Ara - New Zealand

Har nettopp sittet og bladd gjennom alle mine bilder fra New Zealand, og har fått så innmari lyst til å reise tilbake dit …Hvor skal jeg begynne? Jeg har så mye å fortelle! Men, før jeg begynner å beskrive alt jeg har opplevd, så la meg si en ting: Dra på utveksling!

Er du ute etter et eventyr, ønsker du å lære mye om deg selv og om faget ditt fra et annet perspektiv, samtidig som du har masse gøy, blir kjent med en helt ny kultur og er lengst mulig unna mamma og pappa, så send inn en søknad og kryss fingrene for at du får reise. Du kommer aldri til å angre på, det kan jeg nesten garantere.

Det gjorde jeg ikke i hvert fall, og er så glad for at jeg turte å søke om å dra på utveksling!
Jeg gru-gledet meg hele veien fra den dagen jeg fikk vite at jeg hadde fått plass og kunne dra, til den dagen jeg landet i Christchurch.

Selv om det var litt tungt å reise fra familie, skole, Norge – alt som er kjent og innen komfortsonen – så var jeg glad for å ha kommet meg vekk. Christchurch er en fin by, større en det jeg var vant med (ca. 300.000 innbyggere) og veldig flat. Skal du dit, anbefaler jeg å lese litt om byens historie, og særlig om jordskjelva i 2011.

Alle jeg traff der: lærere, ansatte på skolen, studenter, flatmates og mange flere, var hjelpsomme og vennlige fra dag en.

Jeg bodde i en av student appartementene til ARA rett at med campus, og jeg kan anbefale det på det sterkeste at du selv gjør. Det er sentralt, nært skolen, bussterminal, gym, butikker og pubber/barer. De fleste internasjonale studenter bodde også her, og det ble en fast plass til å møtes før en skulle dra på byen. Appartementene er nylig renoverte og koselige, det var fem av oss som bodde samen og delte på stue, kjøkken og bad. Ara ga oss dyne, pute, sengesett og håndkle – men det skal man betale for selv. Kjøkkenutstyr kjøpte jeg ikke selv, men ble enig med de jeg bodde sammen om at jeg kunne bruke deres siden jeg var der kun i noen måneder.

Sørg for å ta kontakt med flatmatesene dine når du får vite hvem de er, så kan de hjelpe deg med å finne leiligheten og flytte inn. Hvis noen av dem har bil, så er det enda enklere å spørre om kyss til de store butikkene for å kjøpe det du eventuelt trenger.

 Allerede andre dagen tok jeg turen innom skolen for å fikse innloggingen min på Moodle (tilsvarer Canvas), og det får man hjelp til på biblioteket. Så ble jeg kjent med mine fremtidige lærere og avklarte datoer og informasjon jeg lurte på angående skolestart. Jeg fikk beskjed om hvor jeg kunne fikse meg uniform selv (skolen betaler for den) og spurte om jeg fikk låne pensumbøker fra lærere. Har jo vært heldig for å ha fått låne bøker med lærerne, det var et stort hjelp for min del. Ellers kan man låne alle bøkene på biblioteket, men de fleste pensumbøker kan kun lånes i 3 timer/3 dager.

Skolestarten gikk veldig fint, man får informasjon om alt man bør vite via Moodle, eller kan gjerne snakke med lærerne i person eller via mail. Jeg tok kursene Mental Health og Health and Wellness, i tillegg til praksis i alderspsykiatrien. Kursene var detaljerte med fokus på psykiatrisk sykepleie og folkehelse, samt utviklingsteorier. Hadde både innleveringer og arbeidsbok å skrive ferdig før eksamen som skulle utgjøre en del av den endelige karakteren. En hel del arbeid, men ikke så mye at man ikke fikk gjøre andre ting.

Praksis var veldig koselig, fikk mye hjelp fra både veiledere og kontaktlærer. Det var mye å ta inn, men jeg trivdes. I praksis skulle man jobbe på portfolioen sin og skrive ferdig en del oppgaver som gjorde at man jobbet mer målbevisst med pensum og generell sykepleie. Språket opplevde jeg ikke som et hinder. Etter en måned var det verre å snakke norsk enn engelsk for min del. Og du kommer du til å merke det at det er ingen av de internasjonale studentene som har perfekt engelsk heller, tvert imot og alle trives jo som regel.

Det man skal vite av praktiske ting før praksis er at man må ha en gyldig og negativ MRSA test, og det koster en hel bondegård å ta det på New Zealand. Jeg anbefaler å undersøke om de aksepterer en prøve hjemmefra, så tar man det gjerne her i Norge før man drar. Samme gjelder vaksiner. Jeg måtte levere vaksinasjonskortet mitt og ta en serologisk test for polio, stivkrampe og difteri pga. manglende dokumentasjon på det. I tillegg trengte jeg Hepatitt B, men jeg hadde også tatt Hepatitt A, Tetanus og Meningokokk vaksine før jeg dro. Det kan være lurt å sjekke med skolen på forhånd hva man trenger.

Ara var en veldig fin skole synes jeg. I tillegg til å få en liten omvisning fra læreren, ble det satt opp to dager med orientering til alle internasjonale studenter. Jeg anbefaler å delta, selv om man har forelesning. De internasjonale studentene jeg hadde mest kontakt med, møtte jeg på denne orienteringer. Og så får man gratis pizza og drikke. 😉

Etter noen uker så begynte vi med de andre internasjonale studentene å planlegge reiser og helgeturer overalt vi kunne tenke oss å dra. Vi pleide å leie bil og delte vi på kostnadene. Vi dro på fjelltur på Akaroa, kjørte til Kaikoura og så mange sel, besøkte Lake Tekapo og Mount Cook, var i Dunedin og Abel Tasman blant annet. Vi hadde mye gøy underveis og skapte minner som vi kommer aldri til å glemme.

Vi ble også kjent med Christchurch, gått mange turer i byen. Yndlingsstedet mitt var det Botaniske hagen og jeg elsket å finne nye, koselige kafeer fra tid til annen.

New Zealand er et fantastisk fint land, og selv om mange synes det ligner mye på Norge, så synes jeg at vi skal heller at begge landene har sin sjarm. De ligner på noen måter, men er så forskjellige på andre måter. Jeg savnet ting fra Norge mens jeg var der, mest fordi alt var ukjent på New Zealand, men jeg kom til å elske New Zealand og. Det er nesten slik at jeg ikke klarer å beskrive hva jeg mener og føler, så da må du bare dra dit å opplevede for deg selv.

Det å være så lang i fra alt du er vant med kan virke skremmende. Men etter hvert finner man ut at man klarer seg fint på egen hånd, så da kan du bare begynne å nyte. Aldri si nei til ting, bli med på alt du kan og skap minner. Bli kjent med mennesker og hold kontakt med dem. Alle de nye vennene jeg fikk der nede var en stor del av hvorfor jeg føler turen min var så fantastisk.

Husk at du lever bare en gang, og du må ha trua på deg selv. Tørr å søke på utveksling! Det går uansett bra.