Flere elitespillere får fortsatt ikke lønn
Renate Rønning Kjøll skriver på en doktorgrad om organiseringen av damefotball på elitenivå, og mener sporten står foran en avgjørende overgang fra frivillig organisering til økende profesjonalisering
– Flere kvinnelige eliteseriespillere får fortsatt ikke lønn og må derfor kombinere fotball med annen jobb ved siden av, noe som ikke er bærekraftig, sier Kjøll. Hun påpeker at selv om samarbeidet mellom dame- og herrefotballen har styrket økonomien, har damefotballen i lang tid vært et supplement til herrefotballen.
Nå skal Kjøll undersøke om damefotballen bør kopiere herrefotballens organisasjonsmodell, eller om det er bedre å utvikle sin egen vei.
– Vi må organisere den på våre egne premisser – for spillerne, trenerne og lederne. Vi kan ikke bare adoptere en modell som kanskje ikke passer vår situasjon, forklarer hun.
I forskningen skal Kjøll intervjue spillere, trenere, ledere og ansatte i MFK og Aalesunds Fotballklubb, to klubber med gode ressurser. Hun vil kartlegge dagens situasjon, gjennomgå tidligere forskning og undersøke hvordan klubbene organiserer økonomi, styresammensetning og prioriteringer.
Lisenskrav som at minst 16 spillere må ha kontrakt, og at fasilitetene skal møte visse standarder, er viktige steg, understreker Kjøll. Likevel mener hun at klubbene må forvalte ressursene slik at damefotballen styrkes som helhet.
Hun har også interesse for spillerutvikling og hva som skjer med dem som ikke når toppen.
– I herrefotballen finnes etablerte akademier med omfattende støtteapparat. Hvordan kan vi skape tilsvarende karriereveier for kvinner? Kanskje vi kan utvikle flere til trenere eller ledere etter at spillerkarrieren er over.
Historiske barrierer preger fortsatt damefotballen
Kjøll understreker at situasjonen for damefotballen er bedre enn noen gang, men at veien mot likestilling med herrefotballen fortsatt er lang.
– Fotball for kvinner var forbudt på 1970-tallet, og sporten har lenge vært assosiert med maskulinitet. Dette påvirker fortsatt status og organisering, sier hun, og deler sin egen erfaring.
– Da jeg spilte i MFK, var det aldri en tanke å satse fullt på fotball. Det var ikke en del av virkelighetsbildet mitt, og jeg snakket heller ikke om mulighetene for å bli profesjonell fotballspiller eller å jobbe videre i toppfotballen som trener eller leder. Ingen av dem jeg spilte med snakket om å satse 100 prosent videre, og kun et fåtall i kullene over og under meg gjorde det.
Til tross for utfordringene er Kjøll optimistisk. Hun peker på profiler som Ada Hegerberg og Lise Klaveness, og mener også at Norges Fotballforbund har blitt mer bevisst viktigheten av utdanning ved siden av fotballen, og oppfordrer nå til fullføring av videregående skole og høyere utdanning for å gi spillerne en trygghet dersom karrieren ikke varer livet ut.
– I dag kan unge jenter drømme om å bli toppspillere. Jeg håper at min forskning kan bidra til at flere blir værende i fotballen, og at vi sammen kan skape bærekraftige karriereveier gjennom styrket klubbstruktur, også for kvinner, avslutter Kjøll.
Renate Rønning Kjøll er en av åtte ph.d.-kandidater ved Høgskolen i Molde som får finansiering gjennom støtte fra GassROR IKS og Sparebanken Møre.
Romsdals Budstikke har også skrevet om Renate Kjøll sin forskning; Skal forske på framtidens kvinnefotball – MFK er case (pluss-sak).