-
Sundal, Hildegunn & Lykkeslet, Else
(2018).
Living with allergy and asthma : a qualitative study of children, aged 8-12 years, and their experiences of life.
Show summary
Asthma and allergy is one of the most common chronic diseases in childhood. This presentation focuses
on how children tell their everyday stories of living with allergy and asthma. The study is grounded in a
phenomenological philosophy of the lifeworld and, as such, has a qualitative design. Data were collected
through qualitative research interviews with four children, aged 8-12 years, each child being interviewed
three times. A narrative analysis was conducted. Four stories, one from each child, were written up as
findings, and later analyzed as one narrative. The main findings are: living with sickness makes you
sometimes fall out of normal life. This contains three minor narratives: everyday life with an intrusive
disease, supporters in everyday life, and hoping to be included in normal life. Using a narrative analytical
approach may yield a more coherent story of the children’s experiences. In these narratives the contexts
of the children’s lives are prominent, yielding stories in which everyday life, the children’s lifeworlds,
emerges. The stories may give healthcare professionals insight into and understanding of children living
with disease.
-
Gjengedal, Eva; Bachmann, Liv; Ekra, Else Mari Ruberg; Høye, Magnhild Mjåvatn; Jørgensen, Else & Lykkeslet, Else
[Show all 12 contributors for this article]
(2017).
Vulnerability as an existential challenge in chronic illness : a balance between self and others.
-
Kvande, Monica; Delmar, Charlotte; Lykkeslet, Else & Storli, Sissel Lisa
(2016).
Foresight and awareness of incipient changes in a patient' clinical conditions - Perspectives of intensive care nurses.
-
Kvande, Monica; Delmar, Charlotte; Lykkeslet, Else & Storli, Sissel Lisa
(2016).
Assessing changes in a patient’s condition – Perspectives of intensive care nurses.
-
Storli, Sissel Lisa; Lykkeslet, Else & Delmar, Charlotte
(2016).
Assessing changes in a patient’s clinical condition: A hermeneutic phenomenological study in intensive care nursing.
-
Lykkeslet, Else
(2015).
Hvor skal vi bo når vi blir gamle og syke?
Romsdals Budstikke..
ISSN 0806-5160.
p. 38–39.
-
Sørbø, Jan Inge; Gjengedal, Eva; Sæther, Wigdis Helen & Lykkeslet, Else
(2015).
"All verden er en scene".
-
Lykkeslet, Else & Ødegård, Atle
(2015).
Ikke "den demente", men person med demens : Vi har lagt merke til at mange snakker om "den demente". Men hvem er egentlig det?
Romsdals Budstikke..
ISSN 0806-5160.
-
Heggen, Kåre; Bjørkly, Stål; Ekeland, Tor-Johan; Gjengedal, Eva; Lykkeslet, Else & Sørbø, Jan Inge
(2014).
Doktorgradsstudium i helse- og sosialfag.
Sunnmørsposten.
ISSN 1503-9056.
-
Gjengedal, Eva; Lykkeslet, Else; Sørbø, Jan Inge & Sæther, Wigdis Helen
(2012).
Pårørende til personer med demenssykdom : kunst som refleksjonsgrunnlag for erkjennelse.
-
Gjengedal, Eva; Lykkeslet, Else; Sørbø, Jan Inge & Sæther, Wigdis Helen
(2012).
Light in dark places : theatre as an arena for reflection for relatives of persons with dementia.
Show summary
How can art contribute to relieve the situation of people with heavy caring burdens? Will information about health and illness take on a
different character when it is given in the theater hall than through traditional health information? This study tried to find an answer to these and similar
questions by collaborating with a Norwegian theatre on four plays focusing on dementia. We wanted to use the theatre stage as an arena for mediation of
how it is to live close to persons with this disease. The aim was to investigate how art may contribute to reflections and understanding for the patients’
close relatives. Seven relatives recruited from a local dementia organization, were invited to attend four performances at the theatre and to write down
their reflections immediately after each event. Further, they were invited to participate in focus groups two weeks after each performance. The reflection
notes and transcribed interviews were analyzed by means of thematic text analysis. Four integrated themes emerged from the analysis, focusing on
recognition, affection, understanding and esthetic expression. The participants seemed to go through an identification process where text, music, space
and atmosphere made a meaningful whole that was experienced as both informative and comforting. By moving the venue of information from health
care institutions to the theatre, the message seemed to take on a new meaning. An identification process between what happens on the stage and the
audience seemed to come into being.
-
Lykkeslet, Else; Gjengedal, Eva; Skrondal, Torill Helene & Storjord, May-Britt
(2011).
From loneliness to belonging.
In Langdridge, Darren (Eds.),
30th International Human Science Research Conference Intertwining body-self-world, 27-30 July 2011 : Programme and abstracts.
Department of Psychology, The Open University.
p. 48–48.
Show summary
Dementia affects everyday life due to reduced cognitive and practical function, reduced memory and perceptual
problems. It complicates communication and interaction and may result in sadness, despair, and anger. Further,
the illness disturbs human relations and can result in isolation and feelings of loneliness.
Different methods like sensory-stimulation and the Marte-Meo method are developed to facilitate health
personnel’s interaction with the patients. The first aims at breaking their isolation by trying to get in touch with
them and thereby increase their sense of belonging. The second is used to make health personnel aware of own
strengths and weaknesses in interaction with patients.
The aim of this study is to increase our knowledge of how these methods may facilitate interaction between
patients with dementia and health care providers. It is designed as an action research with intervention taking
place in two different Norwegian nursing homes, by teaching, supervising and promoting reflection among the
providers.
It is too early to present final findings. Therefore, we will rather present some preliminary results by describing
two cases that illustrate how the methods are used in relation with two different patients.
The process of making health providers conscious about different interaction methods seems to contribute to
breaking the patients’ isolation, they seem to re-experience human relationship and experience increased
wellbeing - at least in brief glimpses.
-
Sundal, Hildegunn; Lykkeslet, Else; Gjengedal, Eva & Blåka, Gunnhild
(2010).
Hospitalized children – How do parents and nurses experience their collaboration?
In Krycka, Kevin C (Eds.),
29th International Human Science Research Conference : Giving Voice to Experience. Seattle University, August 4-8, 2010.
Seattle University College of Arts and Sciences.
p. 66–67.
-
Gjengedal, Eva; Lykkeslet, Else; Orøy, Aud Jorunn; Michaelsen, Ragnhild K A; Sundal, Hildegunn & Skrondal, Torill Helene
[Show all 8 contributors for this article]
(2010).
Vulnerable groups’ experiences as basis for health care interaction.
In Krycka, Kevin C (Eds.),
29th International Human Science Research Conference : Giving Voice to Experience. Seattle University, August 4-8, 2010.
Seattle University College of Arts and Sciences.
p. 17–17.
Show summary
Vulnerability is a characteristic of human existence. Therefore, it plays an important part in almost all
human interaction, in particular with "significant others", like family members and health care workers. In
the context of the health care system some patient groups are regarded as particularly vulnerable, and
therefore represent a challenge for health care providers. For example, major mentally ill patients are
regarded as a particularly vulnerable group. Research in mental health care has indicated that the
professionals try to avoid conflicting situations with these patients, using various subtle or covert coercion
strategies. Such strategies may be regarded as indistinct and non-therapeutic. An alternative approach
would be to rely on empathy, self-reflection and self-limitation. Similar strategies may be found in other
situations with other groups. The aim of the panel presentation is to give voice to the experiences of
different groups who are considered as vulnerable and to professionals who are interacting with such
groups. Potential patterns in the experiences across the groups will be elaborated. Finally, the aim is to
discuss how knowledge about these experiences can contribute to improved interaction. There will be
given a short presentation of four phenomenological qualitative studies of interactions with vulnerable
groups along the lifespan. These groups are hospitalized children and their parents, persons with
dementia, hospitalized mentally ill persons, and intensive care providers’ interaction with families to
donor patients. Some findings from these studies will be presented as condensed descriptions illustrating
experience of vulnerability and fragility as well as challenges related to interaction. Further, experiences
with interactions across the different groups that seem to both fail and succeed will be visualized.
Preliminary results indicate that taking vulnerable patients’ experiences into consideration may ease their situation and improve quality of health care. These preliminary findings will be further elaborated in the
presentation.
-
-
Lykkeslet, Else & Skrondal, Torill
(2009).
Sensory Stimulation in Treatment of People with Dementia.
In CGNA, Canada (Eds.),
15th National Conference on Gerontological Nursing Alberta Bound.
Canadian Gerontological Nursing Association (CGNA),.
p. 75–75.
-
Lykkeslet, Else & Skrondal, Torill
(2009).
Bruk av sansestimulering til personer med demens.
-
Lykkeslet, Else & Skrondal, Torill
(2008).
Sensory stimulation - methods and meetings among people with dementia and difficult behaviour : results from research in Molde.
-
Lykkeslet, Else; Furesund, Anna Sofie; Skrondal, Torill & Wogn-Henriksen, Kjersti
(2008).
Sansestimulering - metode og møte.
-
Lykkeslet, Else; Furesund, Anna Sofie; Skrondal, Torill & Wogn-Henriksen, Kjersti
(2008).
Sansestimulering - metode og møte.
-
Lykkeslet, Else; Furesund, Anna Sofie; Skrondal, Torill & Wogn-Henriksen, Kjersti
(2008).
Sansestimulering - metode og møte,
19th Nordic Congress of Gerontology May 25.-28., 2008, Oslo, Norway : Ageing, dignity and diversity : Abstracts.
Nordisk gerontologisk forening.
Show summary
Studien omhandler sansestimulering anvendt i behandling av personer med demens på en alderspsykiatrisk utredningspost. Sansestimulering benyttes for å hjelpe pasienten til å reagere hensiktsmessig på stimuli gjennom vekkende eller beroligende tiltak. Dette prosjektet fokuserte på håndmassasje, ansiktsmassasje, børsting, leddkompresjon og samspill knyttet til disse aktivitetene.Hensikten med prosjektet var å få økte kunnskaper om sansestimulering til personer med demens, samt å forstå fenomenet sansestimulering gjennom nye innfallsvinkler for å videreutvikle praksis. Utvalget bestod av situasjoner med sansestimulering som inkluderte en person med demens og en pleier. Fem pasienter og fire pleiere var involvert. Hver situasjon gav oss data i form av transkriberte intervjuer, feltnotater og nedskrevne filmdata. Transkriberte intervju og filmdata ble i forskergruppen gjenstand for tematisk innholdsanalyse. Analysen ble beriket av å foregå i et forskende fellesskap med stor bredde i perspektiver og erfaringsbakgrunn. Studien viser at sansestimulering er en spennende tilvekst til den voksende floraen av ikke-medikamentelle behandlingsformer i demensomsorgen. På sitt beste kan metoden gi et unikt møte mellom personen med demens og pleier. Sansestimulering kan være potent når den utøves med metodetekniske ferdigheter i sensitivt og individualisert samspill. De viktigste elementene så ut til å være: Sansestimulering - dramaturgi og dialog. Sansestimuleringens dramaturgi består av forberedelser, opptakt, oppbygging og gjennomføring. I en vellykket dramaturgi synes dialogen å bli styrket. Samspill der både kroppslige og verbale uttrykk stemte overens kunne skape gyldne øyeblikk for pasient og pleier. Sansestimulering - øyeblikkets virkning og etterklang. Datamaterialet viser at pasienten i de langt fleste situasjonene dro nytte av sansestimulering. Gode øyeblikk kunne uttrykke seg hos pasienten som velvære, tilstedeværelse eller ro.Vi så i flere situasjoner at pasientene forble rolig, beholdt et avslappet ansiktsuttrykk og syntes å tolke omgivelsene mer adekvat.
-
Lykkeslet, Else; Furesund, Anna Sofie; Skrondal, Torill & Wogn-Henriksen, Kjersti
(2008).
Sansestimulering - metode og møte,
19th Nordic Congress of Gerontology May 25.-28., 2008, Oslo, Norway : Ageing, dignity and diversity : Abstracts.
Nordisk gerontologisk forening.
p. 67–68.
-
Lykkeslet, Else
(2008).
Sansestimulering.
-
Furesund, Anna Sofie; Lykkeslet, Else; Skrondal, Torill & Wogn-Henriksen, Kjersti
(2007).
Signe som ikke ville dusje : om sansestimulering og samspill.
Demens og alderspsykiatri.
11(1),
p. 19–22.
Show summary
Denne artikkelen baserer seg på prosjektet Sansestimulering og demens, et samarbeidsprosjekt mellom Nordmøre og Romsdal Helseforetak og Høgskolen i Molde, avdeling for helse og sosialfag. Det fant sted på en alderspsykiatrisk sengepost for personer med demens og psykiatriske tilleggssymptomer. I utredningsprosessen prøver man ut miljøterapeutiske og medikamentelle behandlingstiltak. De siste års erfaring har vist at sansestimulering kan være en fruktbar metode. Dette prosjektet ønsket med inspirasjon fra fenomenologisk vitenskapsteori å sette søkelyset på bruken av sansestimulering. Vi ville gjerne vite mer om i hvilke situasjoner metoden ble brukt, i hvilken hensikt, hvordan pleier begrunnet sin tilnærming, hva som kjennetegnet relasjonen mellom pasient og pleier og hvordan pasienten reagerte på sansestimuleringen. Prosjektet er nærmere beskrevet i to andre artikler (1, 2).
-
Furu, Eli Moksnes & Lykkeslet, Else
(2007).
En forskersamtale.
-
Lykkeslet, Else
(2006).
Prosjekt sansestimulering.
-
Lykkeslet, Else
(2006).
Aksjonsforskning og helsefag.
-
Lykkeslet, Else
(2005).
Tema: Å jobbe med mennesker.
-
Lykkeslet, Else
(2005).
Tema: Bevegelig handlingskunnskap - en studie i sykepleiens praksis.
-
Lykkeslet, Else
(2005).
Tema: Det bevegelige aspekt ved kunnskap i praksis.
-
Lykkeslet, Else
(2005).
Tema: Vitenskapsteori med fokus på kunnskapssyn.
-
Lykkeslet, Else
(2005).
Å kunne en praksis, hva innebærer det?
-
Lykkeslet, Else & Hauge, Kari Johanne Westad
(1998).
Det handler om å lære i praksis.
In Bræin, Lasse & Hervik, Arild (Ed.),
Populærvitenskapelige artikler : Forskningsdagene 98.
Høgskolen i Molde.
ISSN 82-90347-84-7.
p. 41–44.
Show summary
For å inneha sykepleiekompetanse må sykepleiere ha både teori- og praksiskunnskaper. I denne artikkelen settes fokus på sykepleiernes praksiskunnskaper. Artikkelen utdyper begrepet og gir eksempler på hva innholdet kan være. Videre beskrives to studier som begge har sitt utgangspunkt i denne kunnskapsdimensjonen.
-
Lykkeslet, Else & Skrondal, Torill
(2005).
Eksamen på "åpen scene" : et evalueringsprosjekt av ny eksamensform i Videreutdanning for aldring og eldreomsorg.
Møreforsking Molde AS.
ISSN 8278300771.
Show summary
Rapporten bygger på et evalueringsprosjekt ved videreutdanningen i Aldring og Eldreomsorg ved Avdeling for helse og sosialfag, ved Høgskolen i Molde. Med inspirasjon fra St.meld. nr. 27/2001, "Gjør din plikt - krev din rett, kvalitetsreform for høyere utdanning". Lærerne ved utdanningen lanserte en ny form for eksamen som ble gjennomført våren 2004. Hensikten var å introdusere en eksamensform som kunne ivareta "kombinasjonen av undervisning og evaluering" (St.meld. 27/7001). Studentene arbeidet sammen i grupper i en uke med en gitt oppgave. Oppgaveteksten var en avgrenset oppgave som kan sies å være en deloppgave i en større helhetlig sammenheng. På siste eksamensdag hadde gruppene et fremlegg for full klasse. På slutten av eksamensdagen fikk studenten tilbakemelding på sin eksamensfremførelse. Et sosiokulturelt syn på læring er lagt til grunn som teoretisk perspektiv. De spørsmålene som det ble viktig for oss å få svar på var: Opplevde studentene at eksamensformen gav mulighet for læring? Opplevdes evalueringen i denne formen som gyldig for den enkelte? For å få svar på disse spørsmålene valgte vi å dele ut spørreskjemaer til studentene med forholdsvis åpne svaralternativ. I tillegg benyttet vi feltnotater fra tilstedeværelse i klasserommet. Det ble gjort en tematisk analyse av dataene. Ut fra analysen fremsto følgende hovedfunn: Eksamensformen hadde stor overførbarhet til praktiske situasjoner. Læring skjedde gjennom å dele og ved å lære "sammen". Trening i formidling ble også trukket fremsom nyttig og viktig i forhold til fremtidig yrkesutøvelse, noe som for øvrig har med overførbarheten til praksis å gjøre. Når det gjelder studentenes opplevelse av evalueringens gyldighet, kommer flere stemmer frem. Studentene syntes at oppgaven vektla helhetstanken og slik var gyldig for studiets målsetting om å kvalifisere kompetente yrkesutøvere. Mange av studentene etterlyste en bedre tilbakemelding, gjerne i form av graderte karakterer. Tilbakemeldingen ble noen ganger for generell og for lite knyttet opp mot den enkelte student.
-
-
Strømskag, Else Lykkeslet
(1998).
Samtale - en metode innenfor forskning?
Høgskolen i Molde.
ISSN 82-90347-96-0.