Øivind Opdal

• Hol, Hege Bente; Vatne, Solfrid; Orøy, Aud Jorun; Rokstad, Anne Marie Mork & Opdal, Øivind (2022). Norwegian nurses' attitudes toward assisted dying : a cross-sectional study. Nursing: Research and Reviews. 2022(12), s. 101–109. doi: 10.2147/NRR.S363670. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  Purpose: The purpose was to investigate: (a) Norwegian nurses’ attitudes toward assisted dying, and (b) how much nurses receive requests from terminally ill patients for help in dying. Participants and Methods: A quantitative explorative study was conducted using a web-based cross-sectional survey to collect data. The survey was sent to a total of 734 eligible participants, and 205 clinical nurses participated by completing the survey. Data were analyzed using bivariate statistics and multivariate ordinal regression. Results: The study revealed that 56% of the participating nurses agreed with the statement that physician-assisted suicide should be allowed, and 48% supported legalization of euthanasia. Nurses in pulmonary wards were more positive about the legalization of physician-assisted suicide (OR = 2.98, CI = 1.34– 6.66, p = 0.008) and euthanasia (OR = 3.51, CI = 1.58– 7.81, p = 0.002) than nurses in oncological wards. Nurses over 30 years old held more negative attitudes about physician-assisted suicide than younger nurses (OR = 0.16, CI = 0.07– 0.39, p

Se alle arbeider i NVA

• Opdal, Øivind & Aarseth, Turid (2025). Underveisvurdering som alternativ til tradisjonell slutteksamen : erfaringer fra studieåret 2002/2003 i kurset ”Samfunnsvitenskapelig metode og statistikk” ved Høgskolen i Molde. Høgskolen i Molde - Vitenskapelig høgskole i logistikk. ISSN 9788279623793. Fulltekst i vitenarkiv
• Alteren, Johanne; Eines, Trude Fløystad; Michaelsen, Ragnhild Karen Astad; Opdal, Øivind & Westad, Ylva Stokke (2024). Evaluering - ny faglig organisering BA-sykepleie (pilot): studieleder, koordinator og emneansvarlig. Høgskolen i Molde. Fulltekst i vitenarkiv
• Aarseth, Turid; Opdal, Øivind & Pettersen, Thea Marie (2022). Hjelpemiddelbrukeres erfaringer : innspill til arbeidet med Smart hjelpemiddelforvaltning i Molde kommune. Høgskolen i Molde - Vitenskapelig høgskole i logistikk. ISSN 9788279623137. Fulltekst i vitenarkiv
• Frisvoll, Inger Cecilie; Aarseth, Turid & Opdal, Øivind (2017). Høgskole i endring : evaluering av omorganiseringer i 2014. Høgskolen i Molde - Vitenskapelig høgskole i logistikk. ISSN 9788279622192. Fulltekst i vitenarkiv
• Bergem, Bjørn Greger; Bremnes, Helge; Hervik, Arild & Opdal, Øivind (2013). Konsekvenser for Aukra kommune som følge av utbyggingen av Ormen Lange : en oppsummering av analyser gjort av Møreforsking Molde. Møreforsking. ISSN 9788278301845. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  Denne rapporten oppsummerer noen hovedkonklusjoner fra de evalueringer og analyser som er gjennomført av Møreforsking gjennom en årrekke, der tema har vært relatert til de effekter og konsekvenser landanlegget på Nyhamna i Aukra har hatt for lokalsamfunnet. Analysene og hovedkonklusjonene er tidligere presentert i ulike seminarer og konferanser, eller utarbeidet i rapporter og arbeidsnotater. I likhet med tidligere erfaringer fra slike store utbygginger, viser erfaringene fra Aukra at en ikke bør undervurdere hvilke betydning en allerede godt utbygd samfunnsinfrastruktur har for nivået på ringvirkningene fra investeringsaktivitetene, og da spesielt et attraktivt arbeidsmarked og et velfungerende lokalt/regionalt næringsliv. Slike forhold må være tilstede for å kunne realisere det fulle potensialet av de samfunnsmessige gevinstene. Aukra, med sin nære tilknytning til regionssenteret Molde, har kunnet gi et godt tilbud i så måte. Dog er det viktig for realiseringen av fremtidige gevinster at kommunen, og regionen for øvrig, har gode planer og mål for den videre utvikling og styrking av samfunnsinfrastrukturen.

• Kjersem, Lise; Opdal, Øivind & Aarseth, Turid (2013). Helsemessige effekter av opphold på Solgården : har et toukers opphold på Solgården målbare effekter på eldres liv og helse? Høgskolen i Molde - Vitenskapelig høgskole i logistikk. ISSN 9788279621607. Fulltekst i vitenarkiv
• Oterhals, Oddmund; Hervik, Arild; Opdal, Øivind & Bergem, Bjørn Greger (2008). Utviklingen i maritime næringer i Møre og Romsdal - status 2008 : rekordvekst med varierende lønnsomhet. Møreforsking. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  Den komplette maritime næringsklyngen i Møre og Romsdal består av nærmere 200 bedrifter innenfor rederivirksomhet, skipskonsulenter, skipsverft, utstyrsleverandører og andre leverandører. Samlet omsetning for denne klyngen i 2008 er anslått til 50 milliarder kroner, mer enn dobbelt så mye som omsetningen på 23 milliarder i 2005. I samme periode har sysselsettingen økt med over 30 % og utgjør i dag 20 000 årsverk. Samlet sett har den maritime klyngen hatt gode resultater de siste årene, men det er stor variasjon mellom de ulike aktørene. Rederier og skipskonsulenter har oppnådd svært gode resultatmarginer på over 30 %, mens spesielt skipsverftene skiller seg ut med lav gjennomsnittlig lønnsomhet. Den felles innovasjonskraften i næringsklyngen og evnen til å ta frem nye produkter til et krevende marked er klyngens fremste komparative fortrinn. Samtidig er klyngen sårbar i forhold til kostnadsmessig konkurranseevne og rekruttering av høykompetanse arbeids-kraft blir et av de viktigste strategiske grepene for videre utvikling av klyngen. Markedsutsiktene for den maritime klyngen i Møre og Romsdal vil fortsatt være gode gitt at oljeprisen holder seg høy på lengre sikt.

• Oterhals, Oddmund; Hervik, Arild; Opdal, Øivind & Bergem, Bjørn Greger (2008). Internasjonalisering av offshore servicevirksomheten i Møre og Romsdal : globaliseringen har styrket maritim klynge. Møreforsking. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  Den komplette maritime næringsklyngen i Møre og Romsdal består av nærmere 200 bedrifter innenfor rederivirksomhet, skipskonsulenter, skipsverft, utstyrsleverandører og andre leverandører. Rederiene utgjør et viktig element i denne næringsklyngen, og alle rederiene i denne studien har offshore servicevirksomhet (OSV) som hovedaktivitet. De 13 OSV-rederiene i Møre og Romsdal doblet sin omsetning og økte sysselsettingen med nær 70 % fra 2002 til 2006, og hadde ytterligere 34 % omsetningsvekst i 2007. Verdiskaping og resultat ble nesten tredoblet i samme periode. I tillegg til en seilende flåte på 166 skip ved siste årsskifte var det 84 nye skip i bestilling. Tradisjonelt har disse rederiene levert forsynings- og ankerhåndteringstjenester, men utviklingen går i retning av spesialskip for seismikkundersøkelser, støtte til arbeid på havbunn, brønninterven-sjon osv. Nesten all oppdragsvekst etter 2002 har skjedd på marked utenfor Nordsjøen og Norskehavet. Internasjonaliseringen har medført opprettelse av internasjonale forbindelser, utekontor og økt rekruttering av utenlandske sjøfolk. Utvinning av olje- og gass skjer mer og mer i regi av nasjonale oljeselskap som krever lokale tilstedeværelse (local content-krav) og tilpasning til spesielle lokale krav. De norske leverandørene framstår som de mest høyteknologiske og innovative på det internasjonale marked. Samspillet mellom lokale rederi, designselskap, verft og utstyrsleverandører har styrket seg og i 2006 fikk disse rederiene levert alle sine nybygg fra verft i eget fylke. Alle bestilte nybygg har norsk design og norske utstyrspakker, og norske skipsutstyrs-leverandører står sterkt internasjonalt. Vi kan trygt si at internasjonaliseringen av offshore servicevirksomheten har styrket utviklingen av den maritime klyngen hjemme.

• Opdal, Øivind (2007). Avbrutt studium blant førsteårsstudenter høsten 2006 : hva var årsaken og kunne HiM bidratt med noe for å redusere frafallet? Høgskolen i Molde. ISSN 9788279620884. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  339 førsteårsstudenter registrerte seg og betalte semesteravgift på et grunnstudium høsten 2006. Av disse var det 55% som hadde normert studieprogresjon det 1. semesteret. Det vil si at 45% av de registrerte heltidsstudentene hadde lavere progresjon enn det studieplanen tilsier, hvorav 15% ikke fikk bestått et eneste studiepoeng, mens 17% gjennomførte inntil halvparten av det normerte. I denne undersøkelsen er det gjort intervju med 23 førsteårsstudenter som avsluttet studiet i løpet av 1. semester 2006. Hovedfokuset har vært å belyse årsaker til avbruddet og eventuelt avdekke tiltak skolen kan gjennomføre i framtiden for å redusere frafallet. Vi kan på bakgrunn av disse dataene ikke si noe om de som faller fra på et senere tidspunkt i studiet. For de kan de være helt andre årsaker til frafall og dermed andre tiltak som HiM kan iverksette. De 23 studentene oppgir følgende hovedårsaker til avsluttet studium: * 11 studenter svarer at studiet ikke var det rette fagområdet, mens 9 studenter sier det var for faglig krevende. For 7 studenter var det en kombinasjon av disse to forholdene. De som sier studiet var for faglig krevende henviser spesielt til Innføringskurset i matematikk. * 3 studenter avsluttet studiet p.g.a jobbtilbud. * 3 studenter hadde ikke god nok økonomi til å studere. * 2 personer måtte avslutte studiene p.g.a. sykdom/ulykke. * 1 student oppgir "tilpasningsproblemer" til et nytt sted eller studiemiljø som den viktigste årsaken. * 1 student oppgir at han ikke mestrer å studere. Et betydelig flertall av studentene mener at det er lite eller ingen ting skolen kunne ha gjort annerledes for å hindre at de avslutter studiet. Noen få studenter kom med forslag til tiltak, men ut fra en totalvurdering av disse intervjuene så er det usikkert i hvilken grad det ville hatt effekt på frafallet: * Få individuell tilpasning i studiet ved å slippe obligatorisk gruppearbeid (2 studenter) * Nye forelesere (2 studenter) * Studentmiljøet i Kristiansund blir for lite (1 student) * Ha tettere kontakt mellom skole og student (1 student) * Mer gruppearbeid med veiledning (1 student) * Ligne mer på videregående skole (1 student). Noen studenter savner bedre og mer reell informasjon i forkant av studiet, noe som kunne ha medvirket til at de ikke hadde søkt studiet. Tilbakemeldingen fra noen av studentene er at informasjonen om studiene ikke må være for "glansfull" og at valg av studienavn må velges med tanke på at det skal veilede og ikke villede. 12 av de 23 studentene som avsluttet studiet sitt svarer at de hadde høy motivasjon da studiet startet, mens 11 hadde middels motivasjon. Men 19 av 23 studenter oppgir at motivasjonen ble redusert i den perioden de studerte, og det er sterkt knyttet til de ulike årsakene som er nevnt for at de avbrøyt studiet. 18 av de 23 studentene hadde ikke studert på høyskolenivå tidligere. 5 av disse synes overgangen ble for stor m.h.t. for mye frihet og krav om selvstendighet. Dette ble ikke oppgitt som årsak til at de avsluttet studiet, men kan dette likevel være en medvirkende årsak? 7 av studentene betegner det som en negativ opplevelse å avslutte studiet, men samtidig er det andre studenter som mener det har vært en god erfaring å ta med seg bl.a. fordi de har fått en viktig avklaring.

• Opdal, Øivind & Aarseth, Turid (2007). Studentundersøkelsen 2006 - Høgskolen i Molde : en undersøkelse basert på studentenes egne vurderingskriterier, analyser og konklusjoner. Høgskolen i Molde. ISSN 9788279620877. Fulltekst i vitenarkiv
• Aarseth, Turid; Opdal, Øivind & Solli, Bård (2007). Studentundersøkelsen 2005 - Høgskolen i Molde : en undersøkelse basert på studentenes egne vurderingskriterier, analyser og konklusjoner. Høgskolen i Molde. ISSN 9788279620860. Fulltekst i vitenarkiv
• Hervik, Arild; Nesset, Erik & Opdal, Øivind (2000). Utviklingen i maritime næringer i Møre og Romsdal : status år 2000. Møreforsking Molde AS. ISSN 9788278300398. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  Den maritime næringsklyngen i Møre og Romsdal har vokst jamt og trutt på hele 90-tallet i takt med en politisk satsing på konkurranseutsatt næringsliv. Det er gode markedsutsikter de nærmeste årene som kan gi grunnlag for ny vekst. Vi ser fremveksten av stadig sterkere samspilleffekter mellom ledere, leverandører og verft hvor skipskonsulenter synes å spille en nøkkelrolle for utvikling av konkurransekraften. Den største utfordringen næringspolitisk synes å være å stimulere til kompetanseutvikling og innovasjon og sikre at rammebetingelsene generelt ikke leder oss inn i den "Hollandske syken" via forsert bruk av oljeinntektene med derpå følgende økte renter, sterk krone og økte kostnader. Dette fører til at vi vil bygge ned det konkurranseutsatte næringslivet generelt som også vil ramme den maritime næringen i Møre og Romsdal. Faren ved dette er først og fremst at vi ikke kan bestemme nøyaktig hvor mye mindre vi eventuelt ville ønske at konkurranseutsatt næringsliv skal være for å gi vekstrom for skjermet sektor. Blir rammebetingelsene dårligere kan vi få en næringsklynge som reduseres og dette kan føre til at den bygges ned under "kritisk masse" med fare for helt å forsvinne. Skulle det være behov for gjenoppbygging i fremtiden kan dette være med svært høye etableringskostnader.

• Hervik, Arild; Nesset, Erik & Opdal, Øivind (1998). Utviklingen i maritime næringer i Møre og Romsdal. Møreforsking Molde. ISSN 9788278300275. Fulltekst i vitenarkiv
• Hervik, Arild; Bræin, Lasse; Nesset, Erik; Rekdal, Eddie & Opdal, Øivind (1995). Evaluering av SIVA SF. Møreforsking, Molde. Fulltekst i vitenarkiv
• Hervik, Arild & Opdal, Øivind (1995). Redusert overtidsarbeid som virkemiddel for å øke sysselsettingen i Møre og Romsdal. Møreforsking Molde. Fulltekst i vitenarkiv
• Hervik, Arild & Opdal, Øivind (1994). Evaluering av det bilaterale FoU-samarbeidet Nederland - Norge. Møreforsking Molde. Fulltekst i vitenarkiv
• Hervik, Arild & Opdal, Øivind (1993). Evaluering av den norske deltakelsen i Eureka-programmet. Møreforsking Molde. ISSN 9788276920284. Fulltekst i vitenarkiv

Se alle arbeider i NVA