Fakta om emnet

Studiepoeng:
5.5
Ansvarlig avdeling:
Avdeling for helse- og sosialfag
Undervisningssemester:
Høst
Undervisningsspråk:
Norsk
Varighet:
1 år

VPH723 Kliniske studier (Høst 2019–Vår 2020)

Om emnet

Studentene skal i 3. semester gjennomføre 7 ukers veiledede kliniske/brukerrettede studier med 30 timer i gjennomsnitt pr. uke ved ett praksissted. 1 av disse ukene kan studenten benytte til hospitering, men bare hvis de 6 øvrige praksisukene blir avviklet sammenhengende. All hospitering må være innen feltet psykisk helsearbeid og være dokumentert for å bli godkjent. Studietid pr. uke utgjør 40 timer hvorav 30 timer er praksistid. Kun 10 % fravær tolereres. Det forutsettes at studenten ikke har et arbeidsforhold, eller nylig har hatt et arbeidsforhold, ved det aktuelle stedet klinisk praksis skal gjennomføres.

Emnet er tilknyttet følgende studieprogram

Studentens læringsutbytte etter bestått emne

Klinisk praksis er knyttet til emnene: Analytisk og systematisk bruk av kommunikasjons- og samspillskompetanse, fordypningsdel og Psykoterapeutiske behandlingsperspektiver, fordypningsdel

Emne E. Analytisk og systematisk bruk av kommunikasjons- og samspillskompetanse, fordypningsdel.

Studenten skal etter fullført emne:

  • identifisere forbindelser mellom eget fag og egne personlige livs- og arbeidserfaringer og psykoterapeutiske behandlingsperspektiver

  • anvende og utvikle egen kreativitet og fleksibilitet i kliniske situasjoner

  • anvende familie- og nettverkssentrerte tilnærminger

  • kritisk analysere kliniske kontekster med ulike krav til tvang, kontroll og assistanse

  • anvende kunnskap om kommunikasjon i samspill med mennesker:

  • hvor temaer som seksuelle overgrep, spiseforstyrrelser, aggresjons- og voldsproblematikk, selvmordsproblematikk, rusavhengighet, personlighetsforstyrrelser og psykose er sentrale.

  • med biologisk betingede kommunikasjonsproblem.

  • med utfordringer knyttet til migrasjon.

  • i ansvarsgrupper og nettverksmøter.

  • utrede, systematisere, identifisere og dokumentere behov, i tillegg til å gjennomføre og evaluere tiltak

  • utføre sitt arbeid med solid etisk og juridisk forankring.

Emne F. Psykoterapeutiske behandlingsperspektiver, fordypningsdel.

Studenten skal etter fullført emne:

  • anvende psykoterapeutiske behandlingsperspektiver på en etisk forsvarlig måte i kliniske situasjoner

  • redegjøre for ulike forklaringsmodeller (biologiske, psykologiske, psykososiale) på psykisk helse og hvordan disse forklaringsmodellene henger sammen med ulike behandlingsperspektiver

  • identifisere og beskrive hvordan ulike behandlingsperspektiver gjenspeiler ulike vitenskapsteoretiske ståsted

  • evaluere utfordrende kliniske samspillsituasjoner med tanke på å identifisere hindringer i ens egen tilnærmingsmåte, eller andre i organisasjonens tilnærminger. Og med basis i psykoterapeutiske tilnærmingsmåter finne alternativer som kan åpne opp for vekstfremmende samspill

  • anvende psykoterapeutiske perspektiver i dialoger med brukere og pårørende som ivaretar deres autonomi og fremmer brukermedvirkning

Undervisnings- og læringsformer

Formulering av veiledningskontrakt inklusive mål for klinisk praksis

Studenten skal skriftlig formulere mål ut fra hvilke læringsutbytter som synes aktuelle for det valgte praksisstedet. Målene skal dekke områder både fra emne E og F. Videre skal det gis en beskrivelse av hvordan hun/han tenker seg at disse målene kan nås. Disse beskrivelsene gjennomgås sammen med veileder ved praksisperiodens begynnelse, og sammen formulerer de en veiledningskontrakt. Videreutdanningens mal for veiledningskontrakt benyttes. Veiledningskontrakten skal sendes kontaktlærer senest to uker etter praksisperiodens begynnelse for vurdering om kontrakten er i overenstemmelse med videreutdanningens mål for klinisk praksis.

Studentens forberedelser til klinisk praksis

Studenten skal så vidt mulig innhente nøkkelopplysninger om målgruppe, lovgrunnlag, organisasjonsmessig tilhørighet og strukturelle forhold (som hvilke yrkeskategorier og aktuelle samarbeidsrelasjoner) ved praksisstedet. Slike opplysninger kan studenten på forhånd skaffe seg både gjennom primær- og sekundærkilder.

Studenten skal på forhånd innhente relevant informasjon om praksisstedets særskilte målgrupper og målområder.

Veileders ansvar

Veileder ved praksisstedet skal tilrettelegge muligheter for at studenten får skifte mellom å være både deltaker og observatør i den direkte brukerkontakten, i aktuelle samarbeidsfora og samhandling med brukernes pårørende og øvrige personlige nettverk. Studenten skal gjøre interne notater fra disse samhandlingssituasjonene. Disse notatene legges til grunn for veiledning. Beskrivelser av observasjoner, erfaringer og opplevelser blir grunnlaget for temaene i faste oppsatte veiledningstimer ¿ minimum 1 time pr. uke. Veileder har et primært ansvar sammen med studenten for å skape, opprettholde og håndtere et konstruktivt veiledningsforhold. Studenten skal i den grad dette er praktisk mulig også få øvelse i skriftlig dokumentasjonsarbeid ved praksisstedet.

Godkjenning/ ikke godkjenning av gjennomførte kliniske studier

Veileder dokumenterer overfor skolen om kliniske praksis er gjennomført i samsvar med de formelle kravene, og fyller ut skjema for anbefalt godkjent/ ikke godkjent praksis. Skjemaet sendes Høgskolen i Molde ved praksisslutt. Kriteriene som brukes for godkjenning er målene studenten og veileder formulerte i veiledningskontrakten samt gjennomført timetall.

 

Hvis veileder ikke anbefaler at praksis blir godkjent, må dette tas opp med studenten og høgskolen senest 3 uker før praksisperioden er utløpt. Det er høgskolen som endelig godkjenner klinisk praksis på bakgrunn av veileders anbefalinger samt vurdering av refleksjonsrapport.

 

Klinisk utviklingsprosjekt på egen arbeidsplass:

Som alternativ til ordinær klinisk praksis har studenten mulighet til å gjennomføre 7 ukers klinisk utviklingsprosjekt på egen arbeidsplass. Det forutsettes da at studenten fritas fra alle ordinære arbeidsoppgaver slik at praksisperioden i sin helhet dedikeres til det kliniske utviklingsprosjektet. Arbeidsplassens ledelse må være innforstått med ovennevnte og være villig til å legge forholdene til rette for at et vellykket utviklingsprosjekt skal la seg gjennomføre. Studietiden per uke utgjør 40 timer og skal i sin helhet brukes til det kliniske utviklingsprosjektet. Kun 10 % fravær tolereres.

 

Studenten må søke Høgskolen i Molde ved fagansvarlig ved videreutdanningen i psykisk helsearbeid om å få gjennomføre "klinisk utviklingsprosjekt på egen arbeidsplass" ved å levere inn en prosjektskisse medio 2. semester. Prosjektskissen skal godkjennes både av høgskolen og av ledelsen ved den respektive arbeidsplassen.

 

Videreutdanningens mål med klinisk utviklingsprosjekt

Klinisk utviklingsprosjekt på egen arbeidsplass skal bidra til faglig kunnskapsutvikling med relevans for kolleger, brukere, pårørende/ nettverk eller ulike systemer/ samarbeidspartnere aktuelle for arbeidsplassen. Klinisk utviklingsprosjekt på egen arbeidsplass er knyttet til to fordypningsemner beskrevet som emne E og F i studieplanen, og skal bidra til at studentene når de beskrevne læringsutbyttene for hvert av emnene. Utviklingsprosjektet skal derfor være knyttet til minimum ett læringsutbytte i hvert av de to emnene E og F.

 

Studentens forberedelser til klinisk utviklingsprosjekt

Studenten skal i samarbeid med ledelsen, ansatte og brukere ved sin arbeidsplass innhente opplysninger om arbeidsplassens behov for kunnskapsutvikling og forbedring i forhold til ett eller flere ovennevnte læringsutbytter. Med dette som bakteppe skal studenten ferdigstille en prosjektskisse (maks 1500 ord) som skal levers fagansvarlig ved videreutdanningen i psykisk helsearbeid og ledelsen ved arbeidsplassen medio 2. semester. Prosjektskissen skal godkjennes både av høgskolen og av ledelsen ved den aktuelle arbeidsplassen.

 

Prosjektskissen skal inneholde:

 

Kort presentasjon av arbeidsplassen

Problemområde / området med utviklingspotensial

Formål for utviklingsprosjektet

Forankringsgrunnlaget hos ledelsen, ansatte og brukere

Teoretiske perspektiver

Metodevalg (intervjuer, møter, litteratursøk, dialogkonferanse, undervisning, samarbeid med ledelse, ansatte og brukere, utvikling av plandokumenter etc.)

Fremdriftsplan (tidsramme og milepæler)

Aktuell litteratur og forskning på området

Arbeidskrav - vilkår for å avlegge eksamen

Høgskolen oppnevner veileder, og det gis inntil en time veiledning i tilknytning til prosjektskissen i 2. semester. I 3. semester gis det inntil 4 timers veiledning i løpet av de 7 ukene prosjektet varer.

Veileder skal besøke arbeidsplassen og ha møte med studenten og ledelsen, og være tilgjengelig på e-post og per telefon. Veileder har sammen med studenten ansvar for å skape, opprettholde og håndtere et konstruktivt veiledningsforhold.

Godkjenning/ ikke godkjenning av gjennomførte kliniske studier

Ledelse ved arbeidsplassen fyller ut skjema for anbefalt godkjent/ ikke godkjent praksis og sender høgskolen når prosjektperioden er over. Hvis de formelle kravene ikke innfris, og arbeidsgiver eller veileder på bakgrunn av dette vil anbefale prosjektet som ikke godkjent, må dette tas opp med studenten og høgskolen senest 3 uker før utviklingsprosjektets periode er utløpt. Det er høgskolen som endelig godkjenner klinisk utviklingsprosjekt på egen arbeidsplass. Kriteriene som brukes for godkjenning av "klinisk utviklingsprosjekt på egen arbeidsplass" er:

Godkjent prosjektskisse

Godkjent prosjektrapport

Arbeidsplassens og veileders dokumentasjon på tilfredsstillende gjennomføring av utviklingsprosjektet

Høgskolens øvrige plikter

Fagpersonale fra høgskolen skal besøke alle praksissteder i løpet av praksisperioden. Videre skal høgskolen gi råd og yte nødvendig bistand utover besøket når det foreligger anmodning om dette. Høgskolen kan gi råd og yte nødvendig bistand utover veiledningen og besøket ved arbeidsplassen når det foreligger anmodning om dette.

Refleksjonsgrupper i praksisperioden:

Refleksjonsgruppene samles med veileder fra høgskolen inntil 2 ganger i løpet av praksisperioden. For studenter i ordinær praksis blir oppmøte i refleksjonsgrupper ikke regnet som praksistid, og studentene må her ta ut studiedag for å samles. For studenter med klinisk utviklingsprosjekt på egen arbeidsplass skjer oppmøte i refleksjonsgrupper innenfor studietiden.

Økonomi:

Studentene må selv dekke eventuelle ekstraordinære utgifter (reise- og boutgifter) i forbindelse med praksis eller klinisk utviklingsprosjekt.

 

 

Sist hentet fra Felles Studentsystem (FS) 19. nov. 2019 00:31:19