Studieplan for Master i helse- og sosialfag - Kliniske hjelperelasjoner overfor sårbare grupper (2025–2029)

Masterstudiets 2. del, MAHS2, er en påbygningsdel på 60 stp. i forlengelsen enten av èn av høgskolens valgfrie studieretninger/ videreutdanninger innen helse- og sosialfag eller tilsvarende utdanninger på 60 stp. fra andre studiesteder. MAHS2 leder direkte frem til fullføring av masteroppgaven

MAHS2 er orientert mot profesjonelle hjelperelasjoner innenfor somatisk og psykisk helse, samt sosialfaglig arbeid. Sentralt i studiet står utforskning av det direkte arbeidet med pasienter og brukere, pårørende og sosiale nettverk.

MAHS2 legger opp til en videre fordypning i forståelsen av den profesjonelle hjelperelasjonen. Dette gjøres gjennom å belyse ulike dimensjoner i relasjonen samt belyse ulike modeller for å forstå sykdom og avvik, klienten som sentral aktør i eget liv, omsorgsrelasjonen og den terapeutiske relasjonen. I tillegg har en et eget hovedemne i vitenskapsteori, forskningsetikk og metode. Dette vil være en videreføring og fordypning av tilsvarende emner fra de valgfrie studieretningene/ videreutdanningene.

MAHS2 er forankret i følgende forsknings- og kompetanseområder (forskningsgrupper):

• Psykisk helsearbeid
• Funksjonshemming og rehabilitering
• Tverrprofesjonelt samarbeid
• Sykepleie; forskning og fagutvikling
• Barn, barndom og hverdagsliv
• Fysiologi
• Psykisk helse, rus og avhengighet
• Samhandling med sårbare grupper i et fenomenologisk perspektiv

På denne måten vil studentene få mulighet til å delta i et forskningsmiljø og skaffe seg en oversikt over forskningsvirksomhet som ligger tett opp til det en selv planlegger å gjennomføre.
Se høgskolens oversikt over aktive forskningsgrupper (intern lenke).

MAHS2 er orientert mot profesjonelle hjelperelasjoner innenfor somatisk og psykisk helse, samt sosialfaglig arbeid. Sentralt i studiet står utforskning av det direkte arbeidet med pasienter og brukere, pårørende og sosiale nettverk.

MAHS2 legger opp til en videre fordypning i forståelsen av den profesjonelle hjelperelasjonen. Dette gjøres gjennom å belyse ulike dimensjoner i relasjonen samt belyse ulike modeller for å forstå sykdom og avvik, klienten som sentral aktør i eget liv, omsorgsrelasjonen og den terapeutiske relasjonen. I tillegg har en et eget hovedemne i vitenskapsteori, forskningsetikk og metode. Dette vil være en videreføring og fordypning av tilsvarende emner fra de valgfrie studieretningene/ videreutdanningene.

Ved endt studie skal kandidaten ha følgende kunnskaper, ferdigheter og generell kompetanse:

Kunnskaper

• ha avansert kunnskap innenfor områdene den profesjonelle hjelperelasjon og relasjonskompetanse
• ha spesialisert innsikt i eget fagområde definert ved en av de valgfrie emnene (videreutdanningene) og kan anvende kunnskapen på nye og utvidede områder
• ha inngående kunnskap innenfor vitenskapsteori som grunnlag for den profesjonelle hjelperelasjonen
• ha inngående kunnskap om vitenskapsteori, forskningsmetode og forskningsetikk

Ferdigheter

• kunne analysere problemstillinger som omhandler relasjonen mellom hjelpearbeider og pasient/klient/bruker ut fra fagets historiske tradisjon, egenart og plass i samfunnet
• kunne analysere og forholde seg kritisk til informasjonskilder og anvende disse til å formulere faglige resonnement innenfor temaområdet; profesjonelle hjelperelasjoner
• kunne analysere eksisterende teori og metoder innenfor fagområder som omhandler hjelperelasjoner i helse- og sosialtjenesten
• kunne arbeide selvstendig med problemløsning innenfor det aktuelle temaet.
• kunne gjennomføre et selvstendig, avgrenset forskningsprosjekt under veiledning med temaknyttet til den profesjonelle hjelperelasjonen og eget fagfordypende felt

Generell kompetanse

• kunne gjennomføre avanserte arbeidsoppgaver og prosjekter innenfor temaet den profesjonelle hjelperelasjon
• kunne analysere faglige, yrkesmessige, helselogistiske og forskningsetiske problemstillinger knyttet til relasjonen hjelper/hjelpeapparat og pasient/klient/bruker
• kunne beherske temaområdets uttrykksformer og kommunisere dette både med fagspesialister og allmenheten
• kunne anvende sine kunnskaper og ferdigheter på nye områder og delta i debatter som berører temaets målgruppe og slik bidra til nytenkning og innovasjon

Det generelle opptakskravet er C eller bedre på relevant, helsefaglig bachelorutdanning. Dersom dette ikke er innfridd kan man tas opp dersom man har C eller bedre på èn av høgskolens valgfrie studieretninger/videreutdanninger (se nedenfor) eller annen relevant videreutdanning innen helse- og sosialfag, samt C eller bedre på Fordypningsoppgaven i tilknytning til èn av disse utdanningene.

Du må ha fullført, eller stå på en av videreutdanningene som innpasses som del en av mastergraden; videreutdanning i habilitering og miljøarbeid, tverrfaglig videreutdanning i psykisk helse-, rus- og avhengighetsarbeid eller tverrfaglig videreutdanning i psykososialt arbeid med barn og unge.

Masterstudiets 2. del, MAHS2, er en påbygningsdel på 60 stp. i forlengelsen enten av èn av høgskolens valgfrie studieretninger/ videreutdanninger innen helse- og sosialfag, eller tilsvarende utdanninger på 60 stp. fra andre studiesteder. MAHS2 leder direkte frem til fullføring av masteroppgave.

Masterprogrammet MAHS2 består av følgende emner:

MHS700 Vitenskapsteori, forskningsetikk og metode, fordypningsdel (7,5 stp).Dette vil være en videreføring og fordypning av tilsvarende emner i videreutdanningene. Her belyses ulike posisjoner innenfor vitenskapsteori, ulike forskningsdesign og metodetilnærminger, forskningsetikk og vitenskapelig publisering.

MHS702 Perspektiver på profesjonelle hjelperelasjoner (7,5 stp).

Her fokuseres ulike dimensjoner i relasjonen samt ulike modeller for å forstå sykdom og avvik, pasienten/ klienten/brukeren som sentral aktør i eget liv, omsorgsrelasjoner og den terapeutiske relasjonen.

MHS704 Masteroppgaven (45 stp).

Studentene sluttfører den andre delen av mastergradsstudiet gjennom å skrive masteroppgaven som skal være et individuelt og selvstendig arbeid. I dette emnet inngår også et arbeidskrav som omfatter to plenumspresentasjoner av status og progresjon i eget prosjekt.

Studiet benytter ulike undervisnings- og læringsaktiviteter, som forelesninger, individuell veiledning, veiledet gruppearbeid («workshops»), seminarer med plenumsfremlegg, selvstudium og individuelle skriftlige arbeider. Arbeidsomfang for studiet skal være mellom 3000 og 3600 arbeidstimer. Deler av undervisningen er obligatorisk. Nærmere beskrivelse finnes i den enkelte emnebeskrivelse.

MAHS2 består av følgende emner: MHS700 (7,5 stp), MHS702 (7,5 stp) og MHS704 Masteroppgaven (45 stp.)

Studieprogresjon

MAHS2 kan fra høsten 2025 tas enten:

a) over 3 semester (avslutning høsten 2026) eller

b) over 4 semester med avslutning våren 2027.

Studentene blir vurdert ved hjelp av to individuelle skriftlige innleveringer (bestått/ikke bestått), knyttet til emnene MHS700 og MHS702.

Avslutningsvis blir de vurdert ved den avsluttende masteroppgaven, under emnet MHS704. Masteroppgaven vurderes etter en gradert karakterskala (A-F). Karakteren fastsettes etter en muntlig eksaminasjon.