-
Aarseth, Turid & Pettersen, Thea Marie
(2022).
Hjelpemiddelbrukeres erfaringer.
Show summary
Presentasjon av resultater fra en undersøkelse gjennomført blant hjelpemiddelbrukere i Molde kommune (n=259). Innspill til pågående endringsprosjekt i regi av Smart hjelpemiddelforvaltning.
-
Aarseth, Turid & Rødal, Jorunn Hoås
(2021).
Samhandling mellom sykehus og kommuner i lys av Hospiteringsmodellen.
-
Rødal, Jorunn Hoås & Aarseth, Turid
(2021).
Samhandling og oppgaveoverføring mellom sykehus og kommuner.
-
Aarseth, Turid & Rødal, Jorunn Hoås
(2021).
Erfaringsdeling rundt god samhandling - Nasjonalt nettverk.
-
-
-
-
-
-
Aarseth, Turid & Lillebakk, Knut Dørum
(2019).
Slagrammede blir glemt.
[Newspaper].
Romsdals Budstikke.
-
Aarseth, Turid
(2019).
"Glem oss ikke" Hvordan opplever slagrammede oppfølgingen de får?
-
Aarseth, Turid
(2019).
Hva er god slagrehabilitering sett fra pasientenes utsiktspost? .
-
-
Frisvoll, Inger Cecilie & Aarseth, Turid
(2018).
Sykehuslegers utskrivingsbeslutninger sett i lys av rasjonelle beslutningsmodeller.
-
Bloch, Inger; Eldøen, Guttorm; Holmen, Gro & Aarseth, Turid
(2018).
Mangelfull oppfølging av slagrammede.
Tidens Krav.
-
-
-
Aarseth, Turid; Eldøen, Guttorm; Holmen, Gro & Bloch, Inger R.
(2018).
Undersøkelse avdekker mangelfull oppfølging av slagrammede.
Hjernecella - organisert slagkraft.
ISSN 1892-3577.
p. 12–14.
-
Aarseth, Turid
(2018).
Slagrehabilitering i et livsløpsperspektiv. Hvordan opplever slagrammede oppfølgingen de får etter utskriving fra sykehus?
-
Kirchhoff, Ralf; Aarseth, Turid & Vik, Erlend
(2017).
Management and reforms in the Nordic hospital landscape - A literature review.
-
Frisvoll, Inger Cecilie & Aarseth, Turid
(2016).
Når er pasienten utskrivningsklar?
Romsdals Budstikke..
ISSN 0806-5160.
-
-
-
Torsteinsen, Harald & Aarseth, Turid
(2014).
Lokalpolitikerne har mistet innflytelse.
Kommunal rapport.
ISSN 0801-6410.
28(5).
Show summary
Omorganiseringen i resultatenheter har gitt større avstand mellom administrasjon og politikk og redusert lokalpolitikernes innflytelse.
-
Aarseth, Turid
(2014).
Muligheter og begrensninger ved bruk av statistikk i folkehelsearbeidet.
-
Aarseth, Turid
(2014).
Om bruk og misbruk av statistikk.
-
Aarseth, Turid
(2014).
Forebyggende arbeid i profesjonsstaten.
-
-
-
Bachmann, Kari Elisabeth; Kaurstad, Guri; Gjerde, Ingunn & Aarseth, Turid
(2014).
Interaction or self-support? : Norwegian municipalities' adaptation to the Coordination Reform.
Show summary
Introduction: The Coordination Reform was introduced in Norway in 2012 with one of the primary objectives to improve care pathways for patients in need for coordinated services. Furthermore, the reform aims to strengthen primary care through distribution of more responsibility from the specialist health care to the municipalities. Future health and care services depend on municipalities to play a larger part in meeting the expected demand for health services and fulfil the goal of health promotion and early intervention while addressing the needs of patients with chronic diseases. Vertical and horizontal coordination and interaction within health care services is expected to be met by integrated care pathways. Traditionally, such care pathways have served as an institutional standard in specialist health care, and it is currently unknown how suitable they are to primary health care services and municipality organisation. How are these new standards of practice challenged by the existing institutional standards in primary health care, and the history and organizations of the municipalities?
Aim: The aim of the study was to identify how the expectations of integrated care pathways is introduced and implemented as an institutional standard in municipalities, and how it effects both vertical and horizontal coordination and interaction.
Methods: Data were collected by semi structured qualitative interview with chief municipal executive, head of municipal health and social services or head of municipal semi-autonomous performance units in all the 36 municipalities in Møre and Romsdal County, Norway. The municipalities vary in size, from approximately 1000 inhabitants in the smallest to approximately 24000 to 45000 in the three largest municipalities. The data was analysed according to systematic text condensation.
Results and discussion: We wanted to explore whether integrated care pathways may be considered an institutional standard in municipalities' adaptation to the Coordination Reform. In Møre and Romsdal 9 out of 36 municipalities had developed or implemented integrated care pathways in 2013. These integrated care pathways were developed in cooperation with other municipalities and/or the regional health authorities, and were mainly disease-based. Many municipalities were sceptical to the disease-based pathways, describing them as to comprehensive, impractical and difficult to use. Furthermore, the results indicate that interaction and coordination becomes more complicated in larger municipalities and municipalities that are organised with semi-autonomous performance units. Municipalities value learning from each other, but self-support have been the main focus in adaptation to the reform so far. However, municipalities acknowledge that coordination and interaction between municipalities is important in planning and constructions of various health services, and is needed to address health challenges in the future.
Conclusions: The concept of integrated care pathways was not an institutionalized part of the municipalities at the time of investigation. Interaction and coordination is complicated in large municipalities and semi-autonomous performance unit organizations. Hence, municipalities prioritize self-support a head of interaction so far into the Norwegian Coordination Reform.
-
Pedersen, Rune Aakvik & Aarseth, Turid
(2014).
Et skjult problem : manglende forståelse av betingelsene for samarbeid og læring i komplekse systemer kan føre oss bort fra målene om en mer helhetlig helsetjeneste.
Adresseavisen.
ISSN 0805-3804.
248(135).
-
Aarseth, Turid; Wallace, Anne Karin & Berg, Celia
(2011).
IKT i skolen - tidstjuv og hjelper.
Romsdals Budstikke..
ISSN 0806-5160.
169,
p. 26–26.
-
Berge, Dag Magne; Rønhovde, Lars Magne; Aarseth, Turid & Gjerde, Ingunn
(2009).
Den fragmenterte kommunen.
Romsdals Budstikke..
ISSN 0806-5160.
167(22.09.2009),
p. 31–31.
-
-
Aarseth, Turid
(2006).
Lederrollen mellom drift, forvaltning og utvikling.
-
Aarseth, Turid
(2006).
Bruk av intervju som metode innen forvaltningsrevisjonen.
-
Aarseth, Turid & Gjerde, Ingunn
(2006).
5 år med flat struktur - evaluering av organiseringa i Eide kommune.
-
Gjerde, Ingunn; Aarseth, Turid; Tornes, Kristin; Olsen, Heidi-Iren Wedlog & Kjersem, Eli
(2005).
"Med Ormen i det lange løp".
-
Aarseth, Turid
(2005).
Metodiske utfordringer ved resultatmåling.
-
Aarseth, Turid
(2005).
Utfordringer ved omorganisering.
-
Aarseth, Turid
(2005).
Med Ormen i det lange løp.
-
Aarseth, Turid
(2005).
Måling av resultat og forbetringsområde.
-
Aarseth, Turid
(2005).
Måling av resultat og forbetringsområde.
-
Aarseth, Turid
(2004).
Omstilling og modernisering i kommunane - erfaring med aktuelle verkemidlar.
-
Aarseth, Turid
(2004).
Helsesøsterprofesjonen - rammer for folkehelsearbeid i den nye kommunen.
-
Aarseth, Turid
(2004).
Vilkår for samarbeid.
-
Aarseth, Turid
(2004).
Samarbeid på tvers.
-
Aarseth, Turid
(2004).
Erfaringer med nye organisasjonsformer i kommunene : hva sier forskningen?
-
Aarseth, Turid
(2004).
Politisk styring i flat struktur.
-
Aarseth, Turid
(2003).
Strategisk kompetanseutvikling - muligheter og utfordringer.
-
Aarseth, Turid
(2003).
Hvordan arbeide med endring i en organisasjon?
-
Aarseth, Turid
(2001).
Kan resultater fra kartelggingsprosjektet indikere behovet for grunnskoleopplæring for voksne i den enkelte kommune?
-
Aarseth, Turid
(2001).
Føre var! Kartlegging av behov og organisering av tilbud om grunnskoleopplæring for voksne.
-
Aarseth, Turid
(2000).
Kommunale organisasjonsmodeller og relasjoner mellom lokalstyret og profesjonene.
-
Aarseth, Turid; Ramsdal, Helge; Jacobsen, Jan O. & Michelsen, Svein
(2000).
Kommunale reformstrategier og forholdet mellom politikk og profesjon.
-
-
Rødal, Jorunn; Frisvoll, Inger Cecilie; Hungnes, Tonje; Myhre, Eivind & Aarseth, Turid
(2020).
Sykehus og kommuners arbeid med utskrivningsklare pasienter : et møte mellom to verdener?
Møreforsking AS.
ISSN 978-82-7830-328-3.
-
-
-
-
-
-
Berge, Dag Magne; Gjerde, Ingunn; Rønhovde, Lars Magne & Aarseth, Turid
(2008).
Når nasjonale oppgaver løses regionalt : om Kystverkets desentraliserte organisasjonsform.
Møreforsking Molde A/S.
ISSN 978-82-7830-127-2.
Show summary
Samtidig med at Kystdirektoratet ble flyttet fra Oslo til Ålesund i 2002, ble betydelig arbeidsoppgaver overført fra direktoratet til de enkelte distriktsenhetene i Kystverket. Hvert distrikt (region) i Kystverket fikk med dette sine nasjonale oppgaver. Denne desentraliseringen av nasjonale direktoratsoppgaver til såkalte regionale kompetansesentra er hovedtema i rapporten. Omorganiseringen førte uten tvil til en vitalisering av regionkontorene. Rapportens fokus er imidlertid rettet mot de ikke ubetydelige samordnings- og styringsutfordringer som er knyttet til denne form for spesialisering og desentralisering i et statlig organ.
-
Opdal, Øivind & Aarseth, Turid
(2007).
Studentundersøkelsen 2006 - Høgskolen i Molde : en undersøkelse basert på studentenes egne vurderingskriterier, analyser og konklusjoner.
Høgskolen i Molde.
ISSN 978-82-7962-087-7.
-
Aarseth, Turid; Opdal, Øivind & Solli, Bård
(2007).
Studentundersøkelsen 2005 - Høgskolen i Molde : en undersøkelse basert på studentenes egne vurderingskriterier, analyser og konklusjoner.
Høgskolen i Molde.
ISSN 978-82-7962-086-0.
-
Rønhovde, Lars Magne; Berge, Dag Magne; Gjerde, Ingunn & Aarseth, Turid
(2007).
Målrettet, men mindre meningsfullt? : evaluering av ny politisk struktur i Molde kommune.
Møreforsking Molde A/S.
ISSN 978-82-7830-109-8.
Show summary
Rapporten er en evaluering av den politiske organiseringen i Molde kommune. Siktemålet med den nye organisasjonsformen var at politikernes roller og oppgaver skulle endres slik at de i større grad skulle ha fokus på helheten og de store linjene. Dessuten ønsket en å oppnå større grad av kostnadseffektivitet og budsjettdisiplin. Alt dette skulle så føre til en bedre og mer helhetlig politikk der også økonomistyringen ble bedre og enklere. Undersøkelsen viser at en har fått politikere som i mindre grad er sektorpolitikere og som i større prøver å styre med grunnlag i økonomiske rammer. Politikken har også blitt mer ideologisk. Enkelte politikere, spesielt fra opposisjonen, mener ombudsrollen har blitt vanskeligere å ivareta. Dagens arenaer for informasjon og kommunikasjon synes gjennomgående å ha svekket informasjonstilgangen. Det virker også som om noen politikere blir langt bedre informert enn andre. På denne måten kan vi snakke om et A-lag og et B-lag blant politikerne. Dette henger sammen med hvilken posisjon de har i kommunepolitikken. Ut fra de data rapporten bygger på kan vi verken si at økonomistyringen eller kostnadseffektivitet er blitt bedre i årene etter reformen. I forhold til kostnadseffektivitet er dataene noe usikre.
-
Gjerde, Ingunn; Kjersem, Eli; Rønhovde, Lars Magne & Aarseth, Turid
(2007).
Mellom frihet og distanse : evaluering av ny organisasjonsform i Fræna kommune.
Møreforsking Molde A/S.
ISSN 9788278301128.
Show summary
Denne rapporten er en evaluering av den organisasjonsreformen Fræna kommune gjennomførte fra 1. januar 2004. Kommunen gikk da over til såkalt flat struktur ved at de tok bort sektoradministrasjonene og organiserte virksomheten i resultatenheter. Hovedutvalgene ble også tatt bort og erstattet av to tverrsektorielle utvalg. Kommunen har oppnådd en del av det som var målsettingen med reformen. De har fått en bedre økonomistyring og innen mange enheter klarer en å utnytte det økte ansvaret og den nye friheten på en god måte. Problemene med reformen er i stor grad knyttet til etablering av gode arenaer for informasjonsutveksling, få til en heving av den generelle ledelseskompetansen og utvikle gode rutiner for konflikthåndtering innen de enkelte enhetene. Samhandlingen mellom det politiske nivå og det administrative nivå har ikke funnet en tilfredsstillende form
-
Rønhovde, Lars Magne; Berge, Dag Magne; Gjerde, Ingunn & Aarseth, Turid
(2006).
Og bedre har det blitt : en evaluering av Eide kommune fire år etter omorganiseringa.
Møreforsking Molde AS.
ISSN 82-7830-091-7.
Show summary
Fra årsskiftet 2001 gjennomførte Eide kommune en omorganisering med innføring av såkalt flat struktur. Sektoradministrasjonene ble fjernet og de sektorbaserte hovedutvalgene ble erstattet av prosjektorienterte politiske komiteer. Denne rapporten er en evaluering av hvordan den nye organiseringen av kommunen fungerer 4 ? 5 år etter at den ble innført. I 2003 gjennomførte vi en evaluering av omorganiseringsprosessen og erfaringene med den nye organisasjonen to år etter at den var gjennomført. Denne rapporten er derfor først og fremst et forsøk på å evaluere kommunens forsøk på å løse en del problematiske trekk ved den nye organisasjonsformen. Konklusjonen er at økonomistyringen fortsatt er bra. Det har også skjedd forbedringer av politikernes medvirkning i de kommunale prosesser, men fokuset både for politikere og administrasjon er i stor grad ensidig rettet mot effektiv og god tjenesteproduksjon. Dette fører blant annet til at de i en viss grad mister fokus på samfunnsutviklinga i brei forstand. De administrative prosessene fungerer bedre, men det er fremdeles utfordringer knyttet til balansering av ulike rolleforventninger til lederne. Det er ulike meninger om i hvor stor grad brukere med sammensatte behov blir ivaretatt på en god måte, men det er innført rutiner som skal hindre at den sterke oppdelingen i resultatenheter skaper problemer for denne gruppen.
-
Bjørkly, Ane Bjordal; Gjerde, Ingunn; Kjersem, Eli; Olsen, Heidi-Iren Wedlog; Tornes, Kristin & Aarseth, Turid
(2005).
Med Ormen i det lange løp : Aukrasamfunnet i endring.
Høgskolen i Molde.
ISSN 82-7962-058-3.
Show summary
Del 1: Grunnlagsmaterialet for rapporten består av tre spørreskjemaundersøkelser som ble gjennomført høsten 2004. Totalt svarte rundt 1000 personer på de ulike skjemaene. En stor del av befolkningen i Aukra deltar aktivt i organisasjonslivet, og materialet viser at det sosiale elementet ved frivillig arbeid blir svært høyt verdsatt. Aldersgruppen mellom 18 og 45 år deltar minst i organisasjonssamfunnet, og denne tendensen blir forsterket når vi trekker ut de som er under 30 år. Våre funn tyder på at spesielt unge voksne har ønsker om kulturtilbud som konserter, teater og kino, samt kafeer og utesteder. Svarene tyder på at befolkningen jevnt over opplever å ha del i "det gode liv". Men selv om de er stolte over å ha fått Ormen Lange til Aukra, så opplever mange også en usikkerhet med tanke på utviklingen framover. Tallene viser at det er en bekymring for at samholdet kan bli svekket. Det er også skepsis særlig blant de yngste til at det kommer nye folk til kommunen. Og det er bekymringer angående foreldreroller og økende kriminalitet. Del 2: Grunnlagsmaterialet for Del 2 består av 2 spørreskjemaundersøkelser som ble gjennomført høsten 2004. Materialet omfatter svar fra 648 ungdomsskoleelever - hvorav 125 fra Aukra - og 401 elever fra videregående skole (Mold, Romsdal og Fræna). Nesten samtlige ungdomsskoleelever oppgir at de trives godt på hjemstedet sitt, og 2/3 er fornøyd med fritidstilbudet i Aukra. Fritidsvanene er preget av stort mangfold, men idretten står i en særstilling når det gjelder organiserte fritidstilbud. Nærmere 80% av elevene driver aktivt med idrett, og den største gruppen (57%) trener 3 ganger eller mer per uke. Sammenlignet med de to andre kommunene, er det en høyere andel Aukra-elever som oppgir at de ofte kjeder seg på fritiden, mens de har en lavere andel av elever som tidvis kjeder seg på skolen. For alle tre kommunene gjelder det at en høyere andel gutter kjeder seg på skolen, mens jentene "topper" når det gjelder å kjede seg i fritiden. (Sammendragene er sterkt forkortet!)
-
Bjørkly, Ane Bjordal; Olsen, Heidi-Iren Wedlog; Tornes, Kristin; Wicken, Anne Mathilde & Aarseth, Turid
(2004).
Ung i Fræna : resultater fra spørreundersøkelser blant elever i ungdomsskoler og videregående skoler høsten 2004.
Høgskolen i Molde.
ISSN 8279620540.
Show summary
Grunnlagsmaterialet for rapporten består av to spørreskjemaundersøkelser som ble gjennomført høsten 2004. Materialet omfatter svar fra 648 ungdomsskoleelever - hvorav 379 fra Fræna - og 401 elever fra videregående skole - hvorav 61 har Fræna som sin hjemkommune. Nesten samtlige ungdomsskoleelever oppgir at de trives på hjemstedet sitt, og godt over halvparten er fornøyd med fritidstilbudet i Fræna. Fritidsvanene er preget av stort mangfold, men idretten står i en særstilling når det gjelder organiserte fritidstilbud. Rundt 70% av ungdomsskoleelevene driver aktivt med idrett, og den største gruppen (45%) trener 3 ganger eller mer per uke. Det er blant guttene og 8.klassingene vi finner de høyeste andelene som er aktive innen idrett og som er fornøyde med fritidstilbudet. I vurderingene av skolesituasjonen framstår elevene med en negativ profil: Hele 89% oppgir at de tidvis kjeder seg på skolen. Dette er en høyere andel enn tilsvarende tall fra Aukra og Molde. Et stort flertall av elevene i Fræna er røykfrie. Bare 9% røyker daglig. Rundt halvparten har drukket alkohol, og den gjennomsnittlige debutalderen er 12,3 år. De fleste opplever at det er enkelt for ungdom under 16 år å få tak i alkohol. Det vanligste er å kjøpe eller få alkohol av andre ungdommer. Mange tar også hjemme uten lov. Under halvparten av de som drikker alkohol, tror at foreldrene er klar over situasjonen. Jentene framstår med de høyeste andeler som opplever drikkepress, som har drukket seg beruset og som drikker flere ganger i måneden. Fræna skiller seg negativt ut i forhold til de to andre kommunene på de fleste spørsmål som går på erfaring med og holdninger til alkohol. Når det gjelder narkotika, tyder svarene på at dette ikke representerer noe utbredt problem blant ungdomsskoleelevene i Fræna: Bare 2% oppgir å ha brukt narkotika. I underkant av 20% av elevene har ønske om å bosette seg i Fræna i framtida, og det er blant guttene vi finner den høyeste andelen av de "hjemmekjære". Mange er likevel usikre på hvor de vil bosette seg, og disse utgjør der aller største andelen både blant jenter og gutter (henholdsvis 42 og 35%). Svarene fra elever i videregående skole viser at flertallet legger stor vekt på interesser og mulighet for å få jobb når det gjelder valg av studieretning. Spesielt blant Fræna-ungdommen blir jobbmuligheter vektlagt. Også ved valg av videre utdanning etter videregående skole, står interesser og muligheter for å få en trygg jobb sentralt. Når det gjelder hjemkommunens status i framtidsplanene, så bekreftes mønsteret fra ungdomsskoleelevene: Det er blant jentene vi både finner den høyeste andelen med utferdstrang og den laveste andelen med ønsker om å bosette seg i Fræna. Et flertall av elevene i videregående skole mener Ormen Lange vil være av positiv betydning for Romsdal, men bare en mindre andel mener utbyggingen har betydning for egne valg når det gjelder utdanning og arbeid. Det er likevel en tendens til at en høyere andel av ungdommen fra Fræna har tro på at Ormen Lange vil gi dem større muligheter på arbeidsmarkedet, enn det vi finner blant ungdommer hjemmehørende i andre kommuner.
-
Berge, Dag Magne; Romuld, Kyrre & Aarseth, Turid
(2004).
Faglig utvikling og samarbeid i det forebyggende helsearbeidet for barn og ungdom : en evaluering av Ressurshelsestasjon for 12 kommuner i Romsdal og Nordmøre.
Møreforsking Molde.
ISSN 82-7830-061-5.
Show summary
Prosjektet "Ressurshelsestasjon" hadde som mål å være et ressurssenter for fagutvikling for ansatte i helsestasjon, skolehelsetjeneste og helsestasjon for ungdom. Prosjektet ble gjennomført i perioden 2000-2003 og omfattet 12 kommuner i Møre og Romsdal. Møreforsking Molde har gjort en evaluering der sentrale virkemidler som nettsted og veiledningsgrupper vurderes positivt og anbefales videreført. Disse tiltakene anbefales organisert som en del av Fylkeslegen sitt ansvarsområde. Evalueringen viser at prosjektet i begrenset grad har styrket samarbeidet mellom 1. og 2. linjetjenesten. Det kan ikke dokumenteres at det forebyggende helsearbeid for barn og unge er blitt opprioritert i deltakerkommunene som følge av RHS.
-
Gjerde, Ingunn & Aarseth, Turid
(2003).
Hjelp til selvhjelp i kompetanseutvikling i kommunene : evaluering.
Møreforsking Molde AS.
ISSN 0803-9259.
Show summary
Denne rapporten er en evaluering av det KS-initierte prosjektet "Hjelp til selvhjelp i kompetanseutvikling i kommunesektoren". Bakgrunnen for prosjektet var å sette personell med leder-, personal- og opplæringsansvar, samt tillitsvalgte i kommunene bedre i stand til å etterspørre tiltak for kompetanseutvikling. Evalueringen har tatt for seg de ulike fasene i prosjektet, samt en evaluering av utbytte og nytteverdi av det helhetlige prosjektet. Prosjektet besto av en studiemodul, gjennomføring av delprosjekter i egen kommune/etat, samt prosjektsamlinger og nettverksarbeid deltakerne imellom. I avslutningen av rapporten ser vi arbeidet med kompetanseutvikling i lys av noen av de utfordringer som "Den nye kommunen" stiller.
-
Aarseth, Turid; Berge, Dag Magne; Gjerde, Ingunn; Husby, Solveig & Rønhovde, Lars Magne
(2003).
Flat struktur i en liten kommune : evaluering av ny organisasjonsstruktur i Eide kommune.
Møreforsking Molde.
ISSN 0803-9259.
Show summary
Denne rapporten er en evaluering av den organisasjonsreformen Eide kommune innførte 1. januar 2001. Kommunen gikk da over til såkalt flat struktur ved at de tok bort sektoradministrasjonene og organiserte virksomheten i resultatenheter. Hovedutvalgene ble også tatt bort og erstattet av prosjektorienterte komiteer. Kommunen har oppnådd en god del av det som var målsettingen med reformen. De har fått bedre økonomistyring og mye tyder på at kostnadseffektiviteten også har blitt bedre. Problemene med reformen er i stor grad knyttet til etablering av gode arenaer for informasjonsutveksling og reformulering av politikerrollen.
-
Aarseth, Turid & Husby, Solveig
(2001).
Grunnskoleprosjektet : midtveisrapport 1.
Statens utdanningskontor i Møre og Romsdal ; Møreforsking, Molde.