av den skolepraktiske balansering av tradisjoner og fremtid. Den skolepraktiske balansering må først og fremst ta hensyn til den praktiske arv og de praktiske forventninger, konkret i form av problemstillinger som; hva kan mine elever fra før, hva kan jeg på bakgrunn av denne tradisjon forvente at de kan lære i dag, som de vil kunne bruke i morgen til det de da skal lære, og på denne måten litt stort kunne si at eleven er åpnet for verden og verdenen for eleven. Denne manglende linearitet både mellom den politiske og samfunnsmessige bakgrunnen for, selve den programmatiske utformingen av og de praktiske konkretiseringer og resultater av læreplanene, gjør at det slett ikke kan forventes umiddelbare og store endringer som følge av en læreplanreform. Det som imidlertid kan heve sannsynligheten for at hver av de ulike diskursene henviser og forholder seg til hverandre, er de iverksettingstiltak som settes i gang i forbindelse med innføringen av en ny læreplan. Dette kan for eksempel være kompetanseutvikling, ledelsestiltak og skolebasert vurdering, samt utskiftning eller revisjon av lærebøker. På grunnlag av tidligere undersøkelser om læreplanens iverksetting, i form av den betydning den gis av læreres i deres praksis, er det kjent at lærerne har læreplanen ”i bakhodet” (Stenmo 1999). Selv om de ikke leser den i det daglige, så har de lest den og kjenner dens innhold. På den måten kan de i alle fall ha den i tankene under planleggingsarbeidet. Selv om lærerne bruker læreplanen, betyr det ikke nødvendigvis at den er implementert på en slik måte at læreplanens og reformens tilsiktede endringer dermed er satt i sving. Som følge av at læreplanen er et resultat av samfunnsmessige forhandlingsprosesser innenfor det offentlige utdanningssystem, er det vanskelig å danne et entydig bilde av læreplanen (Hopmann og Künzli 1994). Læreplanen er som beskrevet heller ikke ment å skulle fungere som en generalisert undervisningsoppskrift som lærerne kan følge uten store forbehold. Læreplanen kan først realiseres gjennom lærerens fortolkninger og påfølgende konkretiseringer. Lærerne må gi læreplanen et meningsinnhold ut i fra deres forståelse og ut i fra deres kontekster. De aller fleste lærerne som ble spurt i tidligere undersøkelser angående L97, svarer at læreplanen bare i liten grad, eller ikke i det hele tatt, har endret deres eget undervisningsarbeid. Likevel mener de at undervisingen er i tråd med forskriftene (Hauge 1999: 45, Stenmo 1999, Bachmann 2002: 74). Til tross for reformenes manglende oppfølging i form av endringer i praksis, så fortsetter staten å sette i gang reformer, i en kontinuerlig gjentakelse, der reformene avløser hverandre (Brunsson og Olsen 1990b). Siden forvaltningssystemet fortsatt plasserer tiltro til reformer som styringsgrep, må det være noe å vinne på disse reformforsøkene, selv om det ikke viser seg å være umiddelbare endringer eller oppfølging i praksis (se for eksempel Brunsson og Olsen 1990b; Brunsson 1990: 29; March 1988a; Cuban 1986; Cuban 1993; Eisner 1992; Muncey og McQuillan 1996; Tyack og Cuban 1995). I stedet for å anse reformene som mislykket, kan det i stedet undersøkes om det er noe annet som oppnås gjennom reformene. Læreplanen betraktes som statens kanskje viktigste styringsinstrument i forhold til skolesystemet (Gundem 1998: 115-121; Imsen 1999: 170). Kan lærernes avslappede holdninger overfor læreplanen forklares som annet enn et mislykket resultat og forsømmelse av sin oppgave som lærer? I denne avhandlingen skal ikke læreplanens betydning avgjøres først og fremst av dens endringsfunksjon. Det skal i stedet analyseres, både teoretisk og empirisk, om læreplanens rolle i skolens praksis kan beskrives med andre funksjoner enn endringsfunksjonen, og om andre formidlingstiltak kan spille en vel så viktig rolle som læreplanen når det gjelder endringer i læreres praksis. Det sentrale for denne avhandlingen er derfor at det for det første ikke kan forventes verken umiddelbare eller store endringer i undervisningspraksis som en direkte følge av læreplanene. Foruten denne historiske bakgrunnsbeskrivelsen, skal det teoretiske grunnlaget for denne tesen beskrives og analyseres nærmere i de tre neste kapitlene av avhandlingen. Det sentrale for avhandlingen er for det andre at konsekvensen av denne tesen om læreplanarbeidets manglende linearitet og kausalitet, men tvert i mot som selvstendige kommunikative prosesser, er at tiltak som formidler og knytter diskursene på det praktiskpedagogiske konkretiseringsnivå og det administrativt-programmtiske nivå, vil være av helt avgjørende betydning for det praktiske nivåets henvisning og tilkobling til de programmatiske diskurser og omvendt. Avhandlingen bygger med denne bakgrunn på tesen om at læreplanen ikke bare får sin betydning ved at lærerne tar læreplanen i bruk i sitt planleggings- og undervisningsarbeid. Det antas at den indirekte betydning læreplanen gis i lærernes arbeid gjennom ulike iverksettings- eller formidlingstiltak, er minst like viktige som læreplanens direkte betydning. Disse tiltak er av Hopmann (1988) beskrevet som sekundære læreplanbindinger. Dette er tiltak og redskaper som er relatert til læreplanen som legitimeringsgrunnlag, og som forsøker å knytte sammen diskursene på det programmatiske og det praktiske nivået. Disse virkemidlene kan anvendes som beslutningsgrunnlag i lærernes arbeid, og ved at tiltakene skal være utviklet i henhold til læreplanen, vil de på en indirekte måte bidra til at læreplanen gis betydning i lærernes undervisningsarbeid.

• Sivesind, Kirsten; Bachmann, Kari Elisabeth & Afsar, Azita (2003). Nordiske læreplaner. Publikasjon 10. Læringssenteret (Utdanningsdirektoratet). Fulltekst i vitenarkiv
• Bachmann, Kari Elisabeth; Sivesind, Kirsten; Afsar, Azita & Hopmann, Stefan (2003). Hvordan formidles læreplanen? En komparativ evaluering av læreplanbaserte virkemidler - deres utforming, konsistens og betydning for læreres praksis. Synteserapport. http://www.program.forskningsradet.no/reform97/uploaded/nedlasting/Hopmann.doc. Norges forskningsråd. Fulltekst i vitenarkiv
• Bachmann, Kari Elisabeth (1998). Gis livsverdenen rom i dagens skolepolitiske intensjoner? En analyse av L97 i spenningsfeltet mellom system og livsverden. Pedagogisk institutt, NTNU. Fulltekst i vitenarkiv

Se alle arbeider i NVA