VPL140 Pedagogikk og psykologi - Utvikling, endring og læring i livsløpet (Vår 2026)

Som en del av kompetanseområdet miljøterapeutisk arbeid, habilitering og rehabilitering, skal vernepleiere ha bred kunnskap om psykologisk og biologisk utvikling og læring i et livsløpsperspektiv. I tillegg til kunnskap om utvikling innenfor fire hovedområder (motorikk, emosjoner, kognisjon, sosialitet), tilbyr emnet kunnskap om forskjellige pedagogiske og psykologiske teorier som er nyttige for å forstå fenomener knyttet til utvikling, endring og læring hos mennesker gjennom livsløpet. Emnet er tverrfaglig sammensatt av pedagogikk, utviklingspsykologi og læringsteori.

Emnet legger vekt på et aktørperspektiv på utvikling, og på transaksjonsmodellen for å forstå utvikling som komplekse samspillsprosesser mellom individets medfødte forutsetninger og relasjonelle-, sosiale- og kulturelle miljøbetingelser. Målgruppen som vektlegges mest, er personer med nedsatt funksjonsevne/funksjonshindringer og målgrupper innen habilitering. Et sentralt kjennetegn ved målgruppene innen habilitering er behovet for bistand til å oppøve nye funksjoner og ferdigheter personene i utgangspunktet ikke har hatt.

Kunnskapen fra emnet vil være nyttig for utvikling av kompetanse til å planlegge, gjennomføre og evaluere veiledning av enkeltpersoner og grupper som er i lærings-, mestrings- og endringsprosesser (under kompetanseområdet profesjon, etikk og samarbeid). Den vil også være nyttig for kompetanseområdet helsefremming og helsehjelp, hvor kandidaten skal tilegne seg kunnskap om utvikling i et livsløpsperspektiv.

Emnets innhold:

• Transaksjonsmodellen
• Interaksjonseffekter
• Læringsformer og erfaring
• Behavioristiske begreper
• Motorisk utvikling
• Emosjonell utvikling
• Tilknytning
• Selvregulering og reguleringsstøtte
• Kognitiv utvikling
• Sosial utvikling
• Drøfting av normalutvikling
• Sammenhenger mellom utviklingsområder

Forkunnskapskrav:

Må ha deltatt i emne VPL100/VPD100 Funksjonshemming, samfunn og inkludering

Kunnskap: Kandidaten

• har kunnskap om normalvariasjon innen utvikling av kognisjon (inkludert sosialkognisjon), emosjonsregulering- og uttrykk, fin- og grovmotorikk, sosiale ferdigheter, språk og kommunikasjon
• har kunnskap om læringspsykologiske prinsipper som modellæring, innsiktslæring, klassisk og operant betinging, samt om forsterking, svekking, opprettholdelse av atferd.
• har teoretisk kunnskap om ulike teoretiske perspektiver på læring, særlig om behaviorisme, kognitivisme, nevrovitenskap, konstruktivisme og sosiokulturalisme
• har kunnskap om mestring og selvregulering

Ferdigheter: Kandidaten

• kan anvende en transaksjonell modell for å forstå utvikling som komplekse samspillsprosesser mellom individets medfødte forutsetninger og relasjonelle-, sosiale- og kulturelle miljøbetingelser
• kan bruke gap-modellen eller annen relasjonell modell om funksjonshemming for å forstå hvordan endring er mulig ved å endre betingelsene i miljøet

Generell kompetanse: Kandidaten

• kan arbeide med faglige problemstillinger selvstendig og i gruppe
• kan tilegne seg faglig kunnskap gjennom å lese fag- og forskningslitteratur
• kan bearbeide faglig kunnskap til å besvare spesifikke problemstillinger
• kan forholde seg kildekritisk til kunnskapspåstander som er framsatt gjennom kunstig intelligens
• kan muntlig formidle sentralt fagstoff om utvikling, endring og læring

• Spørsmålsbank med ca. 40 spørsmål utgjør utgangspunkt for speilvendt klasserom-pedagogikk
• Undervisningsaktivitet styrt av faglærer (Aktuelle former: introduksjonsforelesninger, videoforelesninger, dialogforelesninger)
• Arbeid med spørsmålsbanken vil foregå individuelt og i basisgrupper
• Selvstudium av faglitteratur

• 70 % tilstedeværelse i undervisning og gruppearbeid

• Vurderingsform: Individuell muntlig eksamen. Trekking av spørsmål fra spørsmålsbank. Intern og ekstern sensor.
• Varighet: 20 minutter.
• Karakterskala: Bokstavkarakter A - F.

Emnet blir evaluert i samsvar med høgskolens rutiner for kvalitetsarbeid.

• Evaluering av undervisningsaktivitet, egen innsats og opplevd læringsutbytte.
• Evaluering av informasjon og samarbeid med høgskolen.
• Kvalitetsteam med studenter og lærere.
• Kulltimer for studentene. Tillitsvalgt rapporterer til emneansvarlig og kullansvarlig. Emneansvarlig og kullansvarlig deltar jevnlig. Studieleder deltar på kulltimer ved behov.
• Tillitsvalgt har tett samarbeid med emneansvarlig og kullansvarlig.
• Årlig rapportering.