Hege Bakken

• Bakken, Hege; Østby, May; Aasgård, Ingrid Krohn; Bromstad, Thrine Marie Nøst & Langøy, Emmy Elizabeth (2026). Unntakstilstand over tid? Dispensasjoner fra utdanningskravet ved tvangstiltak overfor personer med utviklingshemming. I Alteren, Johanne; Hvattum, Lars Magnus; Oskars, Trond Roger; Straume, Solveig & Teryokhin, Sergei (Red.), Tid. Fjordantologien 2026. Scandinavian University Press (SCUP). ISSN 9788294167364. s. 97–116. doi: 10.18261/9788294167371-26-05. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  Denne studien undersøker Statsforvalterens behandling av søknader om dispensasjon fra utdanningskravet ved gjennomføring av tvangstiltak overfor personer med utviklingshemming. Dispensasjon kan innvilges i særlige tilfeller, men majoriteten innvilges. Studien bygger på intervjuer med sju saksbehandlere ved tre statsforvalterembeter. Studien gir innsikt i behov for tydeligere avgrensning av særlige tilfeller. Det stilles spørsmål ved om dagens praksis kan utfordre rettssikkerhet.

• Østby, May & Bakken, Hege (2023). Involving service users with intellectual disabilities in research. I Sæbjørnsen, Siv Elin Nord; Makuu, Mariana Josephat & Ødegård, Atle (Red.), Change agents : an interprofessional book about children with disabilities in Tanzania and Norway. Universitetsforlaget. ISSN 9788215057903. s. 179–192. doi: 10.18261/9788215057903-23-10. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  Inclusive research involving persons with intellectual disabilities (ID) is a growing approach to research in Norway. What is inclusive research, what are the arguments for including persons with ID in research, and what do we need to be aware of when conducting inclusive research? Furthermore, can inclusive research contribute towards achieving the principles of the CRPD? The experience gained from inclusive projects in Norway shows how important it is to facilitate the participation of individuals with ID.

• Søderstrøm, Sylvia; Bakken, Hege; Østby, May & Ellingsen, Karl Elling (2022). How implementation of cognitive assistive technology in home-based services for young adults with intellectual disabilities influences support staff`s professional practice. Journal of Intellectual Disabilities. ISSN 1744-6295. doi: 10.1177/17446295221083137. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  The implementation of technology in home-based services takes place in contextualised socio-material practices negotiated through interactions between a diversity of actors. Prerequisites for succeeding in this process are time and competence, and that use of the technology is experienced as meaningful, for both the support staff and the resident. In this article, we investigate how implementation of cognitive assistive technology (CAT) in home-based services for young adults with intellectual disabilities influences the support staff`s professional practice. The participants are eight support staff members, five women and three men. Data were collected through two group interviews, the second one 8 months after the first one. The data were analysed according to a systematic text condensation (STC) approach. Result: Implementation of CAT is a demanding process, revealing different perspectives on professionalism and changing power relations, and entails a new way of working for the support staff. Keywords: cognitive assistive technology, implementation, intellectual disabilities, professional practice, support staff

• Østby, May; Bakken, Hege; Oterhals, Ole Magnus & Ellingsen, Karl Elling (2021). Jeg kan! Personer med utviklingshemming og deres erfaringer med velferdsteknologi – En studie med inkluderende design. Tidsskrift for omsorgsforskning. ISSN 2387-5976. 7(1), s. 1–23. doi: 10.18261/issn.2387-5984-2021-01-02. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  Lettlest sammendrag: Dette er en undersøkelse som handler om at fem personer med utviklingshemming har fått hjelpemidler for å få en bedre hverdag. Hjelpemidlene de fikk, var Ipad og nettbrett, Memoplanner (som er en slags dagsplan) og fjernkontroll. De brukte hjelpemidlene for å følge med på hva som skal skje, og til underholdning. De brukte også hjelpemidler for å snakke med andre og til å velge hva de ville gjøre. De var fornøyde med hjelpemidlene sine. Hjelpemidlene gjorde at de ble mer selvstendige og kunne bestemme mer selv. Det er viktig at personalet hjelper dem med hjelpemidlene. Vitenskapelig sammendrag: Velferdsteknologi har til hensikt å øke muligheten for selvstendighet og deltakelse i hverdagen. Til tross for et økende antall studier om velferdsteknologi for personer med utviklingshemming, finnes det få studier hvor utviklingshemmede med omfattende kommunikasjonsutfordringer blir inkludert som informanter. Fem personer med utviklingshemming ble intervjuet med støtte av symboler, fotografier og kjent personale som hjalp oss til bedre å forstå hva som ble sagt. Studien hadde en inkluderende utforming hvor en medforsker med utviklingshemming deltok i alle studiens faser. Data ble analysert ved en enkel innholdsanalyse. Studien viser høy grad av brukerfornøydhet. Hjelpemidlene ble brukt til ulike aktiviteter i dagliglivet. Velferdsteknologien synes å ha gitt brukerne mer forutsigbarhet og bedre muligheter for selvbestemmelse, selvstendighet og aldersadekvate aktiviteter.

• Hauge, Kari Johanne Westad; Bakken, Hege; Brask, Ole David; Gutteberg, Anne; Malones, Bente Dale & Ulvund, Ingeborg (2019). Are Norwegian mentors failing to fail nursing students? Nurse Education in Practice. ISSN 1471-5953. 36, s. 64–70. doi: 10.1016/j.nepr.2019.03.002. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  It is highly important that nursing students are well educated and become safe and competent practitioners. This article presents the findings from a quantitative study investigating if Norwegian mentors fail to fail nursing students not achieving the learning outcomes in clinical studies in the bachelor's programme in nursing, in addition to the factors influencing their decisions. A survey was conducted among nurse mentors in hospital- and home-based nursing care in two Norwegian municipalities, and 561 nurses answered the questionnaire. The findings indicate that mentors sometimes fail to fail nursing students in clinical studies. Important factors influencing this decision were that the students did not put the patient's life at risk and that the mentors gave the student the benefit of the doubt. The mentors in our study thought that failing to fail students was not related to personal challenges and burdens. They also felt a lack of support from the educational institution. The findings suggest some future directions for nurse education programmes. The training of mentors, especially in managing failing students, and better support from liaison lecturers from the educational institution are important. It is also suggested that nurse education programmes together with mentors discuss the distinction between unsafe practices and learning outcomes for clinical studies. Keywords: failing to fail, student nurse, mentors, survey

• Hauge, Kari Johanne Westad; Brask, Ole David; Bachmann, Liv; Bakken, Hege; Bergum, Inger Elisabeth & Grønvik, Cecilie K Utheim [Vis alle 11 forfattere av denne artikkelen] (2019). Lar praksisveiledere sykepleierstudenter bestå praksisstudier uten oppnådd læringsutbytte? Klinisk Sygepleje. ISSN 0902-2767. 33(1), s. 23–39. doi: 10.18261/issn.1903-2285-2019-01-03. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  Hensikten med pilotstudien var å vurdere reliabiliteten og validiteten til et nyutviklet spørreskjema om fenomenet bestått på feil grunnlag.

• Søderstrøm, Sylvia; Østby, May; Bakken, Hege & Ellingsen, Karl Elling (2019). How using assistive technology for cognitive impairments improves the participation and self-determination of young adults with intellectual developmental disabilities. Journal of Intellectual Disabilities. ISSN 1744-6295. 25(2), s. 168–182. doi: 10.1177/1744629519882582. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  In Norway, where all citizens are entitled to live in their own homes in their local communities, people with intellectual disabilities receive community-based home care services that aim to promote their ability to live on their own. In our study, we investigated how using an assistive device for cognitive impairment – namely, a memo planner (MP) – in community-based home care services affected the everyday lives of people with intellectual developmental disabilities (IDD). Our sample consisted of seven young adults with IDD and their support staff. Data were collected during field observations and group interviews and analysed via systematic text condensation. The findings illuminate how using an MP can structure the daily lives of young adults with IDD and afford them opportunities to participate in everyday activities. In this article, we discuss how using an MP shapes interactions between people with IDD and their support staff. Keywords: assistive technology, home services, intellectual developmental disability, participation, selfdetermination

• Bakken, Hege; Østby, May; Oterhals, Ole Magnus & Ellingsen, Karl Elling (2019). Inkluderende forskning i prosjektet "Jeg kan". I Østby, May & Haugenes, Marit (Red.), Inkluderende forskning sammen med personer med utviklingshemming : en metodebok. Universitetsforlaget. ISSN 9788215031293. s. 170–183. Fulltekst i vitenarkiv

Se alle arbeider i NVA

• Langøy, Emmy Elizabeth; Bakken, Hege; Østby, May; Aasgård, Ingrid Krohn & Bromstad, Thrine Marie Nøst (2026). Har unntaket blitt regelen? doi: https:/www.tk.no/har-unntaket-blitt-regelen/o/80-51-19204. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  Når samfunnet bruker tvang overfor mennesker med utviklingshemming, stiller loven strenge krav til både kompetanse og kontroll. Men i de fleste tilfellene får de kommunale tjenestene likevel dispensasjon fra utdanningskravet i helse- og omsorgstjenesteloven.

• Langøy, Emmy Elizabeth; Bakken, Hege; Østby, May; Aasgård, Ingrid Krohn & Bromstad, Thrine Marie Nøst (2026). Har unntaket blitt regelen? doi: https:/www.rbnett.no/meninger/o/6qaV3Q/har-unntaket-blitt-regelen. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  Når samfunnet bruker tvang overfor mennesker med utviklingshemming, stiller loven strenge krav til både kompetanse og kontroll. Men i de fleste tilfellene får de kommunale tjenestene likevel dispensasjon fra utdanningskravet i helse- og omsorgstjenesteloven. Hvor lenge kan en unntaksbestemmelse brukes før den i praksis blir hovedregelen?

• Westergård, Britt-Evy; Hopen, C.; Bakken, Hege; Bjørkmo, P.; Fløan, L. M. K. & Fjermestad, J. [Vis alle 24 forfattere av denne artikkelen] (2024). CREATING A RESEARCH COURSE FOR PERSONS WITH INTELLECTUAL DISABILITIES TOGETHER WITH CO-RESEARCHERS IN NORWAY. Journal of Intellectual Disability Research. ISSN 0964-2633. 68(7), s. 820–820. doi: 10.1111/jir.13166. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  Background: Inclusive research together with persons with intellectual disabilities has been growing in Norway the last 10, 15 years. Co-researchers have ‘learned by doing’ in these projects, they have not had access to formal and facilitated teaching in research. This project aimed to develop, implement, and evaluate course materials, and pilot a course that qualifies people with ID to participate in development and research projects. Method: From 2019 till 2022, inclusive teams from six Norwegian universities worked together to develop and carry through a research training course for persons with ID. Each team consisted of two co-researchers and two formally trained researchers employed at the university. The project was organised with one steering group, one reference group, and one project group. Each team developed a package of accessible teaching materials for each step in the research process. Teaching materials were revised through several steps, based on process and end evaluation. Teams organised the courses in various ways, from entirely web-based to a mixture or entire physical course. Findings: Developing a research course together with people with ID, aiming at people with ID, is valuable because they have experiences and ideas that otherwise would be left out. 39 persons completed the course. Accessible teaching materials were published online for free in May 2022. Some co-researchers started their own research network and have their first conference in November 2023. Conclusions: Publication of the teaching materials are potentially important for universities and municipalities to qualify people with ID to take part in development or research projects, and to improve the lives of people with ID. Accessible summary: – Accessible research courses are important for co-researchers with ID. – This presentation is about how an accessible research course was made in Norway and shows examples of what we made.

• Østby, May; Bakken, Hege; Bjørkmo, Petter; Fløan, Lisa Malin Kleven; Fjermestad, Jeanette & Gladsø, Tine [Vis alle 24 forfattere av denne artikkelen] (2023). Co-creating a research course for persons with intellectual disabilities in Norway an inclusive research project. This poster is part of «Research course for persons with intellectual disabilities” in Norway No. 1. Fulltekst i vitenarkiv
• Østby, May & Bakken, Hege (2023). Involving people with intellectual disabilities in research. Fulltekst i vitenarkiv
• Bakken, Hege; Aasgård, Ingrid Krohn & Østby, May (2023). Personer med utviklingshemming må inkluderes i forskning, undervisning og tjenesteutvikling. Fulltekst i vitenarkiv
• Østby, May; Oterhals, Ole Magnus & Bakken, Hege (2022). Personer med utviklingshemming og deres erfaringer med velferdsteknologi. Fulltekst i vitenarkiv
• Bakken, Hege; Aasgård, Ingrid Krohn & Østby, May (2022). Personer med utviklingshemming kan bidra i samfunnet. s. 26–26. Fulltekst i vitenarkiv
• Oterhals, Ole Magnus; Bakken, Hege; Simmersholm, Emilie Lind & Ellingseter, Tore (2022). Populær foreleser. [TV]. nrk.no. Fulltekst i vitenarkiv
• Bakken, Hege; Aasgård, Ingrid Krohn & Østby, May (2022). Personer med utviklingshemming kan bidra i samfunnet. Fulltekst i vitenarkiv
• Korsvik, Iver Valved; Oterhals, Ole Magnus; Bakken, Hege & Aasgård, Ingrid Krohn (2022). Trygghet, respekt og samarbeid i medforskning. SOR rapport. ISSN 1500-8657. s. 24–31. Fulltekst i vitenarkiv
• Oterhals, Ole Magnus; Bakken, Hege; Simmersholm, Emilie Lind; Ellingseter, Tore; Tveit, Josef Benoni Ness & Stenberg, Marius André Jenssen (2022). Ole Magnus føreles og forskar : det gjer stadig fleire personar med funksjonsnedsetting. [Internet]. nrk.no. Fulltekst i vitenarkiv
• Østby, May; Oterhals, Ole Magnus; Werner, Guro Fiskergård & Bakken, Hege (2021). Det handler om å få inn andre holdninger : Ole Magnus Oterhals - 10 år som timelærer ved Høgskolen i Molde. [Internet]. vernepleier.no. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  September 2011, ble Ole Magnus Oterhals ansatt som timelærer ved Vernepleierutdanninga i Molde. Han startet med undervisning i to tema, etterhvert har han utvidet til også å undervise ved sykepleierutdanninga og videreutdanning i habilitering og miljøarbeid. Ole Magnus Oterhals sine bidrag har vært og er svært viktige, og vi feirer dette med en film. Den består av 5 deler. Først en kort introduksjon ved May Østby, så hoveddelen som er en samtale mellom Oterhals og Østby. Så kommer Guro Fiskergård Werner og Hege Bakken som forteller om hvordan de har samarbeidet med Oterhals. Til slutt en begrunnelse for hvorfor vi må invitere inn de det gjelder i undervisningen.

• Oterhals, Ole Magnus; Korsvik, Iver Valved; Røvik, Kristin; Bakken, Hege & Hagen, Rigmor Sjaastad (2020). Det er ikke verden og oss, det er alle - i ett samfunn. [Journal]. Romsdals Budstikke. Fulltekst i vitenarkiv
• Bakken, Hege (2020). Prosjektdeltager-/forskerkurs for personer med utviklingshemming. Et prosjekt hvor personer med utviklingshemming er medforskere. Fulltekst i vitenarkiv
• Bakken, Hege; Østby, May; Oterhals, Ole Magnus & Ellingsen, Karl Elling (2019). Brukernes erfaringer og vurderinger av velferdsteknologi. Fulltekst i vitenarkiv
• Søderstrøm, Sylvia; Bakken, Hege & Østby, May (2019). Bruk av Memoplanner gir økt deltakelse og selvbestemmelse blant personer med uviklingshemming. Fulltekst i vitenarkiv
• Østby, May; Bakken, Hege & Oterhals, Ole Magnus (2019). Medforskning - Slik jobbet vi sammen i prosjektet "Jeg kan!". Fulltekst i vitenarkiv
• Østby, May; Bakken, Hege & Oterhals, Ole Magnus (2018). Bruk av hjelpemidler/velferdsteknologi i prosjektet "Jeg kan!"Hva synes personer med utviklingshemming om hjelpemidlene sine? Hva bruker de dem til? Fulltekst i vitenarkiv
• Østby, May; Bakken, Hege; Oterhals, Ole Magnus & Ellingsen, Karl Elling (2018). Bruk av velferdsteknologi i prosjektet «Jeg kan!» Personer med utviklingshemming sine erfaringer. Fulltekst i vitenarkiv
• Østby, May; Bakken, Hege; Oterhals, Ole Magnus & Ellingsen, Karl Elling (2018). Metodologiske utfordringar ved intervju av personar med psykisk utviklingshemming og begrensa eller manglande talespråk. Fulltekst i vitenarkiv
• Søderstrøm, Sylvia; Østby, May & Bakken, Hege (2018). Erfaringer med bruk av kognitive hjelpemidler i boligtjenester for utviklingshemmede. Fulltekst i vitenarkiv
• Bakken, Hege (2018). Erfaringer fra å forske sammen med utviklingshemmede. Fulltekst i vitenarkiv
• Bakken, Hege; Østby, May; Oterhals, Ole Magnus & Ellingsen, Karl Elling (2018). Bruk av velferdsteknologi i "Jeg kan!-prosjektet". Hva synes brukerne selv om hjelpemidlene sine? Hva bruker de dem til? Fulltekst i vitenarkiv
• Hauge, Kari Johanne Westad; Brask, Ole David; Grønvik, Cecilie K Utheim; Julnes, Signe Gunn; Bachmann, Liv & Bakken, Hege [Vis alle 12 forfattere av denne artikkelen] (2017). Unngår praksisveiledere å stryke sykepleierstudenter i praksisstudier? Fulltekst i vitenarkiv
• Østby, May; Oterhals, Ole Magnus & Bakken, Hege (2017). Experiences and challenges when interviewing persons with intellectual disability and limited or no spoken language. Fulltekst i vitenarkiv
• Brask, Ole David; Ulvund, Ingeborg; Hauge, Kari Johanne Westad; Grønvik, Cecilie K Utheim; Heggdal, Wenche Mongstad & Inderhaug, Hans [Vis alle 12 forfattere av denne artikkelen] (2017). Praksisveiledere i sykepleiepraksis: Slippes studenter igjennom,som burde ha strøket? Fulltekst i vitenarkiv
• Bakken, Hege (2013). IPC and reflection in a graduate school context. Fulltekst i vitenarkiv
• Bakken, Hege; Østby, May & Søderstrøm, Sylvia (2012). Erfaringer med bruk av kognitive hjelpemidler i boligtjenester for personer med utviklingshemming. Fulltekst i vitenarkiv
• Bakken, Hege & Østby, May (2010). "Data? Jeg synes alt er vanskelig, vil gjerne lære mer, men føler meg hjelpeløs...": Utfordringer i et nettstøttet deltidsstudium i vernepleie. Fulltekst i vitenarkiv
• Bakken, Hege (2010). I kva grad er vernepleiaren sin kompetanse nyttig i grunnskulen? Fulltekst i vitenarkiv
• Bakken, Hege & Østby, May (2009). "Data? Jeg synes alt er vanskelig, vil gjerne lære mer, men føler meg hjelpeløs..." : Utfordringer i et nettstøttet deltidsstudium i vernepleie (bachelorgrad). Fulltekst i vitenarkiv
• Bakken, Hege (2009). Grunnskulen - ein arbeidsplass for vernepleiarar, barnevernpedagogar og sosionomar? Fulltekst i vitenarkiv
• Bakken, Hege (2009). Methodological questions related to a study of interprofessional collaboration in primary school. Fulltekst i vitenarkiv
• Bakken, Hege & Østby, May (2008). ICT? - I'm not familiar with IT! : Challenges in a net-supported part-time bachelor degree for social educators. Fulltekst i vitenarkiv
• Ødegård, Atle & Bakken, Hege (2008). IPE in a Norwegian community. Fulltekst i vitenarkiv
• Ødegård, Atle & Bakken, Hege (2007). Tverrprofesjonelt samarbeid. Fulltekst i vitenarkiv
• Bakken, Hege & Eikrem, Kristine (2006). Skolen som arena for vernepleiere? Fulltekst i vitenarkiv
• Bakken, Hege & Eikrem, Kristine (2005). Skulen som arena for vernepleiarar? : ein evalueringsstudie av eit prosjekt med etablering av sosialpedagogisk team i grunnskulen. Fulltekst i vitenarkiv
• Ellingsen, Karl Elling; Bakken, Hege; Dahlen, Wenche Natland; Lungwitz, Dirk; Strand, Øivind & Søderstrøm, Sylvia [Vis alle 7 forfattere av denne artikkelen] (2019). Velferdsteknologi i velferdstjenester til personer med utviklingshemming. En rapport fra forskningsprosjektet Jeg Kan! Livslange tjenester til personer med utviklingshemming. Ålesund kommune. Fulltekst i vitenarkiv
• Østby, May; Jørgensen, Inger Marie Ulla; Bakken, Hege; Stranden, Gry Bente; Werner, Guro Fiskergård & Campbell, Cecilie [Vis alle 7 forfattere av denne artikkelen] (2016). Forskningsbehov innen feltet funksjonshemming og habilitering i Møre og Romsdal : en kartlegging gjennomført av forskningsgruppen Funksjonshemming og habilitering ved Høgskolen i Molde. Høgskolen i Molde - Vitenskapelig høgskole i logistikk. ISSN 9788279622130. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  En kartlegging av forskningsbehov innen feltet funksjonshemming og habilitering i Møre og Romsdal fylke viste en bredde av tema tjenester og organisasjoner så behov for forskning på. Noen tema framsto som mer viktige enn andre; helse inkl. psykisk helse, diagnoser, inkludering og integrering, samt organisering av tjenester og tverrprofesjonalitet. Kartleggingen ble gjennomført ved utsending av et elektronisk spørreskjema, som ble besvart av ansatte i ulike tjenester for personer med funksjonshemming, samt noen brukerrepresentanter. Kvalitative data ble kategorisert og analysert ad hoc. Flere av de tema som framsto som mest sentrale samsvarer med tema i tiden. Undersøkelsen viser at det er behov for mer forskning på en rekke områder innen feltet.

• Bakken, Hege & Østby, May (2015). ”Mulig det finnes en angreknapp?” : mestringstillit og IKT-kompetanse hos den voksne deltids vernepleierstudent. Høgskolen i Molde - Vitenskapelig høgskole i logistikk. ISSN 9788279621997. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  Studien tar for seg en fleksibel, nettstøttet deltidsutdanning i vernepleie ved Høgskolen i Molde. De fleste studentene var over 30 år og hadde liten erfaring med IKT-verktøy. Målet med studien var å få kunnskap om studentenes opplevelse av egne IKT-ferdigheter. Spørreskjemaundersøkelse ved oppstart og ett år etter, viste stor framgang. Samtidig strevde mange med grunnleggende tekstbehandling og funksjoner i Fronter. Studentene hadde lært gjennom hjelp fra andre, og ved å hjelpe medstudenter. Også studenter som rapporterte at de selv strevde, hjalp andre studenter. Det var manglende sammenheng mellom hva de faktisk mestret og egen beskrivelse av mestring. I tillegg til IKT-opplæring må utdanningen tilrettelegge for bevisstgjøring av egen mestring/mestringstillit og på at IKT-ferdigheter tilegnes og forbedres ved å øve.

• Ødegård, Atle; Bakken, Hege; Bergum, Inger Elisabeth; Brask, Ole David; Eikrem, Kristine & Longva, Ståle [Vis alle 9 forfattere av denne artikkelen] (2005). Studentaktiv undervisning : erfaringer fra Vernepleierutdanningen i Molde. Høgskolen i Molde. ISSN 9788279620556. Fulltekst i vitenarkiv
• Bakken, Hege; Berge, Dag Magne & Eikrem, Kristine (2005). Sosialpedagogisk team ved Sellanrå skole : evaluering av et forsøksprosjekt. Møreforsking Molde. ISSN 9788278300831. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  Dette er en evaluering av et forsøksprosjekt med sosialpedagogisk team ved Sellanrå skole i Molde. Hovedmålet for prosjektet er å gi et bedre tilbud til elever som representerer store sosiale utfordringer for skolen. Rapporten viser at det sosialpedagogiske teamet har styrket skolens evne til å løse slike utfordringer. Spesielt de gruppebaserte tiltakene, organisert utenfor ordinære klassesituasjoner, har fungert positivt for målgruppen. Tiltakene har gitt disse elevene mestringsfølelse og høyere sosial status. Det sosialpedagogiske teamet har bidratt til at skole og elever fungerer bedre sammen. Prosjektet har i så måte tilført skolen ny og nyttig kompetanse. Rapporten drøfter også de utfordringer som har vært knyttet til innføring av en ny profesjon (vernepleiere) i skolen, til forankring av prosjektet blant lærerne og til samarbeidet mellom skole og utenforliggende barnevernsinstitusjon.

• Ødegård, Atle; Bakken, Hege; Bergum, Inger Elisabeth; Brask, Ole David; Østby, May & Eikrem, Kristine [Vis alle 9 forfattere av denne artikkelen] (2005). Jakten på vernepleieren [DVD]. Høgskolen i Molde - Vitenskapelig høgskole i logistikk. Fulltekst i vitenarkiv
• Bakken, Hege; Sundal, Hildegunn & Valla, Astrid (2000). "Prosjekt barn". Kommunikasjon med og om barnet - som pasient i sykehus uten egen barneavdeling: en studie av pårørendes opplevelser ved å ha barnet sitt som pasient ved Fylkessykehuset i Molde. Fylkessykehuset i Molde. Fulltekst i vitenarkiv
• Bakken, Hege; Eidhammer, Nils; Gjerde, Ingunn & Aarseth, Turid (1999). Oppvekstfeltets organisering : en evaluering av utprøving av deler av barne- og ungdomsplanen i Molde kommune. Høgskolen i Molde. ISSN 9788279620099. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  Evalueringen setter hovedfokus på oppvekstkonsulentens funksjon, samt den nye organiseringen av lokale oppvekstområder med de tilhørende funksjoner: oppvekstleder, samarbeidsråd og tverrfaglige samarbeidsteam. Dette blir belyst med utgangspunkt i teori om samordning der ulike samordningsformer blir rangert etter graden av samordningseffekt. Vi har også satt fokus på hvilke roller aktørene kan tenkes å gå inn i. Her skisserer vi fire idealtypiske rollemodeller: koordinatoren, ombudsmannen, arrangøren og aktivisten. Disse rollemodellene blir sammenholdt med mulige organisasjonsløsninger. Barne- og ungdomsplanen legger opp til at oppvekstkonsulenten skal ivareta en koordinatorrolle. Våre funn tyder på at en slik rolle er vanskelig og ivareta gitt oppvekstkonsulentens organisatoriske plassering i kultursektoren. Forholdene ligger derimot bedre til rette for å utvikle aktivist- og arrangørroller. Også oppvekstlederne synes å ha begrensede muligheter innenfor sine lave stillingsandeler (20%) til å fylle koordinatorroller. Det ser ut som om oppvekstlederne så langt lykkes best i forhold til å realisere aktivistroller. Mulighetene for å framstå som ombud, begrenses særlig i det ene oppvekstområdet av mangel på synlighet og tilgjengelighet i lokalmiljøet. Områdeorganiseringen som Barne- og ungdomsplanen legger opp til, kan belyses langs en territoriell og en funksjonell dimensjon. Med den territorielle dimensjon forstår vi spørsmål om hva som skal utgjøre et oppvekstområde, mens den funksjonelle dimensjon går på ansvars- og oppgavefordelingen innen oppvekstpolitikken. De territorielle og funksjonelle dimensjonene synes å "harmonisere" bedre med hverandre innen oppvekstområdet Hjelset/Kleive enn innenfor Bergmo-området. Det som karakteriserer både samholdet og tverrfaglige samarbeidsteam, er at det har tatt tid å finne en form på arbeidet. De framstår ikke på evalueringstidspunktet som kraftfulle samordningsarenaer. Et hovedfunn når det gjelder teamenes funksjon, er at det ser ut til å være vanskelig for deltakerne å prioritere samarbeidsoppgavene framfor primæroppgavene innen hjelpetjenestene. Målene i Barne- og ungdomsplanen framstår som ambisiøse og det synes å være et misforhold mellom disse ambisjonene og de økonomiske og personellmessige ressursene som er stilt til rådighet. Ressursbegrensningene ligger både i selve prøveprosjektet og i sektorenes prioritering av oppveksttenkning og -tiltak. En videre utbygging av oppvekstområdemodellen reiser spørsmål om vektlegging av lokalt særpreg versus likeverdige kommunale tilbud til barn og unge.

• Bakken, Hege (1997). Samarbeid "på tvers" - om førebyggande tiltak i ein kommune der etat er eit "fy-ord". Institutt for sosiologi og statvitenskap NTNU. Fulltekst i vitenarkiv

Se alle arbeider i NVA