VPL110 Anatomi, fysiologi, biokjemi og mikrobiologi (Høst 2025)

Vernepleiere skal ha bred kunnskap om sammenhengen mellom helse, funksjonshemming, funksjonsnedsettelse og sykdom i et individ-, samfunns- og livsløpsperspektiv. Emnet gir en innføring i grunnleggende anatomi (kroppens oppbygging) og fysiologi (hvordan kroppen fungerer). Hensikten med emnet er at kandidaten tilegner seg kunnskap om kroppens normale oppbygging og funksjoner, og forhold som avviker fra dette. Kunnskap fra emnet gir et grunnlag for å yte helsehjelp til ulike målgrupper. Vernepleiere vil møte mennesker med nedsatt evne til å gi uttrykk for sykdom, smerter og ubehag, og har derfor en viktig rolle i å kunne avdekke og identifisere avvik fra normaltilstander ved kroppen.

Vernepleiere er autorisert helsepersonell, og kunnskap om anatomi, fysiologi, biokjemi og mikrobiologi er et viktig grunnlag for faglig forsvarlig yrkesutøvelse.

Kunnskap i emnet kommer spesielt til anvendelse i emnet Helsefremming og helsehjelp, sykdomslære, farmakologi og i praksisemner.

Emnets innhold:

• Grunnleggende begreper
• Grunnleggende kjemi og biokjemi
• Celler, genetikk og arv
• Nervesystemet
• Sansene
• Hormonsystemet
• Respirasjonssystemet
• Sirkulasjonssystemet
• Blodet
• Immunsystemet
• Nyrene og urinveiene
• Væske-, elektrolytt- og syre-base-regulering
• Fordøyelsessystemet
• Temperaturreguleringen
• Skjelettet
• Musklene
• Mikrobiologi

Kunnskap: Kandidaten

• har kunnskap om menneskets anatomi (oppbygning) og fysiologi (funksjon)
• kan navngi anatomiske strukturer og organer i menneskekroppen
• har kunnskap om organers beliggenhet i forhold til hverandre
• har kunnskap om funksjonen til ulike organer og organsystemer
• har kunnskap om sentrale biokjemiske prosesser i den friske kroppen
• har kunnskap om fysiologi i ulike organer og organsystemer
• har kunnskap om reguleringsmekanismer og homeostase i den friske kroppen
• har kunnskap om resistensutvikling og anbefalt bruk av antibiotika
• har kunnskap om smittestoff og smitterisiko
• har kunnskap om mikroorganismers oppbygging, formering og genetikk

Ferdigheter: Kandidaten

• kan anvende grunnleggende kunnskap om menneskekroppens fysiologi, anatomi og organsystemer, og fysiologiske og biokjemiske prosesser.
• kan anvende teori om antibiotika og antibiotikaresistens for å begrense utviklingen av antibiotikaresistens

Generell kompetanse: Kandidaten

• kan anvende og reflektere over grunnleggende kunnskap om menneskekroppens fysiologi, anatomi og organsystemer, og fysiologiske og biokjemiske prosesser sin rolle i yrkesutøvelse som vernepleier
• kan reflektere over bruken av antibiotika og andre problemstillinger knyttet til mikrobiologi i utøvelse av helsehjelp

• Forelesninger
• Individuelle oppgaver
• Gruppearbeid
• Læringssti
• Workshop
• Prøveeksamen
• Selvstudium

• Krav om 70 % tilstedeværelse i undervisning med påfølgende gruppearbeid i basisgrupper og grupper på tvers av basisgruppene.
• Gjennomført læringssti.
• Prøveeksamen: gjennomført, ikke krav om godkjent.

• Vurderingsform: Individuell skoleeksamen. Flervalgsoppgaver.
• Varighet: 2 timer
• Karakterskala: Bestått/Ikke bestått
• Hjelpemidler: Ingen. Studenter som følger et emne/undervisning som ikke går på deres morsmål, gis anledning til å bruke tospråklige ordbøker ved skriftlig skoleeksamen. Ordboka skal være i papirutgave og originalinnbundet.

Emnet blir evaluert i samsvar med høgskolens rutiner for kvalitetsarbeid.

• Evaluering av undervisningsaktivitet, egen innsats og opplevd læringsutbytte.
• Evaluering av informasjon og samarbeid med høgskolen.
• Kvalitetsteam med studenter og lærere.
• Kulltimer for studentene. Tillitsvalgt rapporterer til emneansvarlig og kullansvarlig. Emneansvarlig og kullansvarlig deltar jevnlig. Studieleder deltar på kulltimer ved behov.
• Tillitsvalgt har tett samarbeid med emneansvarlig og kullansvarlig.
• Årlig rapportering.