Prosjektperioden er fra 2021 til 2025.
Omstridte transporttiltak
Tiltakene byene kan ha gjort kan være gjennom å innføre bompenger, ta bort veiareal fra bilene og gi det til syklister og fotgjengere, eller gjøre det vanskeligere å parkere. Slike «omstridte transporttiltak» er sentrale i prosjektet, fordi hvis vi vil nå klimamålene, redusere forurensning, øke trafikksikkerheten og gjøre byene våre bedre å bo i, må flere slike tiltak gjennomføres i flere byer. Men disse tiltakene er ofte upopulære, noe som gjør at politikere ofte vegrer seg for å innføre dem.
Politikk og planlegging
I prosjektet er det sett nærmere på eksempler der slike tiltak er- eller ikke har blitt innført eller er planlagt. Dette inkluderer eksempler fra Oslo, Fredrikstad, Sandnes, Helsingborg i Sverige, og København i Danmark. I studien har det også blitt gjennomført undersøkelser blant politikere og analysert mediedekningen for å finne ut hva – og hvem – som egentlig påvirker politikernes syn på disse tiltakene.
Målet med prosjektet er å forstå hvordan ulike former for offentlig deltagelse og protester påvirker politikernes vilje til å godkjenne «omstridte» tiltak. Det har også blitt undersøkt hvordan man kan forbedre offentlig deltagelse og inkludere folk som kanskje ikke er med i debatten i dag. I september 2024 er det basert på funnene i prosjektet laget en håndbok for planleggere og politikere om hvordan man bedre kan involvere offentligheten i beslutninger om blant annet parkeringsavgifter, veibruksavgifter eller fjerning av parkeringsplasser. Målet er å øke sjansen for at flere slike tiltak blir gjennomført i flere byer i fremtiden. Prosjektet er et samarbeid mellom partnere i Norge, Sverige og Spania, og har også medført arbeid i Danmark.
Les om studien
Last ned rapport for forskningsprosjektet TRANSPOL (.pdf)
Funn
I studien er det identifisert tre nøkkelaspekter ved offentlig samhandling med kommuner når det gjelder gjennomføring av omstridte transporttiltak, som gir et nyttig innblikk i hvordan dette komplekse arbeidet kan håndteres. De tre dimensjonene inkluderer hvordan protester oppstår, kommunenes innsats for å involvere offentligheten i planleggingsprosesser og sammenhengen mellom ulike politiske områder i kommunen.
Vi har sett at en kombinasjon av politisk inkonsekvens og visse former for protest kan ha stor innvirkning på resultatet av planlagte prosjekter. Analysene våre viser at lav grad av offentlig deltagelse ofte henger sammen med bruk av mer disruptive former for protest. For å redusere risikoen for protester må prosjektene ha solid forankring på politisk, administrativt og lokalt nivå. Kommunene må erkjenne at det kan være vanskelig å få støtte fra innbyggerne der tiltakene skal gjennomføres, ettersom offentlige medvirkningsprosesser ikke alltid blir oppfattet eller husket av den intenderte målgruppen.
I motsetning til tidligere funn i enkelte proteststudier, viser vår forskning at det ikke nødvendigvis er de ressurssterke og de med gode politiske forbindelser som vinner frem. Vi mener at fokusert og organisert motstand kan ha stor innflytelse. Studien peker også på at politisk inkonsekvens er en betydelig utfordring for kommuner som skal gjennomføre omstridte transporttiltak. Det er derfor viktig å sikre at prosjektet framstår helhetlig for offentligheten og at eventuelle opplevde motsigelser blir aktivt håndtert.
Basert på funnene i prosjektet er det skrevet en håndbok i innbyggerdialog og gode prosesser ved implementering av aktiv og bærekraftig transport sammen med Syklistforeningen.
Håndbok i innbyggerdialog og gode prosesser kan lastes ned på Syklistforeningens nettside.
.jpg?alt=thumbnail)