Studieplan for Master i avansert klinisk allmennsykepleie - deltid (2026–2029)

Etter endt utdanning forventes en autonom og reflektert sykepleier med høy yrkesetisk standard og integrert dobbelkompetanse (avansert klinisk- og faglig lederkompetanse), som kan legge til rette for, og bidra til individuelt tilpassede helsetjenester, smidige pasientforløp, helsetjeneste på riktig nivå samt økt pasientsikkerhet. For at helsetilbudet skal fungere godt, vektlegges involvering og medvirkning av pasient/bruker og pårørende.

Læringsutbyttebeskrivelsene for kandidater med fullført kvalifikasjon er i samsvar med Nasjonalt kvalifikasjonsrammeverk for livslang læring i (syklus 2), og utformet i tråd med forskrift om nasjonal retningslinje for masterutdanning i avansert klinisk allmennsykepleie.

En kandidat med fullført kvalifikasjon skal ha følgende totale læringsutbytte definert i kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse:

Kunnskap

• Har avansert kunnskap om avansert klinisk allmennsykepleie, rolle, funksjon- og ansvarsområder, verdier, lover og
• rettigheter, samt fagets vitenskapsfilosofiske og teoretiske kunnskapsgrunnlag
• Har avansert kunnskap om anatomi, fysiologi og patofysiologiske prosesser i forhold til de vanligste akutte og kroniske sykdommer og helseproblemer en møter hos mennesker i alle aldre i kommunale helse- og omsorgstjenester
• Har avansert kunnskap om farmakologi og medisinsk behandling - legemiddelbehandling, legemiddelhåndtering, bivirkninger, interaksjoner og systematisk legemiddelgjennomgang
• Har avansert kunnskap om systematiske vurderinger og tolkninger av helseopplysninger for å kunne bedømme behovet for helsehjelp
• Har avansert kunnskap om hvordan livssituasjon, livsstil og sosioøkonomiske forhold, samt språklig og kulturell bakgrunn påvirker helse, sykdom, behandling og mestring
• Har avansert kunnskap om de vanligste akutte- og kroniske sykdommer og helseproblemer en møter hos pasienter i kommunale helse- og omsorgstjenester
• Har inngående kunnskap om prinsipper for kunnskapsbasert fagutvikling, samt metoder for systematisk innhenting, vurdering og implementering av ny kunnskap
• Har inngående kunnskap om vitenskapsteori, forskningsmetoder og forskningsetikk
• Har inngående kunnskap om sentrale elementer som inngår i en prosjektplan for et vitenskapelig- eller kvalitetsforbedringsprosjekt
• Har avansert kunnskap innenfor fagområdet og spesialisert innsikt i et avgrenset område valgt som fordypningsområde innen avansert klinisk allmennsykepleie

Ferdigheter

• Kan analysere faglige problemstillinger med utgangspunkt i fagområdets kunnskapsgrunnlag, historie, tradisjon og
• rolle i samfunnet
• Kan analysere og kritisk vurdere tegn og symptomer på endringer i pasientens helsetilstand, og kan på selvstendig grunnlag vurdere, beslutte og iverksette relevante sykepleieintervensjoner basert på kliniske retningslinjer eller litteratur
• Kan analysere og vurdere spesielle behov hos pasienter med sammensatte sykdommer og polyfarmasi, samt konsekvenser for medikamentvalg og dosering
• Kan innhente helsehistorie og gjennomføre en selvstendig systematisk klinisk undersøkelse, beslutte og planlegge behandling, oppfølging og rehabilitering innen rammen av det som forventes av yrkesrollen
• Kan analysere pasienters levevaner, ressurser, mestringsevne og sosial situasjon i lys av bl.a deres språklige og kulturelle bakgrunn, samt iverksette tiltak for å kunne fremme helse og forebygge eller begrense helsesvikt
• Kan analysere sammensatte og komplekse pasientsituasjoner for å kunne planlegge og gjennomføre helhetlig sykepleie, sikre nødvendig helsehjelp og foreslå oppfølgingstiltak i samarbeid med pasient/bruker/pårørende
• Kan anvende sine kunnskaper og ferdigheter for å gjennomføre og begrunne faglig forsvarlige prioriteringer av helsehjelp i lys av nytte, tilgjengelige ressurser og alvorlighet, samt ta hensyn til helseøkonomiske vurderinger
• Kan analysere og kritisk vurdere styrke og svakheter ved ulike forskningsdesign og forskningsmetoder brukt i sykepleiefaglig forskning
• Kan utarbeide en prosjektplan for et vitenskapelig- eller kvalitetsforbedringsprosjekt
• Kan analysere og forholde seg kritisk til ulike informasjonskilder, og gjennomføre et selvstendig, avgrenset forsknings- eller kvalitetsforbedringsprosjekt under veiledning og i tråd med gjeldende forskningsetiske normer og retningslinjer

Generell kompetanse

• Kan kommunisere om faglige problemstillinger med andre faggrupper om helselogistiske løsninger som
• kan bidra til helhetlige pasientforløp, forsvarlige og kvalitative gode helsetjenester
• Kan anvende sine kunnskaper og ferdigheter som kreves til yrkesrollen, og beslutte og gjennomføre sykepleieintervensjoner, samt samarbeide med andre faggrupper og følge opp etter at diagnostikk og behandling er fastsatt
• Kan kommunisere om etiske og juridiske aspekt ved legemiddelhåndtering og medikamentell behandling ut i fra pasientens behov og helsetilstand
• Kan analysere egne kunnskaper og ferdigheter i vurdering og bedømming av pasientens helsetilstand, og kunne innhente spesialisert kunnskap fra relevante fagområder for å ivareta pasientsikkerheten
• Kan anvende kunnskapsbaserte og helsepedagogiske metoder for å undervise og veilede person/pasient/ bruker/pårørende, tilpasset deres helsekompetanse, som fremmer funksjon, mestring og livskvalitet
• Kan evaluere og håndtere faglige og etiske problemstillinger relatert til pleie, omsorg og behandling av pasient/bruker i akutte, ustabile og/eller uavklarte faser for å iverksette det til enhver tid beste handlingsalternativet
• Kan analysere og delta i relevant innovasjons- og forskningsarbeid for å forbedre helse- og omsorgstjenestetilbudet generelt og sykepleietilbudet i kommunale helse- og omsorgstjenester spesielt
• Kan anvende og kritiske vurdere alle elementer i forskningsprosessen
• Kan analysere forskningsetiske problemstillinger, metoder samt forskningens relevans og nytteverdi, for å kunne utvikle eget fag
• Kan bidra til nytenkning og initiere eller delta i relevant innovasjons- og forskningsarbeid for å forbedre helse- og omsorgstjenestetilbudet til pasienter/brukere i kommunale helse- og omsorgstjenester

Masterstudiet i avansert klinisk allmennsykepleie har varierte undervisningsformer, og anvender både forelesninger, studentaktive metoder og selvstudier avhengig av læringsutbyttene i det enkelte emne. Det legges derfor opp til en læringsstrategi som vektlegger aktiv bearbeidelse av kunnskap og ferdigheter med tilbakemeldinger underveis i læringsprosessen. Studentene får øve på å gi og motta tilbakemeldinger og lære seg en analytisk holdning ved å jobbe med case som beskriver situasjoner de enten har møtt i praksis, kan møte i praksis eller ved å reflektere over erfaringer fra simulerte situasjoner.

Eksempel på læringsaktiviteter er studentaktive metoder med bruk av «Flipped Class-room», digitale verktøy, forelesninger, ulike innleveringsoppgaver, seminarer og bruk av case, simulering og ferdighetstrening, refleksjon – i grupper og individuelt, litteratursøk og kritisk vurdering av vitenskapelige artikler, seminarer med opponent og respondentskap, og klinisk praksis.

Simulering

Jf. Forskrift om nasjonal retningslinje for masterutdanning i avansert klinisk allmennsykepleie, skal det minimum være 6 uker med ferdighetstrening, simulering og kritisk refleksjon à 40 t per uke. Simulering omfatter ferdighetstrening og fullskalasimulering, og er en teoretisk og praktisk forberedelse til de utfordringer studentene møter i klinisk praksis. Til denne undervisningsformen er det krav om forberedelse. Ferdighetstreningen omhandler både kommunikasjon og samhandling, og utvikling av kliniske ferdigheter. Det legges til rette for at studentene skal oppøve ferdigheter i kommunikasjon og samhandling med pasient- og pårørende i ulike situasjoner – eksempelvis opptak av helsehistorie, motiverende intervju, forberedende samtaler og formidling av dårlige nyheter, i tillegg til informasjon-, veiledning og opplæring, samt tverrfaglig samarbeid. Ferdighetstreningen omfatter også kliniske «top-til-tå» undersøkelser, og systematisk kartlegging og helhetlig vurdering av pasientens helsetilstand, lage planer samt øve ferdigheter i forhold til ulike prosedyrer eller bruk av medisinskteknisk utstyr en kan møte i klinisk praksis. Fullskalasimulering brukes for få erfaring med kommunikasjon, teamarbeid og ledelse i virkelighetsnære situasjoner – eksempelvis akuttsituasjoner.

Ved bruk av rollespill og avanserte pasientsimulatorer kan en trene systematisk håndtering av en situasjon, samt utvikle ferdigheter og kompetanse uten risiko for pasienten. Simulering er en pedagogisk metode for aktiv læring i trygge omgivelser for å oppnå læringsutbytter rettet mot ferdigheter og kritisk refleksjon.

Studiet har 12 ukers klinisk praksis à 40 timer per uke. Dette utgjør 480 timer (18 stp.), og er i samsvar med Forskrift om nasjonal retningslinje for masterutdanning i avansert klinisk allmennsykepleie.

Veiledede praksisstudier er en sentral læringsmetode for å utvikle kompetanse, spesielt med tanke på ferdigheter og rolleforståelse. Selv om simulering og ferdighetstrening i høgskolen kan inngå som del av denne kompetanseutviklingen, er praksisstudiene grunnleggende for å lære i autentiske situasjoner med pasienter, pårørende og andre profesjonelle utøvere.

Fokuset i praksisstudiene er rettet mot hva studentene skal lære i emnene MAK 740, MAK 750 og MAK 760. Her vil studentene få anledning til å anvende breddekunnskap i kontekst, noe som vil kunne bidra til fordyping, spissing og overføring av kunnskap fra en situasjon til en annen.

Praksis er plassert i tredje og fjerde semester:

• Praksissteder for MAK 740 kan være kommunal legevakt og KAD/ØHD-avdelinger, eller akuttmottak og poliklinikker i spesialisthelsetjenesten
• Praksissteder for MAK 750 kan være hjemmebaserte helse- og omsorgstjenester, helsehus, kommunale dagtilbud, boliger til barn og unge med omfattende helsebehov, lavterskeltilbud med fokus på psykisk helse og rus, læring- og mestringssenter, sykehjem, poliklinikker og flyktningmottak

Arbeidskrav i praksis

Studenten skal ukentlige reflektere over utvikling av egen kompetanse (se retningslinjer i Canvas). Etter gjennomført klinisk praksis, skal studenten ha gjennomført og fått godkjent følgende arbeidskrav:

MAK 740

• Opptak av helsehistorie, systematisk kartlegging og vurdering av pasientens helsetilstand, foreta beslutninger, iverksette intervensjoner og lage plan for oppfølging av pasientens helsetilstand
• Beskrivelse av helsestatus, status-rapporter og ulike notater
• Undervisning og veiledning av pasient, pårørende og fagpersonale
• Gjennomgang av medikamentliste
• Kommunikasjon og samhandling med pasient/bruker/pårørende
• Lede- og koordinere helsetjenester

Skriftlig oppgave

Etter endt praksis skal studenten levere en skriftlig oppgave med utgangspunkt i en selvvalgt pasient, med sammensatte og komplekse behov. Se retningslinjer i Canvas for oppgaven, og for profesjonell skriving.

MAK 750

Studenten skal ukentlig reflektere over utviklingen av egen kompetanse (se retningslinjer i Canvas). Etter gjennomført klinisk praksis skal studenten ha gjennomført og godkjent følgende arbeidskrav:

• Opptak av helsehistorie, systematisk kartlegging og vurdering av pasientens helsetilstand, foreta beslutninger, iverksette intervensjoner og lage plan for oppfølging av helsetilstanden
• Helsestatus, status-rapporter og ulike notater
• Pasient- og pårørendeopplæring
• Undervisning og veiledning av fagpersonale
• Gjennomgang av medikamentliste
• Kommunikasjon og samhandling med pasient/bruker/pårørende
• Ledelse og koordinering av helsetjenesten

Praktisk - muntlig eksamen

Etter endt praksis, skal studenten gjennomføre en praktisk-muntlig eksamen i HiMs – ferdighet- og simuleringsenhet (Se retningslinjer i Canvas for gjennomføring).

Det er valgt ulike eksamensformer for å teste ulike former for kunnskap. Vurderingsformene er angitt i emnebeskrivelsene.

Skoleeksamen og hjemmeeksamen er valgt for å teste kunnskap i naturvitenskaplige emner

Hjemmeeksamen er valgt for å teste evnen til å anvende teoretisk kunnskap, analytisk ferdigheter og kritisk refleksjon. Her blir studenten utfordret i forhold til både individuell eksamen og gruppeeksamen

Praktisk muntlig eksamen anvendes for å teste utøvelse av kliniske ferdigheter, vurderings- og beslutningsevner, samt ferdigheter i kommunikasjon og samhandling

Klinisk kompetanse testes i praksis

Teoretisk-, analytisk- og kritisk evne, selvstendighet samt gjennomførings- og formidlingsevne testes via Masteroppgaven