JUR300 Demokrati og rettsstat: statsrett, EØS-rett og folkerett (Høst 2023)

Om emnet

Demokrati og rettsstat bygger på en grunnleggende tanke om at staten skal styres etter rettsregler. Faget handler om grunnlaget for demokrati og hvordan de demokratiske spillereglene sette regler for jussen i samfunnet. Faget reiser problemstillinger for å gjøre studentene i stand til å identifisere aktuelle konstitusjonelle spørsmål, særlig i møte med europeisk juss og med internasjonale rettslige forpliktelser.

Rettsstaten – «the rule of law», «l’état de droit», «rechtsstaat » – handler om å sikre individets rettigheter og verne mot vilkårlig maktbruk. I denne betydningen er rettsstatsideen universell og ligger til grunn for grunnlovene og rettssystemene i alle demokratiske stater siden opplysningstiden på slutten av 1700-tallet. I det viktigste utkastet til den norske grunnloven i 1814 ble maktfordelingsprinsippet forklart med at «Lovene, ikke Menneskene skulle regjere». Denne setningen var lånt fra grunnloven til den amerikanske delstaten Massachusetts, som var forfattet av den senere amerikanske presidenten John Adams. Alt for grunnlovsfedrene i 1814 hadde rettsstaten og Grunnloven en viktig internasjonal dimensjon. I dagens Europa er den internasjonale dimensjonen for rettsstaten sterkere enn noen gang som følge av statenes gjensidige rettslige bindinger innenfor rammene av Europarådet og Den europeiske union.

Grunnloven er grunnlaget både for det norske rettssystemet og for norsk deltagelse i forpliktende internasjonalt samarbeid (§§ 1, 26, 115). I dag lyder Grunnlovens § 2: «Denne grunnlova skal tryggje demokratiet, rettsstaten og menneskerettane». Formålet med Grunnloven er å gi en grunnleggende rettslig ramme for det norske demokratiet, samtidig som den pålegger demokratisk maktutøvelse å skje innenfor rettslige rammer og begrenset av menneskerettighetene. Dette formålet er ikke unikt for den norske grunnloven. De samme verdiene er løftet fram i fortalene til Den europeiske menneskerettskonvensjonen (EMK), EU-traktaten og EØS-avtalen. Disse tre traktatene og en rekke andre folkerettslige avtaler har på ulikt vis grunnleggende betydning for Norge og det norske rettssystemet. Gjennom EØS-avtalen, som gjør Norge til del av EUs indre marked, er over 13.000 rettsakter fra EU tatt inn i norsk rett. EØS-avtalen både påvirker og utfordrer Grunnlovens forutsetning om at Stortinget er lovgiver, at regjeringen er utøvende makt og at Høyesterett dømmer i siste instans. Gjennom menneskerettsloven fra 1999 er EMK og fire FN-konvensjoner om menneskerettigheter gjort til norsk lov med forrang framfor annen lovgiving. Disse konvensjonene påvirker ikke bare tolkingen av norsk lov på de fleste rettsområder, men etablerer også av parallelle rettigheter til de som følger av den norske grunnloven.

Norsk rett utvikles ikke bare av norske demokratiske institusjoner, men også i et dynamisk samspill mellom norske institusjoner og ulike internasjonale håndhevingsorganer og internasjonale domstoler som Den europeiske menneskerettsdomstolen, EU-domstolen og EFTA-domstolen. I dag er norsk rett sammenvevd med en rekke folkerettslige avtaler med ulik rettslig status, lovgivningsteknikk, rettskildebilde og tolkningsmetode. Denne kompleksiteten skaper særskilte metodiske utfordringer for dagens og fremtidens jurister. En sentral problemstilling er Stortingets adgang til overføring av kompetanse til organer utenfor norsk juridisksjon.

Med utgangspunkt i rettsstaten og menneskerettighetene tar kurset opp utvalgte institusjonelle, metodiske og materielle sider ved norsk statsrett og ulike former for internasjonal rett (heri særlig EMK og EU/EØS-retten). Formålet med emnet ‘Demokrati og rettsstat’ er å gjøre studentene i stand til å håndtere det komplekse forholdet mellom Grunnloven, lov og ulike folkerettslige instrumenter som er særlig viktige for norsk rett. EØS-avtalen og EMK står i en særstilling fordi disse to avtalene griper bredere og dypere inn i norsk rett og samfunnsliv enn noen andre folkerettslige avtaler Norge har inngått.

Emnet bygger videre på læringsutbyttet fra Examen facultatum, særlig kunnskap om og forståelse av de sentrale institusjonene i det norske rettssystemet, medregnet sammenhengene mellom nasjonal og internasjonal rett, og kravene som stilles til en rettsstat. Det kreves at alle emnene i tidligere studieår er bestått.

Emnet er tilknyttet følgende studieprogram

• Bachelor i rettsvitenskap

Forkunnskapskrav

Alle emner på første året på Bacehlor i rettsvitenskap må være bestått. Det kan gis dispensajson fra kravet dersom det foreligger særskilte grunner.

Studentens læringsutbytte etter bestått emne

Kunnskap

Studentene skal kunne

• redegjøre for det dynamiske samspillet mellom statsmaktene, og mellom nasjonal og internasjonal rett, og hvordan dette virker inn på utformingen, tolkningen og håndhevingen av retten. Studentene skal være i stand til å identifisere konstitusjonelle problemstillinger som oppstår i samfunnsdebatten, særlig i møte med europeisk juss og med internasjonale rettslige forpliktelser.

• redegjøre for menneskerettenes status og rekkevidde i norsk rett, herunder forholdet mellom Grunnloven og internasjonale menneskerettsinstrumenter, særlig EMK.

• redegjøre for de ulike rettskildene i statsretten, folkeretten, EMK-, EU- og EØS-retten, og kunne bruke disse for å løse rettsspørsmål på en metodisk bevisst måte. Dessuten skal studentene ha god forståelse av prinsippene for tolking av Grunnloven, folkeretten, EMK, EU- og EØS-retten, og kunne anvende disse for å løse konkrete tolkningsspørsmål.

• i både skriftlig og muntlig form, både på norsk og engelsk, drøfte teoretiske og praktiske rettsspørsmål innenfor følgende emneområder:

 

1. Grunnleggende norske rettsreglene om staten og de sentrale statsmaktene

 

• Studentene skal særlig kunne gjøre rede for

  • forholdet mellom statsmaktene og de konstitusjonelle prinsippene som styrer dette, særlig parlamentarismen og demokratisk kontroll

  • rettsutvikling på statsrettens område (formell grunnlovsendring, sedvanerett, tolking, utvikling gjennom internasjonalt samarbeid, nødrett)

  • Stortingets og Regjeringens kompetanse og oppgaver, med særlig vekt på området for utenriksstyret

  • domstolenes uavhengighet og kontroll med Stortinget og forvaltningen (prøvingsretten)

 

     2. Folkerettens regler om forholdet mellom stater og om internasjonale organisasjoner

• Studentene særlig kunne gjøre rede for:

  • utvikling og innhold av folkeretten

  • normdanning i folkeretten

  • reglene om statsterritorium og jurisdiksjon

  • folkerettens ansvarsregler

  • folkerettens krav til virkning og gjennomføring i nasjonal rett

 

3. EU-/ og EØS-retten

• Studentene skal særlig kunne gjøre rede for

  • det folkerettslige grunnlaget for EU- og EØS-samarbeidet

  • hovedtrekkene ved reguleringen av det indre markedet

  • de sentrale EU- og EØS-institusjonenes kompetanse og oppgaver

  • domstolskontroll ved inngrep i EU- og EØS-rettigheter, særlig om EU- og EFTA-domstolens

  • tilsyn med medlemsstatene

  • EU- og EØS-rettens ansvarsregler

  • EU- og EØS-rettens krav til virkning i nasjonal rett

 

4. Det nasjonale og internasjonale vernet av menneskerettighetene

• Studentene skal særlig kunne gjøre rede for

  • utvikling og innholdet av menneskerettighetsbegrepet

  • det nasjonale og internasjonale vernet av menneskerettighetene

  • domstolskontroll med hjemmel og forholdsmessighet ved inngrep i menneskerettighetene. Dette omfatter både nasjonale domstolers kontroll med andre myndigheter og EMDs tilsyn med staters respekt for og sikring av menneskerettighetene

  • konstitusjonelle og menneskerettslige krav til lovgivningen: Legalitetsprinsippet og forbudet mot tilbakevirkende lover

  • et utvalg av sivile og politiske rettigheter slik de er nedfelt i Grunnloven og/eller EMK, inkl. retten til liv, integritet, personlig frihet, tilbakevirkende kraft, privatliv, ytringsfrihet og eiendom, og diskrimineringsforbud

  • ansvarsregler knyttet til brudd på ulike menneskerettigheterulike menneskerettighetsinstrumenters krav til virkning i nasjonal rett

 

5. Samspillet mellom statsmaktene, og mellom nasjonal og internasjonal rett, og hvordan dette virker inn på utformingen, tolkningen og håndhevingen av retten

• Studentene skal særlig kunne gjøre rede for

  • hvordan emnene behandlet i 1 – 4 gjensidig påvirker fastleggingen av retten på hverandres område samt hvordan de påvirker fastleggingen av norsk gjeldende rett på alle nivå

  • hvordan norsk rett på ulikt vis tillegger folkerettslige regler virkning i Norge, med særlig vekt på, men ikke begrenset til, EMK og EØS-retten

  • metodiske likheter og ulikheter mellom de delene som behandles i emnet

  • nasjonalrettslige konsekvenser av overtredelse av statsrettslige normer, folkeretten, EU- og EØS-retten samt menneskerettighetene

 

Ferdigheter

Studenten skal kunne:

• fastlegge rettslig relevant faktum i et saksforhold, og på grunnlag av dette identifisere og formulere rettslige problemstillinger

• innhente og systematisere rettslig relevant materiale fra norske, skandinaviske og engelskspråklige kilder, også ved bruk av digitale verktøy

• formidle og evaluere juridiske analyser og standpunkt på en poengtert, presis og etterrettelig måte både muntlig og skriftlig, på så vel norsk som engelsk, gjennom å utarbeide ulike former for selvstendige skriftlige arbeider

• diskutere og prosedere ulike rettslige standpunkt

• gi tilbakemeldinger på andres arbeid og selv motta og gjøre bruk av slike tilbakemeldinger

 

Generell kompetanse

Studenten skal kunne

• systematisere og avveie argumentasjon, rådgi og treffe avgjørelser

• tilegne seg ny kunnskap, følge med i rettsutviklingen og løse nye rettslige spørsmål

• formidle juridiske analyser til allmennheten, skriftlig og muntlig, på norsk og på engelsk

• presentere og argumentere for egne vurderinger og konklusjoner for større og mindre grupper av tilhørere

• planlegge og gjennomføre større arbeidsoppgaver innen en gitt tidsramme

• følge akademiske krav til kildehenvisninger og bruk av andres arbeider

• arbeide selvstendig og i grupper

Undervisnings- og læringsformer

Undervisningen på kurset består i hovedtrekk av forelesninger, oppgaveseminarer, oppgaveinnleveringer og oppgavekommentering, samt faglærers/arbeidsgruppeleders gjennomgang av innleveringsoppgavene.

De ulike undervisningsaktivitetene gir ulike typer bidrag til studentenes læringsutbytte og gir samlet, i kombinasjon med studentenes selvstudium av den anbefalte litteraturen og studentstyrte arbeidsgrupper, grunnlag for å nå læringsmålet. Forelesningene gir en oversikt over emnet og relevante utviklingstrekk, og tar videre opp særlig krevende problemstillinger. Innlevering og kommentering av oppgaver gir studentene trening i å analysere et sakskompleks, identifisere rettslige problemstillinger og løse disse ved bruk av juridisk metode. Faglærers/arbeidsgruppeleders gjennomgang av innleveringsoppgavene bidrar til kvalitetssikring av læringen, i form av en grundig oppfølging av både de metodiske og materielle utfordringene som oppgavene aktualiserer. Arbeidsgruppene tilbyr et forum for diskusjon og dypdykk i utvalgte tema og problemstillinger, og gir studentene trening i å håndtere andre arbeidsoppgaver enn å besvare tradisjonelle praktikums- og teorioppgaver.

Arbeidskrav - vilkår for å avlegge eksamen

• Obligatorisk arbeidskrav: Obligatorisk oppgave

• Antall arbeidskrav:

• Påkrevde arbeidskrav: 1

• Fremmøte: Påkrevd

• Kommentar: Deltakelse på oppgaveseminarer og arbeidsgrupper med tilhørende gjennomføring av arbeidsgruppeoppgaver og kommentering av andre studenters oppgaver. Arbeider/oppmøte være på minimum 75 %

Eksamen

• Vurderingsform: Skoleeksamen

• Andel: 60 %

• Varighet: 6 timer

• Gruppering: Individuell

• Karakterskala: Bokstavkarakter (A - F)

• Hjelpemidler: Lovdata - eksamensversjon. I tillegg Lovsamling og særtrykk av lover, samt generell ordbok morsmål / norsk / engelsk i papirformat

 

• Vurderingsform: Muntlig skoleeksamen

• Andel: 40%

• Varighet: 1 timer

• Gruppering: Individuell

• Karakterskala: Bokstavkarakter (A - F)

• Hjelpemidler: Lovdata - eksamensversjon. I tillegg Lovsamling og særtrykk av lover, samt generell ordbok morsmål / norsk / engelsk i papirformat

Pensum

Pensumoversikt

• JUR300 Demokrati og rettsstat: statsrett, EØS-rett og folkerett