Fakta om emnet

Studiepoeng:
15
Ansvarlig avdeling:
Avdeling for helse- og sosialfag
Emneansvarlig:
Helge Andreas Hoff
Undervisningssemester:
Høst
Undervisningsspråk:
Norsk
Varighet:
½ år

VIVO-2 Voldsrisikohåndtering (Høst 2019)

Om emnet

Studiet bygger på ”VIVOI - Utredning av voldsrisiko hos mennesker med psykiske lidelser (15 sp.) . Studiet er det eneste studietilbudet i Norge som har behandling og risikohåndtering av vold hos mennesker med psykiske lidelser som hovedfokus. Studiets er inndelt i to moduler som er nært knyttet til hverandre:

  • behandling og risikohåndtering i institusjon

  • behandling og risikohåndtering utenfor institusjon

Modul 1:Behandling og risikohåndtering i institusjon

  • Etablering av terapeutiske relasjoner

  • Behandlingsplanlegging

  • Sosial ferdighetstrening

  • Nettverksarbeid

  • Utforming og iverksetting av risikohåndteringsstrategier basert på individuelle analyser av nettverk, ressurser, forvarsel og sårbarhetsfaktorer

  • Strategier overfor grensesetting som risikofaktor i behandlingsforløpet

Modul 2: Behandling og risikohåndtering utenfor institusjon

  • Kommunikasjon av risikoanalyser og risikohåndteringsstrategier til andre ledd i behandlingskjeden

  • Organisering av utflytting fra institusjon

  • Oppfølging etter utflytting fra institusjon

  • Nettverksarbeid

  • Strategier overfor stoffmisbruk som risikofaktor etter utflytting

Emnet er tilknyttet følgende studieprogram

Anbefalte forkunnskaper

Bestått VIVO 1 Voldsrisikovurdering (15 studiepoeng).

Studentens læringsutbytte etter bestått emne

En kandidat med fullført utdanning skal:

  • ha en oppdatert oversikt over kliniske metoder for behandling og risikohåndtering av aggresjon og vold hos mennesker med psykiske lidelser.

  • kunne utforme og anvende strukturerte behandlingsplaner og risikohåndteringsplaner i forhold til mennesker med psykiske lidelser som har voldsproblem. Denne kunnskapen skal være forskningsbasert, og også evidensbasert når slik kunnskap foreligger i faglitteraturen.

Undervisnings- og læringsformer

Studiet blir organisert fra kompetansesenteret for sikkerhet-, fengsel- og rettpsykiaitri og gjennomføres over ett semester. Studiet bygger på ulike undervisningsmetoder.

Det vil bli arrangert 7 dagssamlinger ved Kompetansesenter for sikkerhets-, fengsels- og rettspsykiatri, Oslo Universitetssykehus og eller ved videooverføringer fra Oslo. Til sammen utgjør samlingene 50 organiserte undervisningstimer, inkludert introduksjon, forelesninger, gruppearbeid med veiledning og tilbakemelding, gjennomføring av eksamen og avslutning. Den resterende studietiden må studenten selv organisere som selvstudium, individuelt og i grupper. Mellom samlingene skal studentene arbeide med studieoppgaver/ gruppeoppgaver, samt selvstudium av pensumlitteratur.Studentene blir organisert i faste grupper med 3-6 medlemmer. Gruppene arbeider sammen gjennom hele studietiden og under eksamen.

Studiet avsluttes med en skriftlig gruppeeksamen hvor studentene skal utarbeide en omfattende behandlings- og risikohåndteringsplan i forhold til et skriftlig presentert kasus.

Eksamen

Studiet avsluttes med en skriftlig gruppeeksamen hvor studentene skal utarbeide en omfattende behandlings- og risikohåndteringsplan i forhold til et skriftlig presentert kasus. Dette er en 6¿timers eksamen som bygger på studiets samlede pensum. Disse planene skal bygge på oppdatert kunnskap slik det avspeiles i pensumlitteratur og undervisning. Det er en forutsetning at kandidaten viser i besvarelsen at hun/han kan anvende den kliniske kunnskapen som studiet bygger på.

Besvarelsen vurderes med gradert karakter fra A til F, der A er beste og E er dårligste karakter for bestått eksamen. Karakteren F er ikke bestått.

Pensum

Bøker:

  • Bellack, A.S., Mueser, K.T., Gingerich, S., & Agresta, J. (2004). Social skills training for schizophrenia. A step-by-step guide. New York: Guilford Press. (340 sider).

  • Muser, K. T., Noordsy, D. L., Drake, R. E., & Fox, L. (2006). Integrert behandling av rusproblemer og psykiske lidelser. Oslo (342 sider)

  • Richter, D., & Whittington, R. (Red.) (2007). Violence in mental health settings: Causes, consequences, management. New York: Springer. (347 sider)

Artikler:

  • Bader, S. M., & Evans, S. E. (2015). Implementing an ecological approach to violence reduction at a forensic psychiatric hospital: approaches and lessons learned. CNS Spectrums, 20, pp 177-181 doi:10.1017/S1092852915000176.

  • Bjørkly, S. (2004). Risk management in transitions between forensic institutions and the community: A literature review and an introduction to a milieu treatment approach. International Journal of Forensic Mental Health, 3, 67-75.

  • Denson, T. F. (2015). Four promising psychological interventions for reducing reactive aggression. Current Opinion in Behavioral Sciences, 3,136¿141

  • Haggård, U., Gumpert, C.H., & Grann, M. (2001). Against all odds: A qualitative follow-up study of high-risk violent offenders who were not reconvicted. Journal of Interpersonal Violence, 16, 1048-1065.

Sist hentet fra Felles Studentsystem (FS) 19. nov. 2019 00:31:19