Solfrid Tøvik (90) og Bergljot Lyngstad (85) en del av de aller første studentene på sykepleierutdanninga i Molde. Det første kullet startet i 1958, og de gikk på skolen som da het Nasjonalforeningens og Møre og Romsdals Sykepleieskole, Molde.
Dette var den eneste sykepleierutdanningen i fylket, med skolebygg og internat på Glomstua, rett ved sykehuset i Molde. I 1994 ble sykepleierutdanningen slått sammen med distriktshøgskolen og fikk navnet Høgskolen i Molde.
De to tidligere studentene hadde med seg en helt spesiell bok, nemlig kullboka. Ei bak satt sammen av foto og håndskrevne tekster. Denne dokumenterer arbeidslivene og erfaringene til det første kullet sykepleierstudenter fra skoledagene fram til overlevering i dag. Et historisk dokument som har gått på rundgang blant studentene helt frem til våre dager.
Solfrid har vært hovedansvarlig for boka, som har sirkulert i kullet opp gjennom årene. Nå er hun opptatt av at den skal bli tatt godt vare på for fremtidige generasjoner, og kom fram til at å levere den tilbake til høgskolen var det riktige å gjøre.
Bok på rundgang i 65 år
“Dette er epistler. Boka har gått på rundgang mellom oss i kullet fra 1958 til 2023, og alle har skrevet litt opp gjennom årene. Nå er jeg 90 år og tenkte at denne boka må finne sin rette plass. Vi er ikke så mange igjen nå, det er vel nesten bare meg og Bergljot. Så da kontaktet vi dere som utdanner sykepleiere i Molde i dag og spurte om denne boka kunne være av interesse,» sier Solfrid.
Rørt dekan
De to ble tatt imot som æresgjester av dekan Heidi Høgseth og kontorsjef Palma Hildegunn Røsvik Sigerseth ved avdeling for helse- og sosialfag ved Høgskolen i Molde. Ledelsen var svært begeistret.
“Tusen takk for en fantastisk gave! Jeg tror ikke dere innser hvilken historisk betydning denne boken har. Selv startet jeg veien til å bli sykepleier i samme bygg under samme navn på utdanningen som dere. Disse fotoene og tekstene er helt unike. Jeg blir helt rørt, og lover at vi skal ta godt vare på den,” sier Haavardsen.
Sengestrekk til stryk
Som en del av besøket fikk Solfrid og Bergljot en omvisning og presentasjon av dagens øvingsutstyr og undervisning. Høgskolelærer Stefi Løkhaug Myrbø viste dem rundt på den nye enheten for simulering og ferdighetstrening. Det første de gjør når de kommer i undervisningsrommet er å sjekke om sengene er redd opp ordentlig.
«Bergljot, ka trur du?»
«Åh nei, det må nok værra beer einn ta.»
«Det va nøye, vettu.»
«Huske du kossn det va… det va langsida.. va det ikkje…?»
«Nei…. Det he vel ikkje vorte godkjent, ta!»
“Du væt, vi e tå na gamle skulin.”
Så ler de høyt og hjertelig begge to.
På veien fra kaffe og wienerbrød til den nye øvingsavdelinga stoppet de opp ved en monter og studerte den gamle sykepleieuniformen og utstyr fra tidlig 60-tall.
“Her var det mye kjent, ja. Uniformen med hette. Bekken og kanyler. Kanylene da var fæle, i dag er de veldig bra! Forkleet måtte ha korrekt stivelse, og det var strenge regler for skjørtelengdene. Vi måtte ha uniform mens vi var på skolen”, forteller Solfrid.
Solfrid og Ragnhild har i løpet av karrieren jobbet på røntgen og medisinsk avdeling på sykehusene i Molde og Kristiansund, som helsesykepleier i kommunen og på sykehjem.
Sykepleier den dag i dag.
Veronica Tøvik er datter til Solfrid og er med som ledsager for pensjonistene. Hun forteller at sykepleieridentiteten står sterkt, lenge etter at arbeidsuniformen er levert inn.
“-Solfrid er stolt sykepleier i alt hun gjør og sier den dag i dag. Det nye badet hun har hjemme kaller hun for “skyllerommet”, for eksempel," sier hun.
Stoltheten og samholdet har vært viktig i livene til Solfrid og Bergljot. Studietiden førte dem sammen og de har beholdt vennskapet hele livet.
Ble som søsken
“Vi ble som søsken, Bergljot og jeg. Vi bodde sammen på søsterhjemmet nedenfor sykehuset. Da vi hadde pliktår fikk vi ordnet det slik at vi begge endte opp på sykehuset i Kristiansund, vi var helt nye med apparatur, surstoff og alt. Det var mye ansvar tidlig, og til veldig dårlig lønn. 20 kroner dagen fikk vi på sykehuset i pliktåret, deretter gikk det opp til 80 kroner dagen da vi ble ansatt”.
I løpet av livet har de jobbet som sykepleiere innen medisin, røntgen, psykiatri, geriatri, på sykehus og i kommunen. Noen opplevelser satte spor.
“Det var sterkt å være på Hjelset, på Oppdøl psykiatriske sykehus, husker jeg. Det var harde bud”, sier Bergljot.
“Nå har mye endret seg, mye har blitt mye bedre. Og for en flott øvingsavdeling!”
Helt naturlig å bli sykepleier
Hvorfor valgte dere å bli sykepleiere?
«Jeg hadde det i meg. Som eldst var det jeg som tok temperaturen på søsknene mine, styrte og stelte», sier Solfrid.
«Samme med meg. Dukker og dyr fikk mye omsorg av meg da jeg vokste opp, så da jeg fikk muligheten til å studere sykepleie var det helt naturlig», sier Bergljot.
Har dere noe råd til de som vil bli gode sykepleiere?
«Vil du bli sykepleier må du vite hva du vil, og da må du også følge med. Det var mitt motto, da jeg begynte. Det er viktig at de vet hva de går til. Det er det ikke alle som gjør.” sier Bergljot.
“I all travelheten så må du ikke glemme pasienten. For det psykiske har veldig mye å si når du er dårlig og føler deg “neåt”, sier Solfrid.