Oppbygging og gjennomføring (2019–2022)

Informasjon om studiet

Hjelpearbeid i helse- og sosialsektoren har til felles at det utføres i ansiktsnære relasjoner til brukere og pårørende, og kvaliteten på disse relasjonene er ofte avgjørende for både brukertilfredshet og faglige resultat. Denne siden ved profesjonsutøvelsen er påvirket av mange forhold, blant annet forholdet mellom faglig autonomi og ulike institusjonelle og strukturelle vilkår. Dette ph.d. - studiet har fokus på denne brukerorienterte og relasjonelle profesjonsutøvelsen, slik den utfolder seg i spenningsfeltet mellom forvaltning og faglig autonomi. Studiet er unikt i Norge på to måter: a) det er både tverrprofesjonelt og tverrfaglig idet det retter seg mot alle profesjoner i helse- og sosialsektoren, og forutsetter bidrag fra flere vitenskapsdisipliner b) det fokuserer på hvordan endringer av rammevilkår får implikasjoner for selve profesjonsutøvelsen.

Ph.d. - studiet sikter mot å fremskaffe kunnskap for å optimalisere kliniske og sosialfaglige hjelperelasjoner. Programmet skal bidra til å kvalifisere kandidatene til forskning, undervisning, formidlingsarbeid og annen virksomhet hvor det stilles store krav til vitenskapelig innsikt. Kandidaten skal gis teoretisk og forskningsmetodisk kunnskap om funksjonelle og dysfunksjonelle tilnærminger i relasjoner mellom tjenestebrukere og tjenesteytere. Dette innebærer at forskning på en rekke forskjellige typer hjelperelasjoner- og kontekster er relevant for studiet. Det gjelder eksempelvis hjelperelasjoner i forhold til mennesker med somatisk sykdom, psykisk lidelse og udekte sosiale behov. Hjelpekontekstene omfatter både ulike typer institusjoner og hjemmebaserte tjenester. Det samlende fokuset er på forskning i forhold til hjelperelasjoner og hvordan disse kan gi en positiv effekt på bedringsprosesser.

Innhold og oppbygging av studiet

Ph.d. - studiet består av en opplæringsdel (30 stp) og en forskningsdel (150 stp). Opplæringsdelen består av en obligatorisk (20 stp) og en selvvalgt del (10 stp). Opplæringsdelens kjerneområder er valgt med utgangspunkt i overordnet profil, ut fra et ønske om å videreføre sentrale temaer i bachelor- og masterutdanningene ved de to høgskolene. Kjerneområdene kommer til uttrykk i fire obligatoriske og fire valgfrie emner:

  • Strukturelle vilkår for profesjonsutøvelse (5 stp)

  • Fordypning i kvantitativ forskningsmetode og mixed methods (5 stp)

  • Fordypning i kvalitative forskningsmetoder (5sp)

  • Vitenskapsteori og etikk (5 stp)  

I tillegg tilbys fire valgfrie emner á 5 stp, som er beslektet med de overordnede emnene

  • Kommunikasjon i hjelperelasjoner (5 stp)

  • Aggresjon, vold og bruk av tvang (5 stp)

  • Profesjonsteori, profesjon og skjønnsutøvelse (5 stp)

  • Profesjonell omsorg i skjæringspunktet mellom system og livsverden (5 stp)
     

Den selvvalgte opplæringsdelen består altså av 10 studiepoeng som kan tas innenfor studiets valgfrie emner. Det er imidlertid åpent for at kandidatene kan ta en del av eller hele den valgfrie delen ved andre ph.d.-studier under forutsetning av at emnene har relevans for kandidatens avhandlingstema. 6 Studieåret er på 40 uker med en forventet arbeidsinnsats på 40 timer pr. uke. Kandidater oppmuntres til et opphold ved annen institusjon i inn- eller utland under studiet.

Organisering og læringsformer

Studiet organiseres som en fellesgrad mellom Høgskolen i Molde og Høgskulen i Volda og skal normalt gjennomføres i løpet av en tre års periode på heltid (100 %) eller en fireårs periode (75 %). Annen tidsfordeling kan evt. avtales ved opptak.

Studiemodell

Obigatoriske emner doktorgradsstudium i sosial- og helsefag

Studiepoeng: 20

Vår 2020

Valgemner doktorgradsstudium i sosial- og helsefag

Studiepoeng: 10

Høst 2019

Vår 2020

Sist hentet fra Felles Studentsystem (FS) 22. nov. 2019 12:33:11