JUR445 Forvaltningsrett II (Vår 2022)

Om emnet

Offentlig forvaltning er svært viktig for både næringsliv og privatpersoner. Det legger viktige rammer for næringsliv og individ.

Emnet bygger på JUR110 Innføring i forvaltningsrett og skal sikre at kandidatene har kunnskap, ferdigheter og kompetanse om statlig og kommunal forvaltning. Dette kan dreie seg om administrativ eller kollegiale organ. Emnet omfatter også tilfeller der private med hjemmel i lov får kompetanse til å utøve offentlig myndighet

Forvaltningsrettslige spørsmål omfatter både hvem som har vedtakskompetanse, hvordan kompetansen utøves og hva vedtak kan gå ut på. Emnet omfatter både organisering, styring og ansvarsforhold, men med er hovedfokus på forholdet til private parter.

Temaet går videre enn den såkalte alminnelige forvaltningsrett og berører også spesielt plan- og byggesaker og ytelser fra NAV og helse- og omsorgstjenesten eller miljørett. Dette siste omtales som spesiell forvaltningsrett. I emnet vil det være et hovedfokus på hvordan juridisk metode blir anvendt på forvaltningsretten. Herunder betydningen av forvaltningspraksis, retningslinjer og instrukser.

Forvaltningen blir i stadig økende grad påvirket av det man kan kalle globalisering eller regionalisering. Rettsregler særlig med utspring fra EU/EØS og Den europeiske menneskerettighetskonvensjon påvirker alle deler og alle nivå av forvaltningen. Emnet vil derfor vøre en fortsettelse av JUR2xx Demokrati og rettsstat - statsrett, EØS-rett og folkerett.

Emnet er tilknyttet følgende studieprogram

• Bachelor i regnskap og revisjon
• Bachelor i rettsvitenskap

Forkunnskapskrav

For å kunne melde seg opp i kurs må JUR 110 Innføring i forvaltningsrett være bestått.

Studentens læringsutbytte etter bestått emne

Kunnskap

Studenten skal ha god kunnskap om

• de metodiske problemstillinger som særlig gjør seg gjeldende i forvaltningsretten
• de grunnleggende hensyn forvaltningsretten bygger på
• hjemmelskravet (materiell kompetanse) i forvaltningsretten, og særleg om når hjemmel i formell lov er nødvendig. Innholdet og utstrekning av det tradisjonelle norske legalitetsprinsippet
• rettslige problemstillinger knyttet til automatiserte forvaltningsvedtak
• skillet mellom rettsanvendelsesskjønn og forvaltningsskjønn, herunder det såkale frie forvaltningsskjønnet og myndighetsmisbrukslæren
• diskusjonen om forholdsmessighet (proporsjonalitet) som skranke for forvaltningens kompetanseutøvelse
• forvaltningens kompetanse til å sette vilkår for vedtak, avtalekompetanse og kompetanse til forhåndsbinding (av kompetanse)
• de rettslege konsekvensene av kompetansesvikt, herunder ugyldig forvaltningsedtak
• utvalgte problemstillinger fra den spesielle forvaltningsretten, med vekt på samspillet til alminnelige forvaltningsrettslege prinsipp
• utvalgte problemstillinger frå EU-/EØS-retten og EMK-retten og innvirkningen på norsk forvaltningsrett

 

Ferdigheter

Studenten skal kunne

• bruke allmenne forvaltningsrettslige prinsipp i analysen av problemstillinger fra ulike grener av offentlig forvaltning, også med utspring i sektorlovgivning eller faktiske problemstillinger som ikke har vært fokusert i undervisningen eller i litteraturen
• innhente og systematisere rettslig relevant materiale, og på grunnlag av dette identifisere problemstillinger og sammenhenger og kunne foreta en selvstendig analyse ut fra et sammensatt rettskildebilde
• identifisere når ein står overfor forvaltningsrettslige spørsmål som trenger en nærmere EU-/EØS- eller EMK- rettslig vurdering
• foreta en kritisk rettspolitisk vurdering av elementer i den lovfestede og ulovfestede forvaltningsretten
• formidle juridiske analyser og standpunkt både muntlig og skriftlig og med utgangspunkt i ulike sjangre, under dette den emnespesifikke forvaltningsvedtak-sjangeren

Generell kompetanse

Studenten skal kunne

• tilegne seg ny kunnskap om juridiske emner
• systematisere og analysere et komplekst rettslig materiale, også med utspring i kilder en ikke kjenner til fra før
• formidle juridisk analyse, gje råd og ta standpunkt
• presentere og argumentere for egne vurderinger og konklusjoner, både skriftlig og muntlig
• arbeide selvstendig og i grupper

Undervisnings- og læringsformer

Undervisningen består av forelesninger, oppgaveseminarer, oppgaveinnleveringer og oppgavekommentering, samt faglærers gjennomgang av innleveringsoppgavene.

De ulike undervisningsaktivitetene gir ulike typer bidrag til studentenes læringsutbytte og gir samlet, i kombinasjon med studentenes selvstudium av den anbefalte litteraturen og studentstyrte arbeidsgrupper, grunnlag for å nå læringsmålet. Forelesningene gir en oversikt over emnet og relevante utviklingstrekk, og tar videre opp særlig krevende problemstillinger. Innlevering og kommentering av oppgaver gir studentene trening i å analysere et sakskompleks, identifisere rettslige problemstillinger og løse disse ved bruk av juridisk metode. Faglærers gjennomgang av innleveringsoppgavene bidrar til kvalitetssikring av læringen, i form av en grundig oppfølging av både de metodiske og materielle utfordringene som oppgavene aktualiserer. Arbeidsgruppene tilbyr et forum for diskusjon og dypdykk i utvalgte tema og problemstillinger, og gir studentene trening i å håndtere andre arbeidsoppgaver enn å besvare tradisjonelle praktikums- og teorioppgaver

Arbeidskrav - vilkår for å avlegge eksamen

• Obligatorisk arbeidskrav: Oppmøte til undervisning
• Antall arbeidskrav:
• Påkrevde arbeidskrav: 75 % deltakelse
• Fremmøte: Påkrevd
• Kommentar: Deltakelse på oppgaveseminarer og arbeidsgrupper med tilhørende gjennomføring av oppgaver

• Obligatorisk arbeidskrav: Oppgave(r)
• Antall arbeidskrav: 1
• Påkrevde arbeidskrav: 1
• Fremmøte: Ikke påkrevd
• Kommentar: Arbeidskrav må utføres i samme semester som emnet foreleses og gir da tilgang til ordinær eksamen. Godkjent arbeidskrav gir også tilgang til første ny og utsatt eksamen, dersom slik eksamen arrangeres. Arbeidskravet er ikke gyldig lenger frem i tid.

Pensum