Sølve Mikal Krekvik Nerland

• Mowinckel, Ola Krekvik; Vik, Erlend; Nerland, Sølve Mikal Krekvik & Vestad, Marit Storjord (2025). Hva kjennetegner kommuneoverlegene og organiseringen av deres funksjon? Tidsskrift for Den norske legeforening (Tidsskriftet). ISSN 0029-2001. 145, s. 1–12. doi: 10.4045/tidsskr.25.0233. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  Nasjonale myndigheter ønsker å styrke kommuneoverlegefunksjonen i normaltid og i møte med kriser. Vi ønsket å undersøke kommuneoverlegers erfaring og spesialisering samt ansettelsesforhold og organisering av funksjonen som et utgangspunkt for å vurdere hvorvidt målet om en styrket kommuneoverlegefunksjon realiseres.

• Hungnes, Tonje; Larsen, Anne Strand Alfredsen; Vik, Erlend & Nerland, Sølve Mikal Krekvik (2025). Kommunal kriseledelse under koronapandemien : en analyse av beslutningsstrategier. I Amdam, Roar; Larsen, Anne Strand Alfredsen; Nerland, Sølve Mikal Krekvik & Teige, Berit Kvalsvik (Red.), Lokal handtering av koronapandemien. Scandinavian University Press (SCUP). ISSN 9788215070698. s. 73–94. doi: 10.18261/9788215070698-25-07. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  Denne studien undersøker hvordan beslutningstakere i lokal kriseledelse forstod koronapandemien som problemkontekst, og hva som kjennetegner beslutningsstrategiene de brukte. Koronapandemien var preget av stor usikkerhet, spesielt i den innledende fasen, som krevde raske beslutninger på usikkert grunnlag og uten etablerte prosedyrer. Studien er basert på kvalitative intervju med 18 medlemmer i kriseledelsen i fem kommuner, og ble analysert ved hjelp av Cynefin-rammeverket. Resultatene viser at beslutningstakerne brukte ulike strategier avhengig av situasjonsforståelsen, som endret seg over tid fra kaotisk til mer ordnet kontekst. Studien konkluderer med at situasjonsforståelser og beslutningsstrategier i lokal kriseledelse endret seg over tid som følge av kunnskapsutvikling og erfaringer.

• Amdam, Roar; Bårdsgjerde, Elise Kvalsund; Hungnes, Tonje; Larsen, Anne Strand Alfredsen; Mowinckel, Ola Krekvik & Nerland, Sølve Mikal Krekvik [Vis alle 9 forfattere av denne artikkelen] (2025). Koronapandemien og situasjonstilpassa samarbeid. I Amdam, Roar; Larsen, Anne Strand Alfredsen; Nerland, Sølve Mikal Krekvik & Teige, Berit Kvalsvik (Red.), Lokal handtering av koronapandemien. Scandinavian University Press (SCUP). ISSN 9788215070698. s. 155–182. doi: 10.18261/9788215070698-25-12. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  I det førre kapittelet konkluderte vi med at pandemien fungerte som ein innovasjonsdrivar, og at handteringa av den måtte tilpasse seg ein situasjon prega av pandemien som ein unntakssituasjon. Dette kapittelet drøftar korleis situasjonstilpassinga vart i tre ulike kontekstar i Møre og Romsdal: helseføretaket og kommunane sin samarbeidsstruktur, kommunane si kriseleiing og helseføretaket sitt brukarutval. Kapittelet bygger på dei innleiande kapitla i antologien og ein teoriinformert metode. Drøftinga viser at pandemien og det nasjonale nivået si handtering av den skapte ein situasjon der helsevesenet sitt breie formål vart spissa inn mot handtering av pandemien, der formaliserte strukturar og prosessar kunne settast til side, og der det oppstod behov for dialog og nærleik mellom involverte og ansvarlege aktørar i det som blir kalla relasjonelt samarbeid med ansikt-til-ansikt-dialog.

• Amdam, Roar; Bårdsgjerde, Elise Kvalsund; Hungnes, Tonje; Larsen, Anne Strand Alfredsen; Nerland, Sølve Mikal Krekvik & Teige, Berit Kvalsvik [Vis alle 8 forfattere av denne artikkelen] (2025). Koronapandemien som innovasjonsdrivar. I Amdam, Roar; Larsen, Anne Strand Alfredsen; Nerland, Sølve Mikal Krekvik & Teige, Berit Kvalsvik (Red.), Lokal handtering av koronapandemien. Scandinavian University Press (SCUP). ISSN 9788215070698. s. 130–154. doi: 10.18261/9788215070698-25-11. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  Det har i lengre tid vore fokus på innovasjonar i offentleg sektor i både inn- og utland. Då koronapandemien slo til, vart den ei verdsomspennande samfunnskrise som utfordra både enkeltindivida og frivillig, privat og offentleg sektor. Det vart stilt krav til offentleg sektor og spesielt helsevesenet om å vere innovative, å ta raske avgjerder og å gjennomføre treffsikre handlingar, og sektoren kvitterte med mange aktivitetar og endringar som var nødvendige og tilstrekkelege der og då, men spørsmålet er om desse endringane er verdt å ta med seg over i tida etter pandemien. Kapittelet bygger på dei innleiande kapitla i antologien og er basert på ein teoriinformert metode. Vi gjer først greie for korleis vi definerer og bruker omgrepet innovasjon, og kva for krav som bør stillast til endringar for at dei skal kunne kallast innovasjonar. Deretter presenterer vi potensielle innovasjonar under pandemien i tre ulike kontekstar i Møre og Romsdal: helseføretaket og kommunane sin samarbeidsstruktur, kommunane si kriseleiing og helseføretaket sitt brukarutval, og drøftar om desse er å rekne som innovasjonar. Vi konkluderer med at innovasjonane i desse tre kontekstane under pandemien ikkje utan vidare kan vidareførast i ein meir normal situasjon.

• Vik, Erlend; Hungnes, Tonje; Mowinckel, Ola Krekvik & Nerland, Sølve Mikal Krekvik (2024). Koronapandemiens betydning for kommuneoverlegens rolle : en kvalitativ studie. Tidsskrift for Den norske legeforening (Tidsskriftet). ISSN 0029-2001. 144(5). doi: 10.4045/tidsskr.23.0673. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  Bakgrunn: Vi ønsket å undersøke kommuneoverlegens rolle etter pandemien i fem norske kommuner for å bidra til kunnskap om hvordan erfaringene fra pandemien kan ha ført til endringer i kommuneoverlegerollen. Materiale og metode: Semistrukturerte intervjuer ble gjennomført med 14 personer som var sentrale i kommunenes kriseledelse under og etter pandemien. Informantene ble rekruttert fra fem kommuner i samme fylke, og de hadde lederroller innen fag (kommuneoverleger), politikk og administrasjon. Studien var en oppfølging av en undersøkelse gjennomført under pandemien med tilnærmet samme utvalg. Resultater: Kommuneoverlegefunksjonen hadde fått økt stillingsprosent etter pandemien, mens den organisatoriske plasseringen var uendret i de studerte kommunene. Ledere innen politikk og administrasjon ga uttrykk for bedre kjennskap til kommuneoverlegen som fagperson og ressurs i organisasjonen som følge av samhandlingen under pandemien. Kommuneoverlegene opplevde økt etterspørsel etter deres samfunnsmedisinske kompetanse. Fortolkning: Tett og hyppig samhandling mellom kommuneoverlegene og den kommunale ledelsen under pandemien har bidratt til gjensidighetskunnskap mellom aktørene. Kommuneoverlegenes kompetanse har blitt mer anerkjent i organisasjonene, og det har blitt lettere for aktørene å ta kontakt og benytte hverandres kompetanse ved behov.

• Bachmann, Kari Elisabeth; Nerland, Sølve Mikal Krekvik; Skrove, Guri Kaurstad; Hungnes, Tonje & Groven, Gøril (2020). Hvordan lage gode samhandlingsforløp for utsatte barn og unge : normaliseringsprosessteori som redskap til å forstå implementeringsprosesser. Tidsskrift for velferdsforskning. ISSN 0809-2052. 23(3), s. 201–208. doi: 10.18261/issn.0809-2052-2020-03-04. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  I denne artikkelen anvender vi normaliseringsprosessteori (NPT) som et kvantitativt analyseredskap i evalueringen av implementeringen av en ny intervensjon. Vi viser på denne måten hvordan NPT kan brukes for å analysere og evaluere implementeringen av et nytt samhandlingsforløp for barn og unge. NPT strukturerer både analyse, presentasjon av funn og konklusjoner. Studiens funn er viktige når intervensjonen skal videreutvikles. Ved å bruke NPT som en ramme kan vi systematisk avdekke både hemmende og fremmende faktorer som vil kunne påvirke i hvilken grad det nye samhandlingsforløpet kan etableres som en del av praksis for alle tjenestene som jobber sammen med å skape et samordnet hjelpetilbud for barn og unge. Nøkkelord: utsatte barn og unge, samhandlingsforløp, psykisk helse, implementeringsteori, normaliseringsprosessteori

• Nerland, Sølve Mikal; Groven, Gøril; Skrove, Guri Kaurstad & Bachmann, Kari Elisabeth (2019). Familiemøte som samhandlingstiltak: Erfaringer fra familier, kommuner og spesialisthelsetjenesten. I Akslen-Hoel, Linn Kristin & Egilsson, Birnir (Red.), International Perspectives on Regional Research and Practice. Orkana Forlag. ISSN 9788281044036. Fulltekst i vitenarkiv
• Nerland, Sølve Mikal & Ringard, Ånen (2017). Når reformer skiller lag : en analyse av fritt sykehusvalg og sykehusreformen. Michael. ISSN 1893-9651. 14, s. 106–118. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  Det offentlige helsevesenet har etter andre verdenskrig vært i kontinuerlig forandring. Perioden omkring årtusenskiftet står i en særstilling når det gjelder endringsvilje. I årene 1995–2005 opplevde store deler av helsevesenet viktige reformer. To av disse var innføringen av fritt sykehusvalg for elektive, somatiske pasienter. Den trådte i kraft i 2001. Den andre var den statlige overtagelsen av sykehusene i 2002. Begge reformene har vært gjenstand for evalueringer. Denne artikkelen analyserer de to reformene i sammenheng. Har de organisatoriske valgene som ble gjort gjennom sykehusreformen spilt negativt inn på pasientenes geografiske valgmulighet eller mobilitet? Vår analyse viser at pasientmobiliteten mellom de offentlige sykehusene gikk ned fra 2002 til 2006. En viktig årsak var sykehusreformen slik den ble implementert, med store geografiske helseforetak, sentralisering av funksjoner og vertikal integrasjon som styringsform. Sykehusreformen bidro således til å nøytralisere måloppnåelsen for fritt sykehusvalg. Økt bruk av private tilbydere kan ha bidratt til en dynamikk som forsvant fra den offentlige spesialisthelsetjenesten etter 2002. Analysen viser verdien av å studere reformer i sammenheng og ikke bare enkeltvis, som er mest vanlig innenfor forskning om effekter av reformer og tiltak.

• Nerland, Sølve Mikal & Hagen, Terje P. (2008). Forbruk av spesialisthelsetjenester. Ble det større likhet etter sykehusreformen? Tidsskrift for samfunnsforskning (TfS). ISSN 0040-716X. 49(1), s. 37–71. Fulltekst i vitenarkiv
• Botten, Grete Synøve; Grepperud, Sverre & Nerland, Sølve Mikal (2004). Trading patients lessons from Scandinavia. Health Policy. ISSN 0168-8510. 69, s. 317–327. Fulltekst i vitenarkiv
• Nerland, Sølve Mikal (2001). Kurpengeordningen før 1980 - den glemte finansieringsordningen. Tidsskrift for Den norske legeforening (Tidsskriftet). ISSN 0029-2001. 121(25), s. 2983–2985. Fulltekst i vitenarkiv

Se alle arbeider i NVA

• Amdam, Roar; Larsen, Anne Strand Alfredsen; Nerland, Sølve Mikal Krekvik & Teige, Berit Kvalsvik (2025). Lokal handtering av koronapandemien. Scandinavian University Press (SCUP). ISBN 9788215070698. 240 s. doi: 10.18261/9788215070698-25. Fulltekst i vitenarkiv

Se alle arbeider i NVA

• Larsen, Anne Strand Alfredsen; Bårdsgjerde, Elise Kvalsund; Hungnes, Tonje & Nerland, Sølve Mikal Krekvik (2025). Lokal handtering av koronapandemien – presentasjon av eit forskingsprosjekt. Fulltekst i vitenarkiv
• Nerland, Sølve Mikal Krekvik (2025). Om «reunion» – minner om og for livet! doi: https:/panorama.himolde.no/2025/10/30/om-reunion-minner-om-og-for-livet/. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  Kull 1995 på statsvitenskap grunnfag (årsstudium) ved Høgskolen i Molde feiret 30-årsjubileum i Molde tre dager til ende helga 24-26. oktober.

• Amdam, Roar; Larsen, Anne Strand Alfredsen; Nerland, Sølve Mikal Krekvik & Teige, Berit Kvalsvik (2025). Føreord. I Amdam, Roar; Larsen, Anne Strand Alfredsen; Nerland, Sølve Mikal Krekvik & Teige, Berit Kvalsvik (Red.), Lokal handtering av koronapandemien. Scandinavian University Press (SCUP). ISSN 9788215070698. s. 9–9. doi: 10.18261/9788215070698-25-00. Fulltekst i vitenarkiv
• Larsen, Anne Strand Alfredsen; Amdam, Roar; Nerland, Sølve Mikal Krekvik & Teige, Berit Kvalsvik (2025). Introduksjon. I Amdam, Roar; Larsen, Anne Strand Alfredsen; Nerland, Sølve Mikal Krekvik & Teige, Berit Kvalsvik (Red.), Lokal handtering av koronapandemien. Scandinavian University Press (SCUP). ISSN 9788215070698. s. 11–24. doi: 10.18261/9788215070698-25-01. Fulltekst i vitenarkiv
• Haugen, Kjetil K.; Solberg, Harry Arne; Sætre, Irene Lange; Kringstad, Morten; Gammelsæter, Hallgeir & Vik, Erlend [Vis alle 18 forfattere av denne artikkelen] (2022). Fra toppen av Haugen : historien gjentar seg for tabelltipping-kongen. Fulltekst i vitenarkiv
• Larsen, Anne Strand Alfredsen; Hungnes, Tonje; Nerland, Sølve Mikal Krekvik & Vik, Erlend (2022). Beslutningsstrategiar i møte med covid-19- eit komparativt casestudie av beslutningstaking i kommunal kriseleiing. Fulltekst i vitenarkiv
• Haugen, Kjetil K.; Solberg, Harry Arne; Sætre, Irene Lange; Loktu, Morten; Guvåg, Bjørn & Owren, Brynjulf [Vis alle 17 forfattere av denne artikkelen] (2022). Fra toppen av Haugen : årets vinner er fra NTNU. Fulltekst i vitenarkiv
• Haugen, Kjetil K.; Strandhagen, Jan Ola; Solberg, Harry Arne; Kringstad, Morten; Owren, Brynjulf & Hansson, Lisa [Vis alle 15 forfattere av denne artikkelen] (2020). Fra toppen av Haugen : svensk norgesmester i verdensklasse. Fulltekst i vitenarkiv
• Haugen, Kjetil K.; Owren, Brynjulf; Strandhagen, Jan Ola; Kringstad, Morten; Solberg, Harry Arne & Guvåg, Bjørn [Vis alle 13 forfattere av denne artikkelen] (2019). Fra toppen av Haugen : tabelltips 2019: stadig norgesmester fra Molde. Fulltekst i vitenarkiv
• Nerland, Sølve Mikal (2003). Hospital response to payment systems - explaining length of stay. Fulltekst i vitenarkiv
• Huus, Inga Rikheim & Nerland, Sølve Mikal Krekvik (2025). Implementering og opplevelse av tillitsreformen - En kvalitativ studie av førstelinjen. Høgskolen i Molde - Vitenskapelig høgskole i logistikk. Fulltekst i vitenarkiv
• Hungnes, Tonje; Rødal, Jorunn Hoås & Nerland, Sølve Mikal (2019). Evaluering av måloppnåelse ved Romsdal videregående skole - ett år etter ferdigstillelse. Møreforsking. ISSN 9788278303092. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  Nye Romsdal videregående skole ble overlevert i november 2017 og tatt i bruk i januar 2018 innenfor planlagt tid og pris. Nominasjonen til prisen «Årets trebyggeri 2017» illustrerer innovasjonshøyden på bygget med blant annet utstrakt bruk av massivtre og såkalte low-tech løsninger særlig for ventilasjon og varme. Denne delen av vår evaluering ser på i hvilken grad effektmålet om «rasjonell skoledrift og samlokalisering av undervisningen i nye og mer funksjonelle skolebygg for Romsdal VGS» oppnås, og samfunnsmålet om et «moderne og attraktivt undervisningsbygg som sikrer rekruttering til yrkesfagene»? Gjennom to elektroniske spørreundersøkelser for henholdsvis elever og ansatte, samt analyser av søkertall til skolen de siste tre år, er hovedinntrykket at både ansatte og elever er fornøyd med byggets estetikk. Særlig for yrkesfaglige klasserom, er de ansatte fornøyd med hvordan rommenes utforming legger til rette for muligheter i undervisningen. Videre ser det ut til at både ansatte og elever alt i alt er fornøyd med ulike rom og deres funksjoner, spesielt når det gjelder møblement, belysning og plass. Likevel viser funnene i undersøkelsen at mange av rommene har forbedringspunkter særlig relatert til inneklima, spesielt temperaturene i undervisningsrommene i vinterhalvåret (og sommerhalvåret), luftkvalitet og i enkelte rom også solskjerming. Både spørreundersøkelsen og undersøkelser av søkertall de siste tre år, gir indikasjoner på at nybygget har vært av betydning for antall/andel søkere.

• Groven, Gøril; Sandsmark, Maria; Nystrand, Bjørn Tore & Nerland, Sølve Mikal (2019). Kompetanse og kompetansebehov i bibliotekene i Møre og Romsdal. Møreforsking. ISSN 9788278303078. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  Møreforsking har på oppdrag fra Kulturavdelingen i Møre og Romsdal fylkeskommune gjennomført en todelt kartlegging av kompetanse og kompetansebehov i bibliotekene i Møre og Romsdal. Første del er en surveyundersøkelse rettet mot alle ansatte i biblioteker i Møre og Romsdal. Andre del består av telefonintervju med sju biblioteksjefer. Surveyundersøkelsen speiler bibliotekansatte som i stor grad opplever at de har tilstrekkelig realkompetanse innenfor sine fagfelt, der formidling av individuelle lesetips og å bistå brukere digitalt fremheves. Likevel uttrykkes det behov for mer formidlings‐ og IKT‐kompetanse og da særlig rettet mot nye typer arrangement og prosjektaktiviteter. Ressurssituasjonen, både med hensyn til økonomi, fysiske lokaler og stillinger, er en gjennomgående utfordring, særlig med forventningen om meråpne bibliotek. Analysen av de kvalitative intervjuene understøtter funn i surveyundersøkelsen om en krevende ressurssituasjon. Nye oppgaver har kommet til uten at budsjett og stillingsressurser har økt tilsvarende, og biblioteksjefene beskriver en arbeidshverdag som favner over alt og der de først og fremst mangler flere hender. Det administrative og mer strategisk arbeidet, som ideutvikling, må ofte skyves på. I kraft av sin identitet som folkeopplyser, yter biblioteket en sosial velferd både til enkeltpersoner og grupper. Gratisprinsippet medfører imidlertid at mange brukere tar kontakt for å få praktisk hjelp som ligger vidt utenfor det bibliotekfaglige. Det synes som det er et gap mellom samfunnsnytten av disse tjenestene og anerkjennelse i kommunene. De intervjuede biblioteksjefene er i varierende grad interesserte i et lederutviklingskurs fra fylkesbiblioteket, og flere fremhever at deres egen eierkommune er en mer relevant tilbyder. Fra fylkesbiblioteket ønsker biblioteksjefene «korte, kompetansehevende kurs» for alle ansatte, relatert til nye typer formidlingsaktiviteter, samt arbeidsavlastende tiltak som fellesoppgaver på tvers av kommunene, eller «arrangements‐pakker». Et klart råd fra biblioteksjefene er at utformingen av et lederutviklingsprogram må ta høyde for store forskjeller i det å lede og drifte store versus små bibliotek.

• Nerland, Sølve Mikal Krekvik; Hungnes, Tonje; Kjersem, Kristina & Shlopak, Mikhail (2018). Evaluering av planleggingen av Nye Romsdal videregående. Møreforsking. ISSN 9788278303023. Fulltekst i vitenarkiv
• Nerland, Sølve Mikal Krekvik & Groven, Gøril (2018). Kartlegging av regional samhandling. Notat. Møreforsking Molde. Fulltekst i vitenarkiv
• Nystrand, Bjørn Tore; Nerland, Sølve Mikal & Groven, Gøril (2018). Kompetanse og kompetansebehov i bibliotekene i Møre og Romsdal. Møreforsking. Fulltekst i vitenarkiv
• Nerland, Sølve Mikal Krekvik & Berby, Henning (2018). Regionalt kunnskapsgrunnlag - strategi. Notat til fylkesrådmannskollegiet. Møreforsking Molde og KS. Fulltekst i vitenarkiv
• Hungnes, Tonje & Nerland, Sølve Mikal Krekvik (2018). Evaluering av Møremusikarordninga - del 1. Brukerundersøkelse. Møreforsking Molde AS. Fulltekst i vitenarkiv
• Hungnes, Tonje & Nerland, Sølve Mikal Krekvik (2018). Evaluering av Møremusikarordninga - del 2. Målgruppeundersøkelse. Møreforsking Molde AS. Fulltekst i vitenarkiv
• Skrove, Guri Kaurstad; Nerland, Sølve Mikal; Groven, Gøril & Bachmann, Kari Elisabeth (2017). Egenorganisert bruk av seks anlegg for fysisk aktivitet i Molde : brukerundersøkelse av ulike anleggstyper for fysisk aktivitet. Møreforsking Molde AS. ISSN 9788278302866. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  Formålet med dette prosjektet har vært å gi et kunnskapsgrunnlag for vurdering av hvordan spillemidlene bedre kan nå særlig prioriterte målgrupper, og bidra til økt fysisk aktivitet gjennom egenorganisert aktivitet. Vi har i prosjektet undersøkt bruk av seks ulike anlegg for fysisk aktivitet i Molde kommune. Det er gjennomført tellinger av antall brukere og en spørreskjemaundersøkelse ved anleggene. Til sammen registrerte vi 965 brukere ved anleggene under datainnsamlingen. Totalt 416 personer fylte ut spørreskjema. Våre funn tyder på at ulike anleggstyper treffer ulike deler av befolkningen, spesielt med tanke på alder. Flest personer brukte friluftsanlegget Øverlandsvatntet. Selv om vi fant at størst andel personer med nedsatt funksjonsevne og personer som opplever dårlig økonomi i undersøkelsen brukte Øverlandsvatnet, er det behov for mer kunnskap om de særlig prioriterte målgruppene for å trekke konklusjoner om hvordan anleggstyper kan bidra til å øke aktivitetsnivået. Barn og unge var sterkest representert ved uteområde ved Kvam skole, skolen som nærmiljøanlegg fremstår som viktig for denne gruppen. Blant unge voksne synes treningsrettede anlegg å være mest populært. Flere og flere driver med egenorganisert fremfor organisert aktivitet og kunnskap om slik aktivitet er viktig for å legge til rette for fysisk aktivitet for alle.

• Skrove, Guri Kaurstad; Groven, Gøril; Nerland, Sølve Mikal & Bachmann, Kari Elisabeth (2016). "I UNG" - et alternativt opplæringstiltak for ungdom som har droppet ut av videregående opplæring : resultater fra følgeforskningen. Møreforsking. ISSN 9788278302743. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  Denne rapporten omhandler forskning på et intervenerende tiltak i Møre og Romsdal fylke, I UNG, som har til hensikt å få ungdom som har sluttet i videregående opplæring tilbake i opplæring eller i arbeid. I datainnsamlingen har vi intervjuet ungdommene i flere omganger. Først gjennomførte vi dybdeintervjuer med 23 ungdommer for å få fram deres egne erfaringer som skoleelev og deres beskrivelser av hva som har skjedd før de til slutt droppet ut av videregående opplæring. Deretter intervjuet vi ungdommene om deres erfaringer med I UNGtiltaket for å få fram hva de syntes fungerte bra og mindre bra. Ett år etter at ungdommene gikk ut av I UNG, gjennomførte vi korte telefonintervju for å skaffe status om nåværende situasjon og videre planer for utdanning eller jobb. Vi har også innhentet kvalitative og kvantitative data blant de som arbeider med ungdommene i I UNG for å beskrive tiltaket og samarbeidet rundt det. Et vesentlig formål med I UNG prosjektet har vært å finne former for samarbeid og organisering som gjør det mulig å anvende metodikk, erfaring og kompetanse hos ulike samarbeidsparter som arbeider med målgruppen og i samarbeid tilpasse tjenesten slik at den leder til ønsket resultat, nemlig å få ungdom tilbake i opplæring eller inn i varig arbeid. I rapporten gis en kvalitativ forståelse av skolegang og frafall sett fra ungdommens eget ståsted, samt beskrivelse av tiltaket I UNG og det tverrsektorielle samarbeidet mellom tiltaksstedene og andre aktører. Hvordan de ulike delene av tiltaket har fungert, er vurdert av både de ansatte og deltakerne selv, ungdommene.

• Nordby, Pål; Nerland, Sølve Mikal & Næsheim, Helge (2013). Yrkesaktivitet blant eldre før og etter pensjonsreformen. Statistisk sentralbyrå (SSB). ISSN 9788253786186. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  Denne rapporten beskriver hvordan yrkesaktiviteten blant eldre har utviklet seg før og etter at pensjonsreformen ble innført 1. januar 2011. Virkningen første og andre året etter pensjonsreformen ble beskrevet i Rapport 12/2013 og Rapport 2014/19. I årets rapport følger vi opp temaene fra fjorårets rapport, og i tillegg ser vi også på andelen som kombinerer arbeid og pensjon.

• Nerland, Sølve Mikal; Thoen, Håvard & Nordby, Pål (2013). Sysselsetting i statsforvaltningen. Statistisk sentralbyrå (SSB). ISSN 9788253786629. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  Formålet med rapporten er å gi et bredt bilde av sysselsettingen i statsforvaltningen. I 2011 var det om lag 234 000 avtalte årsverk eksklusive lange fravær i statlig forvaltning. Vi har da tatt hensyn til at mange arbeider deltid og at en del er fraværende på grunn av sykdom og foreldrepermisjon. Sett bort i fra personer i førstegangstjeneste og sivilarbeidere, har antallet årsverk i denne sektoren økt med om lag 19 800 fra 2006 til 2011. Målt i sysselsatte personer, utgjorde statsforvaltningen 10 prosent av sysselsatte i alt, og 30 prosent av offentlig sektor i 2011. Det klart største tjenesteområdet i statsforvaltningen er Spesialisthelsetjenesten (sykehusene), med 39 prosent av årsverkene i 2011. Deretter følger Universiteter og høgskoler med 14 prosent, Forsvaret med 8 prosent (10 prosent hvis man inkluderer førstegangstjeneste), Politi og påtale med 6 prosent, og NAV med 5 prosent. Fordelingen av årsverkene mellom tjenesteområdene har vært svært stabil i perioden 2006-2011. Kvinner stod for 55 prosent av årsverkene i statsforvaltningen i 2011. Det var Spesialisthelsetjenesten med en kvinneandel på 74 prosent som bidro til at kvinneandelen i staten samlet ble over 50 prosent. Kvinneandelen var lavest i Forsvaret og Kystverket med henholdsvis 14 og 15 prosent. Andelen med mer enn fire års universitets- eller høgskoleutdanning, var høyest innen Kirken (78 prosent), det vil i praksis si presteskapet. Høye andeler finner vi også innen Miljøvernforvaltning (61 prosent) og Innvandringsforvaltningen (60 prosent). De som hadde lavest andel med så lang utdanning var Kriminalomsorgen (4 prosent), Statlig barnevern (6 prosent) og Toll- og avgiftsetaten (7 prosent). Ansatte med kun grunnskoleutdanning stod for 7 prosent av årsverkene. Oslo var med 25 prosent det fylket som hadde flest av de statlige årsverkene. Deretter fulgte Hordaland med 10 prosent og Sør-Trøndelag med 8 prosent. Men om vi måler sysselsatte i statsforvaltningen i prosent av sysselsatte i alt i det enkelte fylke, hadde Troms høyest andel statsansatte med 18 prosent, fulgt av Oslo med 15 prosent. Innvandrere stod for 8,7 prosent av årsverkene i staten i 2011, mot 8,4 prosent året før. 48 prosent av innvandrerårsverkene i statsforvaltningen hadde i 2011 landbakgrunn fra Asia, Afrika, Latin-Amerika, Oseania unntatt Australia og New Zealand, og Europa utenom EU/EØS, mens 52 prosent kom fra EU/EØS, USA, Canada, Australia og New Zealand. Av de sysselsatte personene i statsforvaltningen i 2010, sett bort i fra førstegangstjeneste og sivilarbeidere, hadde 88 prosent sitt hovedarbeidsforhold i sektoren også året etter. Det var 33 800 nytilsatte og 27 900 avganger, som gir en økning i nivåtallet fra 2010 til 2011 på 5 900 personer. Personer under 35 år stod for 56 prosent av tilgangene og 43 prosent av avgangene. Statens vegvesen og Jernbaneverket var tjenesteområdene med størst netto vekst fra 2010 til 2011, på henholdsvis 9 prosent hver. Innvandringsforvaltning og Skatteetaten er tjenesteområdene med størst nedgang, med henholdsvis 6 prosent og 2 prosent. Størst prosentvis endring i arbeidstokken fra 2010 til 2011 (summen av antallet tilganger og avganger) hadde det Statlige barnevernet med 39 prosent, deretter kom Universitets- og høyskolene med 37 prosent. Minst endring i arbeidsstokken hadde Skatte- og Tolletaten, begge med rundt 12 prosent

• Nerland, Sølve Mikal; Aurdal, Per Svein & Horgen, Erik Herstad (2011). System for persondata - versjon 9: Dokumentasjon av årgangene 2008-2009. Statistisk sentralbyrå (SSB). ISSN 9788253782249. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  I dette notatet dokumenteres den nye versjonen av System for persondata (SFP9) som nå foreligger for årgangene 2008 – 2009. I versjon 9 er populasjonen blitt utvidet ved å endre aldersavgrensningen fra 16 – 74 år til 15 år eller eldre, og ved å inkludere ikke-bosatte. Nye kilder (bl.a. flere ytelser) er tatt i bruk og det er utarbeidet en ny metodikk for å beskrive den enkelte persons status i forholdet til arbeidsmarkedet, utdanning og ytelser. Personer kan være aktive i flere aktiviteter og ytelser samtidig. Det betyr at man for analyseformål kan ha bruk for både et sett av det vi kaller fulltellingsvariabler som gir totaltellinger av alle personer som er aktive i den enkelte aktivitet eller ytelse, og en variabel hvor personer er blitt plassert på kun én status ut i fra en bestemt metode. I sfp9 er det utviklet en ny prioriteringsrekkefølge for plassering av personer på én status og synliggjøring av kombinasjoner. I SFP er den registerbasert sysselsettingsstatistikken utvidet til å omfatte også de ikke-sysselsatte, og for begge grupper gis det opplysninger om hvorvidt de er under utdanning eller mottar ytelser. Systemet ble etablert for å beskrive ulike gruppers forhold til arbeidsmarkedet, utdanning og ytelser. Ved å fokusere ikke bare på sysselsetting og ledighet, men også på andre aktiviteter og ytelser, kan man få en bedre forståelse av arbeidsmarkedet. Analyser av én årgang kan f.eks. beskrive hvilke aktiviteter og ytelser personer utenfor arbeidsstyrken har. Det kan si noe om hvor langt de er fra å bli sysselsatt, f.eks. om de er under utdanning eller uføre. Det er også mulig å se på kombinasjonsstatuser, noe som særlig er interessant blant deltidssysselsatte for å belyse hvorfor de ikke jobber på heltid. I SFP kan man også følge individer over tid, og på den måten beskrive hvor innstrømningen til sysselsetting kommer fra (f.eks. fra utdanning eller ledighet), hvor utstrømningen fra sysselsetting går til (f.eks. til ledighet eller pensjon), og evaluere tiltak (f.eks. se hvordan det gikk 1-2 år etter tiltaket). SFP inneholder tre hovedtyper av variabler som kan være nyttige for analyser. For det første beregnes én status for den enkelte persons forhold til arbeidsmarkedet, utdanning og ytelser. Personer som er aktive i flere statuser samtidig, blir da plassert på én status ut i fra en bestemt prioritering. Denne variabelen er velegnet til å gi en enkel og fokusert beskrivelse av befolkningsgruppers situasjon. For det andre inneholder SFP et sett av fulltellingsvariabler for den enkelte aktivitet/ytelse (f.eks. ”Alderspensjon eller ei”, ”Under utdanning eller ei”, osv.). Disse variablene er velegnet til å beskrive den totale forekomsten av hver enkelt aktivitet/ytelse, og til å gjøre uttrekk av analysepopulasjoner (f.eks. se nærmere på alle personer som mottar alderspensjon). For det tredje inneholder SFP en rekke demografiske og sosioøkonomiske kjennetegn ved personene, og kjennetegn ved jobben/bedriften for sysselsatte, som man kan bruke bl.a. til å avgrense og beskrive analysepopulasjoner nærmere ved. SFP brukes av Seksjon for arbeidsmarkedsstatistikk som datagrunnlag for analyser av arbeidsmarkedet, både i betalte oppdrag og i egne prosjekter som formidles gjennom rapporter, notater og tabelleveranser. Andre seksjoner i SSB kan søke om tilgang til SFP, og det utleveres også mikrodata til forskere. Systemet har hittil ikke blitt brukt i løpende statistikk i SSB, men dette er under planlegging, særlig for å beskrive nærmere den store og heterogene gruppen av personer som er utenfor arbeidsstyrken, og for å gi statistikk over strømmer og bruttoendringer i arbeidsmarkedet.

• Nerland, Sølve Mikal; Bø, Tor Petter & Næsheim, Helge (2011). Hvordan overvåke pensjoneringsatferden? En vurdering av om datagrunnlag i arbeidsmarkedsstatistikken er egnet. Statistisk sentralbyrå (SSB). ISSN 9788253780689. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  Formålet med prosjektet har vært å vurdere i hvilken grad arbeidsmarkedsstatistikken er egnet til å belyse hvordan pensjonsreformen fra 1. januar 2011 vil påvirke folks deltakelse i arbeidsmarkedet. Et av målene med reformen har vært å få flere til å stå lenger i arbeid før de pensjonerer seg. De statistikkene som har vært vurdert her er intervjuundersøkelsen Arbeidskraftundersøkelsene (AKU) og den registerbaserte sysselsettingsstatistikken. Fordi man ikke bare ønsker data om sysselsetting, men også om man mottar pensjoner, har vi sett på et datasett kalt System for persondata (SFP) hvor den registerbaserte sysselsettingsstatistikken er utvidet til å omfatte også de ikke-sysselsatte og hvor det for begge grupper er opplysninger om de mottar ulike former for pensjoner. Begge datagrunnlagene er aktuelle for å beskrive pensjoneringsatferden. AKU har betydelig kortere produksjonstid enn registerdata, men er en utvalgsundersøkelse hvor det å gi tall for svært detaljerte aldersgrupper innebærer at utvalgsusikkerheten blir stor. SFP på sin side, er basert på fulltelling som gjør det mulig å gi detaljerte fordelinger og å følge individer over tid. I SFP lages det imidlertid tall bare for november måned hvert år og med lenger

• Bø, Tor Petter; Kitterød, Ragni Hege; Køber, Tonje; Nerland, Sølve Mikal & Skoglund, Tor (2008). Arbeidstiden - mønstre og utviklingstrekk. Statistisk sentralbyrå (SSB). ISSN 9788253773568. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  Det har vært en sterk nedgang i gjennomsnittlig arbeidstid etter den annen verdenskrig som følge av flere arbeidstidsreformer og at deltidsarbeid er blitt mer vanlig. Samtidig har det foregått en betydelig omfordeling av arbeidskraft fra primær- og sekundærnæringene til tjenesteytende næringer. Det er betydelig mindre kjønnsforskjeller i tidsbruken i dag enn i 1970. Kvinner bruker mer tid til yrkesarbeid, og har skåret kraftig ned på husholdsarbeidet. Menn har forskjøvet sin tidsbruk noe i motsatt retning, men økningen i menns husholdsarbeid oppveier ikke nedgangen blant kvinner.

• Nerland, Sølve Mikal (2008). Ikke-vestlige innvandreres forhold til arbeidsmarkedet, utdanning og velferdsordninger i ulike livsfaser. Statistisk sentralbyrå (SSB). ISSN 9788253773964. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  Rapporten beskriver ikke-vestlige innvandrergruppers forhold til arbeidsmarkedet, utdanning og offentlige ytelser/tiltak i tre ulike livsfaser, det vi kaller etableringsfasen, den etablerte fasen og avgangsfasen. I analysen av hver livsfase beskrives bevegelser i og utenfor arbeidsmarkedet fra 2002 til 2006 blant personene som befant seg i den aktuelle fasen i 2002 og som fortsatt var bosatte i Norge i 2006. I hver livsfase jamføres innvandrere med ulik landbakgrunn med resten av befolkningen, dvs. bosatte eksklusive innvandrere og etterkommere. Denne tilnærmingen gjør det mulig å følge over tid befolkningsgrupper som har et nokså likt utgangspunkt i startåret 2002, både hva gjelder alder og forhold til arbeidsmarkedet. Rapporten skiller seg således fra tradisjonell statistikk som ofte gjelder hele befolkningen, beskriver nivåtall og nettoendringer uten å følge individers bevegelser, og b

• Nerland, Sølve Mikal Krekvik (2008). Er sysselsettingssituasjonen stabil for innvandrerkvinner? Notat med tabellkommentarer i et oppdrag for IMDi. Statistisk sentralbyrå (SSB). Fulltekst i vitenarkiv
• Nerland, Sølve Mikal Krekvik & Horgen, Erik Herstad (2008). Innvandrerkvinner som ikke er sysselsatte i 4. kvartal 2006. Notat med tabellkommentarer i et oppdrag for IMDi. Statistisk sentralbyrå (SSB). Fulltekst i vitenarkiv
• Nerland, Sølve Mikal (2007). Effekter av sykehusreformen: Fire essay om mål og virkemidler i styringen av spesialisthelsetjenestene. Doktoravhandling No. 457. Universitetet i Oslo. ISSN 9788280724120. Fulltekst i vitenarkiv
• Nerland, Sølve Mikal Krekvik (2007). Konkurranse eller vertikal integrasjon? De regionale helseforetakenes valg av organisasjonsmodeller. Universitetet i Oslo. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  Den norske sykehusreformen som ble iverksatt fra 2002, innebar særlig to endringer. For det første overtok staten fylkeskommunenes eieransvar over spesialisthelsetjenesten. For det andre ble institusjonene organisert som egne rettsubjekter, kalt helseforetak (HF), underlagt fem regionale helseforetak (RHF). I regjeringens lovforslag heter det at ”det er opp til det enkelte RHF å velge hvordan RHF’et og underliggende virksomheter organiseres” (Ot.prp.nr.66 2000-2001:2.10.5). På tross av denne formelle handlefriheten valgte RHF’ene en svært lik organisering. Ulike typer virksomheter ble slått sammen til store og geografisk organiserte HF. F.eks. ble somatiske, psykiatriske og rusinstitusjoner i fylkene Aust- og Vest-Agder samlet i Sørlandet HF. Videre ble integrasjon og sterk RHF-styring av HF’ene valgt framfor styringsformer med større grad av fristilling og konkurranseutsetting. Valget av organisering kan virke overraskende. I forarbeidet til reformen var det lagt vekt på at HF’ene skulle fristilles, og styres gjennom kontrakter og konkurranse om pasienter. Dette ville også vært i tråd med reorganiseringsbølgen ”New Public Management” (se f.eks. Christensen & Lægreid 2001). RHF’ene valgte i stedet å legge opp til stram konsernstyring, sammenslåinger av sykehus, og sentralisering av funksjoner. Det foreligger ingen empiriske studier av disse viktige og spesielle prosessene. Hvorfor valgte RHF’ene som de gjorde? Denne studien tar utgangspunkt i to tilnærminger. Først antas det at RHF’ene velger organisasjonsmodell rasjonelt. Hvilke modeller som velges antas da å avhenge av hvilke mål og virkelighetsoppfatninger RHF-styret hadde, hvilken handlefrihet det hadde fra overordnede, i hvilken grad det ble utsatt for press fra lokale interessegrupper, og hvor sikre de var på konsekvenser av ulike strategier. Deretter antas det med utgangspunkt i institusjonell teori at valgene kan være et resultat av tilpasning til myter i omgivelsene. Analysen er designet som en komparativ casestudie. Kildene er sakspapirer og andre offentlige dokumenter, og intervjuer med sentrale beslutningstakere. Artikkelen er strukturert som følger. Først diskuteres hvilke organisasjonsmodeller RHF’ene kunne velge mellom. Deretter presenteres teoriene og det metodiske designet. Etter empiripresentasjonen sammenfattes og diskuteres funnene.

• Nerland, Sølve Mikal Krekvik (2006). Hvorfor ble ikke kostnadskontrollen bedre etter sykehusreformen, og hva kan staten gjøre nå? Universitetet i Oslo. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  Et sentralt mål med den statlige overtakelsen og foretaksorganiseringen av sykehusene fra januar 2002, var å oppnå bedre kostnadskontroll (Ot.prp.nr.66 2000-2001; Tønne 2000; Tønne 2001a; Tønne 2001b; Dagsavisen 2001a). Spillet om tilleggsbevilgninger skulle avvikles gjennom samling av finansieringsansvaret og det overordnede tjenesteansvaret hos én eier, kombinert med foretaksorganisering og ansvarliggjøring av institusjonene. ”Eierskapet går fra de 19 til den ene. Dette er viktig fordi vi klargjør ansvarsforhold og stopper svarteperspillet mellom forvaltningsnivåene” (Tønne 2001a). Kostnadskontrollen har imidlertid ikke blitt bedre fire år etter reformen (BUS 2006; Hagen & Kaarbøe 2006; Tjerbo & Hagen 2005). Formålet med denne artikkelen er å anvende en enkel spillteori om truslers effektivitet (Hovi 1998) som en innfallsvinkel til å diskutere hvorfor underskudd oppstår og tilleggsbevilgninger bevilges, og hvordan staten kan oppnå bedre kostnadskontroll i sykehussektoren. Artikkelen er diskuterende når det gjelder forklaringer på underskudd og tilleggsbevilgninger, og ikke hypotesetestende. Den er også diskuterende i den normative delen, der ulike virkemidler staten kan ta i bruk for å oppnå bedre kostnadskontroll, presenteres.

• Nerland, Sølve Mikal (2005). Hva er datainnsamlingsutfordringene ved intervju- og spørreskjemaundersøkelser om organisasjoner, og hvordan bør de håndteres? Universitetet i Oslo. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  Organisasjonsundersøkelser blir lite omtalt i metodelitteraturen sammenliknet med individ- og husholdningsundersøkelser, og den litteraturen som finnes, er lite kjent. Formålet med denne rapporten er å problematisere datainnsamlingsutfordringer ved intervju- og spørreskjemaundersøkelser om organisasjoner, og strategier for å håndtere disse utfordringene. Diskusjonen er bygget opp rundt hovedpunkter i metodelitteraturen om organisasjonsundersøkelser, og knytter disse til egne erfaringer fra datainnsamling om sykehus. Rapporten fokuserer på undersøkelser om helseforetak, men er også relevant for datainnsamling om andre typer offentlige og private organisasjoner.

• Botten, Grete Synøve; Grepperud, Sverre & Nerland, Sølve Mikal (2003). Pasientbehandling innenlands eller utenlands? En analyse av ressursberuk i Pasientbroen. Universitetet i Oslo. ISSN 9788277561059. Fulltekst i vitenarkiv
• Kjekshus, Lars Erik; Nerland, Sølve Mikal; Hagen, Terje P. & Botten, Grete Synøve (2002). De somatiske sykehusenes interne organisering. En kartlegging av 58 somatiske sykehus i Norge, 1999 og 2001. Senter for helseadministrasjon, UiO. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  Rapporten gir en oversikt over hvordan norske sykehus er organisert i årene 1999 og 2001. Materialet baserer seg på besvarelser fra 59 av 62 spurte somatiske sykehus. Utvalgte hovedfunn er: - Økende ansvarliggjøring av avdelingene i form av tilsettingsmyndighet, avdelingsvise budjetter og videreføring av stykkprisrefusjonene - Skjerming av elektiv kirurgi er noe mindre utbredt enn forventet, og de organisatoriske modellene for slik skjerming er forskjellige - Stadig flere samlokaliserer den kommunale legevakten og sykehusets mottakelse - Digitalisering av tradisjonelt ¿papirtunge¿ rutiner øker i omfang og utbredelse - Desentralisering av servicefunksjoner forekommer nesten ikke. Kjøp og salg av servicetjenester er vanligere, men øker ikke i omfang fra 1999 til 2001 - Det er relativt få ordninger som ivaretar forholdet til kommunehelsetjenesten. Rotasjonsordninger for primærleger forekommer nesten ikke og det er stort sett bare de minste sykehusene som har en kontaktperson mot kommunehelsetjenesten. Relativt mange sykehus har riktignok avtaler med kommunene om ferdigbehandlede pleiepasienter - Det er stor variasjon i vaktsystemer - Det er stor variasjon i utstyrsparken ved de ulike sykehusene og ved de ulike enhetene - Den behandlende / ansvarlige lege foretar ofte selv DRG-kodingen - Det er primært bygningsmassen og skrivefunksjoner som oppleves som problematisk på virksomhetsnivå, mens det er tilfredshet med standarden på eget utstyr og fleksibiliteten til laboratorie- og røntgenavdelingene. Innenfor den medisinske virksomheten blir kapasiteten til sengeavdelingene oppfattet som dårlig. Innenfor den kirurgiske virksomheten er det misnøye med operasjonssalenes fleksibilitet - Mange sykehus har dårlig oversikt over kostnadene ved og omfanget av FoU-aktiviteten - Som ventet er det mange organisasjonsforhold som varierer med sykehusstørrelse, men ikke alltid entydig. - Mye endring på noen områder (ansvarliggjøring av avdelingene, fra linje- til stabsorganisering av den øverste sykehusledelsen, digitalisering, samlokalisering av legevakten og sykehusets mottakelse). Overraskende lite endring på andre områder (lite økning i kjøp og salg av servicetjenester, mindre formalisering av relasjonen til kommunehelsetjenesten enn ventet, og overgangen til enhetlig avdelingsledelse var i liten grad manifestert per juli 2001)

• Botten, Grete Synøve; Nerland, Sølve Mikal & Hagen, Terje P. (2002). Sykehuslegers holdninger til kjøp av helsetjenster i utlandet. Universitetet i Oslo. ISSN 9788277560861. Fulltekst i vitenarkiv
• Nerland, Sølve Mikal; Ludvigsen, Stine; Hagen, Terje P. & Sørensen, Rune J. (2002). Finansieringsmodeller og brukervalg i kommunene. Senter for helseadministrasjon. Fulltekst i vitenarkiv
• Hagen, Terje P. & Nerland, Sølve Mikal (2001). Sykehuslegenes oppfatning av ISF: Kartlegging basert på en spørreundersøkelse. Senter for helseadministrasjon, Universitetet i Oslo. Fulltekst i vitenarkiv
• Nerland, Sølve Mikal (2001). Er liggetid betinget av finansieringsordninger? En analyse av paneldata fra 63 norske somatiske sykehus i årene 1976-1999. Helseøkonomisk forskningsprogram ved Universitetet i Oslo (HERO). ISSN 9788277560762. Fulltekst i vitenarkiv

Se alle arbeider i NVA