Ingrid Johnsen Hogstad

• Moltubak, Anette Dalmo; Skålholt, Asgeir & Hogstad, Ingrid Johnsen (2026). Developing Professional Status: Child Welfare Workers, Social Workers and Social Educators in Norwegian Schools. Professions and Professionalism. 16(2). doi: 10.7577/pp.6499. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  The purpose of this paper is providing an overview of how the position of health and social work professions in Norwegian schools has developed from 1997-2023. The analyses are based on administrative data on education and labour market outcomes made available from Statistics Norway. While the number and proportion of health and social workers in schools have increased, recognition of their competence – as expressed through occupation, salary and employment percentage – varies. Changes in occupational roles are interpreted as professional development through Abbott’s concept of jurisdiction. The title milieu therapist has increased the most, which we interpret as a school social work role developing for social workers, child welfare workers and social educators. Meanwile, employment as assistants has remained consistent, which highlights school social work as a fragile jurisdiction. Their employment may also be connected to individual rights to special education, possibly explaining a stronger position for social educators.  

• Reime, Monika Alvestad; Bringedal, Nina; Jørgensen, Tone; Tunestveit, Merete; Tysnes, Ingunn Barmen & Hogstad, Ingrid Johnsen (2025). Children Involved in Child-Welfare Systems and the Death of a Birth Parent: Implications of a Scoping Review with Sparse Findings. Child and Adolescent Social Work Journal. ISSN 0738-0151. 43(2026)(3), s. 937–948. doi: 10.1007/s10560-025-01055-5. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  The loss of a parent at a young age is a stressful and traumatic experience. Children receiving care and support through child-welfare systems are more likely to experience the death of a parent during childhood compared to their peers. The aim of this scoping review was to provide an overview of the extent of research on children in child-welfare systems who have experienced the death of a birth parent. The scoping review was conducted following the updated guidelines from the Joanna Briggs Institute (JBI). The findings revealed a scarcity of research knowledge in this area, as only three identified studies met the eligibility criteria, leading us to classify it as a “near-empty review”. JBI recommends that near-empty reviews include suggestions for further research. Accordingly, we recommend: (1) exploring children’s perspectives and developing knowledge from the child’s viewpoint in their everyday life, and (2) investigating how the theoretical concept of ambiguous loss can enhance understanding of loss and bereavement among children in child-welfare systems. Together, we believe these recommendations will enhance our understanding of death losses and bereavement, which are often overlooked in society, and are essential for informing social work practices with children in child-welfare systems.

• Eek, Camilla Farstad; Hogstad, Ingrid Johnsen & Weltzien, Sandra Marie (2024). Vernepleieren i det tverrprofesjonelle samarbeidet i skolen : en historisk-sosiologisk profesjonsteoretisk analyse av begrunnelser for å ansette vernepleiere i skolen. I Halvorsen, Lars Julius; Båtevik, Finn Ove; Folkestad, Bjarte; Løvoll, Helga Synnevåg & Stokken, Roar (Red.), Samarbeid : fjordantologien 2024. Universitetsforlaget. ISSN 9788215071749. s. 66–86. doi: 10.18261/9788215071800-24-04. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  Vernepleieren er sammen med andre miljøterapeuter en ny yrkesgruppe i skolen. Til forskjell fra læreren og helsesykepleieren er ikke miljøterapeuter lovpålagt i skolen, så hvorfor ansette dem? Med et historisk-sosiologisk profesjonsteoretisk perspektiv undersøker vi i dette kapittelet begrunnelser for å ansette vernepleiere i skolen, slik de kommer fram gjennom beretninger fortalt i kvalitative intervjuer med fire skoleledere i grunnskolen som har ansatt vernepleier. Skolelederne forteller om nye kompetansebehov som har oppstått som følge av mer komplekse utfordringer i og med elevgrupper, som ikke kan dekkes av læreren og helsesykepleieren. Videre forteller de om betydningen av tiltakskjeden for spesialundervisning som styrende for beslutningen om å ansette vernepleier knyttet til elever som omtales som «enkeltelev». I kapittelet diskuterer vi hvordan skoleledernes beretninger kan forstås som en del av den kontinuerlige forhandlingen om hvilke arbeidsoppgaver som faller innenfor vernepleierens jurisdiksjon, og hvilke grunnleggende behov i befolkningen de skal utdannes til å kunne møte.

• Hogstad, Ingrid Johnsen & Røkholt, Eline Grelland (2024). Små barns mulighet til å delta i sorgpraksiser i hverdagslivet i barnehagen : en sosiokulturell analyse av utfordringene med å forstå og møte barnehagebarns sorg. Nordisk barnehageforskning (NBF). 21(3), s. 186–204. doi: 10.23865/nbf.v21.493. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  En utfordring både for sorgforskning og for profesjonell praksis i barnehager, er at små barns sorguttrykk synes å være vanskelig å forstå for foreldre, klinikere og forskere. Hensikten med analysene presentert i denne artikkelen, er å åpne for nye forståelser av sorgfenomen blant små barn som etterlatte (1–6 år). Vi anvender prosessuell sosialkonstruktivistisk sorgteori og sosiokulturell utviklingspsykologi i en analyse av empirisk materiale fra intervjuer med 18 barnehagelærere i sju barnehager (16 kvinner, 2 menn), hvor de ble spurt om sine erfaringer med til sammen ni barn (5 jenter, 4 gutter). I analysen peker vi på hvordan barnehagelæreres forventninger om kulturelt riktige «voksne» sorguttrykk, sammen med en avventende holdning til at barnet skal ta initiativ til samtale om sorg og tap, fungerer som et kvalifikasjonskriterium for barnets mulighet til å delta i sorgpraksiser i hverdagslivet i barnehagen. Vi diskuterer frykten for å overfortolke barns uttrykk som sorg, og avslutter med en oppfordring til barnehagelærere og andre praktikere i møte med barn som sørgende til å se hva som skjer i samspill hvis man går inn med justerte forventninger til hvordan barns sorg kan komme til uttrykk.

• Reime, Monika Alvestad; Grimholt, Tine Kristin; Kjølaas, Siri Hagen; Bringedal, Nina & Hogstad, Ingrid Johnsen (2024). Support in bereavement processes in cases of suicide or substance-related death in childhood: a systematic review. Mortality. ISSN 1357-6275. 30(1), s. 67–91. doi: 10.1080/13576275.2023.2298814. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  Exposure to parental suicide or substance-related death can be a risk factor for unwanted developmental trajectories. The stigma and taboo that often follow a death subject to being morally sanctioned in society (‘special deaths’) pose an extra challenge for the surviving child and family. The support of informal and formal networks is an important factor in adaptive coping; however, when the death is not socially recognised, the child’s access to support can be limited. This article presents the results of a systematic literature review seeking to explore children’s access to support when parentally bereaved as the result of suicide or a substance-related death. All six studies included address access to support after a suicide-related death. All studies focus on how children can be supported by loss-oriented activities, particularly how to facilitate open communication between the child and their surroundings. Based on this review, the authors recommend developing research on: 1) support for child survivors in the aftermath of substance-related death, 2), children’s everyday grieving practices, including their access to support for restoration-oriented activities, 3) the effects of social support on mental health outcomes, and 4) to developing research designs that allow for disturbing the phenomena of stigma production.

• Hogstad, Ingrid Johnsen & Ulvik, Oddbjørg Skjær (2022). Veiledende begreper for profesjonelle i møte med barn i utsatte situasjoner : involveringspraksis, mulighetsrom og meningsarbeid. I Myra, Siv Merete; Faugli, Anne & Lauritzen, Camilla (Red.), Veiledning i profesjonell praksis : til fagfolk som jobber med barn, ungdom og familier. Fagbokforlaget. ISSN 9788245038262. s. 159–172. Fulltekst i vitenarkiv
• Hogstad, Ingrid Johnsen & Røkholt, Eline Grelland (2022). "Helt som normalt" : foreldresamarbeid i barnehagen når en forelder er alvorlig syk av en dødelig sykdom. Nordisk barnehageforskning (NBF). 19(3), s. 215–235. doi: 10.23865/nbf.v19.328. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  I denne artikkelen retter vi oppmerksomhet mot foreldresamarbeid i barnehagen ved alvorlig, livstruende sykdom hos en forelder. Vi retter dermed oppmerksomhet mot omsorg som en grunnleggende del av barnehagens innhold, og vektlegger hvordan ansvar for ivaretakelse inkluderer samarbeid med familier som lever med sykdom og sorg. Følgende problemstilling er satt fram: Hva kjennetegner barnehagelæreres forhandling av samarbeidskontrakten mellom hjemmet og barnehagen når en mor eller far er alvorlig syk og dør? Artikkelen tar utgangspunkt i et datamateriale fra individuelle intervjuer, der 18 barnehagelærere delte beretninger om foreldresamarbeid når en forelder var rammet av alvorlig og livstruende sykdom. Resultatene av analysen presenteres som tre kjennetegn i hvordan barnehagene forhandler om samarbeidskontrakten: Forandrede betingelser på gammel kontrakt, Reforhandling gjennom formelt foreldresamarbeid og Mellompersoner. Kjennetegnene drøftes med bakgrunn i en nordisk barnehagetradisjon, barnehagens samfunnsmandat og barnehagelærerens ansvar for å håndtere foreldres alvorlige sykdom og død som en del av foreldresamarbeidet og, ikke minst, som en del av ansvaret for ivaretakelsen av sørgende barn. Artikkelen konkluderer med at ansvar for å justere foreldresamarbeidet ikke kan overlates til foreldrenes initiativ. Sorgstøtte og samarbeid må betraktes som del av barnehagens forpliktelser. Barnehagens beredskapsplaner må innlemme proaktiv støtte i form av formelt foreldresamarbeid som legger til rette for reforhandling av samarbeidskontrakten. Slik blir det mulig å innlemme sorg og død som legitime tema også innenfor barnehagen som kontekst. Nøkkelord: alvorlig sykdom, foreldresamarbeid, samarbeidskontrakt, omsorgskjede, sorgstøtte

• Hogstad, Ingrid Johnsen (2022). Den kvalitative psykologiens kraft til å forstyrre fenomenene. Qualitative Studies. 7(1), s. 45–63. doi: 10.7146/qs.v7i1.133066. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  Psykologisk forskning på mennesket tilbyr selvforståelser som kan fungere selvoppfyllende og dermed være med å (re)produsere de psykologiske fenomenene vi forsker på. Kunnskapsproduksjonen har helt reelle konsekvenser for individ og samfunn, og forskere har et etisk ansvar i å være kritiske i sin forskning og jobbe for å unngå at forskningen skader mennesker, samfunn, natur og miljø. Forfatter av denne artikkelen har tidligere vært opptatt av hvordan psykologisk forskning kan bidra til å reprodusere kunnskap om barns sorg som støtter praksiser som kan fungere ekskluderende for de yngste barna. Denne artikkelen argumenterer for at den kvalitative psykologien bærer i seg en kraft til å «forstyrre» de psykologiske fenomenene vi forsker på heller enn å reprodusere dem, og at denne kraften særlig ligger i analysen og med den i anvendelse av teori. I artikkelen søker forfatteren å demonstrere den forstyrrende kraften i kvalitativ psykologi ved å anvende to ulike teoretisk informerte lesninger av et empirisk eksempel om barns sorguttrykk fra intervjuer med barnehagelærere. De to forskjellige «analytikkene» utvikles fra to ulike teoretiske perspektiver fra utviklingspsykologi, Piagets konstruktivistiske teori om kognitiv utvikling og sosiokulturell utviklingsteori. Lesningene demonstrerer hvordan det teoretiske perspektivet har konsekvenser for hvordan vi avgrenser og lokaliserer psykologiske fenomen, hva vi antar intervjutranskript kan representere av fenomenet og for hva slags kunnskap vi ender opp med å produsere.

• Hogstad, Ingrid Johnsen & Jansen, Anne (2021). Parental death in young children’s lives: health professionals’ and kindergarten teachers’ contributions in meaning-making. Early Years. ISSN 0957-5146. 43(1), s. 166–181. doi: 10.1080/09575146.2021.1919604. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  The present study focused on professionals’ meaning-making support to young children (1–6 years old) anticipating and grieving the loss of a parent because of a severe, somatic disease. A two-phased interview study with palliative health-care professionals (11) and kindergarten teachers (18) provided data for a comparative analysis of professionals’ contribution in making meaning about parental death across the contexts of palliative health care and kindergarten. The analysis focused on forms of interactions and resources for meaning making. Dialogues in the health systems centred on death and dying as natural, biomedical processes and relied on the dead or dying body as a context-specific resource for meaning making. The dialogues in the kindergarten centred on trying to understand the affected child’s behaviour and emotional expressions together with the peer group. Keywords: early childhood education, palliative care, parental death, children (1-6yrs), meaning-making

• Hogstad, Ingrid Johnsen & Leer-Salvesen, Kjartan (2020). Going against patients’ will? A qualitative study of how palliative health-care professionals handle competing considerations when children are excluded from parental illness and death. European Journal of Oncology Nursing. ISSN 1462-3889. 49(December), s. 1–8. doi: 10.1016/j.ejon.2020.101839. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  Purpose: The Norwegian Health Personnel Act (HPA §10a) obliges health professionals to contribute to meeting minor children's need for information about their parents' illness and prognosis. Previous research has shown that many parents withhold information about illness and anticipated death from their children. This study explored main considerations for palliative health-care professionals in these situations, and how they negotiate conflicting considerations of confidentiality and child involvement. Method: This qualitative exploratory study involved semi-structured interviews with 11 palliative health-care professionals. Hermeneutics informed the data analysis. Results: The health professionals' main considerations were sustaining patients' hope and building trust in the professional–patient relationship. Both concerns were grounded in respect for patient autonomy. The health professionals negotiated patient autonomy and child involvement in different ways, defined in the present analysis on a continuum ranging from granting full patient autonomy to going directly against patients’ will. Conclusions: The professional–patient relationship is the primary consideration in the health care context, and decision making on the degree of children's involvement happens in a dialogical process between health professionals and patients. Close professional–patient relationships might increase the emotional impacts on health professionals, who consequently might give greater relative weight to patients' will. We propose that procedures for initiating collaboration with professionals in the child's everyday life context help health professionals involving the child without threatening trust. Keywords: children as relatives, children as next of kin, patient autonomy, hermeneutics, palliative care, confidentiality, health professionals, moral problem, decision-making

• Hogstad, Ingrid Johnsen & Jansen, Anne (2020). Smart, vulnerable, playful or just disturbing? A discourse analysis of child involvement in palliative care. Childhood. ISSN 0907-5682. 27(4), s. 468–482. doi: 10.1177/0907568220918910. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  In Scandinavian countries, health professionals are legally obliged to involve patients’ minor children. A growing field of research focuses on the support to, and needs and experiences of, these children. We add to previous research by analysing discourse in qualitative interviews with nurses and doctors in Norwegian public palliative health care. The analysis identifies four interpretative repertoires picturing the child in different ways and defining possibilities for what health professionals can say and do regarding child involvement. Keywords: child involvement, discourse analysis, health professionals, interpretative repertoires, palliative care, parental death

• Hogstad, Ingrid Johnsen & Wold, Astri Heen (2016). Meninger om liv og død blant åtteåringer i norsk skole. Barn – forskning om barn og barndom i Norden. ISSN 0800-1669. 34(2), s. 9–23. doi: 10.5324/barn.v34i2.3617. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  Barns meningsskaping om liv og død ble undersøkt i et sosiokulturelt perspektiv. Datamateriale fra kvalitative intervjuer med 26 elever (åtte år) ble analysert tematisk. Analysen resulterte i seks temaer organisert under tre diskurser: Sorg/tap-diskursen, Riktig å være trist og Forutbestemt livslinje; Naturvitenskapsdiskursen, Kunnskap om hjertet og Kunnskap om dødsårsaker; Trosdiskursen, Gjenfødelse via himmelen og Dualisme. Elevene skapte mening om liv og død gjennom konkrete erfaringer i sin sosiokulturelle makrokontekst. Forfatterne hevder utvikling av meningsinnhold skjer kontinuerlig, gjennom deltakelse i praksisfellesskaper og aktiv bruk av språket. De foreslår at barn bør inkluderes i samtaler om liv og død, med utgangspunkt i barnets perspektiv og ved bruk av eksplisitt kommunikasjon.

Se alle arbeider i NVA

• Hogstad, Ingrid Johnsen; Weltzien, Sandra Marie & Aasgård, Ingrid Krohn (2025). Utviklingspsykologi for vernepleiere. Gyldendal Norsk Forlag A/S. ISBN 9788205617605. 178 s. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  Utviklingspsykologi for vernepleiere gir en praksisnær innføring i utviklingspsykologi med særlig vekt på temaer som er relevante for vernepleiere. Boka viser hvordan mennesker utvikler seg gjennom hele livsløpet, og hvordan vernepleiere kan støtte denne utviklingen på en faglig og meningsfull måte. Med et tilgjengelig språk, levende eksempler og fire gjennomgående eksempelhistorier, knyttes teori til praksis og kompleksiteten i utviklingsprosesser blir tydelig. Boka belyser motorisk, emosjonell, kognitiv og sosial utvikling, og viser hvordan disse henger sammen. Leseren får konkrete verktøy til å forstå og bruke utviklingspsykologiske prinsipper, både ved typiske og avvikende utviklingsmønstre. Boka bygger på nyere forskning og inviterer til refleksjon, nysgjerrighet og faglig engasjement. Den er skrevet for studenter i vernepleie, men er også en nyttig ressurs for vernepleiere i arbeid og andre faggrupper som ønsker en praktisk tilnærming til utviklingspsykologi, særlig knyttet til funksjonsnedsettelser.

Se alle arbeider i NVA

• Hogstad, Ingrid Johnsen & Hungnes, Tonje (2026). UTSIA: Ungdom utanfor skulefellesskapet – innsikt i ein alternativ opplæringsarena. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  Presentasjon for kommuneledelse i Haram kommune av foreløpige resultat fra forskningsprosjektet UTSIA.

• Hogstad, Ingrid Johnsen; Sylte, Gunnhild Håndlykken & Watn, Mari (2026). Hva skjer når vi dør? [Stand på forskningstorg]. Fulltekst i vitenarkiv
• Hogstad, Ingrid Johnsen; Botslangen, Anne Madeleine & Hungnes, Tonje (2026). Alternative learning arrangements (ALA) and possibilities for participation for students with school absenteeism. Fulltekst i vitenarkiv
• Hogstad, Ingrid Johnsen (2026). Barnehagebarn og kriser og sorg. Fulltekst i vitenarkiv
• Hogstad, Ingrid Johnsen (2026). Dialogic Production, Performativity, or First-person perspective? Endeavors in Unpacking the Research Interview. Fulltekst i vitenarkiv
• Hogstad, Ingrid Johnsen; Jørgensen, Tone; Tunestveit, Merete; Tysnes, Ingunn Barmen & Reime, Monika Alvestad (2026). Children in Foster Care experiencing parental loss: Challenges in recruitment. doi: https:/forsa-nassw.via.dk/. Fulltekst i vitenarkiv
• Eide, Lasse; Havnen, Kjetil & Hogstad, Ingrid Johnsen (2026). Ferdig med hviskeleken – noen må fortelle barnet hva som skjedde. doi: https:/www.ambulanseforum.no/debatt/ferdig-med-hviskeleken-noen-ma-fortelle-barnet-hva-som-skjedde/240220. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  En gutt i underetasjen hørte ambulansepersonellet si at de skulle «skyte» faren hans. De mente defibrillatoren. Han trodde de tok livet av ham. Tre fagpersoner ved Høgskolen i Molde mener det er på tide å slutte med hviskeleken – og sette oppfølging av barn som pårørende i akuttsituasjoner i system.

• Hogstad, Ingrid Johnsen (2026). Practicing Grief: A Transactional Developmental Model of Childhood Bereavement. Fulltekst i vitenarkiv
• Hogstad, Ingrid Johnsen & Røkholt, Eline Grelland (2026). Små barn som pårørende og etterlatt ved alvorlig sykdom og død hos foreldre og søsken. doi: https:/fagfokus.no/konferanser/barn-som-parorende-fra-spebarn-til-ung-voksen. Fulltekst i vitenarkiv
• Reime, Monika Alvestad; Bringedal, Nina; Jørgensen, Tone; Tunestveit, Merete; Tysnes, Ingunn Barmen & Hogstad, Ingrid Johnsen (2025). Parental Loss in Alternative Care: A Knowledge Gap and Project Outline. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  Background/Objectives: The loss of a parent at a young age is a stressful and potentially traumatic experience and compounds the risks already associated with children involved in child-welfare systems. This presentation departs from a scoping review aimed at gaining an overview of the extent of research on children involved in child-welfare systems who experience the death of a birth parent. Children receiving care and support through child-welfare systems are more likely to experience the death of a parent in childhood than other children, particularly those in alternative care. To enhance trauma-informed social work practices with these children, caregivers and policymakers need research-based knowledge. Method: The scoping review was conducted following the updated Joanna Briggs Institute (JBI) guidance. The mnemonic PCC (participants, concepts, and contexts) guided the different stages of our review process. Following the PCC process, study participants were persons who had lost a birth parent in childhood (aged 0–18 years) while involved in a child-welfare system. The study concept was the death of birth parents of children involved in child-welfare systems. The study context included welfare states, child-welfare systems, and all types of child-welfare measures used in these contexts, such as help measures and out-of-home care, including institutional care and foster/kinship care. We included original empirical studies, clinical case studies, all types of reviews, and all types of study designs. The review included publications in the following categories: peer-reviewed articles, doctoral theses, and peer-reviewed book chapters. There were no restrictions due to the date of publication. Searches were conducted in six different databases. The study-selection process followed the PRISMA reporting guidelines and was done double-blind. Findings: Only three studies meeting the eligibility criteria were identified, indicating a scarcity of research knowledge in this field. We particularly note a lack of research from children’s perspectives. Furthermore, none of the identified studies explored parental loss among children placed in foster care, which is by far the most used alternative care option. One study was excluded because it explored an intervention for grief support for children in alternative care, including both death loss and non-death loss (such as being separated from birth parents). We discuss the eligibility criteria and consider whether it could be fruitful for further research to focus on the phenomenon of parental loss rather than exclusively on death-related losses. The concepts of disenfranchised grief and ambiguous loss may be relevant in addressing emotional and relational stress resulting from both types of losses and can inform further research and practice development within social work. Implications: Based on the identified knowledge gap, the research group has outlined a research project that extensively focuses on children in alternative care and includes both death losses and non-death losses. This project will depart from children's own perspectives on how loss-related traumas are experienced and integrated into their everyday life and their developmental possibilities.

• Gripsrud, Birgitta Haga; Hogstad, Ingrid Johnsen & Vike, Halvard (2025). Tung tids tale for velferdsstaten. doi: https:/www.dagensmedisin.no/helseforetak-helsepolitikk-og-helseokonomi/tung-tids-tale-for-velferdsstaten/711067. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  Velferdsstaten viser symptomer på en systemkrise. Når behovet for omsorg og behandling bare vil øke i årene framover, ser det lite lyst ut for velferdssamfunnet.

• Hogstad, Ingrid Johnsen (2025). Reimagining social and psychological phenomena through thinking with theory : the case of childhood grief. Fulltekst i vitenarkiv
• Hogstad, Ingrid Johnsen & Hovde, Bjørg Irene (2025). Skal snakke om det i Molde : sorg kan ramme alle. [Journal]. Romsdals Budstikke. Fulltekst i vitenarkiv
• Valved, Snorre; Aandal, Thor Nerland; Hoem, Einar; Hogstad, Ingrid Johnsen & Henriksen, Vera (2024). 26 barn er klare: – Kom og se. Det blir morsomt! [Journal]. Romsdals Budstikke Pluss . Fulltekst i vitenarkiv
• Hogstad, Ingrid Johnsen; Hogstad, Astrid Tveter; Hustad, Rune & Røsvik, Elisabeth Haddal (2024). Premiere for Poppeloppene i Molde. [Radio]. NRK P1 Møre og Romsdal. Fulltekst i vitenarkiv
• Reime, Monika Alvestad & Hogstad, Ingrid Johnsen (2024). Parentally bereaved children involved in the child welfare system : a scoping review. Fulltekst i vitenarkiv
• Hogstad, Ingrid Johnsen & Solheim, Inger Helen (2024). Mzungu researchers with the aim to improve Tanzanian children’s quality of life. Fulltekst i vitenarkiv
• Slatlem, Line V.; Ulset, Ruben & Hogstad, Ingrid Johnsen (2024). Skolen trenger sosialfaglig kompetanse. Fulltekst i vitenarkiv
• Munck, Crisstina; Hogstad, Ingrid Johnsen; Guglhoer-Rudan, Angelika; Boddy, Janet & Bekken, Wenche (2024). Closing discussion. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  Vitenskapelig diskusjon på internasjonal forskningskonferanse

• Slatlem, Line V.; Ulset, Ruben & Hogstad, Ingrid Johnsen (2024). Å bli sett og møtt i skolehverdagen kan være det som beskytter de sårbare barna. Fulltekst i vitenarkiv
• Hogstad, Ingrid Johnsen & Røkholt, Eline Grelland (2024). Barn som sørger trenger voksne som tar dem på alvor i sorgen. Psykologisk.no. Fulltekst i vitenarkiv
• Røkholt, Eline Grelland; Hogstad, Ingrid Johnsen & Blystad, Julie Borge (2024). Forskning på barn og sorg er preget av myter og utdaterte oppfatninger. [Journal]. psykologisk.no. Fulltekst i vitenarkiv
• Hogstad, Ingrid Johnsen; Skancke, Torgeir Wittersø; Jorfald, Øivind Tobias; Eckhoff, Rikke & Leine, Jan Erlend (2024). Å håndtere sorg. [Radio]. https://radio.nrk.no/serie/ekko. Fulltekst i vitenarkiv
• Hogstad, Ingrid Johnsen (2024). Hvordan se, forstå og møte små barns sorg? Fulltekst i vitenarkiv
• Hogstad, Ingrid Johnsen; Røkholt, Eline Grelland & Blystad, Julie Borge (2024). Sorg i barnehagen: – Det er de voksne som må tåle sorgen. [Journal]. psykologisk.no. Fulltekst i vitenarkiv
• Hogstad, Ingrid Johnsen & Weltzien, Sandra Marie (2023). Vernepleieren i skolen og forhandlingsområder i det tverrprofesjonelle samarbeidet. Fulltekst i vitenarkiv
• Hogstad, Ingrid Johnsen & Sandgrind, Silje Wiken (2023). Hva kan barnehagen bidra med når mor eller far har blitt alvorlig syk? [Internet]. barnehage.no. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  Ingrid Johnsen Hogstad og Eline Grelland Røkholt har forsket på hva som skjer med foreldresamarbeidet i barnehagen når en forelder blir rammet av alvorlig sykdom og dør.

• Hogstad, Ingrid Johnsen (2023). Forskningskommunikasjon og involverende barneteater. Fulltekst i vitenarkiv
• Hogstad, Ingrid Johnsen (2023). Forskningskommunikasjon og involverende barneteater. Fulltekst i vitenarkiv
• Hogstad, Ingrid Johnsen & Weltzien, Sandra Marie (2023). Kjennskap til, og forståelse av vernepleieres rolle, kompetanse, og arbeidsoppgaver blant ulike yrkesgrupper i skolen. Fulltekst i vitenarkiv
• Hogstad, Ingrid Johnsen (2023). Make a difference? : conceptual and methodological issues in researching young children’s grief. Fulltekst i vitenarkiv
• Hogstad, Ingrid Johnsen & Røkholt, Eline Grelland (2023). Den viktigste forutsetningen for god sorgstøtte er at vi forstår at barn sørger. Fulltekst i vitenarkiv
• Hogstad, Ingrid Johnsen & Tangstrøm, Nina (2023). Hva gjør vi når vi sørger over tap i livene våre? : finnes det en riktig måte å sørge på? Fulltekst i vitenarkiv
• Hogstad, Ingrid Johnsen (2022). Nye tanker om fagutvikling. Vernepleieren i skolen. Fulltekst i vitenarkiv
• Hogstad, Ingrid Johnsen (2022). Kan den døendes håp bli et problem for barnet? Fulltekst i vitenarkiv
• Hogstad, Ingrid Johnsen (2022). Involvement practices in professional encounters with children [digital presentasjon]. Fulltekst i vitenarkiv
• Weltzien, Sandra Marie & Hogstad, Ingrid Johnsen (2022). Prosjekt Vernepleieren i skolen. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  «Vernepleieren i skolen» et forsknings- og undervisningsprosjekt som har som mål å kartlegge hvordan vernepleiere arbeider ved et utvalg skoler i regionen Møre og Romsdal. "Kompetansefrokost" er et tverrfaglig og tverrinstitusjonelt arrangement som er et samarbeid mellom Campus Kristiansund, Helseinnovasjonssenteret, Høgskolen i Molde, Kristiansund og Nordmøre Næringsforum (KNN), Møreforsking og Vindel

• Hogstad, Ingrid Johnsen (2022). Begrepet involveringspraksis i møte med barn og unge. Fulltekst i vitenarkiv
• Hogstad, Ingrid Johnsen (2022). Når alvorlig, livstruende sykdom rammer foreldre med små barn : profesjonelles kommunikasjon og samarbeid med pasienter og familie. Fulltekst i vitenarkiv
• Øksenvåg, Kristin; Midtsund, Marie Durdei & Hogstad, Ingrid Johnsen (2022). Ikke kutt i skolen! : det er i barnets hverdagsliv at problemer skapes og - løses. Fulltekst i vitenarkiv
• Hogstad, Ingrid Johnsen; Midtsund, Marie Tveitereid; Mørck, Johanna; Orø, Rolf Magnus & Holseter, Janne Iren (2021). Til trøyst : om sorg og konflikt. Fulltekst i vitenarkiv
• Eines, Eli H.; Hogstad, Ingrid Johnsen & Schjønsby, Nina Mauno (2021). Når døden skiller oss : en samtale om sorg. Fulltekst i vitenarkiv
• Sandvik, Venke; Orø, Rolf Magnus; Mørck, Johanna; Hogstad, Ingrid Johnsen; Midtsund, Marie & Hagen, Rigmor Sjaastad (2021). Venke fikk kreft for andre gang : – Livet er ikke en rosa anlagt motorvei, sier Venke Sandvik. [Journal]. Romsdals Budstikke. Fulltekst i vitenarkiv
• Hogstad, Ingrid Johnsen & Hagen, Rigmor Sjaastad (2021). Mange tør ikke å snakke ærlig om døden. [Journal]. Romsdals Budstikke. Fulltekst i vitenarkiv
• Hogstad, Ingrid Johnsen (2021). Muligheter og konflikter i profesjonelle møter med små barn som opplever foreldresykdom og død. Et sosiokulturelt utviklingspsykologisk perspektiv på involvering av barn. Fulltekst i vitenarkiv
• Hogstad, Ingrid Johnsen (2021). Possibilities and conflicts in professional encounters with young children experiencing parental illness and death. Fulltekst i vitenarkiv
• Hogstad, Ingrid Johnsen (2021). Possibilities and conflicts in professional encounters with young children experiencing parental illness and death. Fulltekst i vitenarkiv
• Hogstad, Ingrid Johnsen & Waagbø, Arild Johan (2021). Forsker på profesjonelles møter med små barn som har en alvorlig syk og døende forelder. [Journal]. Panorama : uavhenglig nettavis for Høgskolen i Molde. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  Høgskolelektor Ingrid Hogstad forteller om sin forskning på profesjonelle aktørers møter med barn som har en alvorlig syk og døende forelder.

• Hogstad, Ingrid Johnsen (2020). Muligheter og konflikter : profesjonelle møter med små barn som opplever alvorlig sykdom og død hos en forelder. Fulltekst i vitenarkiv
• Hogstad, Ingrid Johnsen (2020). Muligheter og konflikter : profesjonelle møter med små barn som opplever alvorlig sykdom og død hos en forelder. Fulltekst i vitenarkiv
• Hogstad, Ingrid Johnsen & Meisingset, Sigrun Lossius (2020). Slik snakker du med små barn om koronaviruset. [Journal]. Romsdals Budstikke. Fulltekst i vitenarkiv
• Hogstad, Ingrid Johnsen (2019). Svekking av nærmiljø når små barnehager legges ned. Romsdals Budstikke.. ISSN 0806-5160. s. 38–38. Fulltekst i vitenarkiv
• Hogstad, Ingrid Johnsen (2019). Professional support to small children making meaning of life-threatening illness and death. Fulltekst i vitenarkiv
• Hogstad, Ingrid Johnsen (2019). “It’s not easy to explain a three-year-old that his dad is going to die” : health professionals making meaning of children anticipating parental death. Fulltekst i vitenarkiv
• Hogstad, Ingrid Johnsen (2018). Barns forståelse av døden. Fulltekst i vitenarkiv
• Hogstad, Ingrid Johnsen (2018). Stillhet om den ventende døden? : helsepersonell i et dilemma mellom taushetsplikten og plikten til å ivareta barns behov. Fulltekst i vitenarkiv
• Hogstad, Ingrid Johnsen (2017). Health professionals and the young children of their dying patients. Fulltekst i vitenarkiv
• Hogstad, Ingrid Johnsen & Bøhle, Kari (2017). En utdatert og forenklet forståelse av barnet. Klassekampen. ISSN 0805-3839. s. 23–23. Fulltekst i vitenarkiv
• Hogstad, Ingrid Johnsen (2016). Hva er det egentlig å forstå døden? BarnsBeste fagblogg. Fulltekst i vitenarkiv
• Hogstad, Ingrid Johnsen & Tveter, Eivind (2015). Systemets problem eller individets problem? Romsdals Budstikke.. ISSN 0806-5160. s. 38–38. Fulltekst i vitenarkiv
• Johnsen, Ingrid Hogstad (2012). The role of Sami language in the formation of Sami identity. Psykologisk tidsskrift. ISSN 1501-7508. 15(1), s. 39–42. Fulltekst i vitenarkiv
• Johnsen, Ingrid Hogstad (2011). Barns forståelse av døden. Impuls : Tidsskrift for psykologi. ISSN 0801-2911. 64(1), s. 44–49. Fulltekst i vitenarkiv
• Hogstad, Ingrid Johnsen (2021). Possibilities and conflicts in professional encounters with young children experiencing parental illness and death : a sociocultural developmental perspective on child involvement. Høgskolen i Molde - Vitenskapelig høgskole i logistikk og Høgskulen i Volda. ISSN 9788279623045. Fulltekst i vitenarkiv
• Hogstad, Ingrid Johnsen (2021). Kan den døendes håp bli et problem for barnet? : innlegg på fagbloggen til BarnsBeste [Blogginnlegg]. BarnsBeste. Fulltekst i vitenarkiv
• Hogstad, Ingrid Johnsen (2018). Også er det liksom for oss helsepersonell å greie og tilnærme seg barna når far ikke ønsker å snakke om det [Blogginnlegg]. BarnsBeste. Fulltekst i vitenarkiv
• Johnsen, Ingrid Hogstad (2012). "Man kan jo ikke leve til man blir tusen" : En kvalitativ intervjustudie med et sosiokulturelt perspektiv på barns forståelse av døden. Universitetet i Oslo. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  Studien er en undersøkelse av hva åtteåringer i norsk skole forteller om liv og død. Med sosiokulturell psykologi som utgangspunkt presenteres et alternativt teoretisk rammeverk til tidligere studier. Tidligere studier har søkt etter en universell utviklingssti for barns forståelse av døden, mens siktemålet for denne studien er å undersøke meningsskaping om liv og død ut fra den kontekst barna vokser opp i, i dette tilfellet den norske konteksten anno 2011. Undersøkelsen er gjennomført som en kvalitativ intervjustudie med 14 enkeltsamtaler og 4 gruppesamtaler med til sammen 26 elever. Datamaterialet er analysert med bruk av tematisk analyse. Analysen resulterte i seks temaer organisert under tre diskurser: under Sorg/tap-diskursen: Riktig å være trist og Forutbestemt livslinje, under Naturvitenskapsdiskursen: Kunnskap om hjertet og Kunnskap om dødsårsaker og under Trosdiskursen: Gjenfødelse via himmelen og Dualisme. Resultatene peker mot at elevenes kunnskaper og forestillinger om liv og død er knyttet til deres konkrete erfaringer og det sosiokulturelle fellesskap de vokser opp i. Selv om elevene kan bruke «voksne ord» om liv og død synes det i flere tilfeller som at ordene har mindre eller annet meningsinnhold enn hos mer erfarne språkbrukere. Forfatteren hevder utvikling av meningsinnhold er en kontinuerlig læringsprosess hvor aktiv bruk av språket og deltakelse i praksisfellesskaper står sentralt. Videre foreslås det at barn bør inkluderes i samtaler om liv og død, men at dette bør skje med ledelse fra erfarne språkbrukere som lytter, tar barnets perspektiv, etablerer felles oppmerksomhet og bruker mest mulig eksplisitt kommunikasjon.

Se alle arbeider i NVA