MANREPORT-IPV Avvergeplikt i møte med partnervold

• Ørum, Ingrid Løining (2026). Leger som vitner i straffesaker om partnervold: Om avvergeplikt, vitneplikt og vern mot selvinkriminering. Tidsskrift for strafferett. ISSN 1502-685X. 26(2), s. 185–218. doi: 10.18261/strafferett.26.2.4. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  Denne artikkelen analyserer et praktisk, rettslig krysningspunkt som oppstår når leger i etterforskning og for domstolen avgir opplysninger i saker om partnervold. Situasjonen medfører at forholdet mellom mulige motstridende rettigheter og plikter kan komme på spissen: legens avvergeplikt, vitneplikt og vern mot selvinkriminering. Partnervold (straffeloven § 282 (1) a) utløser legens avvergeplikt i straffeloven § 196, og pålegger legen å søke å avverge fremtidige tilfeller av partnervold. En gjennomgang av straffesaker med domfellelse for grov partnervold i perioden 2010–2022 viste at legers selvinkrimineringsvern ikke ivaretas tilstrekkelig, og at leger derfor risikerer å inkriminere seg selv. Dette blir et problem i tilfeller der legen ikke har etterlevd sin avvergeplikt. Artikkelen ser først på spørsmålet om en lege kan nekte å forklare seg om sin kjennskap til partnervolden når legen forstår at dette kan være inkriminerende for henne. Artikkelen redegjør deretter for påtalemyndighetens rettslige handlingsrom når leger forklarer seg i straffesaker om partnervold. Til sist ser artikkelen på implikasjoner av dagens praksis. Leger plikter å forklare seg når pasienten har samtykket til det, og har rett til ikke å svare på spørsmål hvis svar kan være inkriminerende. Påtalemyndigheten kan i stor grad henlegge slike forhold, men det er en rekke vurderinger som bør hensyntas i den enkelte sak. Dagens situasjon er lite tilfredsstillende, og påtalemyndigheten bør vurdere hvordan den bør løse dette problemet, som altså viser seg å være gjentakende. Artikkelen drøfter løsninger som påtalemyndigheten kan vurdere, samt forslag til lovendring.

• Pilskog, Veronica Kvalen; C., Besley, John & Brevik, Thea Beate (2026). Preferences for training on mandatory reporting of intimate partner violence among healthcare professionals: a Norwegian cross-sectional study. Frontiers in Public Health. 14. doi: 10.3389/fpubh.2026.1884227. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  Background: Training healthcare professionals to recognize and respond to intimate partner violence (IPV) is an important component of health system responses to violence. However, little research has explored how healthcare professionals prefer such training to be delivered.Objectives: This study explored healthcare professionals’ preferences for training modalities on mandatory reporting of IPV and the associations between participant characteristics and preferred training modalities. Materials and methods: A cross-sectional survey was conducted between May and September 2025 (N = 266) among healthcare professionals working in Norway. The questionnaire assessed demographic and professional characteristics, previous training on mandatory reporting of IPV, perceived competence, and preferences for training delivery formats. Descriptive statistics were used to summarize participant characteristics and teaching preferences. Logistic regression analyses explore associations between participant characteristics and preferred training modalities. Results: In-person meetings, courses, and workshops were the most frequently preferred training formats (62%), followed by e-learning (54%) and digital meetings and webinars (44%). Greater perceived time constraints were associated with a stronger preference for digital training formats. Less experienced professionals were more likely to prefer video-based and e-learning formats. Physicians and healthcare workers were less likely to prefer in-person training. Conclusion: Healthcare professionals’ preferences for training modalities on mandatory reporting of IPV vary across professional and contextual factors. Flexible and multimodal training strategies may increase participation and engagement in such training.

• Kristiansen, Susanne Tilke Thon; Leer-Salvesen, Kjartan; Dahl, Silje Louise & Vatnar, Solveig Karin Bø (2026). Det er ikke alltid det føles bra, men det kan føles riktig: avvergeplikten ved partnervold i krisesenterarbeid. Tidsskrift for velferdsforskning. ISSN 0809-2052. 29(2), s. 1–15. doi: 10.18261/tfv.29.2.3. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  Gjennom intervjuer med ti ansatte ved krisesentre undersøkte vi deres erfaringer med avvergeplikten ved partnervold. Funnene viste at utfordringer kan oppstå når voldsutsatte ikke ønsker at volden meldes til politiet, samtidig som ansatte ved krisesentre opplevde avvergeplikten som en integrert del av sitt profesjonelle ansvar. Plikten kom i mindre grad enn forventet i konflikt med taushetsplikten og krisesentrenes prinsipper. Den ble vurdert som viktig for å bevisstgjøre voldsutsatte om alvoret, styrke risikovurdering og håndtering samt understreke samfunnets ansvar i forebygging av partnervold. Avvergeplikten fremsto som sentral for krisesenterarbeidet både på individ- og samfunnsnivå, men samtidig ble det identifisert utfordringer i samarbeidet med politiet.

• Pilskog, Veronica Kvalen (2026). Engaging with scientific knowledge in hospital settings: a qualitative study of information sources and barriers among healthcare professionals. Frontiers in Communication. 11. doi: 10.3389/fcomm.2026.1781292. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  Introduction Healthcare professionals are expected to remain professionally current and practice in accordance with evidence-based guidelines. However, they frequently encounter barriers such as time constraints, information overload, and limited institutional support. This study explores how physicians and nurses in Norwegian hospitals engage with scientific knowledge in their clinical practice, as well as how various factors at the individual, organizational, and contextual levels influence this engagement. The study draws on the integrated behavioral model, media richness theory, and media synchronicity theory to guide analysis and interpretation. Methods Semi-structured interviews were conducted with 12 physicians and 10 nurses from emergency, orthopedic, and surgical departments across three Norwegian hospitals. Thematic analysis was then conducted following Braun and Clarke’s six-phase approach, which was informed by the abovementioned theoretical frameworks. Results Healthcare professionals relied on a combination of interpersonal communication, digital tools, clinical guidelines, and scientific literature to remain informed. Peer interactions and local protocols were the most frequently used resources. Engagement with scientific knowledge was typically reactive and context-driven, rather than planned. Barriers such as time constraints, cognitive and linguistic challenges, and limited self-efficacy influenced both the selection of information sources and the level of engagement. Clinicians preferred channels that were task-relevant, time-efficient, and easily accessible during clinical workflow. Discussion The findings indicate that clinicians adaptively blend different communication channels, often using lean or asynchronous channels for sensemaking tasks traditionally associated with richer formats. While media richness and media synchronicity theories help explain the use of different channels, they may not fully account for how clinicians streamline communication tasks in practice. The integrated behavioral model explains various behavioral patterns, but does not fully capture spontaneous or internally motivated learning. These results emphasize the importance of aligning science communication and organizational support with clinicians’ real-world constraints and preferences. Conclusion Although clinicians are motivated to remain current, their engagement with scientific knowledge is influenced by environmental constraints, personal confidence, and cultural norms. Practice increasing scientific knowledge requires not only access to information, but also organizational and social structures that support flexible and responsive learning.

Se alle arbeider i NVA

• Leer-Salvesen, Kjartan (2026). Internundervisning: Avvergeplikt i møte med partnervold. Fulltekst i vitenarkiv
• Vatnar, Solveig Karin Bø; Vølstad, Astrid & Kristiansen, Susanne Tilke Thon (2026). Partnervoldsutsattes og -utøveres erfaringer, kunnskap og holdninger til avvergeplikten. doi: https:/www.hivolda.no/sluttkonferanse-forskningsprosjektet-avvergeplikt-mote-med-partnervold. Fulltekst i vitenarkiv
• Vatnar, Solveig Karin Bø; Dahl, Silje Louise; Linge, Anita Dyb & Nordby, Christine (2026). Profesjonsutøveres erfaringer, kunnskap og holdninger til avvergeplikten. doi: https:/www.hivolda.no/sluttkonferanse-forskningsprosjektet-avvergeplikt-mote-med-partnervold. Fulltekst i vitenarkiv
• Holmboe, Morten & Ørum, Ingrid Løining (2026). Studier av avvergeplikten i straffesaksdokumenter og jus. doi: https:/www.hivolda.no/sluttkonferanse-forskningsprosjektet-avvergeplikt-mote-med-partnervold. Fulltekst i vitenarkiv
• Leer-Salvesen, Kjartan; Brevik, Thea Beate & Pilskog, Veronica Kvalen (2026). Fra kunnskap til handling: Studier om kunnskapsformidling om avvergeplikten til helsepersonell. doi: https:/www.hivolda.no/sluttkonferanse-forskningsprosjektet-avvergeplikt-mote-med-partnervold. Fulltekst i vitenarkiv
• Vatnar, Solveig Karin Bø (2026). Avvergeplikt i møte med partnervold. Fulltekst i vitenarkiv

Se alle arbeider i NVA