Hva lærer du? (2026–2029)

Læringsutbytte

Sluttkompetanse og forventet læringsutbytte etter avsluttet studium

Nasjonal retningslinje for vernepleierutdanning (2019) har 75 læringsutbyttebeskrivelser knyttet til 5 kompetanseområder. 15 av disse læringsutbyttene er felles for vernepleierutdanningene og skal gi grunnlag for en felles sluttkompetanse. Etter fullført studium skal kandidaten ha oppnådd følgende læringsutbytte: 

Kompetanseområde 1: Profesjon, etikk og samarbeid  

Kunnskap: Har bred kunnskap om kommunikasjon, samhandling og samarbeid  

Ferdigheter: Kan anvende faglig kunnskap for å kritisk diskutere egen arbeidsprosess og ulike modeller i vernepleiefaglig arbeid  

Generell kompetanse: Har innsikt i relevante fag- og etiske problemstillinger i vernepleierens yrkesutøvelse og kan identifisere, reflektere over og håndtere disse i tjenesteutøvelsen gjennom faglig skjønn 

Kompetanseområde 2: Miljøterapeutisk arbeid, habilitering og rehabilitering  

Kunnskap: Har bred kunnskap om miljøterapeutisk arbeid, habilitering og rehabilitering  

Ferdigheter: Kan anvende relevante metoder i kartleggings- og utredningsarbeid for å identifisere brukeres mål og behov som grunnlag for tiltak  

Generell kompetanse: Har innsikt i teorier, prosesser og metoder som kreves for å tilby koordinert, sammenhengende og kunnskapsbasert miljøterapeutisk arbeid, habilitering og rehabilitering  

Kompetanseområde 3: Helsefremming og helsehjelp  

Kunnskap: Har bred kunnskap om sammenhenger mellom helse, funksjonshemming, funksjonsnedsettelse og sykdom i et individ-, samfunns- og livsløpsperspektiv  

Ferdigheter: Kan anvende faglig kunnskap som bidrar til god folkehelse gjennom helsefremming og sykdomsforebygging i et livsløpsperspektiv  

Generell kompetanse: Kan planlegge, gjennomføre, dokumentere og evaluere forsvarlig helsehjelp i samarbeid med brukere og andre profesjoner med utgangspunkt i respekten for den enkeltes verdighet og behov  

Kompetanseområde 4: Inkludering, deltakelse og rettigheter  

Kunnskap: Har bred kunnskap om inkludering, likestilling og ikke-diskriminering  

Ferdigheter: Kan anvende oppdatert kunnskap om helse- og velferdssystemet, lover, regelverk og veiledere i sin tjenesteutøvelse for å sikre likeverdige og faglig forsvarlige tilbud til tjenestemottakerne  

Generell kompetanse: Kan formidle faglige synspunkter og erfaringsbasert kunnskap knyttet til funksjonshemmedes rettigheter for å bidra til selvbestemmelse og likeverdig samfunnsdeltakelse for personer med funksjonsnedsettelser  

Kompetanseområde 5: Kritisk tenkning, kunnskapsbasert praksis og innovasjon  

Kunnskap: Har kunnskap om forskningsmetode og prinsipper og begreper for vurdering av vitenskapelig kvalitet  

Ferdigheter: Kan anvende faglig kunnskap, relevante resultater fra forskings- og utviklingsarbeider og vitenskapelige metoder som grunnlag for å belyse praktiske og teoretiske problemstillinger og treffe begrunnede valg (i yrkesutøvelsen)  

Generell kompetanse: Kan planlegge og gjennomføre nytenkning og tjenesteinnovasjon for å bidra til systematiske og kvalitetsforbedrende arbeidsprosesser i samarbeid med brukere, pårørende, andre tjenesteytere og aktører 

For læringsutbytter som gjelder flere emner er det lagt opp til progresjon i nivå gjennom studiet.  

Nytenking og innovasjon 

Studentene skal lære om innovasjon og nytenkning. Prioriterte områder er sosial innovasjon og bruk av velferdsteknologi og mestringsteknologi i vernepleiefaglig arbeid og tjenesteutvikling. Videre hvordan velferds- og mestringsteknologi kan anvendes i beslutningsstøtte, og til å fremme selvbestemmelse, mestring, samfunnsdeltakelse og medborgerskap. 

Logistikk 

Høgskolen i Molde har status som vitenskapelig høgskole i logistikk. Logistikk blir i hovedsak dekt i emnene Velferd, organisering, ledelse og samarbeid og Innovasjon, teknologi og logistikk. Målet med logistikkfaget er å gi kunnskaper, kompetanse og ferdigheter knyttet til god og effektiv flyt av materialer, økonomi, teknologi, varer, informasjon, kunnskap og mennesker, både innenfor og mellom virksomheter. Særlig viktige logistikktemaer er: 

• Kommunikasjon og informasjonsflyt
• Organisasjons- og ledelsesteori knyttet til samhandling og behandling av brukere/pasienter
• Standardisering, pasientforløp og pakkeforløp; samt muligheter og begrensninger med disse konseptene
• Relasjoner, samarbeid, og samhandling mellom fagansatte, ledere og fagansatte, ulike profesjoner, fagansatte og brukere/medborgere og mellom virksomheter og nivåer i helse- og velferdstjenester