Tonje Hungnes

• Hungnes, Tonje & Bjerke, Annette Hessen (2026). Sources of Science Self-Efficacy in Primary and Secondary Students: A Systematic Review of Qualitative Research. Education Sciences. 16(10). doi: 10.3390/educsci16101624. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  Efficacy beliefs shape how students think about science and engage with learning. A substantial body of research has linked science self-efficacy (SSE) to outcomes such as persistence, interest, and achievement, prompting interest in how these beliefs are formed and sustained via Bandura’s four sources: mastery experiences, vicarious experiences, social persuasion, and physiological and affective states. Only six mixed-methods studies have examined how SSE develops using qualitative data alongside quantitative approaches. This systematic review examines what these qualitative contributions add to our understanding of SSE and what they indicate about the value of further qualitative research. The analysis identifies how students’ beliefs about their scientific capabilities are shaped through classroom interactions, teacher practices, assessment systems, and school cultures. Across studies, mastery experiences emerge as the most influential source, yet their impact depends on how performance, understanding, and progress are framed and interpreted. Compared with the mathematics literature, which more often foregrounds beliefs about ability and performance, these science studies attend more to classroom experiences, instructional structures, and students’ meaning-making. The review concludes that further qualitative research is needed to capture Bandura’s four sources as contextually mediated processes shaped by teacher practices and school cultures, and not as fixed psychological mechanisms.

• Oskarsson, Ingrid Marie L. & Hungnes, Tonje (2026). Competency models are no silver bullet for solving health-care managers’ challenges. Perspectives from frontline managers in municipality health care. Leadership in Health Services. ISSN 1751-1879. 39(5), s. 115–115. doi: 10.1108/lhs-09-2025-0156. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  Purpose This study aims to explore how frontline managers (FLMs) in Norwegian municipal health care perceive the relevance and practical usefulness of the management competency assessment partnership (MCAP) competency model. While competency models are widely promoted to strengthen health-care management and leadership, fewer studies have examined how such models are experienced by FLMs who work under considerable operational and contextual constraints. Design/methodology/approach A qualitative study was conducted using three focus group discussions with 14 FLMs from three Norwegian municipalities. Before discussions, participants completed the MCAP questionnaire and reflected individually on its strengths, limitations and relevance. Data were analysed inductively using qualitative content analysis. Findings The analysis revealed two interrelated findings. First, FLM perceived MCAP as a relevant and comprehensive model that reflected the formal expectations for their role. Second, they questioned its practical usefulness when considered in relation to everyday work. Large spans of control, broad task scope, time pressure and limited room for manoeuvre constrained managers’ opportunities to develop, prioritise or enact several competencies. This was particularly consequential for interpersonal communication and change management, which were highlighted as the most important competencies by the informants. Originality/value This study contributes a conceptual lens for interpreting competency models as espoused theories and contrasting them with the theories-in-use that managers develop to meet everyday operational demands. It shows that competency mapping alone is no silver bullet for strengthening management. Effective competency development requires organisational conditions that enable FLMs to enact and sustain the competencies that models such as MCAP define.

• Bjerke, Annette Hessen; Hungnes, Tonje; Bachmann, Kari Elisabeth; Hatlevik, Ove Edvard & Ødemark, Ingjerd Legreid (2025). Sources of Mathematics and Science Self-Efficacy in Primary and Secondary Education: A Systematic Literature Review. Educational Research Review. ISSN 1747-938X. 50. doi: 10.1016/j.edurev.2025.100760. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  The positive outcomes associated with elevated levels of efficacy beliefs have sparked interest in examining the sources of such beliefs. Mastery experience, vicarious experience, verbal persuasion and psychological state are all crucial for self-efficacy. In this systematic literature review, we examined the characteristics of the accumulated body of research on the sources of mathematics and science self-efficacy in primary and secondary education. The aim was to understand how the reviewed studies contribute to the discussion of students’ mathematics and science self-efficacy development. We implemented a comprehensive search strategy for academic databases based on our research questions and inclusion/exclusion criteria, aligning with recommendations for systematic reviews. The analysis included 139 studies, and revealed that the research on mathematics and science self-efficacy development can be divided into three categories. The first category comprises 40 studies that assess Bandura’s sources of self-efficacy, while the second includes 30 studies that refer to his sources. By contrast, the 69 studies that comprise the third category do not explicitly measure or discuss Bandura’s sources of self-efficacy. The distribution of this research worldwide is clustered—that is, some countries have engaged in more active research and publication on this topic than others. A reliance on quantitative methodologies is evident, whereby ‘construct confusion’ hinders opportunities for direct comparison among studies. While attempts have been made to rate the sources, they are perceived as interconnected and varying between genders. Hence, we adopted a critical stance and highlighted several shortcomings that must be considered when designing future research. Keywords: Bandura; self-efficacy; sources; social cognitive theory

• Hungnes, Tonje; Larsen, Anne Strand Alfredsen; Vik, Erlend & Nerland, Sølve Mikal Krekvik (2025). Kommunal kriseledelse under koronapandemien : en analyse av beslutningsstrategier. I Amdam, Roar; Larsen, Anne Strand Alfredsen; Nerland, Sølve Mikal Krekvik & Teige, Berit Kvalsvik (Red.), Lokal handtering av koronapandemien. Scandinavian University Press (SCUP). ISSN 9788215070698. s. 73–94. doi: 10.18261/9788215070698-25-07. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  Denne studien undersøker hvordan beslutningstakere i lokal kriseledelse forstod koronapandemien som problemkontekst, og hva som kjennetegner beslutningsstrategiene de brukte. Koronapandemien var preget av stor usikkerhet, spesielt i den innledende fasen, som krevde raske beslutninger på usikkert grunnlag og uten etablerte prosedyrer. Studien er basert på kvalitative intervju med 18 medlemmer i kriseledelsen i fem kommuner, og ble analysert ved hjelp av Cynefin-rammeverket. Resultatene viser at beslutningstakerne brukte ulike strategier avhengig av situasjonsforståelsen, som endret seg over tid fra kaotisk til mer ordnet kontekst. Studien konkluderer med at situasjonsforståelser og beslutningsstrategier i lokal kriseledelse endret seg over tid som følge av kunnskapsutvikling og erfaringer.

• Amdam, Roar; Bårdsgjerde, Elise Kvalsund; Hungnes, Tonje; Larsen, Anne Strand Alfredsen; Mowinckel, Ola Krekvik & Nerland, Sølve Mikal Krekvik [Vis alle 9 forfattere av denne artikkelen] (2025). Koronapandemien og situasjonstilpassa samarbeid. I Amdam, Roar; Larsen, Anne Strand Alfredsen; Nerland, Sølve Mikal Krekvik & Teige, Berit Kvalsvik (Red.), Lokal handtering av koronapandemien. Scandinavian University Press (SCUP). ISSN 9788215070698. s. 155–182. doi: 10.18261/9788215070698-25-12. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  I det førre kapittelet konkluderte vi med at pandemien fungerte som ein innovasjonsdrivar, og at handteringa av den måtte tilpasse seg ein situasjon prega av pandemien som ein unntakssituasjon. Dette kapittelet drøftar korleis situasjonstilpassinga vart i tre ulike kontekstar i Møre og Romsdal: helseføretaket og kommunane sin samarbeidsstruktur, kommunane si kriseleiing og helseføretaket sitt brukarutval. Kapittelet bygger på dei innleiande kapitla i antologien og ein teoriinformert metode. Drøftinga viser at pandemien og det nasjonale nivået si handtering av den skapte ein situasjon der helsevesenet sitt breie formål vart spissa inn mot handtering av pandemien, der formaliserte strukturar og prosessar kunne settast til side, og der det oppstod behov for dialog og nærleik mellom involverte og ansvarlege aktørar i det som blir kalla relasjonelt samarbeid med ansikt-til-ansikt-dialog.

• Amdam, Roar; Bårdsgjerde, Elise Kvalsund; Hungnes, Tonje; Larsen, Anne Strand Alfredsen; Nerland, Sølve Mikal Krekvik & Teige, Berit Kvalsvik [Vis alle 8 forfattere av denne artikkelen] (2025). Koronapandemien som innovasjonsdrivar. I Amdam, Roar; Larsen, Anne Strand Alfredsen; Nerland, Sølve Mikal Krekvik & Teige, Berit Kvalsvik (Red.), Lokal handtering av koronapandemien. Scandinavian University Press (SCUP). ISSN 9788215070698. s. 130–154. doi: 10.18261/9788215070698-25-11. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  Det har i lengre tid vore fokus på innovasjonar i offentleg sektor i både inn- og utland. Då koronapandemien slo til, vart den ei verdsomspennande samfunnskrise som utfordra både enkeltindivida og frivillig, privat og offentleg sektor. Det vart stilt krav til offentleg sektor og spesielt helsevesenet om å vere innovative, å ta raske avgjerder og å gjennomføre treffsikre handlingar, og sektoren kvitterte med mange aktivitetar og endringar som var nødvendige og tilstrekkelege der og då, men spørsmålet er om desse endringane er verdt å ta med seg over i tida etter pandemien. Kapittelet bygger på dei innleiande kapitla i antologien og er basert på ein teoriinformert metode. Vi gjer først greie for korleis vi definerer og bruker omgrepet innovasjon, og kva for krav som bør stillast til endringar for at dei skal kunne kallast innovasjonar. Deretter presenterer vi potensielle innovasjonar under pandemien i tre ulike kontekstar i Møre og Romsdal: helseføretaket og kommunane sin samarbeidsstruktur, kommunane si kriseleiing og helseføretaket sitt brukarutval, og drøftar om desse er å rekne som innovasjonar. Vi konkluderer med at innovasjonane i desse tre kontekstane under pandemien ikkje utan vidare kan vidareførast i ein meir normal situasjon.

• Hungnes, Tonje & Straume, Solveig (2025). «Jeg vet ikke hva jeg skulle gjort, hvis jeg ikke hadde dem» : et lavterskeltilbud for gravide og småbarnsfamilier som veileder og styrker foreldrekompetanse. Forebygging.no. s. 1–32. doi: 10.21340/btsc-2n11. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  Forebyggende familiearbeid og tidlig innsats er sentrale tiltak i regjeringens familiepolitikk. Familien og foreldre fremheves som viktige for barns oppvekstvilkår fordi godt fungerende familier gir en ramme for tilhørighet og trygghet. Artikkelen handler om lavterskeltilbudet Barneblikk familieteam som rettes mot utsatte familier med rus- og/eller psykisk helseproblematikk. Gjennom 16 kvalitative intervjuer undersøkte vi hvordan familiene selv opplever tilbudet. Resultatene viser stor variasjon i hvilke behov Barneblikk familieteam dekker hos de ulike familiene, og at gjennom et helhetsperspektiv på familien blir veiledning og støtten opplevd som konkret og tilpasset den enkelte familien. Familiene rapporterer om konkrete endringer i sin relasjon til barna.

• Vik, Erlend; Hungnes, Tonje; Mowinckel, Ola Krekvik & Nerland, Sølve Mikal Krekvik (2024). Koronapandemiens betydning for kommuneoverlegens rolle : en kvalitativ studie. Tidsskrift for Den norske legeforening (Tidsskriftet). ISSN 0029-2001. 144(5). doi: 10.4045/tidsskr.23.0673. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  Bakgrunn: Vi ønsket å undersøke kommuneoverlegens rolle etter pandemien i fem norske kommuner for å bidra til kunnskap om hvordan erfaringene fra pandemien kan ha ført til endringer i kommuneoverlegerollen. Materiale og metode: Semistrukturerte intervjuer ble gjennomført med 14 personer som var sentrale i kommunenes kriseledelse under og etter pandemien. Informantene ble rekruttert fra fem kommuner i samme fylke, og de hadde lederroller innen fag (kommuneoverleger), politikk og administrasjon. Studien var en oppfølging av en undersøkelse gjennomført under pandemien med tilnærmet samme utvalg. Resultater: Kommuneoverlegefunksjonen hadde fått økt stillingsprosent etter pandemien, mens den organisatoriske plasseringen var uendret i de studerte kommunene. Ledere innen politikk og administrasjon ga uttrykk for bedre kjennskap til kommuneoverlegen som fagperson og ressurs i organisasjonen som følge av samhandlingen under pandemien. Kommuneoverlegene opplevde økt etterspørsel etter deres samfunnsmedisinske kompetanse. Fortolkning: Tett og hyppig samhandling mellom kommuneoverlegene og den kommunale ledelsen under pandemien har bidratt til gjensidighetskunnskap mellom aktørene. Kommuneoverlegenes kompetanse har blitt mer anerkjent i organisasjonene, og det har blitt lettere for aktørene å ta kontakt og benytte hverandres kompetanse ved behov.

• Hungnes, Tonje; Hoholm, Thomas & Clegg, Stewart (2024). Future-making power : a study of competing imagined futures in healthcare. British Journal of Management. ISSN 1045-3172. 36(3), s. 1111–1131. doi: 10.1111/1467-8551.12888. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  This paper presents a conceptual model of strategies of power in future-making, informed by a case study in the healthcare sector. In zooming out from investigating the future-making activities of an organizational innovation project team and tracing competing imagined futures enacted by medical professionals and strategic management, this study explains how and why the project struggled to realize its mandate. In this case, we identify three strategies of power, namely mobilization, discipline and discretion, and discuss their potential controversies and combinations. Moreover, we contribute to theories on discretionary power, demonstrating how it is produced by combining interdiscursivity with management control and nondecision. Strategies of discretion are productive in the realm of future-making, particularly in exploiting forces of discipline and mobilization to enable parallel imagined futures to be created and maintained over time. On the downside, this may keep competing imagined futures hostage, potentially serving non-transparent agendas.

• Hungnes, Tonje; Vik, Erlend & Veddeng, Odd Jarle (2022). Kommunelegens rolle under koronapandemien : en kvalitativ studie. Tidsskrift for Den norske legeforening (Tidsskriftet). ISSN 0029-2001. 142(16), s. 1391–1395. doi: 10.4045/tidsskr.22.0396. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  BAKGRUNN: Vi studerte kommunelegens rolle under pandemien for å få økt kunnskap om hvilken rolle de hadde i den kommunale kriseledelsen. MATERIALE OG METODE: 14 semistrukturerte intervju ble gjennomført med sentrale deltakere i kriseledelsen i fem kommuner fra områdene fag, politikk og administrasjon. Dataene ble gjenstand for empirinær kvalitativ analyse inspirert av en stegvis deduktiv-induktiv metode. RESULTATER: Studien viste at kommunelegene var sentrale aktører i kriseledelsen som faglige premissgivere og koordinatorer. Kommunelegens faglige kunnskap ble etterspurt og verdsatt av kommuneledelsen i pandemisituasjonen, som var preget av usikkerhet. Kommunelegene brukte aktivt ulike nettverk i koordineringen av pandemiarbeidet og samhandlet med ulike aktører i kommunen, næringslivet og nasjonalt, både i arbeidet med smitteforebygging og -håndtering. FORTOLKNING: Kommunelegenes samfunnsmedisinske kompetanse fikk en økt betydning under pandemien og ga kommunelegene tilgang til sentrale beslutningsarenaer og nettverk. HOVEDFUNN: Kommunelegene i de fem kommunene var sentrale deltakere i kommunenes kriseledelse. Kommunelegene var faglige premissgivere for beslutninger. Arbeidet med smitteforebygging og -håndtering ble koordinert av kommunelegene.

• Hungnes, Tonje; Bachmann, Kari Elisabeth & Bjerke, Annette Hessen (2022). Developing self-efficacy through an extra preparatory school year: Lower secondary students’ perspectives on teacher support. Frontiers in Education. 7, s. 1–17. doi: 10.3389/feduc.2022.952854. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  Quantitative and qualitative data have rarely been combined to offer a rich portrait of how self-efficacy develops in a specific context. We responded to this limitation by investigating students’ experiences of an extra school year between lower and upper secondary school. The objective of the extra school year is to reduce school dropout by strengthening students’ professional and social competences before they enter upper secondary education. The purpose of this paper was to explore how the students’ self-efficacy developed during the extra preparatory school year and to evaluate their perspective on the changes in their self-efficacy and sources of development. We applied a mixed methods design using a threefold questionnaire and individual interviews. The data collected for this study were part of a larger research project. Pre- and post-tests using a survey were applied to measure general self-efficacy, Norwegian self-efficacy and mathematics self-efficacy in individuals. A total of 23 qualitative semi-structured interviews with students near the end of their extra preparatory school year complemented the quantitative data. The data were analysed using a combination of Rasch analysis and thematic analysis. Our findings showed that learning and learning processes cannot be seen in isolation from the context, and we concluded that teachers are a central source of students’ self-efficacy. In this study, the teachers, in their capacity as facilitators and source performers, helped the students work with their individual purposes in mind, both within the domain of qualification and socialisation. However, these purposes could not have been achieved without the initiative and responsibility of each student. By building positive and trustful relationships with their students, the teachers managed to activate the students and help them take responsibility for the social and academic aspects of their lives. From the students’ point of view, the teachers seemed to build contexts in which the educational purposes were present, viewable, sensible and reachable – and important for nurturing the students’ self-efficacy. The students reported on their self-acceptance and feeling of belonging, being forward-looking and being able to portray their future selves as a consequence of mastering their academic disciplines. This study offers a methodological contribution in that we combined quantitative and qualitative data to analyse the students’ self-efficacy. The qualitative data allowed for a more comprehensive understanding of the students’ increased self-efficacy than that derived from the quantitative data alone. Keywords: self-efficacy, dropouts, sources of self-efficacy, teacher’s role, mixed methods, thematic analysis, Rasch analysis

• Bachmann, Kari Elisabeth; Nerland, Sølve Mikal Krekvik; Skrove, Guri Kaurstad; Hungnes, Tonje & Groven, Gøril (2020). Hvordan lage gode samhandlingsforløp for utsatte barn og unge : normaliseringsprosessteori som redskap til å forstå implementeringsprosesser. Tidsskrift for velferdsforskning. ISSN 0809-2052. 23(3), s. 201–208. doi: 10.18261/issn.0809-2052-2020-03-04. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  I denne artikkelen anvender vi normaliseringsprosessteori (NPT) som et kvantitativt analyseredskap i evalueringen av implementeringen av en ny intervensjon. Vi viser på denne måten hvordan NPT kan brukes for å analysere og evaluere implementeringen av et nytt samhandlingsforløp for barn og unge. NPT strukturerer både analyse, presentasjon av funn og konklusjoner. Studiens funn er viktige når intervensjonen skal videreutvikles. Ved å bruke NPT som en ramme kan vi systematisk avdekke både hemmende og fremmende faktorer som vil kunne påvirke i hvilken grad det nye samhandlingsforløpet kan etableres som en del av praksis for alle tjenestene som jobber sammen med å skape et samordnet hjelpetilbud for barn og unge. Nøkkelord: utsatte barn og unge, samhandlingsforløp, psykisk helse, implementeringsteori, normaliseringsprosessteori

• Hungnes, Tonje & Bachmann, Kari Elisabeth (2020). Elevers opplevelse av å delta i en ikke-anonym undersøkelse om læringsmiljø og mobbing : erfaringer med bruk av Spekter-undersøkelsen i videregående skole. Forebygging.no. doi: 10.21340/66ev-hn48. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  Mange norske skoler har tatt i bruk Spekter-undersøkelsen. Spekter er en ikke-anonym digital undersøkelse som anvendes i arbeidet med å forebygge og håndtere mobbing. Frem til nå har verktøyet vært omtalt og diskutert fra de voksnes perspektiv, og det er lite forskning på elevenes erfaringer. Denne artikkelen belyser elevenes perspektiv basert på kvalitative intervju med elever ved tre videregående skoler. Funnene viser at elevene stiller seg positive til verktøyet og betrakter det som et viktig element i lærernes arbeid med læringsmiljøet, til tross for ubehaget ved å rangere andre elever, muligheten for å svare feil og for at informasjonen skal lekke. Vi forklarer elevenes overveiende positive holdninger med at verdien av å ha et trygt læringsmiljø overskygger dette ubehaget. Nøkkelord: sSpekter, læringsmiljø, mobbing, ikke-anonyme undersøkelser

• Bachmann, Kari Elisabeth; Hungnes, Tonje; Haug, Peder & Groven, Gøril (2020). En casestudie om forebyggende mobbearbeid. Paideia - Tidsskrift for professionel pædagogisk praksis. ISSN 1904-9633. s. 71–84. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  Hva gjør skoler som har lykkes med å etablere en mobbeforebyggende praksis, og bidrar til et trygt og godt læringsmiljø? Innsikt i suksessfaktorer kan inspirere andre skoler i hvordan de organisererer sitt forebyggende mobbearbeid. Gjennom et casestudie belyser denne artikkelen hva som kjennetegner arbeidet til to skoler som har etablert et systematisk og forebyggende arbeid med læringsmiljøet. Dette sees i lys av teori og forskning om mobbing som argumenterer for at et godt læringsmiljø har størst betydning for å forebygge mobbing, og at faktorer på ulike nivå påvirker læringsmiljøet. Artikkelen viser at spesielt fem områder fremstår som viktige: langsiktig satsing på læringsmiljø, gjennomgående vekt på forebygging, informasjonsflyt mellom ansatte, fokus på å bygge tillit mellom lærer og elev og på brukerinvolvering.

• Groven, Gøril; Bachmann, Kari Elisabeth & Hungnes, Tonje (2019). Barrierer og suksessfaktorer i PPTs systemrettede arbeid med skolens læringsmiljø - En studie av implementeringen av et systemorientert læringsmiljøtiltak. I Akslen-Hoel, Linn Kristin & Egilsson, Birnir (Red.), International Perspectives on Regional Research and Practice. Orkana Forlag. ISSN 9788281044036. Fulltekst i vitenarkiv
• Hvidsten, Adeline & Hungnes, Tonje (2018). A controversy of interpretation: emergent agencies in repurposing Aker Local Hospital. I Hoholm, Thomas; Rocca, Antonella La & Aanestad, Margunn (Red.), Controversies in Healthcare Innovation. Service, Technology and Organization. Palgrave Macmillan. ISSN 9781137557797. s. 185–213. doi: 10.1057/978-1-137-55780-3_8. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  In Chapter 8, Hungnes and Hvidsten explore how closing a local hospital generated a controversy related to repurposing the hospital’s buildings. The authors focus on the attempt to establish a health arena, which involves co-locating actors from different organizations in the public health sector, following national reform. Six years after the closure of the hospital, the establishment of a health arena was still an ongoing process. Inspired by Social Construction of Technology, the authors argue that this controversy was powered by the ‘interpretive flexibility’ of Aker’s buildings following public issues. Enriching SCOT with the Actor-Network Theory, the authors find that actors mobilized different agencies (physical, historical and regulative) in an attempt to close the controversy in favour of their own interpretation

Se alle arbeider i NVA

• Hogstad, Ingrid Johnsen & Hungnes, Tonje (2026). UTSIA: Ungdom utanfor skulefellesskapet – innsikt i ein alternativ opplæringsarena. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  Presentasjon for kommuneledelse i Haram kommune av foreløpige resultat fra forskningsprosjektet UTSIA.

• Hogstad, Ingrid Johnsen; Botslangen, Anne Madeleine & Hungnes, Tonje (2026). Alternative learning arrangements (ALA) and possibilities for participation for students with school absenteeism. Fulltekst i vitenarkiv
• Hungnes, Tonje (2025). Future making -Konkurrerende narrativer i organisatorisk endring. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  Presentasjon på NEON konferansen 2025

• Larsen, Anne Strand Alfredsen; Bårdsgjerde, Elise Kvalsund; Hungnes, Tonje & Nerland, Sølve Mikal Krekvik (2025). Lokal handtering av koronapandemien – presentasjon av eit forskingsprosjekt. Fulltekst i vitenarkiv
• Hungnes, Tonje & Straume, Solveig (2025). Lavterskeltilbudet Barneblikk er en viktig støtte for familiene. Fulltekst i vitenarkiv
• Hungnes, Tonje & Straume, Solveig (2025). Lavterskeltilbudet Barneblikk er en viktig støtte for familiene. doi: https:/www.tk.no/lavterskeltilbudet-barneblikk-er-en-viktig-stotte-for-familiene/o/5-51-1744878?key=2025-10-01T09%3A42%3A20.000Z%2Fretriever%2Fdfac79d004489f1fba24a0367d6d286ee8534bb1. Fulltekst i vitenarkiv
• Larsen, Anne Strand Alfredsen; Hungnes, Tonje; Nerland, Sølve Mikal Krekvik & Vik, Erlend (2022). Beslutningsstrategiar i møte med covid-19- eit komparativt casestudie av beslutningstaking i kommunal kriseleiing. Fulltekst i vitenarkiv
• Hungnes, Tonje; Bjerke, Annette Hessen & Bachmann, Kari Elisabeth (2022). Mestringstro kan hindre frafall i skolen. Fulltekst i vitenarkiv
• Skrove, Guri Kaurstad; Hungnes, Tonje; Bergem, Bjørn Greger & Rødal, Jorunn Hoås (2020). Kartlegging av behov for kommunal samhandlingsressurs i Møre og Romsdal. Møreforsking Marin rapportserie. ISSN 0804-5380. Fulltekst i vitenarkiv
• Hungnes, Tonje & Hvidsten, Adeline (2016). More than sum of its parts? Controversies arising in development of a health arena. Fulltekst i vitenarkiv
• Hungnes, Tonje; Hoholm, Thomas & Mørk, Bjørn Erik (2014). Understanding change through the lenses of practice-based studies and institutional theory – a case from Norwegian healthcare. Fulltekst i vitenarkiv
• Hungnes, Tonje & Rocca, Antonella La (2014). Innovating healthcare services: a matter of collective sense making? Fulltekst i vitenarkiv
• Hungnes, Tonje; Groven, Gøril & Bachmann, Kari Elisabeth (2021). Sluttrapport - følgeforskning på Ung11. Møreforsking. ISSN 9788278303511. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  Møreforsking har gjennomført følgeforsking på Ung11 fra høsten 2019 til våren 2021. Ung11 ble etablert av Drammen kommune i 2017, og er et tiltak i arbeidet med å redusere frafall i videregående skole. Tilbudet er et frivillig 11. skoleår for ungdommer som selv opplever at de har behov for mer læring og utvikling før de starter på videregående opplæring. Ung11 kombinerer faglig undervisning med utvikling av deltagernes selvbilde, selvtillit og tro på egen mestring. Denne rapporten oppsummerer funnene fra forskningen som har hatt som mål å dokumentere deltagernes og ansattes erfaringer med Ung11. Rapporten beskriver bakgrunnen til hvorfor deltagerne har valgt Ung11, hvilke erfaringer de har høstet i løpet av skoleåret og hvilke tanker de selv har om Ung11 sin betydning for videre skolegang. Videre belyses de ansattes perspektiv på tilbudet. Analysen bygger på kvalitative intervju med lærere og deltagere fra alle fire kullene som har startet ved Ung11, og analyserer datamaterialet opp mot målene som er formulert for Ung11. Resultatene tyder på at Ung11 lykkes med å nå målene om å styrke deltagernes mestring både faglig og sosialt, samt deres selvbilde og selvtillit. Vi finner at lærerne har utviklet positive relasjoner til deltagerne og at dette bidrar til trygghet, trivsel, motivasjon og læring. Deltagerne rapporterer om både emosjonell og instrumentell støtte. De har opplevd å bli sett og respektert både av lærerne og medelever, samt å få den faglige oppfølging og veiledning de trenger. Basert på teori om mestringsforventning vil relevante mestringserfaringer være med å øke motivasjon og tro på at de kan gjennomføre lignende oppgaver i fremtiden. Ut fra vår empiri og teori om mestringsforventning, er det grunn til å anta at Ung11 har styrket deltagernes muligheter til å lykkes med videregående opplæring.

• Groven, Gøril; Bachmann, Kari Elisabeth & Hungnes, Tonje (2020). Beredskapsteam mot mobbing i Møre og Romsdal. Resultater fra følgeforskningen 2017 - 2018. Møreforsking AS. ISSN 9788278303368. Fulltekst i vitenarkiv
• Bachmann, Kari Elisabeth; Bergem, Bjørn Greger; Buset, Kari Leikanger; Festøy, Anne Randi Fagerlid; Groven, Gøril & Haug, Peder [Vis alle 8 forfattere av denne artikkelen] (2020). Skolens innsatsteam mot mobbing. Sluttrapport for følgeforsking av implementeringen av Skolens innsatsteam mot mobbing i Møre og Romsdal. Møreforsking AS. ISSN 9788278303351. Fulltekst i vitenarkiv
• Rødal, Jorunn; Frisvoll, Inger Cecilie; Hungnes, Tonje; Myhre, Eivind & Aarseth, Turid (2020). Sykehus og kommuners arbeid med utskrivningsklare pasienter : et møte mellom to verdener? Møreforsking. ISSN 9788278303283. Fulltekst i vitenarkiv
• Bachmann, Kari Elisabeth; Hungnes, Tonje & Groven, Gøril (2020). UNDERVEISRAPPORT - FØLGEFORSKNING PÅ UNG11. Møreforsking. ISSN 9788278303399. Fulltekst i vitenarkiv
• Hungnes, Tonje; Rødal, Jorunn Hoås & Nerland, Sølve Mikal (2019). Evaluering av måloppnåelse ved Romsdal videregående skole - ett år etter ferdigstillelse. Møreforsking. ISSN 9788278303092. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  Nye Romsdal videregående skole ble overlevert i november 2017 og tatt i bruk i januar 2018 innenfor planlagt tid og pris. Nominasjonen til prisen «Årets trebyggeri 2017» illustrerer innovasjonshøyden på bygget med blant annet utstrakt bruk av massivtre og såkalte low-tech løsninger særlig for ventilasjon og varme. Denne delen av vår evaluering ser på i hvilken grad effektmålet om «rasjonell skoledrift og samlokalisering av undervisningen i nye og mer funksjonelle skolebygg for Romsdal VGS» oppnås, og samfunnsmålet om et «moderne og attraktivt undervisningsbygg som sikrer rekruttering til yrkesfagene»? Gjennom to elektroniske spørreundersøkelser for henholdsvis elever og ansatte, samt analyser av søkertall til skolen de siste tre år, er hovedinntrykket at både ansatte og elever er fornøyd med byggets estetikk. Særlig for yrkesfaglige klasserom, er de ansatte fornøyd med hvordan rommenes utforming legger til rette for muligheter i undervisningen. Videre ser det ut til at både ansatte og elever alt i alt er fornøyd med ulike rom og deres funksjoner, spesielt når det gjelder møblement, belysning og plass. Likevel viser funnene i undersøkelsen at mange av rommene har forbedringspunkter særlig relatert til inneklima, spesielt temperaturene i undervisningsrommene i vinterhalvåret (og sommerhalvåret), luftkvalitet og i enkelte rom også solskjerming. Både spørreundersøkelsen og undersøkelser av søkertall de siste tre år, gir indikasjoner på at nybygget har vært av betydning for antall/andel søkere.

• Hungnes, Tonje & Rødal, Jorunn (2019). Brukerevaluering av Møremusikarordninga 2.0. Møreforsking Molde AS. ISSN 9788278303139. Fulltekst i vitenarkiv
• Nerland, Sølve Mikal Krekvik; Hungnes, Tonje; Kjersem, Kristina & Shlopak, Mikhail (2018). Evaluering av planleggingen av Nye Romsdal videregående. Møreforsking. ISSN 9788278303023. Fulltekst i vitenarkiv
• Hungnes, Tonje & Nerland, Sølve Mikal Krekvik (2018). Evaluering av Møremusikarordninga - del 1. Brukerundersøkelse. Møreforsking Molde AS. Fulltekst i vitenarkiv
• Hungnes, Tonje & Nerland, Sølve Mikal Krekvik (2018). Evaluering av Møremusikarordninga - del 2. Målgruppeundersøkelse. Møreforsking Molde AS. Fulltekst i vitenarkiv
• Hungnes, Tonje; Hoholm, Thomas & Rocca, Antonella La (2017). Reorganizing healthcare services: Sensemaking and organizational innovation. Handelshøyskolen BI. ISSN 9788282471275. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  The purpose of this thesis is to provide a rich account of organizational innovation processes in order to gain novel insights into such processes. The study is based on two longitudinal empirical case studies from a healthcare setting. One case is about the introduction and development of a new healthcare organization, called health arena, in which actors from different organizations and levels of care are co-located with the aim of achieving better collaboration. The second case is about a newly introduced rehabilitation unit, established to meet the demand for intensified rehabilitation services for the elderly. Both cases represent new ways of organizing healthcare services across organizational boundaries with the overall aim of improving service delivery. I have followed the cases over several years to capture the processes as they unfold. Methodologically, the thesis is based on an extensive qualitative fieldwork, mainly interviews and observations, conducted from 2012 to 2015. The overarching research question of the study is: How does the sensemaking of organizational innovation in a healthcare setting affect its emergence and development? Within this question, I seek to answer the following sub-questions: How do different narratives emerge around the organizational innovation, and how does this influence the sensemaking processes, and thus development of the organizational innovation? How do power relations and physical space influence the sensemaking of the new organizational innovation and its development? This study combines a process ontology with sensemaking theory to analyze how the involved actors in the innovation process construct meanings from the organizational innovation, why they do so, which actions are taken, and what effects these actions have on the innovation. Tsoukas and Chia (2002) argued that there is a need for a better understanding of how change is actually accomplished, and my study contributes to this understanding. The thesis has two main implications for theory. First, it contributes to innovation research by demonstrating how sensemaking theory, combined with a process view, holds the potential for providing understanding of the dynamics of innovation processes. Second, it advances sensemaking theory by treating sensemaking as a holistic and continuous process, by developing the notion of narrative, and by including the two contextual factors of power and physical space. This study has been an attempt to grasp some of the complexity involved in innovation processes. Restricted access: There are plans to publish the document or part of the document in a journal or through a publisher.

Se alle arbeider i NVA