Fakta om emnet

Studiepoeng:
30
Ansvarlig avdeling:
Avdeling for helse- og sosialfag
Emneansvarlig:
Karl Yngvar Dale
Undervisningssemester:
Vår
Undervisningsspråk:
Norsk
Varighet:
½ år

MHS704 Mastergradsoppgave (Vår 2019)

Om emnet

Emnet består av sluttføring av masteroppgaven. Masteroppgaven kan bygge videre på fordypningsoppgaven fra den valgte studieretningen/videreutdanningen. Masteroppgaven kan være en fordypning av det kliniske temaet, en utvidelse av temaet eller et nytt tema som er kommet fram på bakgrunn av arbeidet med fordypningsoppgaven. Masteroppgaven skal være en individuell oppgave.

GENERELT
Masteroppgaven kan være et selvstendig arbeid eller inngå som en selvstendig del av et pågående forskningsprosjekt. Oppgaven kan være basert på innhentede data eller være et systematisk litteratur-review. Den skal være en individuell oppgave. Studenten kan selv velge om oppgaven skal være en monografi eller bestå av èn vitenskapelig artikkel med et atskilt introduksjonskapittel. Masteroppgavene skal normalt forankres i avdelingens kompetanse- og forskningsområder. På denne måten vil studenten få mulighet til å delta i et forskningsmiljø og skaffe seg en oversikt over forskningsvirksomhet som ligger tett opp til det en selv planlegger å gjennomføre.

  • Studenter som tilslutter seg en forskergruppe vil både ha muligheten til å oppleve kollegial støtte og ha muligheter for den type utvidet læring som oppstår i dynamiske forskningsprogrammer. Forskningen vil da, sannsynligvis, oppleves å bli mer meningsfylt og interessant. Det vil også være større tilgjengelighet til ressurser for studenten, herunder tilgang til grunnleggende litteratur. I tillegg vil det være større nærhet til det begrepsmessige grunnlaget som forskningen hviler på.

Det er mulig gjennomføre et prosjekt som opprinnelig har blitt utviklet av veileder. Man kan også videreutvikle allerede utarbeidede prosjektplaner fra mastergradens første del.

Mastergradsoppgavens tittel: 
I fortettet form kan tittelen beskrive sentrale funn, eller vise til problemstilling og metodebruk. Det kan også være aktuelt å formulere en undertittel. Bruk ikke forkortelser i selve tittelen.

Forord: 
I forordet kan det omtales hvordan idéen til arbeidet kom til, noe om arbeidsprosessen og hvem som har vært støttespillere. Det er aktuelt å takke personer som har betydd mye for studiens gjennomføring, samt fond eller organisasjoner man har fått penger av. Sørg for at navn og titler er korrekte.

Innholdsfortegnelse: 
Innholdsfortegnelsen gjengir disposisjonen. Bruk gjerne undernummerering og underoverskrifter. Se til at sideangivelsene stemmer overens med pagineringen i selve teksten.

Sammendrag, sammenfatning (abstract): 
Sammendraget (maksimum 250 ord) skrives både på norsk og på engelsk. Det skal ikke brukes forkortelser dersom de ikke er selvforklarende.
Sammendraget skal inneholde:

  • Hensikt og problemstillinger
  • Kortfattet om materiale og metode
  • De viktigste resultater
  • Konklusjon
  • Nøkkelord

Referanser: 
Referanser settes opp etter en internasjonalt godkjent standard (for eksempel Høgskolens retningslinjer). Du skal dokumentere dine påstander og der du henter stoff fra andre skal det fremgå hva som er din kilde (referanse), j.fr. Høgskolens retningslinjer for bruk av kilder mm. ved oppgaveskriving. Avskrift av andres arbeid uten kildehenvisning eller fremstilling av andres arbeid som om det var ditt eget er plagiat og regnes som fusk.

Vedlegg: 
I en masteroppgave kan det av og til være aktuelt å samle supplerende tillegg av forskjellige slag som vedlegg. Vedlegg plasseres til slutt i oppgaven. Noen typiske vedlegg er godkjenningsbrev fra NSD og REK, informasjonsskriv spørreskjema, tester og intervjuguide. Hvis man har flere vedlegg, skal disse nummereres. 

Artikkel: 
Skal utformes i henhold til retningslinjene til det aktuelle tidsskriftet.

Oppgavens volum (antall ord): 
Monografi ¿ maks 30.000 ord. Introduksjon til artikkel ¿ maks  13.500 ord. Sammendrag, vedlegg og referanser regnes ikke inn.

Innlevering: 
Elektronisk i pdf-format via nærmere angitt portal.

Vurdering: 
Mastergradsoppgaven vurderes etter en gradert karakterskala. Endelig karakter fastsettes etter en muntlig høring.

 

RETNINGSLINJER FOR INTRODUKSJONSKAPITTELET NÅR EN BRUKER ARTIKKEL SOM MASTEROPPGAVE.

Hvorfor trengs et introduksjonskapittel?

  • Artikkelformatet er som oftest minimalistisk. I en artikkel forutsetter en at leseren allerede har nødvendig forkunnskap, eller at en ved å sette seg inn i referansene i artikkelen kan skaffe seg det.
  • Introduksjonen gir således mulighet til nødvendig utdyping og mulighet til å sette leseren bedre inn i tematikken som omhandles i artikkelen.

 

Hvordan gjøre det?
Det forventes at man i introduksjonskapittelet har et større fokus på teori og metode enn det man har rom for i artikkelen.

Teorien danner bakgrunnen for tolking av funn. I introduksjonen er det mulighet til å gi større bredde og dybde til teorien som ligger til grunn for artikkelen. Man vil videre kunne ha mulighet til å begrunne teorivalg samt presentere en kritisk analyse av teorivalget.Metoden kan ses som en systematisk tilnærming til å finne grunnlag for å forstå og/eller forklare det fenomen man studerer. I introduksjonskapittelet vil det være naturlig å beskrive alternative metodiske tilnærminger, begrunne eget metodevalg samt komme med mer utførlig metodekritikk.

Disposisjon
Det skal ikke legges inn en ny diskusjonsdel i introduksjonskapittelet. Det betyr at introduksjonskapittelet hovedsakelig vil bestå av en kort introduksjon med vekt på at leseren skal forstå hvorfor man gjorde denne studien. Deretter følger en utvidet teoridel med vekt på alternative måter å forstå og studere det aktuelle fenomenet/forskningstemaet og begrunnelsen for valg av egen metode. Hovedhensikten med introduksjonskapittelet er ikke å konkludere, men å introdusere den påfølgende artikkelen.

 

RETNINGSLINJER FOR MONOGRAFI

Hovedelementene

Introduksjon: 
Denne skal inneholde bakgrunnen og konteksten for problemstillingen. Stikkord her vil være: Politiske rammer, samfunnsdebatt, egne erfaringer, relevant empiri som viser behov for mer forskning på feltet. Introduksjonen munner ut i problemstillingen(e).

Empiri/teori: 
Presentasjon av relevant empiri skal utdypes: Hva vet vi i dag om beslektede problemstillinger ut fra tidligere forskning, og aktuelle utfordringer innen feltet? Studiene (tidligere forskning) skal her beskrives tematisk. Gjennomgangen av teori skal omfatte teoretiske perspektiv som legges til grunn for studiens problemstilling og belyse hvordan problemer i feltet kan forstås.

Metode: 
Her skal du redegjøre for hvordan du gikk frem for å undersøke det fenomenet du ville studere. Du må redegjøre for hvilke deltakere du hentet informasjon fra, hvordan du fikk tak i denne informasjonen, dvs. hvilke metoder du brukte. Du må også gi en oversikt over hvordan du analyserte data enten metoden er kvalitativ eller kvantitativ.

Redegjøre for vurderinger mht personvern og etikk:

Resultater: 
Resultatet skal belyse problemstillingene. Generelt gjelder at egne vurderinger ikke legges inn i resultatdelen.  Resultatene skal presenteres i samsvar med det som er vanlig for den type studie og metodiske tilnærming det dreier seg om.

Diskusjon: 
Diskusjonen skal vise studentens evne til å fortolke egne resultater i forhold til det som for øvrig er kjent innen aktuelle område. Vær logisk og systematisk. Ta opp ett tema av gangen og diskuter det separat fra neste tema. Vurder ulike feilkilder og/eller svakheter ved gjennomføringen av. Diskuter betydningen av det du har funnet.

Konklusjon: 
Avslutt oppgaven med noen vesentlige konklusjoner, og forslag til hvordan det er aktuelt å videreføre arbeidet. 

Emnet er tilknyttet følgende studieprogram

Studentens læringsutbytte etter bestått emne

Studenten skal etter fullført emne:
Kunnskaper

  • ha avansert kunnskap om fagområdets historie, tradisjoner, egenart og plass i samfunnet
  • ha inngående kunnskap om og kan analysere ulike sider ved relasjonskunnskap og/eller hjelperelasjonen

Ferdigheter

  • kunne analysere og forholde seg kritisk til ulike informasjonskilder og anvende disse til å formulere faglige resonnementer
  • kunne analysere eksisterende teorier, metoder og fortolkninger innenfor fagområdet og arbeide selvstendig med praktisk og teoretisk problemløsning

Generell kompetanse

  • kunne samle inn og analysere eget materiale eller analysere data fra ulike databaser
  • kunne formidle omfattende selvstendig arbeid og beherske uttrykksformer knyttet til masteroppgavens tema
  • kunnekommunisere om faglige problemstillinger ut fra eget prosjekt

Arbeidskrav - vilkår for å avlegge eksamen

  • Obligatorisk arbeidskrav: Annet - spesifiser i kommentarfeltet
  • Antall arbeidskrav:
  • Påkrevde arbeidskrav:
  • Fremmøte: Ikke påkrevd
  • Kommentar: Forskningsaktiviteter:- Analysere data- Ferdigstillelse masteroppgaven

Eksamen

  • Vurderingsform: Hjemmeeksamen
  • Andel: 100%
  • Varighet: -
  • Gruppering: Individuell
  • Karakterskala: Bokstavkarakter
  • Hjelpemidler: Alle trykte og skrevne hjelpemidler
Sist hentet fra Felles Studentsystem (FS) 19. apr. 2019 18:30:55