MHS704 Mastergradsoppgave (Høst 2025–Vår 2027)

Masteroppgaven kan bygge videre på fordypningsoppgaven fra den valgte studieretning.

Masteroppgaven kan være en fordypning av det kliniske temaet, en utvidelse av temaet eller et nytt tema som er kommet fram på bakgrunn av arbeidet med fordypningsoppgaven.

Masteroppgaven kan være et selvstendig arbeid eller inngå som en selvstendig del av et pågående forskningsprosjekt.

Oppgaven kan være basert på innhentede data eller være et systematisk litteratur-review.

Den skal være en individuell oppgave og skal normalt bestå av èn vitenskapelig artikkel med et atskilt introduksjonskapittel. Artikkelen skal utformes i henhold til retningslinjene til et valgt tidsskrift. Alternativt kan masteroppgaven utformes som en monografi.

Masteroppgavene skal fortrinnsvis forankres i avdelingens kompetanse- og forskningsområder. På denne måten vil studenten få mulighet til å delta i et forskningsmiljø og skaffe seg en oversikt over forskningsvirksomhet som ligger tett opp til det en selv planlegger å gjennomføre.

Studenter som tilslutter seg en forskergruppe vil både ha muligheten til å oppleve kollegial støtte og ha muligheter for den type utvidet læring som oppstår i dynamiske forskningsprogrammer. Forskningen vil da, sannsynligvis, oppleves å bli mer meningsfylt og interessant. Det vil også være større tilgjengelighet til ressurser for studenten, herunder tilgang til grunnleggende litteratur. I tillegg vil det være større nærhet til det begrepsmessige grunnlaget som forskningen hviler på.

Her er de aktuelle forskningsgruppene:

• Psykisk helsearbeid
• Funksjonshemming og rehabilitering
• Samhandling med sårbare grupper utifra et fenomenologisk perspektiv
• Tverrprofesjonelt samarbeid i praksis og utdanning

Masteroppgavens tittel: I fortettet form kan tittelen beskrive sentrale funn, eller vise til problemstilling og metodebruk. Det kan også være aktuelt å formulere en undertittel. Bruk ikke forkortelser i selve tittelen.

Forord: I forordet kan det omtales hvordan idéen til arbeidet kom til, noe om arbeidsprosessen og hvem som har vært støttespillere. Det er aktuelt å takke personer som har betydd mye for studiens gjennomføring, samt fond eller organisasjoner man har fått penger av. Sørg for at navn og titler er korrekte.

Innholdsfortegnelse: Innholdsfortegnelsen gjengir disposisjonen. Bruk gjerne undernummerering og underoverskrifter. Se til at sideangivelsene stemmer overens med pagineringen i selve teksten.

Sammendrag, sammenfatning (abstract): Sammendraget (maksimum 250 ord) skrives både på norsk og på engelsk. Det skal ikke brukes forkortelser dersom de ikke er selvforklarende.Sammendraget skal inneholde:

• Hensikt og problemstillinger
• Kortfattet om materiale og metode
• De viktigste resultater
• Konklusjon
• Nøkkelord

Referanser og kildebruk:

Referanser og referanseliste settes opp etter vitenskapelig standard (for eksempel Høgskolens retningslinjer). Du skal dokumentere dine påstander og der du henter stoff fra andre skal det fremgå hva som er din kilde (referanse), j.fr. Høgskolens retningslinjer for bruk av kilder mm. ved oppgaveskriving. Avskrift av andres arbeid uten kildehenvisning eller fremstilling av andres arbeid som om det var ditt eget er plagiat og regnes som fusk.

Vedlegg:

I en masteroppgave kan det av og til være aktuelt å samle supplerende tillegg av forskjellige slag som vedlegg. Vedlegg plasseres til slutt i oppgaven. Noen typiske vedlegg er godkjenningsbrev fra NSD og REK, informasjonsskriv, spørreskjema, tester og intervjuguide. Hvis man har flere vedlegg, skal disse nummereres.

Oppgavens volum (antall ord):

Introduksjon til artikkel - maks 15.000 ord.

Monografi - maks 30.000 ord.

Sammendrag, vedlegg og referanser regnes ikke inn.

Innlevering:

I pdf-format via Inspera.

RETNINGSLINJER FOR INTRODUKSJONSKAPITTELET NÅR EN BRUKER ARTIKKEL SOM MASTEROPPGAVE.

Hvorfor trengs et introduksjonskapittel?

· Artikkelformatet er som oftest minimalistisk. I en artikkel forutsetter en at leseren allerede har nødvendig forkunnskap, eller at en ved å sette seg inn i referansene i artikkelen kan skaffe seg det.

· Introduksjonen gir således mulighet til nødvendig utdyping og mulighet til å sette leseren bedre inn i tematikken som omhandles i artikkelen.

Disposisjon

Hovedhensikten med introduksjonskapittelet er ikke å konkludere, men å introdusere den påfølgende artikkelen..

Det forventes at man i introduksjonskapittelet har et større fokus på teori og metode enn det man har rom for i artikkelen. Det skal således ikke legges inn en ny diskusjonsdel i introduksjonskapittelet

Dette betyr at introduksjonskapittelet hovedsakelig vil bestå av en kort introduksjon med vekt på at leseren skal forstå hvorfor man gjorde denne studien. Deretter følger en utvidet teoridel og en utvidet metodedel:

Teorien danner bakgrunnen for tolking av funn. I introduksjonskapittelet er det mulighet til å gi større bredde og dybde til teorien som ligger til grunn for artikkelen. Man vil videre kunne ha mulighet til å begrunne teorivalg samt presentere en kritisk analyse av teorivalget.

Metoden kan ses som en systematisk tilnærming til å finne grunnlag for å forstå og/eller forklare det fenomen man studerer. I introduksjonskapittelet vil det være naturlig å beskrive alternative metodiske tilnærminger, begrunne eget metodevalg samt komme med mer utførlig metodekritikk.

RETNINGSLINJER FOR MONOGRAFI

Hovedelementene

Introduksjon: Denne skal inneholde bakgrunnen og konteksten for problemstillingen. Stikkord her vil være: Politiske rammer, samfunnsdebatt, egne erfaringer, relevant empiri som viser behov for mer forskning på feltet. Introduksjonen munner ut i problemstillingen(e).

Empiri/teori: Presentasjon av relevant empiri skal utdypes: Hva vet vi i dag om beslektede problemstillinger ut fra tidligere forskning, og aktuelle utfordringer innen feltet? Studiene (tidligere forskning) skal her beskrives tematisk. Gjennomgangen av teori skal omfatte teoretiske perspektiv som legges til grunn for studiens problemstilling og belyse hvordan problemer i feltet kan forstås.

Metode: Her skal du redegjøre for hvordan du gikk frem for å undersøke det fenomenet du ville studere. Du må redegjøre for hvilke deltakere du hentet informasjon fra, hvordan du fikk tak i denne informasjonen, dvs. hvilke metoder du brukte. Du må også gi en oversikt over hvordan du analyserte data enten metoden er kvalitativ eller kvantitativ.

Redegjøre for vurderinger mht personvern og etikk:

Resultater: Resultatet skal belyse problemstillingene. Generelt gjelder at egne vurderinger ikke legges inn i resultatdelen. Resultatene skal presenteres i samsvar med det som er vanlig for den type studie og metodiske tilnærming det dreier seg om.

Diskusjon: Diskusjonen skal vise studentens evne til å fortolke egne resultater i forhold til det som for øvrig er kjent innen aktuelle område. Vær logisk og systematisk. Ta opp ett tema av gangen og diskuter det separat fra neste tema. Vurder ulike feilkilder og/eller svakheter ved gjennomføringen av studien. Diskuter betydningen av det du har funnet.

Konklusjon: Avslutt oppgaven med noen vesentlige konklusjoner og forslag til hvordan det er aktuelt å videreføre arbeidet.

Studenten skal etter fullført emne:Kunnskaper

• ha avansert kunnskap om fagområdets historie, tradisjoner, egenart og plass i samfunnet
• ha inngående kunnskap om og kan analysere ulike sider ved relasjonskunnskap og/eller hjelperelasjonen

Ferdigheter

• kunne analysere og forholde seg kritisk til ulike informasjonskilder og anvende disse til å formulere faglige resonnementer
• kunne analysere eksisterende teorier, metoder og fortolkninger innenfor fagområdet og arbeide selvstendig med praktisk og teoretisk problemløsning

Generell kompetanse

• kunne samle inn og analysere eget materiale eller analysere data fra ulike databaser
• kunne formidle omfattende selvstendig arbeid og beherske uttrykksformer knyttet til masteroppgavens tema
• kunne kommunisere om faglige problemstillinger ut fra eget prosjekt

• Obligatorisk arbeidskrav: Seminar-/samlingsdeltagelse
• Antall arbeidskrav: 2
• Påkrevde arbeidskrav: 2
• Fremmøte: Påkrevd
• Kommentar: Studentene vil ved to anledninger presentere sine prosjekter i plenum ved hjelp av Powerpoint. Ved èn anledning vil dette skje som i en tradisjonell forelesning og ved èn anledning vil presentasjonen skje som en "minidisputas", dvs. at samtlige studenter skal både presentere og opponere.

• Vurderingsform: Masteroppgave
• Andel: 100%
• Varighet: -
• Gruppering: Individuell
• Karakterskala: Bokstavkarakter (A - F)

Bokmål

RETNINGSLINJER for avsluttende eksamen- MASTERGRADSOPPGAVE, inkl. muntlig eksaminasjon:

Masteroppgavens tittel: I fortettet form kan tittelen beskrive sentrale funn, eller vise til problemstilling og metodebruk. Det kan også være aktuelt å formulere en undertittel. Bruk ikke forkortelser i selve tittelen.

Forord: I forordet kan det omtales hvordan idéen til arbeidet kom til, noe om arbeidsprosessen og hvem som har vært støttespillere. Det er aktuelt å takke personer som har betydd mye for studiens gjennomføring, samt fond eller organisasjoner man har fått penger av. Sørg for at navn og titler er korrekte.

Innholdsfortegnelse: Innholdsfortegnelsen gjengir disposisjonen. Bruk gjerne undernummerering og underoverskrifter. Se til at sideangivelsene stemmer overens med pagineringen i selve teksten.

Sammendrag, sammenfatning (abstract): Sammendraget (maksimum 250 ord) skrives både på norsk og på engelsk. Det skal ikke brukes forkortelser dersom de ikke er selvforklarende. Sammendraget skal inneholde:

• Hensikt og problemstillinger
• Kortfattet om materiale og metode
• De viktigste resultater
• Konklusjon
• Nøkkelord

Referanser og kildebruk:

Referanser og referanseliste settes opp etter vitenskapelig standard (for eksempel Høgskolens retningslinjer). Du skal dokumentere dine påstander og der du henter stoff fra andre skal det fremgå hva som er din kilde (referanse), j.fr. Høgskolens retningslinjer for bruk av kilder mm. ved oppgaveskriving. Avskrift av andres arbeid uten kildehenvisning eller fremstilling av andres arbeid som om det var ditt eget er plagiat og regnes som fusk.

Vedlegg:

I en masteroppgave kan det av og til være aktuelt å samle supplerende tillegg av forskjellige slag som vedlegg. Vedlegg plasseres til slutt i oppgaven. Noen typiske vedlegg er godkjenningsbrev fra NSD og REK, informasjonsskriv, spørreskjema, tester og intervjuguide. Hvis man har flere vedlegg, skal disse nummereres.

Oppgavens volum (antall ord):

Introduksjon til artikkel - maks 15.000 ord.

Monografi - maks 30.000 ord.

Sammendrag, vedlegg og referanser regnes ikke inn.

Innlevering:

I pdf-format via Inspera.

RETNINGSLINJER FOR INTRODUKSJONSKAPITTELET NÅR EN BRUKER ARTIKKEL SOM MASTEROPPGAVE.

Hvorfor trengs et introduksjonskapittel?

· Artikkelformatet er som oftest minimalistisk. I en artikkel forutsetter en at leseren allerede har nødvendig forkunnskap, eller at en ved å sette seg inn i referansene i artikkelen kan skaffe seg det.

· Introduksjonen gir således mulighet til nødvendig utdyping og mulighet til å sette leseren bedre inn i tematikken som omhandles i artikkelen.

Disposisjon

Hovedhensikten med introduksjonskapittelet er ikke å konkludere, men å introdusere den påfølgende artikkelen..

Det forventes at man i introduksjonskapittelet har et større fokus på teori og metode enn det man har rom for i artikkelen. Det skal således ikke legges inn en ny diskusjonsdel i introduksjonskapittelet

Dette betyr at introduksjonskapittelet hovedsakelig vil bestå av en kort introduksjon med vekt på at leseren skal forstå hvorfor man gjorde denne studien. Deretter følger en utvidet teoridel og en utvidet metodedel:

Teorien danner bakgrunnen for tolking av funn. I introduksjonskapittelet er det mulighet til å gi større bredde og dybde til teorien som ligger til grunn for artikkelen. Man vil videre kunne ha mulighet til å begrunne teorivalg samt presentere en kritisk analyse av teorivalget.

Metoden kan ses som en systematisk tilnærming til å finne grunnlag for å forstå og/eller forklare det fenomen man studerer. I introduksjonskapittelet vil det være naturlig å beskrive alternative metodiske tilnærminger, begrunne eget metodevalg samt komme med mer utførlig metodekritikk.

RETNINGSLINJER FOR MONOGRAFI

Hovedelementene

Introduksjon: Denne skal inneholde bakgrunnen og konteksten for problemstillingen. Stikkord her vil være: Politiske rammer, samfunnsdebatt, egne erfaringer, relevant empiri som viser behov for mer forskning på feltet. Introduksjonen munner ut i problemstillingen(e).

Empiri/teori: Presentasjon av relevant empiri skal utdypes: Hva vet vi i dag om beslektede problemstillinger ut fra tidligere forskning, og aktuelle utfordringer innen feltet? Studiene (tidligere forskning) skal her beskrives tematisk. Gjennomgangen av teori skal omfatte teoretiske perspektiv som legges til grunn for studiens problemstilling og belyse hvordan problemer i feltet kan forstås.

Metode: Her skal du redegjøre for hvordan du gikk frem for å undersøke det fenomenet du ville studere. Du må redegjøre for hvilke deltakere du hentet informasjon fra, hvordan du fikk tak i denne informasjonen, dvs. hvilke metoder du brukte. Du må også gi en oversikt over hvordan du analyserte data enten metoden er kvalitativ eller kvantitativ.

Redegjøre for vurderinger mht personvern og etikk:

Resultater: Resultatet skal belyse problemstillingene. Generelt gjelder at egne vurderinger ikke legges inn i resultatdelen. Resultatene skal presenteres i samsvar med det som er vanlig for den type studie og metodiske tilnærming det dreier seg om.

Diskusjon: Diskusjonen skal vise studentens evne til å fortolke egne resultater i forhold til det som for øvrig er kjent innen aktuelle område. Vær logisk og systematisk. Ta opp ett tema av gangen og diskuter det separat fra neste tema. Vurder ulike feilkilder og/eller svakheter ved gjennomføringen av studien. Diskuter betydningen av det du har funnet.

Konklusjon: Avslutt oppgaven med noen vesentlige konklusjoner og forslag til hvordan det er aktuelt å videreføre arbeidet.

Vurderingsform: Masteroppgave

Andel: 100%

Gruppering: Individuell

Karakterskala: Bokstavkarakter (A - F)

Kommentar: Masteroppgaven vurderes etter en gradert karakterskala. Karakteren fastsettes etter en muntlig høring.

Hjelpemidler på muntlig eksaminasjon:

• Studentene har lov til å ha med masteroppgaven (med eventuelle understrekninger og notater i margen) inn på muntlig høring.

Varighet av muntlig eksaminasjon:

• Selve eksaminasjonen (tiden studenten blir hørt av kommisjonen) vil variere noe fra kommisjon til kommisjon. Det er vanlig å bruke mellom 30 - 45 minutter på dette. Resten av tiden går med til samsensur og avgivelse av karakter.

Vedlegg 1

MASH2 MHS704

Spesifiserte retningslinjer for Metode

1.Dette kapitlet skal dokumentere at studenten mestrer anvendelse og begrunnelse av metode i tråd med krav til forskningskvalitet innen helse- og sosialfag. Fokus er på metodisk transparens, etterprøvbarhet og forskningsetikk.

• • Et svakt kapittel kjennetegnes ofte av lite sammenheng mellom metodevalg og problemstilling.
  • Et godt kapittel viser hvordan analyse og datainnsamling henger tett sammen og er tilpasset hensikten med studien.

Metodekapittelet skal gi en detaljert og transparent beskrivelse av hvordan studien er gjennomført. Fokus skal være på å forklare og begrunne valg av metode - uten å relatere metodikken til studiens resultater. (Metodekritikk i lys av resultatene behandles i diskusjonskapittelet, se punkt 2.3.)

1. 1. Design

Hva skal inkluderes: Beskriv den overordnede metodiske tilnærmingen (f.eks. kvalitativ, kvantitativ, mixed methods, litteraturstudie). Plassèr studien i en vitenskapsteoretisk ramme dersom dette er relevant. Dette gjelder særlig kvalitative studier hvor perspektiver som fenomenologi eller hermeneutikk bidrar til å belyse forskningsspørsmålene.

Begrunn hvorfor designet er egnet for å besvare problemstillingen. Nevn også hvorfor alternative tilnærminger ikke ble valgt.

1. 1. Utvalg

Hva skal inkluderes: Beskriv hvem eller hva som er studert (f.eks. deltakere, dokumenter), hvor studien foregår, og inklusjons- og eksklusjonskriterier. Forklar rekrutteringsprosessen og vær presis om utvalgets relevans for problemstillingen.

1.3 Datainnsamlingsmetode

Hva skal inkluderes: Beskriv prosedyren for datainnsamling (f.eks. semistrukturerte intervjuer, spørreskjema, observasjon og litteratursøk). Inkluder detaljer som spørsmålsguide, tidsramme eller søkestrategi.

Vær så spesifikk at en annen forsker kan gjenskape prosessen.

1.4 Dataanalysemetode

Hva skal inkluderes: Beskriv hvordan data ble analysert (f.eks. tematisk analyse, statistisk analyse). Forklar trinnene i prosessen.

Koble analysemetoden til studiens design og problemstilling. Vær tydelig på hvordan du sikret systematikk og transparens. Ved kvalitative analyser kan eksempler på kodingsprosessen være nyttig.

1.5 Etikk og personvern

Hva skal inkluderes: Diskuter etiske vurderinger, som informert samtykke, konfidensialitet og forskerens forforståelse. Redegjør for godkjenninger fra SIKT, REK eller DAC.

Vær ærlig om etiske dilemmaer og hvordan de ble håndtert.

Sjekkliste for metodekapittelet

• Er designet klart beskrevet og begrunnet?
• Er utvalget relevant og tilstrekkelig beskrevet?
• Kan datainnsamlingsprosessen gjenskapes basert på beskrivelsen?
• Er analysemetoden systematisk og knyttet til problemstillingen?
• Er etiske vurderinger og godkjenninger tydelig dokumentert?

Vedlegg 2

Spesifiserte retningslinjer for Diskusjon

2. Diskusjonskapittelet skal vise kandidatens evne til å tolke funn i lys av tidligere forskning og teori, og til å reflektere kritisk over metodevalg og forskningsmessige implikasjoner. Diskusjonen skal ikke være en gjentakelse av resultater eller en generell litteraturgjennomgang - men en analytisk og nyanserik drøfting av hva funnene betyr, hvordan de kan forstås, og hva de ikke kan si noe sikkert om.

• • Et svakt diskusjonskapittel er ofte preget av generaliseringer, overflatiske sammenligninger eller løs kobling mellom funn og empiri/ teori.
  • Et sterkt kapittel er tematisk strukturert, kobler hvert funn eksplisitt til tidligere forskning og teori, og demonstrerer kritisk refleksjon over metode og relevans.

2.1 Strukturering av diskusjonen

Start med en kort oppsummering: Gjør rede for de viktigste funnene uten å gjenta resultatdelen.

Diskuter funn i lys av forskning/empiri og teori: Koble resultatene til teorien fra metodekapittelet og relevant litteratur. Sammenlign med tidligere studier og diskutèr likheter og forskjeller.

Vurder metodiske styrker og svakheter: Reflekter over hvordan metodevalg, utvalg eller analyse kan ha påvirket resultatene (se punkt 2.3).

Diskutèr betydningen av funnene: Betydningen av funnene handler ikke bare om hva de kan brukes til i praksis, men også om hva de forteller oss - teoretisk, begrepsmessig og samfunnsmessig. Et godt diskusjonskapittel kjennetegnes av at studenten evner å identifisere tendenser i data og reflektere over hva disse sier om det fenomenet som er undersøkt.

Studenten bør også drøfte hvordan resultatene kan forstås i en større sammenheng. Dette kan innebære å identifisere en overordnet struktur, et mønster eller en gjennomgående tendens i materialet, og å se dette opp mot teori og eksisterende forskning.

Funnene kan i tillegg ha praktiske, politiske eller faglige implikasjoner, som det er naturlig å redegjøre for her - for eksempel for tjenesteutvikling, organisasjonsutforming eller profesjonell praksis.

2.2 Tips for en god diskusjon

• Vær systematisk: Diskutèr ett funn eller tema om gangen. Bruk underoverskrifter hvis det hjelper.
• Vis kritisk refleksjon: Ikke bare rapportèr likheter med tidligere forskning - vurder hvorfor resultatene dine er som de er.
• Balansèr styrker og svakheter: Vær ærlig om metodiske begrensninger, men fremhev også studiens bidrag.
• Hold deg til problemstillingen: Diskuter kun funn som er relevante for studiens hensikt.

2.3 Metodekritikk i diskusjonen

Metodekritikken i diskusjonskapittelet skal være overordnet og ta utgangspunkt i resultatene. Her vurderer du hvordan metodiske valg påvirket funnene, og du reflekterer over studiens reliabilitet (pålitelighet), validitet (gyldighet) og overførbarhet/generaliserbarhet. Dette innebærer å identifisere potensielle feilkilder og diskutere hvordan de kan ha påvirket resultatene.

Sjekkliste for diskusjonskapittelet

• Er hovedfunnene kort oppsummert?
• Er funnene diskutert i lys av teori og tidligere forskning?
• Er metodiske styrker og svakheter vurdert, inkludert reliabilitet, validitet og overførbarhet/generaliserbarhet?
• Er implikasjoner for praksis eller videre forskning tydelig beskrevet?
• Er diskusjonen logisk og tematisk strukturert?