Studieplan for Bachelor i sykepleie (2026–2029)

Bachelor utdanningen ved Høgskolen i Molde er praksisnær, profesjons rettet og forskningsbasert. Studieplanen for Bachelor i sykepleie er utarbeidet i tråd med Forskrift om felles rammeplan for helse- og sosialfagutdanninger - Lovdata 2025) ogForskrift om nasjonal retningslinje for sykepleierutdanning - Lovdata

Studiets organisatoriske oppbygging skal sikre sammenheng, progresjon og integrering mellom teori og praksis. Studieprogrammets innhold er organisert slik at studentene gjennom egen læringsprosess, går fra det grunnleggende til det mer sammensatte og komplekse i kompetanse.

Forventet sluttkompetanse for bachelorgrad i sykepleie er beskrevet i Forskrift om nasjonal retningslinje for sykepleierutdanning - Lovdata (2025). Utdanningen gir studentene kompetanse innenfor seks kompetanseområder:

1. Helse, sykdom og sykepleie

2. Sykepleierprofesjonen, etikk, kommunikasjon og samhandling

3. Vitenskapsteori og forskningsmetode

4. Faglig ledelse, kvalitet og pasientsikkerhet

5. Tjenesteutvikling og innovasjon

6. Teknologi og digital kompetanse

Alle kompetanseområdene er gjennomgående og synliggjøres i læringsutbytter i studieplanen i både teoretiske emner og praksisemner.

Læringsutbytte

Etter gjennomført studium skal kandidatene ha tilegnet seg følgende kunnskaper, ferdigheter og generell kompetanse:

Læringsutbytte

Etter gjennomført studium skal kandidatene ha tilegnet seg følgende kunnskaper, ferdigheter og generell kompetanse:

Kunnskaper

Kandidaten

har bred kunnskap om mennesket sine grunnleggende behov, sykepleieren sine ulike funksjoner og ansvarsområde, og personsentrert sykepleie i et livsløpsperspektiv

har bred kunnskap om medisinske og naturvitenskaplige tema relatert til sykepleieren sitt funksjons- og ansvarsområde har kunnskap om hvilken betydning kultur- og språkbakgrunn har for sykdomsforståelse og likeverdige tjenester relatert til sykepleieren sitt funksjons- og ansvarsområde

har kunnskap om faglig ledelse og organisering av helsetjenesten, samt kvalitet og pasientsikkerhet i helsetjenesten

har kunnskap om helselogistikk, innovasjon og teknologi i helsetjenesten

har kunnskap om metoder for brukermedvirkning på individ og systemnivå

Ferdigheter

Kandidaten

kan anvende faglig kunnskap om helse og sykdom i møte med ulike pasientgrupper og i tverrfaglig, tverrprofesjonell og tverrsektoriell samhandling for å sikre et koordinert, helhetlig og sammenhengende behandlingsforløp på tvers av helsetjenestenivå og gjennom hele livsløpet

kan anvende kunnskap om helsefremmende og forebyggende arbeid

kan anvende kulturkompetanse og kulturforståelse i vurdering, planlegging, gjennomføring og evaluering av sykepleie

kan anvende relasjons-, kommunikasjons og veiledningskompetanse, samt kunnskap om lærings-, mestring- og endringsprosesser i veiledning og undervisning av pasienter, pårørende og annet helsepersonell

kan anvende faglig kunnskap og relevante resultat fra forskings- og utviklingsarbeid, samt treffe valg i tråd med kunnskapsbasert praksis

kan reflektere over faglige, etiske og juridiske problemstillinger, og justere egen praksis i egen tjenesteutøvelse

kan identifisere helselogistikkutfordringer i helsesektoren

kan reflektere over eksisterende rutiner og metoder, og ta initiativ til dialog om implementering av ny kunnskap og nye arbeidsmetoder

Generell kompetanse

Kandidaten

kan lede og prioritere oppgaver i sykepleietjenesten

kan planlegge og gjennomføre sykepleie til akutt, kronisk og kritisk syke, og mennesker med sammensatte og komplekse behov

kan planlegge og gjennomføre forsvarlig legemiddelhåndtering

kan planlegge og gjennomføre kommunikasjon og samhandling med pasienter og pårørende basert på respekt, medvirkning og integritet

kan planlegge og gjennomføre målrettede tiltak for å redusere uønskede hendelser og variasjon i helsetjenesten, samt tiltak som sikrer trygg overføring av pasienter mellom ulike avdelinger og nivå i helsetjenesten

har innsikt i utvikling og bruk av teknologi og digitale løsninger på individ- og systemnivå

har innsikt i hvordan logistikk kan bidra til å forbedre helsetjenester

• Generell studiekompetanse

• Søkere som ikke har generell studiekompetanse og er 25 år eller eldre, kan søke om opptak på bakgrunn av realkompetanse.

Det er separate opptak til studiestedene Kristiansund og Molde og søkere må søke seg direkte inn på det aktuelle studiestedet. Studenter må følge undervisningen på det studiestedet der man får opptak. Les mer om opptakskrav her:Bachelor- og årsstudium - Høgskolen i Molde

Studiets oppbygning

Studiet går over seks semester og er inndelt i emner som totalt utgjør 180 studiepoeng. Hvert studieår inneholder både teori og praksisstudier. Studieårene består av følgende emner:

Første studieår:

• SYH150 - Grunnleggende sykepleie (15 studiepoeng)

• SNH150 - Anatomi, fysiologi og biokjemi (15 studiepoeng)

• SYH160 - Sykepleie, patologi og farmakologi (7,5 studiepoeng)

• SYH110 - Examen philosophicum for helsefag (7,5 studiepoeng)

• Praksisstudier (SPP100) i sykehjem og omsorgssenter (15 studiepoeng)

Andre studieår:

• SYH250 - Sykepleie 2 (7,5 studiepoeng)

• SNH210 - Patologi og farmakologi (7,5 studiepoeng)

• SYH280 - Strukturelle vilkår for utøvelse for utøvelse av sykepleie (7,5 studiepoeng)

• SPP250 - Prosjektpraksis: Folkehelse, reproduktiv helse og pediatrisk sykepleie (7,5

studiepoeng)

• Praksisstudier vår og høstsemester (SPP200) i somatisk sykehus, (SPP300) i hjemmetjenesten eller (SPP400) i psykisk helse (15 studiepoeng)

Tredje studieår:

• SYH350 - Prosjektpraksis: Helselogistikk, innovasjon og teknologi (7,5 studiepoeng)

• SYH360 - Sykepleie, patologi og farmakologi 3 (7,5 studiepoeng)

• SYH600 - Bacheloroppgave i sykepleie (15 studiepoeng)

• Praksisstudier høstsemester (SPP200) i somatisk sykehus, (SPP300) i hjemmetjenesten eller (SPP400) i psykisk helse (15 studiepoeng)

• Praksisstudier vårsemester i (SPP500) i fagutøvelse av sykepleie til pasienter innenfor kommune- og spesialisthelsetjenesten (15 studiepoeng)

Progresjonskrav

Det blir stilt krav til studieprogresjon. Studiets organisatoriske oppbygging sikrer en progresjon fra kompetanse innen grunnleggende sykepleie til en kompetanse til det mer sammensatte og komplekse innen sykepleie. Kravene til studieprogresjon fremkommer i de ulike emnene.

Noen av emnene har forkunnskapskrav, noen emner må være bestått for å kunne gå videre i studiet. For informasjon om forkunnskapskrav, se emnebeskrivelse.

Arbeidsformer

Undervisning og læringsaktiviteter vil variere i de ulike teori og praksisemnene, og kommer frem i de enkelte emneplanene. Høgskolen i Molde bruker CANVAS som sitt elektroniske læringsstøttesystem hvor studentene har tilgang på all informasjon i studiehverdagen sin.

Obligatorisk læringsaktiviteter

Ulike former for obligatoriske læringsaktiviteter er satt som krav for å ha rett til å fremstille seg til eksamen og for å delta i direkte pasientrettet arbeid i praksisstudier. Ved digital deltagelse oppfordres studentene til å ha videokamera på. De ulike arbeidskravene framkommer i de ulike emneplanene, jfr. Forskrift om opptak, studier og eksamen vedForskrift om opptak, studier og eksamen ved Høgskolen i Molde–Vitenskapelig høgskole i logistikk.

Forventet studieinnsats for en heltidsstudent er 40 timer per uke (utregnet utfra retningslinjene for ECTS -European Credit Transfer System). Krav om tilstedeværelse i de ulike emnene finnes i emnebeskrivelsene. Studenter med fravær over fraværsgrensen i emnet blir trukket fra vurdering/eksamen.

I ferdighetstrening, simulering og prosjektpraksis kreves 90% obligatorisk tilstedeværelse. Ved fravær utover 10%, må fraværet tas igjen.

Praksis utgjør gjennomsnittlig 300 timer per praksisstudie. Det er krav om 90% obligatorisk tilstedeværelse. Ved fravær i praksis henvises det til: Forskrift om opptak, studier og eksamener ved HiMolde

Tillitsvalgte studenter kan etter søknad få godkjent fravær ut over 10 % i praksisstudier og simulering der det er frammøteplikt, når fraværet er nødvendig for å skjøtte vervet. Det er en forutsetning at fraværet ikke fører til mangelfullt vurderingsgrunnlag for praksisveileder og praksislærer, eller kommer i konflikt med gjennomføring av forventnings-, midt- og sluttvurdering av studentens praksisstudier. Les mer om gyldig fravær i praksis her:Forskrift om opptak mv. ved Høgskolen i Molde (som lenke). https://lovdata.no/dokument/SF/forskrift/2015-05-07-540

Studenter med særskilte behov

Høgskolen skal, så langt det er mulig og rimelig, tilrettelegge studiesituasjonen individuelt for studenter med særskilte behov, jf. Universitets- og høyskoleloven (2005), § 4-3, femte ledd. Tilretteleggingen må ikke føre til at de faglige kravene som stilles i de enkelte emnene reduseres.

Praksis

Taushetsplikt

Studenter i praksisstudier skal overholde helsepersonellenes bestemmelser om taushetsplikt og opplysningsrett, se §§ 21 – 29 (Lov om helsepersonell1999). Taushetsplikten omfatter opplysninger om folks legems- eller sykdomsforhold eller andre personlige forhold som studenter får vite om i egenskap av å være helsepersonell, og er ikke begrenset av arbeidstid. Det vil si at taushetsplikten fortsatt gjelder når studenten er ferdig med praksisstudier og omfatter også alle sosiale medier.

Praksisstudier og prosjektpraksiser

Praksisstudier utgjør 90 studiepoeng. Det blir lagt til rette for varierte læringsaktiviteter i de ulike praksisemnene, dette går fram av emnebeskrivelsene for de enkelte praksisstudier og prosjektpraksiser.

Praksisstudier og prosjektpraksiser gjennomføres på følgende arenaer:

• Generell medisin og medisinske spesialiteter

• Generell kirurgi og kirurgiske spesialiteter

• Psykisk helse og psykiatri

• Eldreomsorg og geriatri

• Svangerskaps- og barselomsorg

• Barnesykepleie og pediatrisk sykepleie

• Hjemmesykepleie

Det kan også legges til rette for praksisstudier ved andre relevante praksisarenaer som gjennomføres som prosjektpraksiser, jfr. §23 i Forskrift om opptak, studier og eksamen ved Høgskolen i Molde.

Tildeling av praksisplasser

Høgskolen i Molde har ansvar for å skaffe praksisplasser, det vil si at du som hovedregel ikke kan skaffe praksisplass selv.

Praksisplass tildelt på særskilt grunnlag

Studenter som av ulike grunner ikke kan ha lang reisevei til praksisstedet, kan søke om tildeling av praksisplass innen et nærmere bestemt geografisk område.

Antrekk i praksisstudier

Studenten plikter å gjøre seg kjent med gjeldene regler for antrekk i praksis.

Turnus

Sykepleietjenesten er en døgnkontinuerlig tjeneste og læresituasjoner er aktuelle hele døgnet. Studentene må derfor påregne både helge-, kvelds-, og nattevakter. Dersom tildelt veileder har langvakter, kan studenten gå det, men det er frivillig. Studentene skal i hovedsak følge praksisveileder sine vakter

Veiledning

Studentene skal i praksisstudiene normalt bli veiledet av sykepleier som bør ha veilederkompetanse og minst ett års erfaring som sykepleier. Annet personell med minimum tre-årig bachelorutdanning kan ha veiledningsansvar for studenter der dette er naturlig.

Både den enkelte student/studentgruppe og praksisfeltet sikres kontinuitet og oppfølging av intern eller ekstern lærer fra bachelorutdanningen i sykepleie ved Høgskolen i Molde. Det gjennomføres en forventnings., midt- og sluttvurderingssamtale, hvor student, praksislærer og praksisveileder deltar. Det er krav om at

studentene møter skriftlig forberedt og deltar aktivt i samtalene.

Vurdering

Alle praksisstudier blir vurdert til bestått/ikke bestått med utgangspunkt i læringsutbytter og påkrevde arbeidskrav for emnet.

Ved tvil om studenten består praksis, skal studenten motta varsel så tidlig som mulig og få tilbud om samtale. Studenten kan også uten varsel på forhånd få praksisstudiet vurdert til ikke bestått Forskrift om opptak, studier og eksamener vedHiMolde

I kliniske praksisstudier er det bare anledning til å fremstille seg 2 ganger.

Les mer om varsel og fare for ikke bestått praksisstudie her: Varsel om fare for ikke bestått kliniske studier - Høgskolen i Molde

Krav til studieprogresjon Det blir stilt krav til studieprogresjon. Kravene framkommer i emneplanene. Arbeidskrav og tester skal være godkjent og vurderingsordninger bestått innenfor ett studieår, for å kunne gå videre til påfølgende studieår. Studenter som ikke fyller kravene til studieprogresjon, blir flyttet ned et kull, og får justert utdanningsplanen sin. Ved overgang til nytt kull vil studieplanen for det nye kullet være gjeldende.

Studiekvalitet

2. års studenter gir tilbakemelding om studiekvaliteten på sykepleieutdanningen via den nasjonale undersøkelsen "Studie barometeret", der formålet er å øke studiekvaliteten og gi nyttig informasjon til høgskoler/universiteter, studenter og andre. Resultatene gir Høgskolen i Molde mulighet til å gjøre forbedringer i studieprogrammet.

Studentene kan også gi tilbakemelding på studiet ved semestervise evalueringer, i jevnlige kvalitets teammøter, ved representasjon i avdelingsstyret og andre råd og utvalg som arbeider med studiekvalitet.

Det er etablert studie programråd med representanter fra arbeidslivet, faglig og administrativt ansatte og studenter. Studieprogram rådet skal gi studieleder og dekan råd om utvikling av kvaliteten i studieprogrammet og læringsmiljøet.

Vurdering

Vurdering av studenten vektlegger en progresjon i studentens evne til selvstendighet og ansvar for egen læring. Studenten har ansvar for å delta aktivt i og i det læringsmiljøet Høgskolen i Molde tilbyr.

Vurdering av teoretisk kunnskap.

Det er lagt vekt på å variere vurderingsformene i samsvar med hvordan studenten kan oppnå forventet læringsutbytte i de ulike emnene. Vurderingsformene omfatter ulike arbeidskrav, skriftlige og praktiske skoleeksamener samt opponent- og respondentskap. Studenten vil gjennom alle tre årene vurderes i forhold til ulike arbeidskrav og eksamener.

Vurdering i kliniske praksisstudier

Vurdering er en kontinuerlig og obligatorisk del av studentenes kliniske praksisstudier og gjennomføres i ett samarbeid mellom praksislærer og praksisveileder. For hvert praksisstudier over 6 uker skal praksisperioden vurderes til bestått/ikke bestått med utgangspunkt i om studenten har oppnådd forventet læringsutbytter. Ved den endelige vurderingen, skal det være en veileder og en lærer fra høgskolen til stede fysisk eller digitalt. Ved tvil skal høgskolens lærer sin vurdering være avgjørende.

Teoretisk kunnskap blir vurdert i kliniske praksisstudier som en integrert del av de definerte læringsutbyttebeskrivelsene for hvert praksisstudierr. Vurderingsordningene er nærmere beskrevet i de ulike emneplanene.

Ved tvil om studenten består praksis gjelder Forskrift om opptak, studier og eksamen ved Høgskolen i Molde.

Organisering og gjennomføring av eksamener

Som eksamenskandidat har studenten ansvar for å kjenne til lover, forskrifter og regler knyttet til eksamen. Eksamener organiseres og gjennomføres innenfor rammene av gjeldende regler for høgskolen i Molde Forskrift om opptak, studier og eksamen ved Høgskolen i Molde.

Høgskolen i Molde bruker ulike vurderingsformer. Oversikt over eksamener, arbeidskrav og kliniske studier i hvert studieår finnes i de ulike emnebeskrivelsene.

Helsepersonell-loven

Helsepersonelloven: Lov om helsepersonell (1999) regulerer virksomheten til sykepleiere, og gjelder også for studenter i kliniske praksisstudier, jfr. §3. Loven vektlegger kravet til forsvarlighet i yrkesutøvelsen, og studenter sidestilles med autorisert helsepersonell på dette området.

Taushetsplikt: 

Studenter i praksisstudier skal overholde helsepersonellenes bestemmelser om taushetsplikt og opplysningsrett, se §§ 21 – 29 (Lov om helsepersonell1999). Taushetsplikten omfatter opplysninger om folks legems- eller sykdomsforhold eller andre personlige forhold som studenter får vite om i egenskap av å være helsepersonell, og er ikke begrenset av arbeidstid. Det vil si at taushetsplikten fortsatt gjelder når studenten er ferdig med praksisstudier og omfatter også alle sosiale medier.

Studenter inngår i tillegg en avtale med Høgskolen i Molde, et taushetsløfte, om å ikke videreformidle opplysninger de får om medstudenters personlige forhold. Brudd på taushetsløftet kan få konsekvenser for vurderinger av studentenes faglige kompetanse og skikkethet.

Legemiddelhåndtering: Studentene har et individuelt ansvar for å kjenne til innholdet og å følge kravene i Forskrift om legemiddelhåndtering (2008) ut fra eget kompetansenivå i sykepleiestudiet. Det presiseres at studentene i hovedsak gis oppgaver ut fra hensynet til opplæring, i tråd med Lov om helsepersonell (1999), §5 annet ledd og Forskrift om legemiddelhåndtering (2008), §4 fjerde ledd. 

Vurdering av studenten vektlegger en progresjon i studentens evne til selvstendighet og ansvar for egen læring. Studenten har ansvar for å delta aktivt i og i det læringsmiljøet høgskolen tilbyr.

Vurdering av teoretisk kunnskap.

Det er lagt vekt på å variere vurderingsformene i samsvar med hvordan studenten kan oppnå forventet læringsutbytte i de ulike emnene. Vurderingsformene omfatter ulike arbeidskrav, skriftlige skoleeksamener, hjemmeeksamener (individuelt- og i gruppe), samt opponent- og respondentskap. Studenten vil gjennom alle tre årene vurderes i forhold til ulike arbeidskrav og eksamener.

Vurdering i kliniske praksisstudier

Vurdering er en kontinuerlig og obligatorisk del av studentenes kliniske praksisstudier og gjennomføres i ett samarbeid mellom praksislærer og praksisveileder. For hver praksisperiode over 6 uker skal praksisperioden vurderes til bestått/ikke bestått med utgangspunkt i om studenten har oppnådd forventet læringsutbytte Ved den endelige vurderingen, skal det være minst to veiledere tilstede, fysisk eller digitalt, en fra høgskolen og en fra praksis. Ved tvil skal høgskolens veileder sin vurdering være avgjørende.

Teoretisk kunnskap blir vurdert i kliniske praksisstudier som en integrert del av de definerte læringsutbyttebeskrivelsene for hver praksisperiode. Vurderingsordningene er nærmere beskrevet i de ulike emneplanene. Det er ikke anledning til å få godkjent deler av en periode med kliniske praksisstudier, og perioden vurderes som en helhet til bestått/ikke bestått. Får en student karakteren "Ikke bestått" i kliniske praksisstudier, må den aktuelle perioden i klinisk praksisstudie tas om igjen før studenten kan fortsette videre i studiet. I kliniske praksisstudier er det bare anledning til å fremstille seg 2 ganger, se Forskrift om opptak, studier og eksamener ved HiMolde.

Varsel om fare for ”Ikke bestått” i kliniske studier

Hvis det oppstår tvil om studenten kan bestå en periode i de kliniske studier, skal studenten halvveis eller senest tre uker før avsluttet periode, få skriftlig melding. Meldingen skal gis skriftlig og angi hva studenten ikke mestrer, og hvilke krav som må oppfylles for å bestå perioden. Om studenten i slutten av perioden i en kliniske praksisperiode viser handling/atferd som åpenbart ikke gir grunnlag for å bestå, kan studenten likevel få karakteren «ikke bestått» selv om forutgående varsel ikke er gitt. Ved tvil om studenten består praksis gjelder Forskrift om opptak, studier og eksamen ved Høgskolen i Molde.

Grunnlag for ”Ikke bestått” i kliniske praksisstudier:

Studentens atferd og handlinger setter pasientens liv og helse i fare

Svikt på et eller flere av læringsutbyttene som skal være bestått

Kun ved formelle feil, jfr. eksamensforskriften § 12 og § 13.

Organisering og gjennomføring av eksamener

Som eksamenskandidat har studenten ansvar for å kjenne til lover, forskrifter og regler knyttet til eksamen. Eksamener organiseres og gjennomføres innenfor rammene av gjeldende regler for høgskolen i Molde (Eksamensreglementet).

Høgskolen i Molde bruker ulike vurderingsformer.

Oversikt over eksamener, arbeidskrav og kliniske studier i hvert studieår finnes i de ulike emneplanene. Hvert studieår må, som hovedregel, være bestått før studenten kan fortsette sine kliniske praksisstudier i neste studieår.

Bachelorgraden i sykepleie gir deg mulighet for å søke autorisasjon som sykepleier jfr. Helsepersonelloven (1999). Sykepleiere kan jobbe med barn, unge, voksne og eldre innen alle felt i helsetjenesten, for eksempel på sykehjem, i hjemmesykepleien, innen psykisk helsearbeid, innen helsefremmende og forbyggende arbeid, på sykehus, i ambulansetjenesten, offshore og i internasjonale hjelpeorganisasjoner. Fremtidens sykepleier har en sentral rolle i samhandling med ulike helseprofesjoner og sektorer i helsetjenesten. Behovet for sykepleiere er stort og sykepleiere vil kunne få jobb over hele landet, eller i andre deler av verden.

Med en bachelorgrad i sykepleie vil en være kvalifisert til å søke opptak på en rekke videreutdanninger og masterutdanninger ved ulike høgskoler og universitet. Høgskolen i Molde tilbyr flere Masterprogram innen helse og sosialfag, samt Forskerutdanning ph.d i samarbeid med Høgskulen i Volda.