VPL122D Samhandling og velferd (Vår 2025)

1. STUDIEÅR: SAMHANDLING, HELSE OG VELFERD

Emnet skal gi studentene grunnlag til å arbeide med sin egen fungering, holdninger og evne til refleksjon i forhold til samhandling og kommunikasjon. Studenten skal få innsikt i egen profesjon og opparbeide seg en begynnende yrkesidentitet. Studenten skal ha kjennskap til andre yrkesgrupper, deres kompetanse og erfaring med samarbeid med ulike aktører. Studenten skal se sammenhengen mellom samfunnsutvikling, levekår og opplevde helse- og sosialproblemer. De skal videre ha kjennskap til politiske mål, virkemidler og velferdsordninger som regulerer tjenestene til mennesker med funksjonsnedsettelser.

Vernepleieren er autorisert helsepersonell etter Helsepersonelloven. Dette stiller store krav til den helsefaglige kompetansen i yrkesutøvelsen, og krav til faglig forsvarlighet. Kravet til forsvarlighet gjelder i alle situasjoner hvor vernepleieren opptrer. Første studieår vil derfor ha fokus på lovverk og teoretiske og praktiske emner som fremmer vernepleierens helsefaglige kompetanse. Studenten skal ha begynnende kunnskap om vernepleierens arbeidsmodell og gjennom arbeid med denne, utvikle forståelse for de ulike deler av prosessen. Studenten skal opparbeide seg ferdigheter i observasjon og registrering som metode for kartlegging av sammenhengen mellom individ og omgivelser.

Delemner:

• Studentrollen og vernepleierrollen
• Vernepleierens yrkesrolle
• Vernepleierens Arbeidsmodell 1 - VerA 1
• Samhandling, utvikling og læring
• Helse og omsorg 1
• Funksjonshemming, inkludering, deltakelse og samfunn

De langsgående temaene handler i stor grad om utvikling av personlig kompetanse, jf. Skaus kompetansetrekant (2017).

Se egen emneplan for utfyllende opplysninger for emnet.

Langsgående temaer: I tillegg til emner og delemner har vernepleierutdanningen fem temaer som går gjennom hele studiet:

• Samarbeid og medvirkning
• Kommunikasjon og relasjon
• Prosessorientering
• Refleksjonskompetanse
• Rolleforståelse

Delemne: Studentrollen og vernepleierprofesjonen (11 studiepoeng)

Kunnskap: Kandidaten

• har kunnskap om studentrollen, og studentens rettigheter og plikter
• har bred kunnskap om vernepleierens rolle og funksjon i samarbeid med andre profesjoner
• har kunnskap om etiske teorier, verdioppfatninger, menneskesyn
• kjenner til yrkesetisk grunnlagsdokument for vernepleiere og yrkesetikk som begrep
• kjenner til rettssikkerhet, personvern, opplysningsplikt og taushetspliktsreglene
• har kunnskap om menneskerettighetene og menneskerettighetserklæringen
• kjenner til minoriteters rettigheter
• har bred kunnskap om konvensjoner, lover og regler for å sikre funksjonshemmedes rettigheter, og samiske brukeres rettigheter som urfolk
• har kunnskap om andre aktuelle profesjoner og yrkesgrupper
• har kunnskap om vernepleie som profesjon, vernepleierens samfunnsansvar, fagområdets historie, kunnskapsgrunnlag, tradisjoner, egenart og plass i samfunnet.

Ferdigheter: Kandidaten

• kan anvende drøfting, fag- og kildekritikk
• kan beherske ulike utfordringer i skriveprosessen
• kan anvende faglig kunnskap for å initiere og bidra til tverrfaglig, tverrprofesjonell og tverrsektoriell samhandling
• kan beherske samarbeidslæring med andre profesjoner
• kan anvende ferdigheter i etisk og fagkritisk refleksjon
• kan identifisere og reflektere over etiske problemstillinger
• kan anvende retningslinjer for akademisk skriving

Generell kompetanse: Kandidaten

• kan planlegge og gjennomføre egen læring og har medansvar for medstudenters læring
• kan utveksle synspunkter og erfaringer gjennom samarbeid i basisgrupper
• kjenner til verdien av ulike former for læringsmetoder

Delemne: Vernepleierens yrkesrolle (1,5 studiepoeng)

Kunnskap: Kandidaten

• kjenner til andre profesjoner
• har kunnskap om vernepleieren som profesjon
• har bred kunnskap om sentrale etiske teorier for vernepleiefaglig arbeid

Ferdigheter: Kandidaten

• kan identifisere og reflektere over etiske problemstillinger
• kan anvende kunnskap om andre profesjoner i samarbeidslæring

Generell kompetanse: Kandidaten

• har innsikt i etiske verdier og prinsipper
• har innsikt i etiske krav og retningslinjer for tjenesteutøvelsen
• har innsikt i egne motiver for å gjennomføre en vernepleierutdanning
• kan utveksle synspunkter og erfaringer med andre og gjennom samhandling bidra til utvikling av god praksis innenfor fagområdet.

Delemne: Vernepleiefaglige arbeidsmodeller - VerA 1 (6 studiepoeng)

Kunnskap: Kandidaten

• kjenner til gyldighet og nøyaktighet (validitet og reliabilitet)
• kjenner til fremstilling av data og kjennskap til ulike vitenskapelige design
• har bred kunnskap om problemløsning på individ-, gruppe- og systemnivå gjennom observasjon, utredning, utforsking av verdier, ønsker og livsbetingelser, målutforming, tiltaksutforming og evaluering.
• har bred kunnskap om miljøarbeid og miljøterapi som grunnlag for vernepleierens miljøterapeutiske arbeid

Ferdigheter: Kandidaten

• kan anvende systematiske vernepleiefaglige arbeidsmodeller
• kan finne og beskrive ulike observasjons- og registreringsmetoder
• kan anvende relevante metoder i kartleggings- og utredningsarbeid for å identifisere brukeres mål og behov som grunnlag for tiltak.
• kan anvende dokumentasjon i kartleggingsprosessen
• kan reflektere over og begrunne hvorfor de ulike observasjons- og registreringsmetoder er egnet for bestemte formål

Generell kompetanse: Kandidaten

• kjenner til betydningen av kommunikasjon og samhandling i møtet med brukeren
• har innsikt i relevante fag- og etiske problemstillinger i vernepleierens yrkesutøvelse og kan identifisere, reflektere over og håndtere disse i tjenesteutøvelsen gjennom faglig skjønn
• kan planlegge og lage mål for egen fungering i forhold til utdanningens ulike læringsformer

Delemne: Samhandling, utvikling og læring (6 studiepoeng)

Kunnskap: Kandidaten

• har bred kunnskap om kommunikasjon, samhandling og samarbeid, og har kunnskap om hvordan språk og kultur påvirker dette.
• har kunnskap om betydningen av anerkjennelse
• har kunnskap om hvordan omgivelser og samspill kan bidra til bedre fungering og økt mestringsopplevelse
• har kunnskap om tilknytningsforstyrrelser hos barn og unge
• har kunnskap om barn og unge utsatt for omsorgssvikt
• har bred kunnskap om psykologisk og biologisk utvikling og læring i et livsløpsperspektiv.
• har bred kunnskap om pedagogiske teorier, ulike læringssyn og didaktiske prinsipper
• har kunnskap om mestring og tilrettelegging for autonomi, selvhjelp og selvregulering

Ferdigheter: Kandidaten

· kan anvende grunnleggende ferdigheter i kommunikasjon

· kan beherske kommunikasjonsferdigheter i samhandling med medstudenter og veileder

Generell kompetanse: Kandidaten

• har innsikt i hvordan egen atferd virker på andre
• har innsikt i menneskets normalutvikling, sosialisering, læring og motivasjon

Delemne: Helse og omsorg 1 (15 studiepoeng)

Kunnskap: Kandidaten

• har bred kunnskap om sammenhenger mellom helse, funksjonshemming, funksjonsnedsettelse og sykdom i et individ-, samfunns- og livsløpsperspektiv.
• har bred kunnskap om folkehelsearbeid, sykdomsforebygging og helsefremming på individ-, gruppe- og samfunnsnivå.
• har bred kunnskap om årsaker og forhold som påvirker kognisjon, somatikk og atferd generelt, og kognitive funksjonsnedsettelser og utviklingshemming spesielt
• har bred kunnskap om hvordan helsesvikt, sykdom og funksjonsnedsettelser påvirker fysiske, kognitive og sosiale funksjoner i et livsløpsperspektiv.
• har kunnskap om anatomi, fysiologi, biokjemi og mikrobiologi i utøvelsen av grunnleggende pleie
• har kunnskap om folkehelsearbeid ved å delta i planlegging og iverksetting av tiltak i samfunnet og overfor mennesker gjennom hele livsløpet
• har kunnskap om mikroorganismenes betydning for helse og sykdomsutvikling
• har bred kunnskap om ernæringsfysiologi til mennesker i ulike aldere og med ulike ernæringsbehov
• har bred kunnskap om helsepersonells ansvar i legemiddelhåndtering knyttet til juridiske, faglige, og etiske områder
• har bred kunnskap om generell farmakologi og legemidlers virkninger, bivirkninger og interaksjoner
• har bred kunnskap om helsepersonells krav til faglig og etisk forsvarlighet
• har bred kunnskap om årsaker, symptomer og tegn, diagnose, behandling, samt forstå sykdomsutviklingen og eventuelle komplikasjoner av de vanligste somatiske og psykiske sykdommene innen fagområdet
• har kunnskap om pårørende, nettverk og omgivelsene sin betydning for helsen
• har kunnskap om normal vekst og fysiologisk utvikling hos barn og unge

Ferdigheter: Kandidaten

• kan avdekke og reflektere over etiske dilemma i helse- og omsorgstjenesten
• kan anvende faglig kunnskap for å bidra til god folkehelse gjennom helsefremming og sykdomsforebygging i et livsløpsperspektiv.
• kan anvende faglig kunnskap for å identifisere symptomer på sykdom og sette inn nødvendige behandlingstiltak, samt ved behov innhente bistand hos annet helsepersonell eller henvise videre for å sikre forsvarlig bistand til personer med behov for helsehjelp
• kan beherske forsvarlig legemiddelhåndtering, inkludert injeksjoner
• kan anvende faglig kunnskap i livreddende førstehjelp og hjerte-lungeredning og anvende ABCDE og ISBAR
• kan observere og analysere brukerens situasjon, og på bakgrunn av denne kunne iverksette tiltak og evaluere disse relatert til vernepleierens arbeidsmodell og miljøarbeid
• kan anvende faglig kunnskap og relevante resultater fra forsknings- og utviklingsarbeid i pasientopplæring.

Generell kompetanse: Kandidaten

• kjenner til sammenhengen mellom ulike fagområder i vernepleierens arbeidsmodell i utformingen av helse- og omsorgstjenesten
• kan planlegge og gjennomføre daglig omsorg, grunnleggende pleieprosedyrer og legemiddelhåndtering etter gjeldende forskrifter på en omsorgsfull og faglig forsvarlig måte.
• kan planlegge, gjennomføre, dokumentere og evaluere forsvarlig helsehjelp i samarbeid med brukere og andre profesjoner med utgangspunkt i respekten for den enkeltes verdighet og behov.

Delemne: Funksjonshemming, inkludering, deltakelse og samfunn (10 studiepoeng)

Kunnskap: Kandidaten

• har bred kunnskap om inkludering, likestilling og ikke-diskriminering, uavhengig av kjønn, etnisitet, religion og livssyn, kultur, funksjonsnedsettelse, diagnose, seksuell orientering, kjønnsidentitet, kjønnsuttrykk og alder, slik at kandidaten bidrar til å sikre likeverdige tjenester for alle grupper i samfunnet
• har bred kunnskap om forholdet mellom funksjonsnedsettelse og funksjonshemming, og hvordan funksjonshemmende barrierer kan bygges ned
• har kunnskap om sosialisering, funksjonshemmende prosesser, marginalisering og inkludering av barn og unge, personer med funksjonsnedsettelser, samer og andre minoriteter i et sosiologisk og sosialantropologisk perspektiv
• har bred kunnskap om utviklingshemming og livssituasjonen til personer med utviklingshemming i et individperspektiv, og i et historisk og sosiologisk perspektiv
• har kunnskap om hvordan samfunnet er bygd opp, fungerer og endres, og hvordan enkeltmenneskers atferd og situasjon påvirkes av det samfunn de er en del av
• har tverrkulturell kompetanse
• har bred kunnskap om selvbestemmelse, brukermedvirkning og empowerment
• har kunnskap om velferdsstatens strukturer og profesjoner, utvikling og ideologi, offentlig styring og forvaltning
• har kunnskap om helse- og velferdssystemet og hvordan helse- og sosialpolitiske føringer påvirker tjenesteutøvelsen og tjenestemottakeres livssituasjon
• har kunnskap om hvordan sosial ulikhet og sosiale problemer som omsorgssvikt, vold, overgrep, mobbing, rus- og sosioøkonomiske problemer påvirker helse, levekår og livskvalitet

Ferdigheter: Kandidaten

• kan anvende faglig kunnskap for fremme inkludering, likestilling og deltakelse i alle deler av samfunnslivet og i et livsløpsperspektiv
• kan anvende faglig kunnskap for å iverksette nødvendige tiltak, og/eller behandling ved sosiale problemer eller henvise videre ved behov
• kan anvende oppdatert kunnskap om helse- og velferdssystemet, lover, regelverk og veiledere i sin tjenesteutøvelse for å sikre likeverdige og faglig forsvarlige tilbud til tjenestemottakerne
• forstår sammenhengene mellom helse, utdanning, arbeid og levekår, og kan anvende dette i sin tjenesteutøvelse, både overfor enkeltpersoner og grupper i samfunnet
• kan anvende og drøfte aktuelle perspektiver og begreper, og helse- sosialpolitiske og omsorgsideologiske føringer, i arbeid med personer med funksjonsnedsettelse og utviklingshemming

Generell kompetanse: Kandidaten

• har innsikt i grunnleggende begreper som brukerperspektiv, brukermedvirkning, selvbestemmelse, inkludering og deltakelse og forståelsen av disse i arbeid med mennesker med funksjonsnedsettelse generelt og utviklingshemming spesielt
• har innsikt i sammenhengene mellom helse, utdanning, arbeid og levekår, og kan anvende dette i sin tjenesteutøvelse, overfor enkeltpersoner og grupper i samfunnet, for å bidra til god folkehelse og arbeidsinkludering
• kan formidle faglige synspunkter og erfaringsbasert kunnskap knyttet til funksjonshemmedes rettigheter for å bidra til selvbestemmelse og likeverdig samfunnsdeltakelse for personer med funksjonsnedsettelser

Læringsformene vil variere mellom forelesninger, arbeid med mappekrav (skriftlige oppgaver, individuelt og i gruppe), selvstudier, basisgruppevirksomhet, prosjektarbeid, individuelle arbeidskrav, ferdighetstrening/øvelser, simulering, startsamtale, praksisstudier osv. Gjennom hele året vil studenten kunne utvikle sine arbeider gjennom bl.a. tilbakemelding og veiledning fra lærere og medstudenter. Deler av undervisningen er nettstøttet, i form av videoforelesninger på nett, lærerveiledning og diskusjonsfora via læringsplattformen Canvas.

Gruppevirksomhet tillegges stor vekt, og det kreves at studentene arbeider i grupper. Formålet er både økt læring, og å utvikle samarbeidsevne.

Undervisningsaktivitetene og læingssformene bygger i stor grad på et sosiokulturelt læringssyn, og at utvikling av kunnskap og læring i hovedsak skjer i sosiale fellesskap i dialog og samhandling med andre.

Det sosiokulturelle læringssynet innebærer at studentenes aktive deltakelse i undervisningsaktivitet og gruppearbeid vektlegges. Aktiv deltakelse og læring i fellesskap krever tilstedeværelse og undervisning og gruppearbeid er derfor obligatorisk. Gruppearbeid tillegges stor vekt og studentene jobber i faste basisgrupper gjennom et studieår. Formålet er økt læring, utvikling av yrkesspesifikke ferdigheter/praktiske ferdigheter, samarbeidsferdigheter og personlig kompetanse.

• Arbeidskrav:
• Arbeidskrav må være godkjent for å kunne levere mappeeksamen og gjennomføre ferdighetstrening og simulering.
• Studentene har tre forsøk på arbeidskrav. I spesielle tilfeller kan det etter søknad gjøres unntak.
• Oppgaver, ferdighetstrening og simulering:
• Studentrollen (1) - individuelt
• Referat fra startsamtale (delemne 1) - individuelt
• Muntlig og skriftlig evaluering av gruppeprosess, kommunikasjon og samarbeid, inkludert grupperegler (langsgående tema) - basisgruppe
• Skikkethetscafe - deltagelse (delemne 1)
• Yrkesetikk og yrkesetisk refleksjon (delemne 1 og langsgående tema) - gruppe
• Prosjekt Tverrprofesjonelt samarbeid (TPS) (delemne 2) - gruppe
• Observasjon og registrering (delemne 3) - ferdighetstrening, gruppe og presentasjon
• 5 skriftlige innleveringer med forberedelse til ferdighetstrening på Simulerings- og ferdighetsenheten (delemne 6) - individuelt
• E-læingskurs hjerte-/lungeredning (delemne 6) - individuelt
• Ferdighetstrening pleieprosedyrer (delemne 6)
• Simulering pleieprosedyrer (delemne 6)
• Diskusjonsinnlegg i historikk og CRPD (delemne 7) - individuelt
• Sosiologiske og sosialantropologiske begreper (delemne 7) - individuelt
• Mennesker i utsatte posisjoner (delemne 1 og 7) - gruppe
• Tilstedeværelse på undervisningsaktivitet:
• Undervisningsaktivitet er obligatorisk. Krav om 80 % oppmøte. Fravær over 20 % medfører at studenten ikke får framstille seg til eksamen i emnet.
• Ferdighetstrening og simulering: Må tas igjen senere ved fravær.

• Vurderingsform: Individuell mappeeksamen (hjemmeeksamen) og muntlig eksamen.

  Mappeeksamen er en lærings- og vurderingsform som kombinerer underveisvurdering (formativ vurdering) og sluttvurdering (summativ vurdering). Arbeidet med mappe skal bidra til å utvikle teoretiske kunnskaper, yrkesspesifikke ferdigheter og personlig kompetanse.

  Studenten får et visst antall mappekrav (individuelle oppgaver og gruppeoppgaver) i løpet av studieåret. Studenten får veiledning på de fleste mappekravene i løpet av emnet av lærere eller medstudenter. Mot slutten av emnet blir noen av mappekravene valgt ut for karaktersetting. I mappevurdering foregår læring i flere faser.

  Når: Sluttvurdering på slutten av 1. studieår, medio 3. semester

  Eksamensmappe:

• 8 mappekrav:
  • Refleksjonsoppgave 1. studieår (individuell)
  • Vernepleier, rolle og kommunikasjon (gruppe)
  • Selvbestemmelse, livskvalitet og levekår for mennesker med funksjonshemming (individuell)
  • Vernepleierens Arbeidsmodell (VERA1) (gruppe)
  • Samhandling, utvikling og læring (SUL) (individuell)
  • Observasjon og registrering (OBS/REG) (gruppe)
  • Helse og omsorg 1 (gruppe)
  • Funksjonshemming, sosiologi og helse- og sosialpolitikk (individuell)
• Hvert enkelt gruppemappekrav skal ha et eget individuelt vedlegg. Vedleggene skal være i samme dokument som gruppemappekravene.
• Om individuelle vedlegg til gruppemappekrav mangler, er mappa ikke komplett og blir ikke oversendt til sensur.
• Komplett eksamensmappe (at alle mappekrav i emnet er innlevert) er et vilkår for at studenten skal få vurderingsmappa vurdert av sensorkommisjonen.

Vurderingsmappe:

• Består av 5 utvalgte mappekrav fra eksamensmappen.
• Studenten, basisgruppen og Høgskolen velger ut hver sine mappekrav til vurderingsmappe for karaktersetting (samlekarakter):
  • Mappekravet Refleksjonsoppgave for studieåret
  • Skolevalgt individuelt mappekrav
  • Skolevalgt gruppemappekrav med individuelt vedlegg
  • Selvvalgt individuelt mappekrav
  • Selvvalgt gruppemappekrav med individuelt vedlegg
  • Resten av mappekravene leveres i mapper for resterende mappekrav (de resterende mappekravene blir ikke karaktersatt, men gruppemappekravene må ha individuelt vedlegg)
• Høgskolens utvalgte mappekrav blir kunngjort i Canvas kl. 1400 dagen før mappeinnlevering.

• Karakterskala: Bokstavkarakter A - F

  Karaktersetting:

• Studenten får foreløpig samlekarakter på de 5 mappekravene i vurderingsmappa (skriftlig del).
• Alle mappekrav i vurderingsmappen må være vurdert til bestått (karakteren E eller bedre) for at vurderingsmappen som helhet skal kunne vurderes til bestått.
• Vurderingsmappen må være vurdert til bestått (karakteren E eller bedre) før studenten kan gå opp til muntlig presentasjon/høring.
• Muntlig eksamen justerer foreløpig karakter.
• Intern og ekstern sensor

Hjelpemidler:

• Skriftlig del: Alle hjelpemidler tilltatt
• Muntlig del: Vurderingsmappe i papirformat (de 5 utvalgte mappekravene). Stikkord i margen i mappekravene. Maks 2 sider notater/disposisjon for presentasjon.

Utfyllende opplysninger for mappeeksamen

• Eksamensmappa skal leveres komplett til fastsatt tidsfrist kl. 0900 i Inspera og skal inneholde alle spesifiserte mappekrav
• Alle besvarelsene må være eksamensrelevante og av et visst nødvendig omfang. Sjekkes av kullansvarlig - stikkprøver
• «Eksamensrelevant» betyr at teksten i besvarelsen er relevant for oppgaveteksten.
• «Et visst nødvendig omfang» betyr minst halvparten av maksimalt antall ord oppgitt i oppgaveteksten.
• Plagiatkontroll gjennomføres (inkludert selvplagiering).
• Mappekravene leveres som PDF-filer. Vedlegg skal ligge i pdf-filen. Bruk dokumentmal.
• Det er ikke anledning til å levere inn eksamen via e-post, Canvas eller i papirversjon.
• Ikke levert eksamensmappe eller ukomplett eksamensmappe regnes som ett eksamensforsøk.
• Kullansvarlig kontakter studenten om eksamensmappa ikke er komplett.
• Basisgruppene fordeles på de ulike sensorkommisjonene. Studenter på samme basisgruppe har samme ekstern og intern sensor.
• Det gis ikke karakter på hvert enkelt mappekrav.

Muntlig eksamen:

• Tidspunkt/rekkefølge muntlig blir kunngjort i Canvas når foreløpig karakter er kunngjort. Gruppefordelingen blir kunngjort tidligere.
• Muntlig 30 minutter: Student har 10 minutter til å utdype, tilføye og reflektere over vurderingsmappa. Resten av tiden stiller sensorkommisjonen spørsmål til vurderingsmappa og andre tema og pensum for emnene i 1. studieår.
  • Muntlig blir avviklet på campus.
  • På ny og utsatt eksamen deltar ekstern sensor digitalt.
• Studenten får kunngjort endelig karakter med kort muntlig begrunnelse etter at hele basisgruppa har gjennomført presentasjonen/høringen (unntak kan være dersom en gruppe er fordelt over to dager).

Andre opplysninger:

Mappeeksamen avholdes vanligvis to ganger per år; ordinær og ny og utsatt eksamen.

Oppmøte må være godkjent av kontaktlærer for basisgruppa for å kunne gå opp til eksamen. Frist: 3 uker før mappeinnlevering.

Mappeeksamen må være bestått for å kunne gå videre i neste studieår og neste praksisperiode. Om en student ikke har gjennomført eller bestått mappeeksamen må studenten gå inn i neste kull, inkludert ny basisgruppe og ta emnet med tilhørende mappekrav på nytt.

Emnet blir evaluert i samsvar med høgskolens rutiner for kvalitetsarbeid.

• Elektronisk evaluering av undervisningsaktivitet, egen innsats og opplevd læringsutbytte.
• Elektronisk evaluering av informasjon og samarbeid med høgskolen.
• Kvalitetsteam med studenter og lærere.
• Studentene har egne kulltimer, og rapporterer til kullansvarlig. Kullansvarlig deltar jevnlig. Studieleder deltar på kulltimer ved behov.
• Tillitsvalgt har tett samarbeid med kullansvarlig.
• Årlig rapportering.