VPD400 Velferd, organisering, ledelse og samarbeid (Vår 2025–Vår 2026)

Velferd, organisering, ledelse og samarbeid (30 studiepoeng)

Emnet skal gi studenten et grunnlag for å forstå vernepleiefaglig arbeid i en organisasjonsmessig, samfunnsmessig, internasjonal og tverrkulturell sammenheng, slik det også framgår av vernepleierens arbeidsmodell.

Samfunnsmessige rammebetingelser, helse- og sosialpolitiske prioriteringer og organisering av tjenester vil påvirke både brukeres tjenestetilbud og livssituasjon og vernepleierens yrkesutøvelse. For å ivareta brukeres interesser og behov må vernepleieren ha kunnskap om slike rammer. Vernepleieren må også være en helse- og sosialpolitisk aktør og kunne påvirke myndigheter og tjenester. Studenten skal derfor tilegne seg kunnskap om hvordan forvaltningen og vårt politiske beslutningssystem er bygd opp og fungerer. Videre skal studenten tilegne seg kunnskap om hvordan organisasjoner og velferdsstatens profesjoner fungerer, utvikles og påvirkes av hverandre og omgivelsene.

For å sikre brukeres rettssikkerhet og behov for tjenester skal studenten tilegne seg kunnskap om oppdatert lovverk på fagområdet, og ferdigheter i å utføre faglig forsvarlig saksbehandling, samt internasjonale menneskerettigheter.

For at brukere skal få et helhetlig og best mulig tilbud stilles det store krav til samarbeid mellom ulike etater, forvaltningsnivåer, tjenester og profesjoner. For å kunne bidra til dette må vernepleieren ha god relasjons- og samarbeidskompetanse. Samhandling og tverrprofesjonelt samarbeid er derfor sentralt.

Et viktig område vil også være hvordan vernepleieren kan bidra i endringsarbeid, innovasjon og kvalitetsutvikling sammen med brukere og andre. Studenten skal fortsette arbeidet med vernepleierens arbeidsmodell, nå med fokus på gruppe- eller organisasjonsnivå.

Delemne: Kunnskapsbasert praksis og fagutvikling i vernepleie (VerA 3, forskningsmetode og vitenskapsteori (7 studiepoeng)

Delemne: Helse- og sosialpolitikk og vernepleieren som helse- og sosialpolitisk aktør (5 studiepoeng)

Delemne: Ledelse og organisering (7 studiepoeng)

Delemne: Samhandling og tverrprofesjonelt samarbeid (6 studiepoeng)

Delemne: Juss og saksbehandling (5 studiepoeng)

Langsgående temaer: I tillegg til emner og delemner har vernepleierutdanningen fem temaer som går gjennom hele studiet:

• Samarbeid og medvirkning
• Kommunikasjon og relasjon
• Prosessorientering
• Refleksjonskompetanse og
• Rolleforståelse

De langsgående temaene er integrert i undervisningsaktivitet og handler i stor grad om utvikling av personlig kompetanse, jf. Skaus kompetansetrekant (2017).

Se egen emneplan for utfyllende opplysninger for emnet.

Delemne Kunnskapsbasert praksis og fagutvikling i vernepleie: Vernepleierens arbeidsmodell 3, forskningsmetode og vitenskapsteori (7 studiepoeng)

Kunnskap: Kandidaten

• har bred kunnskap om koordinert, sammenhengende og kunnskapsbasert habilitering og rehabilitering med mål om å oppnå best mulig funksjons- og mestringsevne, selvstendighet og deltakelse
• har kunnskap om forskningsmetode, samt prinsipper og begreper for vurdering av vitenskapelig kvalitet
• har bred kunnskap om problemløsning på individ-, gruppe- og systemnivå gjennom observasjon, utredning, utforsking av verdier, ønsker og livsbetingelser, målutforming, tiltaksutforming og evaluering
• kan oppdatere sin kunnskap innenfor fagområde gjennom kunnskapsbasert praksis
• har kunnskap om vitenskapsteoretiske perspektiv og kan se dette i sammenheng med forskningsmetoder
• har kjennskap til forskningsmetoder og inkluderende forskning og medforskning

Ferdigheter: Kandidaten

• kan reflektere over faglig skjønnsutøvelse, inkludert betydningen av kulturelle og sosioøkonomiske faktorer
• kan anvende faglig kunnskap for å kritisk diskutere arbeidsprosesser og ulike modeller i vernepleiefaglig arbeid
• kan anvende faglig kunnskap, relevante resultater fra forsknings- og utviklingsarbeider og vitenskapelige metoder som grunnlag for å belyse praktiske og teoretiske problemstillinger og treffe begrunnede valg

Generell kompetanse: Kandidaten

• har innsikt i teorier, prosesser og metoder som kreves for å tilby koordinert, sammenhengende og kunnskapsbasert miljøterapeutisk arbeid, habilitering og rehabilitering
• kan planlegge, gjennomføre, dokumentere og evaluere tiltak og tjenesteutforming både selvstendig og i samarbeid med brukere og andre, i tråd med faglige føringer, standarder for kvalitetssikring, etiske krav og retningslinjer
• kan bidra til systematisk kvalitetsutvikling ved å dokumentere og evaluere tjenesteutforming, både selvstendig og i samarbeid med brukere, pårørende, andre tjenesteytere og aktører
• kan ivareta brukeres rettssikkerhet i kartleggings- og tiltaksarbeid
• har innsikt i relevante fag- og etiske problemstillinger i vernepleierens yrkesutøvelse og kan identifisere, reflektere over og håndtere disse i tjenesteutøvelsen gjennom faglig skjønn

Delemne: Helse- og sosialpolitikk og vernepleieren som helse- og sosialpolitisk aktør (5 studiepoeng)

Kunnskap:Kandidaten

• har kunnskap om helse- og velferdssystemet i nasjonalt og internasjonalt perspektiv
• har kunnskap om hvordan helse- og sosialpolitiske føringer kan påvirke tjenesteutøvelsen og tjenestemottakeres livssituasjon
• kjenner til politiske og administrative beslutningsprosesser
• har kunnskap om barn og unges rettigheter
• har bred kunnskap om selvbestemmelse og brukermedvirkning
• kjenner til rollen vernepleieren har som helse- og sosialpolitisk aktør og premissleverandør i forhold til myndigheter og hjelpeapparat

Ferdigheter: Kandidaten

• kan anvende oppdatert kunnskap om helse- og velferdssystemet i sin tjenesteutøvelse for å sikre likeverdige og faglig forsvarlige tilbud til tjenestemottakerne
• kan anvende faglig kunnskap for å fremme inkludering, likestilling og deltakelse i alle deler av samfunnslivet, i et livsløpsperspektiv og i internasjonalt perspektiv
• kan anvende faglig kunnskap for å iverksette nødvendige tiltak, og/eller behandling ved sosiale problemer eller henvise videre ved behov
• ivaretar barn og unges behov for behandling og/eller tjenester, og kan sikre deres medvirkning og rettigheter

Generell kompetanse: Kandidaten

• har innsikt i kulturelle sammenhenger mellom helse, utdanning, arbeid og levekår, og kan anvende dette i sin tjenesteutøvelse, overfor enkeltpersoner og grupper i samfunnet, for å bidra til god folkehelse og arbeidsinkludering
• kan formidle faglige synspunkter og erfaringsbasert kunnskap knyttet til funksjonshemmedes rettigheter for å bidra til selvbestemmelse og likeverdig samfunnsdeltakelse for personer med funksjonsnedsettelser
• kan bidra til selvbestemmelse, medvirkning og empowerment for personer med funksjonsnedsettelser i nasjonalt og internasjonalt perspektiv
• kan kritisk vurdere helse- og sosialpolitiske mål og virkemidler, herunder reformer
• kunne identifisere, kritisk vurdere og handle i forhold til uheldige konsekvenser av helse- og sosialpolitikk

Delemne: Ledelse og organisering (7 studiepoeng)

Kunnskap: Kandidaten

• har kunnskap om velferdsstatens strukturer og profesjoner
• har kunnskap om ulike organisasjonsteoretiske perspektiver og ledelsesperspektiver
• kjenner til de vanligste modellene for organisering og styring av velferdstjenester, og logistikktemaer knyttet til organisering og samarbeid
• har kunnskap om standardiserte pasientforløp/pakkeforløp, og muligheter og begrensninger med disse
• har kunnskap om hvordan organisering og ledelse kan påvirke tjenesteutøvelse, tjenestetilbud og brukermedvirkning
• har kunnskap om hvordan fysiske og organisatoriske forhold kan påvirke personer med funksjonsnedsettelsers/brukeres/pasienters/barns mulighet til inkludering, likestilling og samfunnsdeltagelse i nasjonalt og internasjonalt perspektiv
• har kjennskap til konfliktforebygging og konfliktløsning
• har kunnskap om sosial innovasjon, tjenesteinnovasjon og organisasjonsendring; herunder implementering av velferdsteknologi

Ferdigheter: Kandidaten

• kan reflektere over veiledning og ledelse i yrkesutøvelsen
• kan reflektere over hvordan egen ledelseskompetanse kan utvikles
• kan planlegge og gjennomføre målrettede samarbeidsprosesser med brukere, pårørende og andre tjenesteutøvere, og kan forebygge og løse konflikter
• kan anvende ulike organisasjonsteoretiske perspektiver for å analysere hvordan tjenesteutøvelse og brukere kan påvirkes av ulike former for organisering av og ledelse av velferdstjenester nasjonalt og internasjonalt
• kan analysere logistikkutfordringer i helse- og omsorgssektoren
• kan identifisere, kritisk vurdere og handle i forhold til uheldige konsekvenser av organisering av tjenester og tverrkulturelle utfordringer

Generell kompetanse: Kandidaten

• kan bidra til tjenesteinnovasjon og organisasjonsutvikling
• har innsikt i risikovurdering, kan vurdere uønskede hendelser og kjenner metoder for å følge opp dette systematisk gjennom varsling og avvikshåndteringssystemer
• kan utveksle synspunkter om, og muligheter og utfordringer ved bruk av digitale løsninger på individ- og systemnivå
• har kunnskap om digital sikkerhet og kan anvende digital kompetanse i utvikling av gode tjenester på systemnivå
• kan analysere logistiske utfordringer/logistikkutfordringer i helse- og omsorgssektoren
• tar ansvar for egen læring, er pliktoppfyllende, pålitelig og samarbeidende

Delemne: Samhandling og tverrprofesjonelt samarbeid (6 studiepoeng)

Kunnskap: Kandidaten

• har bred kunnskap om kommunikasjon, samhandling og samarbeid, og har kunnskap om hvordan språk og kultur påvirker dette
• har bred kunnskap om anerkjennelse og betydning av anerkjennelse i samarbeid internt og på tvers av fagfelt, profesjoner og sektorer.
• har kunnskap om tverrfaglig, tverrprofesjonelt og tverrsektorielt samarbeid mellom og på tvers av virksomheter og nivåer nasjonalt og internasjonalt
• har kunnskap om andre profesjoner
• har kunnskap om ledelse av/i TPS

Ferdigheter: Kandidaten

• kan anvende faglig kunnskap for å initiere og bidra til tverrfaglig, tverrprofesjonell og tverrsektoriell samhandling og samarbeid
• kan drøfte samarbeid og samordning i et brukerperspektiv, arbeidstakerperspektiv, organisasjonsperspektiv og tverrkulturelt perspektiv
• kan anvende og utvikle individuelle planer i samarbeid med brukere for å sikre helhetlige og koordinerte tjenester
• kan anvende fag- og ledelseskunnskap i ledelse i/av TPS

Generell kompetanse: Kandidaten

• kan planlegge og gjennomføre samhandling med brukere, pasienter, pårørende og andre ved bruk av relasjons-, kommunikasjons-, kultur- og ledelseskompetanse nasjonalt og internasjonalt
• kan planlegge og gjennomføre målrettede samarbeidsprosesser med brukere, pårørende og andre tjenesteutøvere, og kan forebygge og løse konflikter
• kan planlegge, gjennomføre og evaluere veiledning av enkeltpersoner og grupper som er i lærings-, mestrings- og endringsprosesser
• kan utveksle synspunkter og erfaringer med andre og gjennom samhandling bidra til utvikling av god praksis innenfor fagområdet

Delemne: Juss og saksbehandling (5 studiepoeng)

Kunnskap: Kandidaten

• har bred kunnskap om internasjonale konvensjoner, nasjonale lover og regler for å sikre funksjonshemmedes rettigheter
• har bred kunnskap om selvbestemmelse og brukermedvirkning
• har kunnskap om gjeldende lov- og regelverk og veiledere innen fagområdet, spesielt helse- og omsorgssektoren, utdanning, opplæring og arbeid
• har kunnskap om barn og unges og samers rettigheter
• har kunnskap om rettssikkerhet, saksgang, og grunnleggende prinsipper i saksbehandlingsprosesser
• har kunnskap om vergemål og samtykkekompetanse
• har kunnskap om tvangslovgivning, spesielt Helse- og omsorgstjenestelovens kapittel 9: «Rettssikkerhet ved bruk av tvang og makt overfor enkelte personer med utviklingshemming» og Pasient- og brukerrettighetslovens kapittel 4A: Helsehjelp til pasienter uten samtykkekompetanse som motsetter seg helsehjelp

Ferdigheter: Kandidaten

• kan anvende oppdatert kunnskap om lover, regelverk og veiledere i sin tjenesteutøvelse for å sikre likeverdige og faglig forsvarlige tilbud til tjenestemottakerne
• kan utføre forsvarlig saksbehandling basert på forvaltningsmessige prinsipper og aktuelt lovverk som ivaretar brukernes rettigheter
• kan gjøre faglige vurderinger ved utforming av vedtak etter tvangslovgivningen, spesielt Helse -og omsorgstjenestelovens kap 9.
• er en yrkesutøver som ivaretar barn og unges behov for behandling/tjenester, og kan sikre deres medvirkning og rettigheter

Generell kompetanse: Kandidaten

• kan dokumentere og formidle faglige synspunkter knyttet til funksjonshemmedes rettigheter
• kan utveksle synspunkter og erfaringer med andre innen fagområdet om problemstillinger som oppstår når selvbestemmelse utfordres, og gjennom dette bidra til utvikling av faglig forsvarlig praksis og forebygging av tvang
• kan dokumentere brukeres og pasienters behov og evaluere tiltak og tjenester i tråd med faglige føringer, standarder for kvalitetssikring, etiske krav og retningslinjer

I emnet brukes mappevurdering som lærings- og vurderingsform. I løpet av emnet vil studenten kunne utvikle sine arbeider gjennom bl.a. tilbakemelding og veiledning fra lærere og medstudenter.

Arbeids- og læringsformene varierer mellom forelesninger, arbeid med mappekrav og arbeidskrav (individuelt og i gruppe), selvstudier, basisgruppearbeid, prosjekt, caseløsning, muntlige og skriftlige presentasjoner, seminarer, e-læringskurs, medstudentveiledning, ferdighetstrening/øvelser, simulering, lage poster (plakat), prosjekt i innovasjon. Deler av undervisningen er nettstøttet, i form av videoforelesninger, nettressurser, lærerveiledning og diskusjonsfora i læringsplattformen Canvas.

Undervisningsaktivitetene og læringsformene bygger i stor grad på et sosiokulturelt læringssyn, og at utvikling av kunnskap og læring i hovedsak skjer i sosiale fellesskap i dialog og samhandling med andre.

Det sosiokulturelle læringssynet innebærer at studentenes aktive deltakelse i undervisningsaktivitet og gruppearbeid vektlegges. Aktiv deltakelse og læring i fellesskap krever tilstedeværelse og undervisning og gruppearbeid er derfor obligatorisk. Gruppearbeid tillegges stor vekt og studentene jobber i faste basisgrupper gjennom et studieår. Formålet er økt læring, utvikling av yrkesspesifikke ferdigheter/praktiske ferdigheter, samarbeidsferdigheter og personlig kompetanse.

Ansvar for egen læring vektlegges.

Obligatoriske arbeidskrav

• Gruppeprosess, kommunikasjon og samarbeid, inkludert basisgrupperegler (gruppe)
• Arbeids- og turnusplanlegging (gruppe)
• Vernepleieren som helse- og sosialpolitisk aktør (gruppe)
• Kommunal økonomi (gruppe)
• Saksbehandling (workshop)
• Forarbeid simulering: gjennomført e-læringskurs hjerte-, lungeredning
• Simulering på Ferdighets- og simuleringsenheten
• Etterarbeid simulering: innlevering
• Prosjekt i innovasjon

Vurderingsform: Individuell mappeeksamen (hjemmeeksamen).

Varighet: 3 semester. Sluttvurdering i 8. semester for deltid.

Mappeeksamen er en lærings- og vurderingsform som kombinerer underveisvurdering (formativ vurdering) og sluttvurdering (summativ vurdering). Arbeidet med mappe skal bidra til å utvikle teoretiske kunnskaper, yrkesspesifikke ferdigheter og personlig kompetanse.

Studenten får et visst antall mappekrav (individuelle oppgaver og gruppeoppgaver) i løpet av studieåret. Studenten får veiledning på de fleste mappekravene i løpet av emnet av lærere eller medstudenter. Mot slutten av emnet blir noen av mappekravene valgt ut for karaktersetting. I mappevurdering foregår læring i flere faser.

Eksamensmappe:

• 7 mappekrav:
• Hvert enkelt gruppemappekrav skal ha et eget individuelt vedlegg. Vedleggene skal være i samme dokument som gruppemappekravene.
• Om individuelle vedlegg til gruppemappekrav mangler, er mappa ikke komplett og blir ikke oversendt til sensur.
• Komplett eksamensmappe (at alle mappekrav i emnet er innlevert) er et vilkår for at studenten skal få vurderingsmappa vurdert av sensorkommisjonen.

Vurderingsmappe:

• Består av 4 utvalgte mappekrav fra eksamensmappen.
• Studenten, basisgruppen og Høgskolen velger ut hver sine mappekrav til vurderingsmappe for karaktersetting (samlekarakter):
  • Mappekravet Refleksjonsoppgave for studieåret
  • Skolevalgt individuelt mappekrav
  • Skolevalgt gruppemappekrav med individuelt vedlegg
  • Selvvalgt individuelt mappekrav
  • Resten av mappekravene leveres i mapper for resterende mappekrav (de resterende mappekravene blir ikke karaktersatt, men gruppemappekravene må ha individuelt vedlegg)
• Høgskolens utvalgte mappekrav blir kunngjort i Canvas kl. 1400 dagen før mappeinnlevering.

Karakterskala: Bokstavkarakter A - F

Karaktersetting:

• Studenten får samlekarakter på de 4 mappekravene i vurderingsmappa
• Alle mappekrav i vurderingsmappen må være vurdert til bestått (karakteren E eller bedre) for at vurderingsmappen som helhet skal kunne vurderes til bestått.
• Intern og ekstern sensor

Hjelpemidler:

• Alle hjelpemidler tilltatt

Utfyllende opplysninger for mappeeksamen

• Eksamensmappa skal leveres komplett til fastsatt tidsfrist kl. 0900 i Inspera og skal inneholde alle spesifiserte mappekrav
• Alle besvarelsene må være eksamensrelevante og av et visst nødvendig omfang. Sjekkes av kullansvarlig - stikkprøver
• «Eksamensrelevant» betyr at teksten i besvarelsen er relevant for oppgaveteksten.
• «Et visst nødvendig omfang» betyr minst halvparten av maksimalt antall ord oppgitt i oppgaveteksten.
• Plagiatkontroll gjennomføres (inkludert selvplagiering).
• Mappekravene leveres som PDF-filer. Vedlegg skal ligge i pdf-filen. Bruk dokumentmal.
• Det er ikke anledning til å levere inn eksamen via e-post, Canvas eller i papirversjon.
• Ikke levert eksamensmappe eller ukomplett eksamensmappe regnes som ett eksamensforsøk.
• Kullansvarlig kontakter studenten om eksamensmappa ikke er komplett.
• Basisgruppene fordeles på de ulike sensorkommisjonene. Studenter på samme basisgruppe har samme ekstern og intern sensor.
• Det gis ikke karakter på hvert enkelt mappekrav.

Andre opplysninger:

Mappeeksamen avholdes vanligvis to ganger per år; ordinær og ny og utsatt eksamen.

Oppmøte må være godkjent av kontaktlærer for basisgruppa for å kunne gå opp til eksamen. Frist: 3 uker før mappeinnlevering.

Om en student ikke har gjennomført eller bestått mappeeksamen etter ny og utsatt eksamen og eventuell klage må studenten gå inn i neste kull, inkludert ny basisgruppe og ta emnet med tilhørende mappekrav på nytt.

De som ikke består mappeeksamen kan settes i permisjon og ha status som emnestudent for å gjennomføre andre eksamener/tester.

Emnet blir evaluert i samsvar med høgskolens rutiner for kvalitetsarbeid.

• Elektronisk evaluering av undervisningsaktivitet, egen innsats og opplevd læringsutbytte.
• Elektronisk evaluering av informasjon og samarbeid med høgskolen.
• Kvalitetsteam med studenter og lærere.
• Studentene har egne kulltimer, og rapporterer til kullansvarlig. Kullansvarlig deltar jevnlig. Studieleder deltar på kulltimer ved behov.
• Tillitsvalgt har tett samarbeid med kullansvarlig.
• Årlig rapportering.