Erlend Vik

• Oskarsson, Ingrid Marie L. & Vik, Erlend (2024). Suggesting a holistic framework for understanding healthcare services leadership competence – a critical interpretive synthesis. Leadership in Health Services. ISSN 1751-1879. 37(5), s. 99–129. doi: 10.1108/LHS-08-2023-0059. Vis sammendrag

  Purpose: Healthcare providers are under pressure due to increasing and more complex demands for services. Increased pressure on budgets and human resources adds to an ever-growing problem set. Competent leaders are in demand to ensure effective and well-performing healthcare organisations that deliver balanced results and high-quality services. Researchers have made significant efforts to identify and define determining competencies for healthcare leadership. Broad terms such as competence are, however, inherently at risk of becoming too generic to add analytical value. The purpose of this study is to suggest a holistic framework for understanding healthcare leadership competence, that can be crucial for operationalising important healthcare leadership competencies for researchers, decision-makers as well as practitioners. Design/methodology/approach: In the present study, a critical interpretive synthesis (CIS) was conducted to analyse competency descriptions for healthcare leaders. The descriptions were retrieved from peer reviewed empirical studies published between 2010 and 2022 that aimed to identify healthcare services leadership competencies. Grounded theory was utilised to code the data and inductively develop new categories of healthcare leadership competencies. The categorisation was then analysed to suggest a holistic framework for healthcare leadership competence. Findings: Forty-one papers were included in the review. Coding and analysing the competence descriptions resulted in 12 healthcare leadership competence categories: (1) character, (2) interpersonal relations, (3) leadership, (4) professionalism, (5) soft HRM, (6) management, (7) organisational knowledge, (8) technology, (9) knowledge of the healthcare environment, (10) change and innovation, (11) knowledge transformation and (12) boundary spanning. Based on this result, a holistic framework for understanding and analysing healthcare services leadership competencies was suggested. This framework suggests that the 12 categories of healthcare leadership competencies include a range of knowledge, skills and abilities that can be understood across the dimension personal – and technical, and organisational internal and – external competencies. Research limitations/implications: This literature review was conducted with the results of searching only two electronic databases. Because of this, there is a chance that there exist empirical studies that could have added to the development of the competence categories or could have contradicted some of the descriptions used in this analysis that were assessed as quite harmonised. A CIS also opens for a broader search, including the grey literature, books, policy documents and so on, but this study was limited to peer-reviewed empirical studies. This limitation could also have affected the result, as complex phenomenon such as competence might have been disclosed in greater details in, for example, books.

• Vik, Erlend; Hungnes, Tonje & Mowinckel, Ola Krekvik (2024). Koronapandemiens betydning for kommuneoverlegens rolle : en kvalitativ studie. Tidsskrift for Den norske legeforening. ISSN 0029-2001. 144(5). doi: 10.4045/tidsskr.23.0673. Vis sammendrag

  Bakgrunn: Vi ønsket å undersøke kommuneoverlegens rolle etter pandemien i fem norske kommuner for å bidra til kunnskap om hvordan erfaringene fra pandemien kan ha ført til endringer i kommuneoverlegerollen. Materiale og metode: Semistrukturerte intervjuer ble gjennomført med 14 personer som var sentrale i kommunenes kriseledelse under og etter pandemien. Informantene ble rekruttert fra fem kommuner i samme fylke, og de hadde lederroller innen fag (kommuneoverleger), politikk og administrasjon. Studien var en oppfølging av en undersøkelse gjennomført under pandemien med tilnærmet samme utvalg. Resultater: Kommuneoverlegefunksjonen hadde fått økt stillingsprosent etter pandemien, mens den organisatoriske plasseringen var uendret i de studerte kommunene. Ledere innen politikk og administrasjon ga uttrykk for bedre kjennskap til kommuneoverlegen som fagperson og ressurs i organisasjonen som følge av samhandlingen under pandemien. Kommuneoverlegene opplevde økt etterspørsel etter deres samfunnsmedisinske kompetanse. Fortolkning: Tett og hyppig samhandling mellom kommuneoverlegene og den kommunale ledelsen under pandemien har bidratt til gjensidighetskunnskap mellom aktørene. Kommuneoverlegenes kompetanse har blitt mer anerkjent i organisasjonene, og det har blitt lettere for aktørene å ta kontakt og benytte hverandres kompetanse ved behov.

• Vik, Erlend & Hansson, Lisa (2024). Contingency and paradoxes in management practices : development plan as a case. Journal of Health Organisation and Management. ISSN 1477-7266. 38(9), s. 72–88. doi: 10.1108/JHOM-06-2022-0175. Vis sammendrag

  Purpose: As part of a national plan to govern professional and organizational development in Norwegian specialist healthcare, the country’s hospital clinics are tasked with constructing development plans. Using the development plan as a case, the paper analyzes how managers navigate and legitimize the planning process among central actors and deals with the contingency of decisions in such strategy work. Design/methodology/approach: This study applies a qualitative research design using a case study method. The material consists of public documents, observations and single interviews, covering the process of constructing a development plan at the clinical level. Findings: The findings suggest that the development plan was shaped through a multilevel translation process consisting of different contending rationalities. At the clinical level, the management had difficulties in legitimizing the process. The underlying tension between top-down and bottom-up steering challenged involvement and made it difficult to manage the contingency of decisions. Practical implications: The findings are relevant to public sector managers working on strategy documents and policymakers identifying challenges that might hinder the fulfillment of political intentions. Originality/value: This paper draws on a case from Norway; however, the findings are of general interest. The study contributes to the academic discussion on how to consider both the health authorities’ perspective and the organizational perspective to understand the manager’s role in handling the contingency of decisions and managing paradoxes in the decision-making process.

• Vik, Erlend & Aarseth, Turid (2024). Helselederes rolle i å fremme samhandling og integrasjon : et systemteoretisk perspektiv. I Kirchhoff, Ralf; Vik, Erlend & Ødegård, Atle (Red.), Helseledelse : om utfordringer og lederroller i endring . Fagbokforlaget. ISSN 978-82-450-3708-1. s. 49–67.
• Olsen, Chris Mari Rodriguez; Vik, Erlend & Aarseth, Turid (2024). Linking pin eller missing link? : samarbeidsutfordringer i et mellomlederperspektiv. I Kirchhoff, Ralf; Vik, Erlend & Ødegård, Atle (Red.), Helseledelse : om utfordringer og lederroller i endring . Fagbokforlaget. ISSN 978-82-450-3708-1. s. 85–104.
• Frogum, Marit; Vik, Erlend; Forslund, Lina Karin Hellen Gulle & Eliassen, Marianne (2023). "Det handler jo om hvordan en spør" : en kvalitativ metasyntese om fysioterapeuters tverrsektorielle samhandling. Fysioterapeuten. ISSN 0016-3384. 91(3), s. 28–35. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  Bakgrunn: Helsetjenestens organisering med en inndeling i spesialist- og kommunehelsetjeneste krever i stor grad samhandling på tvers av sektorene. Fysioterapeuters praktiske tilnærming til faget kan skape utfordringer for samhandling på tvers av organisatoriske grenser med ulike kontekstuelle og kulturelle rammer. Hensikten med denne studien er å undersøke fysioterapeuters intraprofesjonelle samhandling på tvers av sektorene. Metode: Vi gjennomførte kvalitativ metasyntese basert på søk i Oria, Google scholar, NORA og PubMed. Gjennom en systematisk utsiling av kvalitative primærstudier ble 6 studier identifisert som relevant til å kunne besvare problemstillingen. Vi benyttet metaetnografisk analyse for å syntetisere data. Resultat: Studiene viste at fysioterapeuter i stor grad uttrykte behov for relasjonell samhandling som muliggjorde øving på praktiske ferdigheter og diskusjoner av kliniske utfordringer. Mye av samhandlingen som omtales i litteraturen er av veiledende art hvor fysioterapeuter i spesialisthelsetjenesten forventes å støtte fysioterapeuter i kommunehelsetjenesten. Denne asymmetriske relasjonen ble ansett som potensielt utfordrende for samhandling. Funnene viser riktignok at kommunikasjons- og relasjonsferdigheter kunne bidra til å kompensere for den asymmetriske relasjonen. Konklusjon: Som et supplement til offentlige føringer som primært peker på organisatoriske løsningsforslag for å imøtekomme samhandlingsutfordringer, viser denne studien at fysioterapeuters relasjonelle kompetanse er av stor betydning for samhandling. Den asymmetriske relasjonen som oppleves i tverrsektoriell samhandling mellom fysioterapeuter kan justeres for gjennom strukturelle rammer i kombinasjon med relasjonelle ferdigheter. Et bevisst forhold til ulike roller og kontekster på tvers av sektorene bør vies økt oppmerksomhet. Nøkkelord: Samhandling, relasjonskompetanse, kommunikasjon, tverrsektoriell samhandling, metasyntese.

• Hungnes, Tonje; Vik, Erlend & Veddeng, Odd Jarle (2022). Kommunelegens rolle under koronapandemien : en kvalitativ studie. Tidsskrift for Den norske legeforening. ISSN 0029-2001. 142(16), s. 1391–1395. doi: 10.4045/tidsskr.22.0396. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  BAKGRUNN: Vi studerte kommunelegens rolle under pandemien for å få økt kunnskap om hvilken rolle de hadde i den kommunale kriseledelsen. MATERIALE OG METODE: 14 semistrukturerte intervju ble gjennomført med sentrale deltakere i kriseledelsen i fem kommuner fra områdene fag, politikk og administrasjon. Dataene ble gjenstand for empirinær kvalitativ analyse inspirert av en stegvis deduktiv-induktiv metode. RESULTATER: Studien viste at kommunelegene var sentrale aktører i kriseledelsen som faglige premissgivere og koordinatorer. Kommunelegens faglige kunnskap ble etterspurt og verdsatt av kommuneledelsen i pandemisituasjonen, som var preget av usikkerhet. Kommunelegene brukte aktivt ulike nettverk i koordineringen av pandemiarbeidet og samhandlet med ulike aktører i kommunen, næringslivet og nasjonalt, både i arbeidet med smitteforebygging og -håndtering. FORTOLKNING: Kommunelegenes samfunnsmedisinske kompetanse fikk en økt betydning under pandemien og ga kommunelegene tilgang til sentrale beslutningsarenaer og nettverk. HOVEDFUNN: Kommunelegene i de fem kommunene var sentrale deltakere i kommunenes kriseledelse. Kommunelegene var faglige premissgivere for beslutninger. Arbeidet med smitteforebygging og -håndtering ble koordinert av kommunelegene.

• Vik, Erlend & Hjelseth, Arve (2022). Integrasjon av helsetjenester : åtte teser om samhandling i en funksjonelt differensiert helsetjeneste. Tidsskrift for samfunnsforskning. ISSN 0040-716X. 63(2), s. 122–140. doi: 10.18261/tfs.63.2.3. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  Å styrke samhandling i helsetjenesten er et sentralt politisk og faglig mål. Politiske målsettinger er gjerne ogsåutgangspunktet for studier og analyser av samhandling på bekostning av mer teoretisk funderte perspektiver. Denneartikkelen søker å bøte på teoriunderskuddet i forskningsfeltet ved å presentere et teoretisk perspektiv på samhand-ling og integrasjon i helsetjenesten. Mer spesifikt spør vi hva som er forutsetningene for samhandling i helsetje-nesten, og hvordan samhandling kan skape sosial integrasjon. Inspirert av Luhmanns teori om sosiale systemer ognyere skandinavisk systemteori presenterer vi åtte teser om samhandling i det vi beskriver som en funksjonelt diffe-rensiert helsetjeneste. Gjennom de åtte tesene diskuterer vi hvordan strukturelle forhold ved norsk helsetjenestepåvirker mulighetene for samhandling, hvordan vi kan forstå samhandling som sosialt fenomen, og hvordan sam-handling kan skape sosial integrasjon. Tesene utgjør en samlet argumentasjonsrekke som belyser sentrale spenningerog paradokser i helsetjenestens organisering. Gjennom begreper som polyfoni, lukkethet, kompleksitet og konfliktutfordrer vi i artikkelen også den normative retorikken i den helsepolitiske samhandlingsambisjonen – en retorikk vimener vanskeliggjør målet om bedre samhandling og integrasjon. Nøkkelord: samhandling, differensiering, integrasjon, systemteori, helse(tjeneste), reform (samhandlingsreform)

• Vik, Erlend & Aarseth, Turid (2019). Koordinatorordninger som samordningstiltak : tre mulige paradokser. I Bjørkquist, Catharina & Fineide, Mona Jerndahl (Red.), Organisasjonsperspektiv på samordning av helse- og velferdstjenester . Cappelen Damm Akademisk. ISSN 978-82-02-63183-3. s. 119–144. doi: 10.23865/noasp.66.ch5. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  Koordinatorordninger i helsetjenesten er temaet for dette kapittelet, der vi undersøker både bakgrunnen for og spesielle utfordringer ved denne typen samordningstiltak. Det teoretiske utgangspunktet er Luhmanns systemteori og en forståelse av helsetjenesten som funksjonelt differensiert. Samordning handler her om å kunne få til kobling mellom ulike delsystemer. Vi ser samhandlingsreformen som et tidsskille, og har gjennomført en dokumentanalyse av nasjonale styringsdokumenter i perioden 2008–2018. Gjennomgangen avdekket 14 ulike koordinatorordninger, hvorav åtte var spesifikt rettet mot pasienter med sammensatte behov. Problembeskrivelsene i styringsdokumentene og trekk ved utformingen av koordinatorordningene danner grunnlag for å identifisere tre mulige paradokser. Det første handler om at koordinatorordningene – gjennom å være opptatt av å håndtere grenser mellom delsystemer – kan bidra til å bevare den funksjonelle differensieringen heller enn å redusere den. Det andre viser til at selve organiseringen av koordinatorordningene kan forsterke den funksjonelle differensieringen, mens det tredje synliggjør at ordningene i seg selv bidrar til økt kompleksitet, ved at det oppstår behov for å koordinere koordinatorene. Nøkkelord: koordinator, pasienter, sammensatte behov, systemteori, samordning, primær- og spesialisthelsetjeneste

• Kirchhoff, Ralf; Vik, Erlend & Aarseth, Turid (2019). Management and reforms in the Nordic hospital landscape. Journal of Health Organisation and Management. ISSN 1477-7266. 33(5), s. 588–604. doi: 10.1108/JHOM-07-2018-0183. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  Purpose: The purpose of this paper is to give a comprehensive and updated analysis of the available academic literature (2000–2016) on management and reforms in the Nordic hospital landscape. Design/methodology/approach: A systematic literature review was conducted by searching articles in Scopus database, as well as applicable journals. Findings: The vast majority of the Nordic articles are relatively coherent on the following: first, the reforms have created a change in the manager role or rather there are new expectations about the content of the manager role. Second, the reforms entail tension between profession and administration. Doctors who are managers identify themselves primarily as doctors, implicating that the medical logic has not competed out by an administrative logic. Third, the reforms have brought new opportunities for nurses. Still, nurse managers perceive tension between the profession and administration. Fourth, new public management (NPM) is often the framework or background for understanding change in hospitals or manager roles in the articles. Fifth, the majority of the articles are focusing on management as a general key concept. Research limitations/implications: The search was limited to the period 2000–2016 and have only included articles published in English. There are several limitations around these choices: first, research published in a language other than English (i.e. Norwegian, Swedish, Finnish or Danish) are excluded. Second, it may take years before consequences of hospital reforms have impact on management and manager roles. Some of the articles are published relatively shortly after the implementation of the reform. Third, many factors in a reform have impact on management or manager roles, thus it is challenging to give simple explanations. Practical implications: The authors would welcome a more pluralistic approach, and contributions that are not quite so busy describing and criticizing the NPMization of hospitals and management. In particular, the authors look forward to more research on how other reform trends, such as NPG, affect management in hospitals. Originality/value: This review summarizes the literature on how academic literature (2000–2016) – in a Nordic reform context – has dealt with management in hospitals. The study reflects upon the academic literature per se. There are tendencies to explore reforms and management with some conceptual equivalence. Keywords: public sector, hospital managers, hospital management, roles, hospital reform

• Vik, Erlend (2018). Helseprofesjoners samhandling : en litteraturstudie . Tidsskrift for velferdsforskning. ISSN 0809-2052. 21(2), s. 119–147. doi: 10.18261/issn.2464-3076-2018-02-03. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  Den norske helsetjenestenesten preges av økende fragmentering og spesialisering, og ønsket om bedre samhandling har blitt en politisk og helsefaglig kjernesak. Gjennom en scoping review kartlegger, presenterer og analyserer denne artikkelen det norske forskningsfeltets beskrivelse av helseprofesjoners samhandling i kjølvannet samhandlingsreformen. Resultatene viser at forskningsfeltet knytter samhandlingsutfordringer til manglende møteplasser og lokale retningslinjer, samt manglende kunnskap om hverandres profesjonsutøvelse. Vellykket samhandling beskrives i sammenheng med ansikt-til-ansikt-relasjon og teamarbeid, samt relasjoner som er preget av likeverdighetstankegang og gjensidighetskunnskap. Basert på resultatene og en systemteoretisk forståelse av helsetjenesten som funksjonelt differensiert, utvikles en typologi som illustrerer fire former for samhandling. Artikkelens funn innebærer at man kan stille spørsmål ved samhandlingstiltak som fremhever rasjonalisering og effektivisering av oppgavefordelingen uten sosial interaksjon mellom de ulike helseprofesjonene. Nøkkelord: samhandlingsreformen, samhandling, helseprofesjoner, funksjonell differensiering, scoping review

Se alle arbeider i Cristin

• Kirchhoff, Ralf; Vik, Erlend & Ødegård, Atle (2024). Helseledelse : om utfordringer og lederroller i endring . Fagbokforlaget. ISBN 978-82-450-3708-1. 253 s.

Se alle arbeider i Cristin

• Kirchhoff, Ralf; Vik, Erlend & Ødegård, Atle (2024). Helseledelse : om utfordringer og lederroller i endring. I Kirchhoff, Ralf; Vik, Erlend & Ødegård, Atle (Red.), Helseledelse : om utfordringer og lederroller i endring . Fagbokforlaget. ISSN 978-82-450-3708-1. s. 13–22.
• Vik, Erlend (2023). Samhandling i en funksjonelt differensiert helse- og velferdstjeneste - implikasjoner for ledere.
• Haugen, Kjetil K. & Vik, Erlend (2023). Why American sports are profit maximisers and why European sports (probably) are not (Or, a minimal introduction to sports economic theory). I Bianco, Antonino & Cincimino, Salvatore (Red.), Sport, Health Economics and Society (SHES) Series. Palermo University Press. ISSN 978-88-5509-534-1. s. 59–62.
• Haugen, Kjetil K.; Solberg, Harry Arne; Sætre, Irene Lange; Kringstad, Morten; Gammelsæter, Hallgeir & Vik, Erlend [Vis alle 18 forfattere av denne artikkelen] (2022). Fra toppen av Haugen : historien gjentar seg for tabelltipping-kongen. Panorama : nettavis for Høgskolen i Molde.
• Vik, Erlend (2022). Ulike former for samhandling.
• Larsen, Anne Strand Alfredsen; Hungnes, Tonje; Nerland, Sølve Mikal Krekvik & Vik, Erlend (2022). Beslutningsstrategiar i møte med covid-19- eit komparativt casestudie av beslutningstaking i kommunal kriseleiing.
• Haugen, Kjetil K.; Solberg, Harry Arne; Sætre, Irene Lange; Loktu, Morten; Guvåg, Bjørn & Owren, Brynjulf [Vis alle 17 forfattere av denne artikkelen] (2022). Fra toppen av Haugen : årets vinner er fra NTNU. Panorama : nettavis for Høgskolen i Molde.
• Vik, Erlend (2021). Tore Bakken: Samfunnets konstitusjon. Norsk sosiologisk tidsskrift. ISSN 2535-2512. 5(4), s. 1–3. doi: 10.18261/issn.2535-2512-2021-04-02.
• Vik, Erlend; Bjelland, Esther & Sandvoll, Anne Marie (2021). Samhandling om tjenester til eldre med psykiske lidelser og rusproblem.
• Haugen, Kjetil K.; Strandhagen, Jan Ola; Solberg, Harry Arne; Kringstad, Morten; Owren, Brynjulf & Hansson, Lisa [Vis alle 15 forfattere av denne artikkelen] (2020). Fra toppen av Haugen : svensk norgesmester i verdensklasse. Panorama : nettavis for Høgskolen i Molde.
• Haugen, Kjetil K. & Vik, Erlend (2020). Fra toppen av Haugen : graverende misforståelser. Panorama : nettavis for Høgskolen i Molde.
• Vik, Erlend (2019). Pakkeforløp og koordinatorer i en funksjonelt differensiert helsetjeneste.
• Haugen, Kjetil K.; Owren, Brynjulf; Strandhagen, Jan Ola; Kringstad, Morten; Solberg, Harry Arne & Guvåg, Bjørn [Vis alle 13 forfattere av denne artikkelen] (2019). Fra toppen av Haugen : tabelltips 2019: stadig norgesmester fra Molde. Panorama : nettavis for Høgskolen i Molde.
• Haugen, Kjetil K.; Aarseth, Turid; Vik, Erlend & Gjerde, Ingunn (2019). Fra toppen av Haugen : smilefjes og gule kort. Panorama : nettavis for Høgskolen i Molde.
• Vik, Erlend & Aarseth, Turid (2019). Koordinatorordninger som samordningstiltak - tre mulige paradokser.
• Haugen, Kjetil K.; Bøyum-Folkeseth, Linda; Hansson, Lisa; Halse, Lise Lillebrygfjeld; Guvåg, Bjørn & Vik, Erlend [Vis alle 8 forfattere av denne artikkelen] (2019). Fra toppen av Haugen : Linda tok gullet! Panorama : nettavis for Høgskolen i Molde.
• Vik, Erlend (2017). Helselederes forståelse og tilretteleggelse av samhandling : et metodisk design.
• Vik, Erlend (2017). Coordination between health care professions : a social system theoretical approach.
• Kirchhoff, Ralf; Aarseth, Turid & Vik, Erlend (2017). Management and reforms in the Nordic hospital landscape - A literature review.
• Vik, Erlend (2016). Samhandlingsreformen : en scoping review.
• Helgheim, Berit & Vik, Erlend (2023). Innføring av Helseplattformen : rammeverk for nullpunktsanalyse . Høgskolen i Molde - Vitenskapelig høgskole i logistikk. ISSN 978-82-7962-333-5. Vis sammendrag

  Innføringen av Helseplattformen i Møre og Romsdal medfører at kommunene bør gjøre en nullpunktsanalyse. Kommunene har derfor behov for et rammeverk hvor indikatorene blir operasjonalisert. De to overordnede effektmålene for Helseplattformen er 1) Bedre helse, økt pasientsikkerhet og kvalitet og 2) Bedre utnyttelse av kapasitet og ressurser. Siden en nullpunktsanalyse kan være meget omfattende ble det gjort fokusintervjuer med sekskommuner for å identifisere hva som er de mest sentrale behovene. I fokusintervjuene kom det frem at kommunene har store forventinger til tidseffekten i forbindelse med samhandling med spesialisthelsetjenesten, og generelt at samhandlingen skal bli bedre. Det er også forventninger om at styringsdata blir lettere tilgjengelig og at man dermed i større grad kan bruke dette til å planlegge og styre virksomheten. Basert på resultatet fra fokusintervjuene har vi sett nærmere på fem hovedområder: - tid brukt til informasjonsinnhenting (samhandling), - opplevd samhandling med spesialisthelsetjenesten, - kommunale lederes bruk av styringsdata, og - prosesskartlegging - pasienters bruk av teknologi og tilgjengelig informasjon Det er redegjort i rapporten for hvordan målingene skal foregå. I vedleggene er det tilrettelagt for at kommune skal kunne ta dette i bruk.

• Vik, Erlend (2020). Samhandling i en funksjonelt differensiert helsetjeneste. Høgskolen i Molde - Vitenskapelig høgskole i logistikk. ISSN 978-82-7962-292-5.

Se alle arbeider i Cristin