Emmy Elizabeth Langøy

• Bakken, Hege; Østby, May; Aasgård, Ingrid Krohn; Bromstad, Thrine Marie Nøst & Langøy, Emmy Elizabeth (2026). Unntakstilstand over tid? Dispensasjoner fra utdanningskravet ved tvangstiltak overfor personer med utviklingshemming. I Alteren, Johanne; Hvattum, Lars Magnus; Oskars, Trond Roger; Straume, Solveig & Teryokhin, Sergei (Red.), Tid. Fjordantologien 2026. Scandinavian University Press (SCUP). ISSN 9788294167364. s. 97–116. doi: 10.18261/9788294167371-26-05. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  Denne studien undersøker Statsforvalterens behandling av søknader om dispensasjon fra utdanningskravet ved gjennomføring av tvangstiltak overfor personer med utviklingshemming. Dispensasjon kan innvilges i særlige tilfeller, men majoriteten innvilges. Studien bygger på intervjuer med sju saksbehandlere ved tre statsforvalterembeter. Studien gir innsikt i behov for tydeligere avgrensning av særlige tilfeller. Det stilles spørsmål ved om dagens praksis kan utfordre rettssikkerhet.

• Langøy, Emmy Elizabeth; Aasgård, Ingrid Krohn & Ødegård, Atle (2024). Roller og forventninger i utakt? : om samarbeid mellom den kommunale helse- og omsorgstjenesten og spesialisert habilitering. I Halvorsen, Lars Julius; Båtevik, Finn Ove; Folkestad, Bjarte; Løvoll, Helga Synnevåg & Stokken, Roar (Red.), Samarbeid : fjordantologien 2024. Universitetsforlaget. ISSN 9788215071749. s. 186–205. doi: 10.18261/9788215071800-24-10. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  Personer med utviklingshemming kan ha behov for helsetjenester i hjemmet og praktisk bistand. Tjenestene ytes ofte av den kommunale omsorgstjenesten, men ved behov for spesialisert kompetanse henvises det til spesialisthelsetjenesten. Det er gjort kvalitative intervju med seks ledere i kommunal omsorgstjeneste og seks fagkonsulenter fra spesialisthelsetjenesten om deres erfaring med samarbeid om miljøbaserte tiltak i henviste pasientsaker. Datamaterialet ble analysert ved tematisk analyse, og informantenes erfaring viser at det kan være utfordringer i samarbeidet. Kommunal omsorgstjeneste er presset på tid, ressurser og kompetanse. De har mange ufaglærte og få høgskoleutdannede, og personalgruppen har lite fag- og møtetid. Lederne er i økende grad lokalisert andre steder med ansvar for flere enheter, og det faglige ansvaret de høgskoleutdannede forventes å ta, er ikke tilstrekkelig avklart og formalisert. Utfordringene er relatert både til ledelse og rammer for arbeidet og til uklarheter omkring roller og relasjoner.

• Pedersen, Erlend Refseth; Anke, Audny Gabriele Wagner; Langøy, Emmy Elizabeth; Olsen, Monica Isabel Benedikte & Søndenaa, Erik (2024). Mental health, challenging behaviour, diagnosis, and access to employment for people with intellectual disabilities in Norway. JARID: Journal of applied research in intellectual disabilities. ISSN 1360-2322. 37(3). doi: 10.1111/jar.13217. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  Background: Studies have found that presence of challenging behaviours and mental health problems limits employment for people with intellectual disabilities. This study investigates the associations between age, gender, living condition, level of intellectual disability, diagnoses, behaviour, mental health, and employment in adults with intellectual disabilities in Norway. Method: A cross-sectional community-based survey including 214 adult participants (56% men) with intellectual disabilities. Results: In our sample, 25% had no organised day activity, 27% attended non-work day care, 19% attended sheltered employment, or day care with production, without pay and 29% worked in paid sheltered employment. One participant attended mainstream employment. Moderate and severe/profound level of intellectual disability, possible organic condition and irritability significantly reduced the odds of employment (paid and unpaid). Conclusion: Findings suggest unequal access to the sheltered employment that was meant to be inclusive. More individualised evaluation of prerequisites is suggested to further facilitate employment for this group.

• Langøy, Emmy Elizabeth (2023). From numbers to spoken words : former SEN students in the transition to adulthood. I Båtevik, Finn Ove; Kvalsund, Rune & Myklebust, Jon Olav (Red.), Life Course of Special Educational Needs Students. Norwegian School Experiences and Long-term Consequences. Springer. ISSN 9783031242472. s. 77–92. doi: 10.1007/978-3-031-24247-2_6. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  The chapter discusses the transitions to adulthood for former SEN students who were categorised as having psychosocial difficulties or general learning difficulties or invisible disabilities in upper secondary school. These students were subjected to segregating special education measures, which had a negative impact on their school life as well as their early adult life. In their transition to adulthood, people with invisible disabilities often adhere to norms and requirements. However, specific help measures can be an extra burden due to stigmatisation, which is a consequence of the interplay between personal characteristics and structural situational conditions. Competencies in schools and support services are discussed. The big question is whether schools and the municipality’s support systems can provide help without simultaneously increasing the problems for SEN students.

• Langøy, Emmy Elizabeth (2018). Annerledes er ikke noe man er, men noe man blir? : strategier i identitetsforhandlinger blant tidligere særvilkårselever i videregående skole. Fontene forskning. ISSN 1890-9868. 11(1), s. 42–55. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  Studien undersøker opplevd annerledeshet og identitetsforhandlinger i spennet mellom normalitet og avvik. Datamaterialet er kvalitative intervjuer av 21 voksne som i videregående skole var kategorisert med generelle lærevansker eller psykososiale vansker. Analysene viser at spesialundervisningen bidrar til mobbing, og at kategorisering gir følelse av annerledeshet. De tidligere «særvilkårselevene» håndterer annerledesheten og forhandler fram akseptable identiteter med ulike strategier. De fleste trår etter hvert inn i nye roller, knytta til arbeid, familie, vennskap og fritidsaktiviteter, som gir mestringserfaringer og fører til nye og utfyllende identiteter. Men muligheter for «doble tilhørigheter», hvor individet kan ha vansker, men like fullt være «normal», vil kunne utvide handlingsrommet for identitetsforhandlingene og redusere opplevelsen av annerledeshet. Nøkkelord: generelle lærevansker, psykososiale vansker, spesialundervisning, identitetsforhandlinger

• Langøy, Emmy Elizabeth & Kvalsund, Rune (2018). Vulnerable youth – dependency or independence? : school experiences, transitions and adaptation to and within adult life. Scandinavian Journal of Disability Research. ISSN 1501-7419. 20(1), s. 296–305. doi: 10.16993/sjdr.34. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  This article examines the factors that influence the potential for independence among individuals experiencing special learning conditions in upper secondary school owing to psycho-social difficulties (PSDs) or general learning difficulties (general LDs). Using longitudinal data collected on 357 individuals from 1995/1996 through 2007, adaptation to adulthood is studied by the logistic regression analysis of two dependent variables – full-time employment and living situation. The situation of the students with PSDs and/or general LDs is compared with the situation of students with other types of difficulties. The results indicate that individuals with PSDs experience greater challenges in obtaining a job and a residence of their own. Having special educational support in schools, such as teaching assistants, seems to have a negative effect on achieving an independent life. Keywords: life course perspective; transitions; special educational terms; psycho-social difficulties; learning difficulties; independent living.

• Langøy, Emmy Elizabeth (2017). Mellom mestring og avmakt : faktorer som påvirker integrasjon i ordinært arbeid hos tidligere ‘særvilkårselever’ i videregående skole. Spesialpedagogikk. ISSN 0332-8457. 82(5), s. 57–69. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  Arbeidslivsintegrasjon er undersøkt ved kvalitative intervju med 21 personer som startet i videregående skole i 1995–96. De var kategorisert med generelle lærevansker eller psykososiale vansker og hadde spesialundervisning. Analysene viser to mønstre som gir mestring og sjølstendighet, mens to trekker mot avmakt og avhengighet. Gode integrasjonsmønstre var preget av fleksible ordninger og kontakter i nettverket, mens personene som opplevde marginalisering og klientifisering hadde dårlig helse og erfarte et lite treffsikkert hjelpeapparat. Konklusjonen er at riktig kompetanse i hjelpeapparatet og individuelt tilpassede tiltak er nødvendig for at mennesker i sårbare situasjoner skal lykkes på det ordinære arbeidsmarkedet. Nøkkelord: jobbintegrasjon, psykososiale vansker, generelle lærevansker, overganger

• Langøy, Emmy Elizabeth; Kvalsund, Rune & Myklebust, Jon Olav (2016). Tilpasning til voksenlivet - samspillet mellom generelle lærevansker, psykososiale vansker og spesialpedagogiske tiltak. Tidsskrift for velferdsforskning. ISSN 0809-2052. 19(3), s. 221–240. doi: 10.18261/issn.2464-3076-2016-03-02. Fulltekst i vitenarkiv

Se alle arbeider i NVA

• Langøy, Emmy Elizabeth; Bakken, Hege; Østby, May; Aasgård, Ingrid Krohn & Bromstad, Thrine Marie Nøst (2026). Har unntaket blitt regelen? doi: https:/www.tk.no/har-unntaket-blitt-regelen/o/80-51-19204. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  Når samfunnet bruker tvang overfor mennesker med utviklingshemming, stiller loven strenge krav til både kompetanse og kontroll. Men i de fleste tilfellene får de kommunale tjenestene likevel dispensasjon fra utdanningskravet i helse- og omsorgstjenesteloven.

• Langøy, Emmy Elizabeth; Bakken, Hege; Østby, May; Aasgård, Ingrid Krohn & Bromstad, Thrine Marie Nøst (2026). Har unntaket blitt regelen? doi: https:/www.rbnett.no/meninger/o/6qaV3Q/har-unntaket-blitt-regelen. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  Når samfunnet bruker tvang overfor mennesker med utviklingshemming, stiller loven strenge krav til både kompetanse og kontroll. Men i de fleste tilfellene får de kommunale tjenestene likevel dispensasjon fra utdanningskravet i helse- og omsorgstjenesteloven. Hvor lenge kan en unntaksbestemmelse brukes før den i praksis blir hovedregelen?

• Langøy, Emmy Elizabeth (2025). Tvang i klasserommet: Farlig snarvei. doi: https:/www.dagbladet.no/meninger/tvang-i-klasserommet-farlig-snarvei/83452491. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  Artikkelen er omtalt i RHAB, NTNU: https://eur03.safelinks.protection.outlook.com/?url=https%3A%2F%2Fwww.ntnu.no%2Fweb%2Frkbu%2Frhab%2Faktuelt%2F-%2Fasset_publisher%2Fa4AFLqygFe1u%2Fcontent%2Fsdaf%3F_com_liferay_asset_publisher_web_portlet_AssetPublisherPortlet_INSTANCE_a4AFLqygFe1u_assetEntryId%3D1378000782%26_com_liferay_asset_publisher_web_portlet_AssetPublisherPortlet_INSTANCE_a4AFLqygFe1u_redirect%3Dhttps%253A%252F%252Fwww.ntnu.no%252Fweb%252Frkbu%252Frhab%252Faktuelt%253Fp_p_id%253Dcom_liferay_asset_publisher_web_portlet_AssetPublisherPortlet_INSTANCE_a4AFLqygFe1u%2526p_p_lifecycle%253D0%2526p_p_state%253Dnormal%2526p_p_mode%253Dview%2526_com_liferay_asset_publisher_web_portlet_AssetPublisherPortlet_INSTANCE_a4AFLqygFe1u_cur%253D0%2526p_r_p_resetCur%253Dfalse%2526_com_liferay_asset_publisher_web_portlet_AssetPublisherPortlet_INSTANCE_a4AFLqygFe1u_assetEntryId%253D1378000782&data=05%7C02%7Ctove.m.oddtroen%40himolde.no%7C608abe1543834969894d08ddeadc3629%7C938c1eb09d08484b92b953f583bd08fb%7C1%7C0%7C638924953709187229%7CUnknown%7CTWFpbGZsb3d8eyJFbXB0eU1hcGkiOnRydWUsIlYiOiIwLjAuMDAwMCIsIlAiOiJXaW4zMiIsIkFOIjoiTWFpbCIsIldUIjoyfQ%3D%3D%7C0%7C%7C%7C&sdata=Z98EU341qjdjbI2pCc10I5B2l%2Bz%2FDMUUjREgPJxG9sY%3D&reserved=0

• Langøy, Emmy Elizabeth (2025). Fysisk maktbruk i skolen – et «verktøy» mer til skade enn til nytte? doi: https:/www.tk.no/fysisk-maktbruk-i-skolen-et-verktoy-mer-til-skade-enn-til-nytte/o/5-51-1732060?key=2025-09-17T11%3A38%3A55.000Z%2Fretriever%2F03415e4d40af9ce3d3ae3145ce093a087d7e3cd1. Fulltekst i vitenarkiv
• Langøy, Emmy Elizabeth (2025). Fysisk maktbruk i skolen - et «verktøy» mer til skade enn til nytte? s. 34–35. Fulltekst i vitenarkiv
• Langøy, Emmy Elizabeth & Aasgård, Ingrid Krohn (2025). Roller og forventninger i utakt? : om samarbeid mellom den kommunale helse-og omsorgstjenesten og spesialisert habilitering. Fulltekst i vitenarkiv
• Langøy, Emmy Elizabeth; Aasgård, Ingrid Krohn & Ødegård, Atle (2024). Personer med utviklingshemming må få bedre habiliteringstjenester. Fulltekst i vitenarkiv
• Aasgård, Ingrid Krohn; Langøy, Emmy Elizabeth & Ødegård, Atle (2024). Primærkontaktens rolle og utfordringer i samarbeidet mellom kommunen og spesialisthelsetjenesten om habilitering. Vernepleier.no. Fulltekst i vitenarkiv
• Langøy, Emmy Elizabeth; Aasgård, Ingrid Krohn & Ødegård, Atle (2024). Personer med utviklingshemming må få bedre habiliteringstjenester. s. 26–26. Fulltekst i vitenarkiv
• Aasgård, Ingrid Krohn; Ødegård, Atle & Langøy, Emmy Elizabeth (2024). Roller og forventinger i utakt? : om samarbeid mellom den kommunale helse- og omsorgstjenesten og spesialisert habilitering. Fulltekst i vitenarkiv
• Langøy, Emmy Elizabeth; Aasgård, Ingrid Krohn & Ødegård, Atle (2023). Rolleforventninger og relasjoner - underkommuniserte tema i samhandlingen mellom første og andrelinjen i tjenester overfor personer med utviklingshemming? Fulltekst i vitenarkiv
• Langøy, Emmy Elizabeth & Aasgård, Ingrid Krohn (2022). Samskaping og kunnskapsutvikling i praksis - SKUP. Fulltekst i vitenarkiv
• Langøy, Emmy Elizabeth & Ødegård, Atle (2022). Samskaping og utvikling i praksis. Fulltekst i vitenarkiv
• Langøy, Emmy Elizabeth & Sefland, Signe (2022). Habilitering i kommunen- har vi kompetansen som trengs? [Internet]. helseinnovasjonssenteret.no. Fulltekst i vitenarkiv
• Langøy, Emmy Elizabeth & Aasgård, Ingrid Krohn (2022). Habilitering og miljøarbeid; et økende fagfelt som ofte handler om mer enn en tjeneste. Fulltekst i vitenarkiv
• Langøy, Emmy Elizabeth (2020). «Vi er ikke spesielle nå, men tar du oss ut av klassen så blir vi spesielle..» : Om annerledeshet og skolegang. Fulltekst i vitenarkiv
• Langøy, Emmy Elizabeth (2020). Samskaping og kunnskapsutvikling i praksis - SKUP. Fulltekst i vitenarkiv
• Langøy, Emmy Elizabeth (2020). «La meg høre din røst!» Høring på: Nasjonal veileder - Gode helse- og omsorgstjenester til personer med utviklingshemming. Fulltekst i vitenarkiv
• Langøy, Emmy Elizabeth (2020). Innledning om prosjektet. Fulltekst i vitenarkiv
• Langøy, Emmy Elizabeth (2020). Autismespektertilstander – tilnærminger og tiltak. Fulltekst i vitenarkiv
• Langøy, Emmy Elizabeth (2020). Evalueringsprosjektet VHM 2020. Fulltekst i vitenarkiv
• Langøy, Emmy Elizabeth (2020). Frå tal til tale : tidlegare særvilkårselevars erfaringar frå overgangen til vaksenlivet. I Båtevik, Finn Ove; Kvalsund, Rune & Myklebust, Jon Olav (Red.), Vegar til vaksenliv - livsløp og sosial inkludering. Høgskulen i Volda. ISSN 9788276613599. s. 95–111. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  Denne rapporten er i første rekkje innsikta mot forskarar og studentar innan samfunnsvitskap, for eksempel sosiologi, spesialpedagogikk og sosialt arbeid. Men vona er også at dei forskjellige kapitla vil vekkje interesse hos eit større publikum. Tekstane er ei framstilling av utvalde delar av forskinga i eit prosjekt som har vart i meir enn tjue år. (Sjå vedlegg om prosjekthistorie, forfattaromtale og publiseringsliste.)

• Langøy, Emmy Elizabeth (2020). Livsløp i ulendt terreng? Tidligere særvilkårselevers ferd mot voksenlivet. Fulltekst i vitenarkiv
• Langøy, Emmy Elizabeth (2020). Brillene vi ser med – ‘normalitetsbrillene eller avviksbrillene’? Fulltekst i vitenarkiv
• Langøy, Emmy Elizabeth (2019). Spesialundervisning - en risikosport? s. 28–28. Fulltekst i vitenarkiv
• Langøy, Emmy Elizabeth; Ålandslid, Vetle; Lie, Daniel; Haug, Peder; Nordahl, Thomas & Fløisbonn, Britt Eva S. [Vis alle 7 forfattere av denne artikkelen] (2019). Vetle (19) sliter fortsatt med blikkene han får når han går inn i et klasserom. [Internet]. tv2.no. Fulltekst i vitenarkiv
• Langøy, Emmy Elizabeth (2019). Spesialundervisning - en risikosport? s. 35–35. Fulltekst i vitenarkiv
• Langøy, Emmy Elizabeth & Sørum, Veronika (2019). Spesialtiltak i skolen hadde motsatt effekt. [Journal]. forskning.no. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  Elever som ble tatt ut fra ordinær undervisning i videregående skole, fikk det vanskeligere i voksenlivet, viser forskning.

• Langøy, Emmy Elizabeth & Søum, Veronika (2019). Spesialtiltak i skolen hadde motsatt effekt. [Journal]. gemini.no. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  Elever som ble tatt ut fra ordinær undervisning i videregående skole, fikk det vanskeligere i voksenlivet, viser forskning.

• Langøy, Emmy Elizabeth (2019). Tvangsbegrensingsloven. Fulltekst i vitenarkiv
• Langøy, Emmy Elizabeth (2019). Normalitet og avvik. Fulltekst i vitenarkiv
• Langøy, Emmy Elizabeth (2018). Arbeidsinkludering og funksjonsvansker hos tidligere særvilkårselever i videregående skole. Fulltekst i vitenarkiv
• Langøy, Emmy Elizabeth (2018). Overganger til voksenlivet for personer i sårbare situasjoner. Fulltekst i vitenarkiv
• Langøy, Emmy Elizabeth (2017). Sårbar ungdom og risiko for marginalisering ved overgangene til voksenlivet. Fulltekst i vitenarkiv
• Langøy, Emmy Elizabeth (2017). Metodiske valg og refleksjoner - underveis i master og PhD-arbeid. Fulltekst i vitenarkiv
• Langøy, Emmy Elizabeth (2017). Sjølstendig – eller avhengig?:hvilke vilkår og rammer gir mulighet til å delta og leve sjølstendig, og hva holder folk tilbake i avhengighet og passivitet? Fulltekst i vitenarkiv
• Bromstad, Thrine Marie Nøst & Langøy, Emmy Elizabeth (2017). Autismespekterforstyrrelser – kompetansebehov og forslag til utdanningstilbud. Fulltekst i vitenarkiv
• Langøy, Emmy Elizabeth (2017). Mellom mestring og avmakt : faktorer som påvirker integrasjon i ordinært arbeid hos tidligere ‘særvilkårselever’ i videregående skole. Fulltekst i vitenarkiv
• Langøy, Emmy Elizabeth (2016). Veien til voksenlivet  hos tidligere "særvilkårselever"-  går den mot sjølstendighet eller avhengighet? Fulltekst i vitenarkiv
• Langøy, Emmy Elizabeth (2016). Annerledes - eller annerledes behandlet? Erfaring med hjelpetiltak og stigmatisering blant voksne personer som var kategorisert med generelle lærevansker eller psykososiale vansker i videregående skole. Fulltekst i vitenarkiv
• Langøy, Emmy Elizabeth (2016). Overganger til voksenlivet.Forskningsprosjekt med kvantitative og kvalitative analyser. Fulltekst i vitenarkiv
• Langøy, Emmy Elizabeth (2015). Avhengighet - eller sjølstendig liv? Voksentilpasning hos kvinner og menn med særskilt tilrettelagt undervisning i videregående skole. Fulltekst i vitenarkiv
• Langøy, Emmy Elizabeth; Kvalsund, Rune & Myklebust, Jon Olav (2014). Vulnerable young adults - Employment or social security and welfare? Patterns of adaptation during adult life. Presentert på symposiet Patterns of Social Integration, Exclusion and Adaptation in Transitions to Adulthood for Vulnerable Children, Youth and Adults. Chair: Ewelina Rydzewska. Discussant: Ann Pirrie. Fulltekst i vitenarkiv
• Langøy, Emmy Elizabeth & Kvalsund, Rune (2014). Transition to adulthood for vulnerable young adults - social security or work and independent living? Fulltekst i vitenarkiv
• Langøy, Emmy Elizabeth (2014). Psykososiale vansker - en særlig utfordring i tilpasninga til voksenlivet? Fulltekst i vitenarkiv
• Langøy, Emmy Elizabeth (2014). Overganger til voksenlivet for sårbare unge - trygd eller arbeid? Fulltekst i vitenarkiv
• Langøy, Emmy Elizabeth; Ølmheim, Monica & Ramsøy-Halle, Hege (2025). Seksuell helse og skadelig seksuell atferd : et samarbeidsprosjekt mellom Regionalt kunnskapssenter for habilitering (RHAB), Midt-Norge og Habiliteringstjenesten for barn og unge (HABU), St. Olavs hospital. NTNU. ISSN 9788293343417. Fulltekst i vitenarkiv
• Langøy, Emmy Elizabeth; Husby, Hilde; Aasgård, Ingrid Krohn; Hjelseth, Torill Myklebust & Ødegård, Atle (2022). Prosjekt samskaping og kunnskapsutvikling i praksis – SKUP : et samarbeid mellom Regionalt kunnskapssenter for habilitering (RHAB) ved NTNU, Høgskolen i Molde og Helse Møre og Romsdal. Høgskolen i Molde - Vitenskapelig høgskole i logistikk. ISSN 9788279623311. Fulltekst i vitenarkiv
• Langøy, Emmy Elizabeth & Ødegård, Atle (2022). SKUP – går videre : Innlegg på FOGTPS-bloggen 2022-05-03 [Blogginnlegg]. FOGTPS. Fulltekst i vitenarkiv
• Langøy, Emmy Elizabeth; Dale, Karl Yngvar & Ødegård, Atle (2021). En evaluering av videreutdanning i habilitering og miljøarbeid (VHM). Høgskolen i Molde - Vitenskapelig høgskole i logistikk. ISSN 9788279623076. Fulltekst i vitenarkiv
• Langøy, Emmy Elizabeth (2020). Prosjektet «Evaluering VHM 2020» : Innlegg på TPS-bloggen [Blogginnlegg]. [Ukjent]. Fulltekst i vitenarkiv
• Langøy, Emmy Elizabeth & Ødegård, Atle (2020). Utvikling av tjenester der behovet er størst! : Innlegg på FOGTPS-bloggen 2020-11-03 [Blogginnlegg]. FOGTPS. Fulltekst i vitenarkiv
• Langøy, Emmy Elizabeth & Ødegård, Atle (2020). Faglig seminar i havgapet : Innlegg på FOGTPS-bloggen 2020-09-25 [Blogginnlegg]. FOGTPS. Fulltekst i vitenarkiv
• Langøy, Emmy Elizabeth; Tøssebro, Jan & Kvalsund, Rune (2018). Livsløp i ulendt terreng? Tidligere særvilkårselevers ferd mot voksenlivet. Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet. ISSN 9788232634514. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  Sammendrag Avhandlingens kvantitative og kvalitative studier har undersøkt hvordan det gikk videre med personer som fikk spesialundervisning i videregående skole. Bidrog skole og seinere hjelpeapparat til sjølstendighet og mestring? Dette er viktige spørsmål for dem det gjelder, men det er også viktige samfunnsspørsmål. Resultatene viser at både skolens spesialundervisning og tiltak i hjelpeapparat som NAV, ikke økte sjansen for et sjølstendig liv, men heller trakk mot trygdeavhengighet og marginalisering. Datamaterialet springer ut fra det longitudinelle ‘Sårbar ungdom’-prosjektet hvor personene ble fulgt fra videregående skole og tjue år framover. Denne avhandlingen undersøker situasjonen til personer med generelle lærevansker eller psykososiale vansker. Flertallet hadde vanskene i mildere grad. Skoletiltakene var opplæring i smågrupper (utenfor ordinærklassen), én-til-én-undervisning eller bruk av assistent/ekstralærer. Vi undersøkte risikoen for å være trygdeavhengig, eller å være i avhengig bosituasjon (å bo i foreldrehjemmet/institusjon), eller å mangle fulltidsjobb i tjueårene. Personenes situasjon ble sammenlignet med situasjonen til andre tidligere særvilkårselever med andre typer vansker. Resultatene viser at personer med psykososiale vansker og/eller generelle lærevansker erfarer større utfordringer enn andre tidligere særvilkårselever. Å ha vært i smågruppe eller hatt lærerassistent økte risikoen for å være trygdeavhengig i tjueårene, særlig hos menn med psykososiale vansker. Blant de tidligere særvilkårselevene hadde kvinnene generelt høyere risiko for å være uten fulltidsjobb i tjueårene enn mennene. Intervju av 21 personer tjue år etter videregående skole avdekket variasjoner både i individenes opplevelse av skoletida og i deres livssituasjon som voksne. Noen oppnådde varig fotfeste i ordinært arbeidsliv, mens andre trengte hjelp, men erfarte et lite treffsikkert hjelpeapparat. Kvinnene kunne møte særlige utfordringer i krevende omsorgsyrker. Skoletiltakene kunne bidra til, eller forsterke, mobbing. Mange hadde psykiske problemer i voksenlivet som de relaterte til skoletidas mobbing og 'annerledesgjøring'. De benyttet ulike strategier for å håndtere annerledesheten og passe inn. Men mens individene strevde for å bli inkludert i det ‘normale' fellesskapet, satte skolens eller hjelpeapparatets tiltak dem i situasjoner hvor de risikerte eksklusjon. Dilemmaet sto mellom å ta imot hjelp og risikere en 'annerledeshet på utstilling', eller å ikke ta imot hjelp med de konsekvenser det kan ha for skolegang og tilpasning til arbeidslivet.

• Langøy, Emmy Elizabeth & Kvalsund, Rune (2013). Jeg vil greie tingene på egen hånd! En kvalitativ studie av hvilke utfordringer ungdom med diagnosen Asperger syndrom møter i overgangen til et voksent liv og hvilke holdninger de har til å få hjelp utenfra. Høgskulen i Volda. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  Bakgrunn: Det har vært en sterk økning i antallet personer som får en diagnose innen autismespekteret, herunder diagnosen Asperger syndrom (AS) de seinere år. Dette vil si at vi har en ikke ubetydelig ungdomspopulasjon med denne tilstanden. Samtidig later vi til å leve i en individualisert kultur hvor man skal lykkes på de fleste arenaer. Kravene til hva som er en vellykket ungdom har kanskje ikke vært mer komplekse noen gang. Man skal lykkes både med skole og jobb, man skal dyrke fritidsinteresser og holde seg i form, omgås venner og være sosial. Gode kommunikasjonsevner, fleksibilitet og høyt tempo er viktig for å lykkes på flere av disse arenaene. Med dette som bakteppe ønsker jeg å undersøke hvordan unge med diagnosen AS sjøl opplever sin hverdag. Byr tilværelsen for unge med diagnosen AS på noen utfordringer på vei over i voksenlivet? Er det noe de kunne trengt hjelp til? Hva mener de selv om det å få hjelp? Metode: Det er en kvalitativt orientert studie hvor seks unge mennesker med diagnosen AS ble intervjuet. En av deres foreldre ble også intervjuet og av de seks familiene ble det gjort fem foreldreintervju. Resultat: Ungdom med diagnosen AS møter en rekke utfordringer på vei over i voksenlivet. Mange har behov for tilrettelegging, hjelp og støtte av ulik grad for å kunne leve og bo sjølstendig. Dette gjelder både økonomi, renhold og matstell, påminning vedrørende personlig hygiene og mange trenger hjelp for å få og opprettholde sosiale kontakter. Behovet for en hverdagsrådgiver er til stede. Ungdom og foreldre har noe forskjellig oppfatning av behovene. De unge er opptatt av å ikke skille seg ut og forskjellsbehandles, de ønsker å være «normale», som de sier. De fleste er utenfor skole og jobb, og foreldrene ønsker sterkt at de skal ha noe å gå til. Oppfatningen er fra foreldrenes side at de unge trenger noe støtte og tilrettelegging for å klare å fullføre skolegangen og de trenger hjelp for å finne og beholde egnet arbeid. De unges syn på hjelp utenfra er overveiende negativt. «Hjelp utenfra» er noe som kan utfordre deres sjøloppfatning og er noe de tilsynelatende, slik hjelpeapparatet fungerer i dag, vil ha minst mulig av. Dette levner foreldrene med et stort, opplevd ansvar, siden de synes det er vanskelig å slippe roret før de vet at annen hjelp er tilgjengelig og faktisk fungerer. Konklusjon: Utfordringene er mange for unge med diagnosen AS i overgangen til voksenlivet, det forteller både de unge og foreldrene. Overgangene kan være uklare og tvetydige, og framstår heller sirkulære og tilbakevendende enn lineære. Det er således behov for hjelp og støtte på en del områder, men disse behovene er delvis på kollisjonskurs med de unges oppfatning av situasjonen. Unge mennesker med diagnosen AS har et tvetydig forhold til både diagnosen og behovet for hjelp, på den ene siden erkjenner de vansker og utfordringer, på den andre siden vil de helste være som alle andre og vegrer seg å ta imot hjelp. Å få felles forståelse for utfordringene hos de unge, foreldrene og hjelpeapparatet kan representere visse vansker. Å få til god og individuelt tilpassa hjelp, som samtidig er mestringsbyggende, kan by på problemer. Årsakene til dette kan være sammensatte, denne studien finner at begrensninger i tilgjengelighet, kontinuitet og kompetanse på diagnosen AS kan innebære ytterligere vansker for ungdommer i denne situasjonen. Det anses videre at både de unge og deres foreldre under oppveksten har hatt behov for mer støtte og veiledning i sin situasjon enn de har fått. Nøkkelord: overganger, stress, hjelperelasjoner, sjøloppfatning, sjølstendighet, avhengighet

Se alle arbeider i NVA