DRHS907 Profesjonsutøving og menneskerettigheter (Vår 2025)

Mål og innhold

Det er norske myndigheters ansvar å sørge for at menneskerettighetene til innbyggerne i landet blir beskyttet. Da den norske Grunnloven fylte 200 år i 2014 fikk den et eget Menneskerettighetskapittel. I Grunnlovens § 92 står det: «Statens myndigheter skal respektere og sikre menneskerettighetene slik de er nedfelt i denne grunnlov og i for Norge bindende traktater om menneskerettigheter». Beskyttelsesplikten er ekstra sterk ovenfor sårbare grupper slik som barn, eldre, mennesker med funksjonsnedsettelser, pasienter, innsatte og minoriteter eller andre marginaliserte grupper.

Profesjonsutøvelse innenfor helse og sosialfag skjer innenfor spennet mellom individenes rettigheter, frihet og autonomi og statens ansvar for å ta vare på fellesskapet og innbyggerne. Slik aktualiseres menneskerettighetene på helsestasjonen, i barnevernet, i skolen, på sykehus, i arbeid med flyktninger, i arbeid med rus og avhengighet, i kriminalomsorgen, i psykisk helsevern og i arbeidet med eldre, for å nevne noen områder. Oftest kan profesjonsutøvere utøve arbeidet sitt uten at individets frihet og autonomi kommer i konflikt med samfunnets plikter, men ikke alltid.

Kurset gir en innføring i problemstillinger og situasjoner der profesjonsutøvere må ta stilling til om de har lov til, om det er riktig, og om de har plikt til å overprøve enkeltpersoners frihet og autonomi:

• Hvilket mandat har profesjonsutøvere til å utøve makt og kontroll i andres liv.

• Hvilket grunnlag har profesjonsutøvere for å utøve tvang.

• Hvordan arbeide i situasjoner der det beste for enkeltindividet ikke lar seg forene med samfunnsvernet.

• Hvordan samarbeide med pasienter/brukere og samarbeide på tvers av instanser, når et individ er til fare for seg selv eller andre.

FNs menneskerettighetskomiteer har kommet med en rekke anbefalinger og synspunkter på menneskerettighetssituasjonen i Norge. Norge har fått kritikk på flere områder innenfor helse- og sosialfag. Disse områdene vil også bli belyst og drøftet.

LæringsutbytteKunnskap:

Kandidaten kan

• Forklare legalitetsprinsippet og dets begrunnelse

• Gjøre rede for begrepene, og analysere og drøfte samspillet mellom individets autonomi, samfunnsvernet og menneskerettigheter

• Drøfte hvordan samspillet mellom individets autonomi, samfunnsvern og menneskerettigheter påvirker organiseringen av helse- eller sosialtjenestene i Norge.

Ferdigheter:Kandidaten kan

• Utforme relevante forskningsdesign for tema emnet omhandler

• Studere, analysere og drøfte profesjonsutøvelse i møte med mennesker der tema individets autonomi, samfunnsvernet og menneskerettigheter aktualiseres

• Gjøre rede for, analysere og drøfte hvordan samspillet mellom individets autonomi, samfunnsvernet og menneskerettigheter aktualiseres i deler av eller hele eget Ph.d.-prosjekt (forskningsprosjekt)

Generell kompetanse:

Kandidaten skal:

• Kunne gjøre rede for, studere, analysere og drøfte handlingsrommet i situasjoner der individets autonomi, samfunnsvernet og menneskerettigheter aktualiseres

Arbeids- og undervisningsform

Emnet organiseres som en tredagers samling. Emnet består av undervisning om lovverket som regulerer denne typen profesjonsutøvelse, og kompleksiteten som kan oppstå i aktuelle situasjoner. Emnet vil vektlegge styrking av tverrfaglig kunnskap, rolleforståelse, kommunikasjon, samarbeid og relasjonskompetanse. En viktig del av emnet vil være refleksjon, drøfting og utarbeiding av forslag til arbeid med konkrete situasjoner og sakskomplekser. Disse vil tilpasses studentgruppens profesjonsbakgrunn og Ph.d.-prosjekter (forskningsprosjekter).

Vurderingsform:

Individuell hjemmeeksamen. Kandidatene skal levere og få godkjent en emneoppgave som består av et essay innenfor et oppgitt tema. Tema vil kunne tilpasses kandidatenes Ph.d.-prosjekter (forskningsprosjekter). Andel: 100%Karakterskala: bestått/ikke bestått.Hjelpemidler: Alle trykte og skrevne hjelpemidler