Hvert år vedtar Statens helsetilsyn å ilegge enkelte helsepersonell administrative reaksjoner, som for eksempel tilbakekallelse av autorisasjon, fordi helsepersonellet har overskredet profesjonelle grenser på en slik måte at det strider imot helsepersonellovens forsvarlighetskrav.
Forskning fra andre land viser at helsepersonell som arbeider mye alene med pasienter, eller arbeider med pasienter som har problemer med psykisk helse og/eller rusavhengighet, er mer sårbare for å blande profesjonelle og private roller, samt begå grenseoverskridelser. Det er også indikasjoner på at profesjonstype og kjønn virker inn på utfallet av tilsynssaker. Det finnes ikke vitenskapelige studier på dette i Norge.
Hensikten med prosjektet er å få vitenskapelig kunnskap om
- Hva som kjennetegner tilsynssakene, og helsepersonell og pasienter som er involvert i dem
- Hvilke sammenhenger det er mellom ulike kjennetegn, typer grenseoverskridelser og følgende reaksjoner
Prosjektet vil analysere en rekke variabler i tilsynssakene
- Kjennetegn ved helsepersonellet (f.eks. alder, kjønn, profesjon, spesialisering)
- Utvalgte kjennetegn ved pasientene (f.eks. alder, kjønn, sårbarhet)
- Institusjonell ramme (f.eks. somatikk/psykiatri, døgnbehandling/poliklinisk)
- Hvem som varslet om grenseoverskridelsen (f.eks. pasient, ny behandler, pårørende)
- Type grenseoverskridelse (f.eks. seksuell, ikke-seksuell)
- Kjennetegn ved grenseoverskridelsen (f.eks. varighet, antall utsatte pasienter)
- Administrativ reaksjon (f.eks. tilbakekall av autorisasjon, suspensjon, faglig pålegg)
- Tid og sted (f.eks. årstall for tilsynssak, landsdel)
Kunnskaper fra prosjektet vil være viktige for å utforme målrettede forebyggende tiltak og forskningsbasert utdanning og veiledning om profesjonelle grenser for helsepersonell. I tillegg til å være viktig for pasientsikkerhet og helsepersonells rettssikkerhet, er det interessant for allmennheten å ha kjennskap til tilsynsmyndighetenes praksis. Åpen og tilgjengelig vitenskapelig kunnskap kan bidra til å styrke tilliten til helsetjenestene og tilsynsmyndighetene.
Personvern
Prosjektet er registrert hos SIKT med referansenummer 832155. Personverntjenester har gjort en utvidet personvernkonsekvensutredning sammen med prosjektansvarlig og personvernombudet ved Høgskolen i Molde.
Helsedirektoratet har innvilget dispensasjon fra taushetsplikt etter forvaltningsloven § 13 d for opplysninger til bruk i forskning.
Opplysninger i Helsetilsynets tilsynsrapporter faller ikke inn under helseregisterlovens virkeområde, og prosjektet ligger derfor utenfor Regional komité for medisinsk og helsefaglig forskningsetikk (REK) sitt mandat.
Tiltak for å sikre personvernet til berørte parter
Data behandles i tråd med Høgskolen i Moldes retningslinjer for klassifisering og lagring. Vi ivaretar datasikkerhet og beskyttelse av personopplysninger ved å bruke Tjenester for sensitive data (TSD) til lagring og behandling av fortrolige data. Avidentifiserte vedtaksdokumenter vil lagres i OneDrive med tilgang fra Høgskolen i Moldes krypterte maskinvare. Behandling av data vil være adgangsbeskyttet og forbeholdt prosjektleder og prosjektmedarbeidere.
For utvalgte variabler vil vi bruke generaliseringssteknikkene aggregering og k-anonymitet. For eksempel vil vi kode data om alder i aldersgrupper med intervallverdier, ikke eksakt alder, og vi vil senke detaljnivået på geografiske opplysninger.
Fra Helsetilsynets interne gjennomgang og årsrapporter er det kjent at tilsynssaker oftere gjelder leger og sykepleiere enn andre profesjoner. Det kan derfor være tilfelle at kun én eller et fåtall profesjonsutøvere av andre profesjoner forekommer i tilsynssakene for gitte tidsperioder eller typer grenseoverskridelser. I slike tilfeller vil vi samle profesjonsutøvere som er i fåtall, i en gruppe som består av flere typer profesjoner. På denne måten kan ikke helsepersonellet identifiseres selv om det tilhører en profesjon som i liten grad er representert i datamaterialet.
Et virkemiddel vi vil bruke for å unngå bakveisidentifisering, er å bruke generaliserte kategorier som representerer minst fem eller flere av sakene i datamaterialet. Det kan gjelde for saker hvor det er et fåtall saker fra en bestemt profesjon, men det kan også være enkeltsaker hvor helsepersonell har begått uvanlig mange grenseoverskridelser. I slike tilfeller vil vi samle enkeltsakene i en kategori med flere andre, slik at de mest spesielle sakene ikke kan identifiseres.
Berørte parters rettigheter
Så lenge enkeltpersoner kan bli identifisert i datamaterialet, har de rett til å få informasjon og innsyn i registrerte personopplysninger. Det kan også bes om at opplysninger rettes eller slettes.
Lær mer om rettigheter og personopplysninger på SIKTs nettsider.
Henvendelser rettes til
- Prosjektleder Jeanette Varpen Unhjem eller telefon 99 69 69 23.
- Høgskolen i Moldes personvernombud Merete Ludviksen.
