VPL033 Miljø og relasjoner (Høst 2025–Vår 2027)

EMNE: MILJØ OG RELASJONER

Delemner:

• Vernepleierens Arbeidsmodell - VerA 2
• Helse og omsorg 2
• Psykisk helse
• Funksjonshemning, aktivitet og deltakelse
• Utfordrende atferd

Delemnene er forankret i et sammenhengende perspektiv på mennesket og relasjonene mellom menneske og miljø. Studenten skal gjennom arbeid med delemnene utvikle forståelse for sammenhengende og helhetlig tenkning, og kunne anvende vernepleierens arbeidsmodell i nært samarbeid med brukeren.

Studenten skal ha kunnskap om ulike teorier og metoder for arbeid med relasjoner og samspillprosesser. Forståelse for normalisering og evne til refleksjon over rettsikkerhet og etikk er sentralt. Studenten skal kunne gjennomføre systematisk miljøarbeid, basert på faglige, juridiske og etiske vurderinger, og hvor brukerens interesser står i sentrum.

Studenten skal over tid opparbeide seg innsikt og erfaring med balansegangen mellom handling og refleksjon. Gjennom de to praksisperiodene skal studenten få kunnskap og ferdigheter innenfor henholdsvis pleie og miljøarbeid og i samarbeid med mennesker med utviklingshemming. Tenkning og tilnærminger i forhold til funksjonsvansker og funksjonshemming står sentralt, og kunnskap om forebyggende og helsebringende arbeid ved psykiske vansker.

For å avlegge eksamen må studenten ha bestått emnene:

VPL132, VPLP02, VPL024, VPL111

Delemne: Vernepleierens Arbeidsmodell - VerA 2 (10 studiepoeng)

Kunnskap: Kandidaten

• har bred kunnskap om miljøarbeid og miljøterapi som grunnlag for vernepleierens miljøterapeutiske arbeid
• kunnskap om samtykkeproblematikk og personvern i kartleggingsarbeid
• kan oppdatere sin kunnskap innenfor i tråd med kunnskapsbasert praksis
• har kunnskap om fremstilling av data, og kjennskap til medforskning og ulike vitenskapelige design.
• har kunnskap om gyldighet og nøyaktighet (validitet og reliabilitet)

Ferdigheter: Kandidaten

• har øvelse i å planlegge, vurdere, iverksette og evaluere målrettede tiltak
• kan anvende ulike typer kartleggings-, klassifiserings- og analysemetoder
• kan anvende faglig kunnskap for å initiere og bidra til tverrfaglig, tverrprofesjonell og tverrsektoriell samhandling

Generell kompetanse: Kandidaten

• kan tilrettelegge for brukermedvirkning, deltakelse og selvbestemmelse i forhold til alle ledd i arbeidsmodellen
• har innsikt i relevante faglige og etiske problemstillinger i vernepleierens yrkesutøvelse og kan identifisere, reflektere over og håndtere disse i tjenesteutøvelsen gjennom faglig skjønn
• kan dokumentere og kvalitetssikre metodisk arbeid

Delemne: Helse og omsorg 2 (5 studiepoeng)

Kunnskap: Kandidaten

• kan gjøre rede for ulike sykdommers årsaker og utviklingsmekanismer, sykdommers virkning på kroppen sine funksjoner og behandling av sykdommer
• kan beskrive menneskers nevroanatomi og gjøre rede for nevrologiske sykdommers årsaker og utviklingsmekanismer, virkning på kroppen og behandling
• har bred kunnskap om sammenhenger mellom helse, funksjonshemming, funksjonsnedsettelse og sykdom i et individ-, samfunns-, og livsløpsperspektiv
• har kunnskap om helsepersonells ansvar i legemiddelhåndtering, og kan oppdatere denne
• har bred kunnskap om normale aldringsprosesser (gerontologi), eldre sin helse, geriatri og demens
• har kunnskap om omsorg for døende og palliasjon
• har kunnskap om relevant lovgivning for helse- og omsorgssektoren
• har kunnskap om standardiserte pasientforløp, herunder pakkeforløp

Ferdigheter: Kandidaten

• kan anvende faglig kunnskap om livreddende førstehjelp, NEWS, ABCDE og ISBAR
• kan anvende faglig kunnskap for å bidra til god folkehelse gjennom helsefremming og sykdomsforebygging i et livsløpsperspektiv

Generell kompetanse: Kandidaten

• kan planlegge, gjennomføre, dokumentere og evaluere forsvarlig helsehjelp i samarbeid med brukere og andre profesjoner med utgangspunkt i respekten for den enkeltes verdighet og behov

Delemne: Psykisk helse (6 studiepoeng)

Kunnskap: Kandidaten

• kan identifisere og beskrive de vanligste psykiske vanskene hos voksne og barn, herunder utfordringer ved utviklingshemming og psykiske vansker
• kjenner til de vanligste behandlingsformene ved psykiske vansker, herunder miljøterapi, familie og nettverksarbeid
• har kunnskap om lokalsamfunnsorientering til psykisk helse, og psykisk helsearbeid i kommunene
• har kunnskap om recovery/ kompetanse
• har bred kompetanse om kommunikasjon, samhandling og samarbeid, og har kunnskap om hvordan språk og kultur påvirker dette
• har kunnskap om hvordan sosial ulikhet og sosiale problemer som omsorgssvikt, vold, overgrep, mobbing, rus- og sosioøkonomiske problemer påvirker helse, levekår og livskvalitet
• har kunnskap om barn og unge, og er en utøver som kan ivareta deres behov for behandling og/eller tjenester, og sikre deres medvirkning og rettigheter
• har kunnskap om tilknytning og tilknytningsforstyrrelser, og forholdet til relasjonsskapende arbeid
• kan beskrive viktige sider ved barnevernets arbeidsområde og metoder
• har kunnskap om avhengighetsproblematikk med vekt på rus, og sentrale behandlingsformer

Ferdigheter: Kandidaten

• kan anvende grunnleggende metoder i kommunikasjon og kontaktetablering
• kan anvende faglig kunnskap for å bidra til god folkehelse gjennom helsefremming og sykdomsforebygging i et livsløpsperspektiv

Generell kompetanse: Kandidaten

• kan planlegge og gjennomføre samhandling med brukere, pasienter, pårørende og andre ved bruk av relasjons-, kommunikasjons-, og kulturkompetanse

Delemne: Funksjonshemning, aktivitet og deltakelse (9 studiepoeng)

Kunnskap: kandidaten

• har bred kunnskap om forholdet mellom funksjonsnedsettelse, funksjonshemming og hvordan funksjonshemmende barrierer kan bygges ned
• har bred kunnskap om inkludering, likestilling og ikke-diskriminering, uavhengig av kjønn, etnisitet, religion, livssyn, kultur, funksjonsnedsettelse, diagnose, seksuell orientering, kjønnsidentitet, kjønnsuttrykk og alder, slik at kandidaten bidrar til å sikre likeverdige tjenester for alle grupper i samfunnet
• har kunnskap om velferdsteknologi og hvordan velferdsteknologiske løsninger kan tas i bruk i tjenestene for å understøtte den enkeltes ressurser og mestringsmuligheter
• har bred kunnskap om konvensjoner, lover og regler for å sikre funksjonshemmedes rettigheter, deriblant samiske brukeres rettigheter som urfolk
• har grunnleggende innsikt i temaet seksualitet og funksjonshemming, samt menneskerettighets- og helseaspektet ved seksualitet
• har kjennskap til temaet utviklingshemming og sosiale medier, muligheter og utfordringer

Ferdigheter: Kandidaten

• kan legge til rette for kommunikasjon med mennesker med sammensatte og omfattende funksjonsvansker
• kan legge til rette for aktivitets- og trivselsfremmende tiltak
• kan anvende og utvikle individuelle planer i samarbeid med brukere for å sikre helhetlige- og koordinerte tjenester

Generell kompetanse: Kandidaten

• har innsikt i sammenhengene mellom helse, utdanning, arbeid og levekår, og kan anvende dette i sin tjenesteutøvelse, overfor enkeltpersoner og grupper i samfunnet, for å bidra til god folkehelse og arbeidsinkludering
• kan utveksle synspunkter om muligheter og utfordringer ved bruk av digitale løsninger på individ-, og systemnivå, har kunnskap om digital sikkerhet og kan anvende digital kompetanse i utviklingen av gode tjenester

Delemne: Utfordrende atferd (4 studiepoeng)

Kunnskap: Kandidaten

• har kunnskap om brukers rettsikkerhet, og særskilt om tvangsbruk overfor mennesker med utviklingshemming
• har bred kunnskap om pedagogiske teorier, ulike læringssyn og didaktiske prinsipper
• har kunnskap om kjennetegn og tilnærminger ved atferdsproblemer i skolen
• har kunnskap om, og kan forholde seg til reglene om taushetsplikt

Ferdigheter: Kandidaten

• har ferdigheter til å forebygge og håndtere konflikt og utagering
• kan identifisere, kartlegge og planlegge tilnærminger til utfordrende atferd
• har ferdigheter i saksbehandling av vedtak om tvangsbruk i forhold til relevant lovverk

Generell kompetanse: Kandidaten

• kan planlegge og gjennomføre målrettede samarbeidsprosesser med brukere, pårørende og andre tjenesteutøvere, og kan forebygge og løse konflikter
• kan utveksle synspunkter og erfaringer med andre innen fagområdet om problemstillinger som oppstår når selvbestemmelse utfordres, og gjennom dette bidra til forebygging av tvang og utvikling av faglig forsvarlig praksis

I emnet brukes mappevurdering som lærings- og vurderingsform. I løpet av emnet skal studenten utvikle sine arbeider gjennom bl.a. tilbakemelding og veiledning fra lærere og medstudenter.

• forelesninger
• arbeid med mappekrav og arbeidskrav (individuelt og i gruppe)
• selvstudier
• gruppearbeid i basisgrupper og grupper på tvers
• caseløsning
• framlegg
• e-læringskurs
• veiledning
• medstudentveiledning
• ferdighetstrening/øvelser og simulering

Deler av undervisningen er nettstøttet i form av videoforelesninger, nettressurser, lærerveiledning og diskusjonsfora i læringsplattformen Canvas.

Undervisningsaktivitetene og læringsformene bygger i stor grad på et sosiokulturelt læringssyn, og at utvikling av kunnskap og læring i hovedsak skjer i sosiale fellesskap i dialog og samhandling med andre.

Det sosiokulturelle læringssynet innebærer at aktiv deltakelse i undervisningsaktivitet og gruppearbeid vektlegges. Aktiv deltakelse og læring i fellesskap krever tilstedeværelse og undervisning og gruppearbeid er derfor obligatorisk.

Gruppearbeid tillegges stor vekt og studentene jobber i faste basisgrupper. Formålet er økt læring, utvikling av yrkesspesifikke ferdigheter/praktiske ferdigheter, samarbeidsferdigheter og personlig kompetanse.

Ansvar for egen læring vektlegges.

• Undervisningsaktivitet er obligatorisk. Krav om 80 % oppmøte. Fravær over 20 % medfører at studenten ikke får framstille seg til eksamen i emnet.
• Obligtorisk deltagelse i gruppearbeid.
• Forarbeid simulering
• Simulering og ferdighetstrening på Ferdighets- og simuleringsenheten. Må tas igjen senere ved fravær.
• E-læringskurs
• Prosjekt Tverrprofesjonelt samarbeid, sammen med sykepleie.

Studentene har tre forsøk på arbeidskrav. I spesielle tilfeller kan det etter søknad gjøres unntak.

Vurderingsform: Individuell mappeeksamen (hjemmeeksamen) og digital, skriftlig skoleeksamen.

Karakterskala: Bokstavkarakter A - F

Studenten får en (1) samlekarakter for vurderingsmappa og skriftlig digital skoleeksamen. Både skriftlig vurderingsmappe og skoleeksamen må være vurdert til bestått for at eksamen skal bli bestått.

Hjelpemidler:

• Skriftlig hjemmeeksamen - mappeinnlevering: Alle hjelpemidler tilltatt
• Digital skoleeksamen: Vurderingsmappen i papirformat (de 5 utvalgte mappekravene).

Om mappeeksamen:

Mappeeksamen er en lærings- og vurderingsform som kombinerer underveisvurdering (formativ vurdering) og sluttvurdering (summativ vurdering). Arbeidet med mappe skal bidra til å utvikle teoretiske kunnskaper, yrkesspesifikke ferdigheter og personlig kompetanse.

Studenten får et visst antall mappekrav (individuelle oppgaver og gruppeoppgaver) i løpet av studieåret. Studenten får veiledning på de fleste mappekravene i løpet av emnet av lærere eller medstudenter. Mot slutten av emnet blir noen av mappekravene valgt ut for karaktersetting. I mappevurdering foregår læring i flere faser.

Eksamensmappe:

• 8 mappekrav
• Hvert enkelt gruppemappekrav skal ha et eget individuelt vedlegg. Vedleggene skal være i samme dokument som gruppemappekravene.
• Om individuelle vedlegg til gruppemappekrav mangler, er mappa ikke komplett og blir ikke oversendt til sensur.
• Komplett eksamensmappe (at alle mappekrav i emnet er innlevert) er et vilkår for at studenten skal få vurderingsmappa vurdert av sensorkommisjonen.

Vurderingsmappe:

• Består av 5 utvalgte mappekrav fra eksamensmappen.
• Studenten, basisgruppen og Høgskolen velger ut hver sine mappekrav til vurderingsmappe for karaktersetting (samlekarakter):
  • Mappekravet Refleksjonsoppgave for studieåret
  • Skolevalgt individuelt mappekrav
  • Skolevalgt gruppemappekrav med individuelt vedlegg
  • Selvvalgt individuelt mappekrav
  • Selvvalgt gruppemappekrav med individuelt vedlegg
  • Resten av mappekravene leveres i mapper for resterende mappekrav. De resterende mappekravene blir ikke karaktersatt. Hvert enkelt gruppemappekrav må ha et eget individuelt vedlegg.
• Høgskolens utvalgte mappekrav blir kunngjort i Canvas kl. 1400 dagen før mappeinnlevering.

Karaktersetting:

• Alle mappekrav i vurderingsmappen må være vurdert til bestått (karakteren E eller bedre) for at vurderingsmappen som helhet skal kunne vurderes til bestått.
• Intern og ekstern sensor

Utfyllende opplysninger for mappeeksamen

• Eksamensmappa skal leveres komplett til fastsatt tidsfrist kl. 0900 i Inspera og skal inneholde alle spesifiserte mappekrav
• Alle besvarelsene må være eksamensrelevante og av et visst nødvendig omfang. Sjekkes av kullansvarlig - stikkprøver
• «Eksamensrelevant» betyr at teksten i besvarelsen er relevant for oppgaveteksten.
• «Et visst nødvendig omfang» betyr minst halvparten av antall ord oppgitt i oppgaveteksten.
• Plagiatkontroll gjennomføres (inkludert selvplagiering).
• Mappekravene leveres som PDF-filer. Vedlegg skal ligge i pdf-filen. Bruk dokumentmal.
• Det er ikke anledning til å levere eksamen via e-post, Canvas eller i papirversjon.
• Ikke levert eksamensmappe eller ukomplett eksamensmappe regnes som ett eksamensforsøk.
• Kullansvarlig kontakter studenten om eksamensmappa ikke er komplett.
• Studenter på samme basisgruppe har samme ekstern og intern sensor.
• Det gis ikke karakter på hvert enkelt mappekrav.

Andre opplysninger:

Mappeeksamen avholdes vanligvis to ganger per år; ordinær og ny og utsatt eksamen.

Oppmøte må være godkjent av kontaktlærer for basisgruppa for å kunne gå opp til eksamen. Frist: 3 uker før mappeinnlevering.

Mappeeksamen må være bestått for å kunne gå videre i neste studieår og neste praksisperiode. Om en student ikke har gjennomført eller bestått mappeeksamen må studenten gå inn i neste kull, inkludert ny basisgruppe og ta emnet med tilhørende mappekrav på nytt. Studenten kan søke om fritak fra enkelte arbeidskrav.

Emnet blir evaluert i samsvar med høgskolens rutiner for kvalitetsarbeid.

• Elektronisk evaluering av undervisningsaktivitet, egen innsats og opplevd læringsutbytte.

• Elektronisk evaluering av informasjon og samarbeid med høgskolen.

• Kvalitetsteam med studenter og lærere.

• Studentene har egne kulltimer, og rapporterer til kullansvarlig. Kullansvarlig deltar jevnlig. Studieleder deltar på kulltimer ved behov.

• Tillitsvalgt har tett samarbeid med kullansvarlig.

• Årlig rapportering.